JORDMIKROBANE - VÅR STØRSTE HUSDYRGRUPPE Karl-Jan Erstad, Rådgivande Agronomar AS VEFSNA FORSØKSRING Stavbakteriar

FLEIRE TONN PÅ KVART DEKAR JORD  Sopp og bakteriar, med ulike undergrupper  Sopp dominerer i sur jord, lågare fart i arbeidet  Bakteriar dominerer i nøytral til kalkrik jord, rask omsetting og aktivitet – 1 mrd. individ i 1 g god kulturjord  Mikrobane – innverknad og føremonar i naturen  Høg stoffskifteaktivitet  Kort generasjonstid ~ 30 minutt  Ubikvitære – allestadsnærverande  Stor diversitet - artsrikdom Vår fascinerande mikroskopiske verd

PROTISTAR – Haeckel sitt forslag 1866 Plantar – Dyr – Protistar Protistar:  Algar  Protozoar  Soppar  Bakteriar  Virus  Alle protistar eincella, coenocytiske eller fleircella utan differensiering Planteriket: Sopp og algar Bakteriar: Eigenskapar av både plantar og dyr

Mikroorganismane si rolle i naturen 1.Bio-geokjemisk verksame krefter  Forvitring og danning av jordsmonn  Nedbryting av organisk materiale  Mineral i org.matr. som N, P, S, Fe  Primærproduksjon av org.matr. (blågrønalgar)  Avsetning av økonomiske viktige sambindingar: olje svovel, kol 2.Spesifikke patogene organismar 3.Produsentar av antagonistiske el. stimuler- ande sambindingar – antibiotika, vitamin 4.Symbiontar Vomma hos drøvtyggarar, produsentar tilvekst- faktorar hos høgare organismar, biologisk N- fiksering, mykorrhiza (sopprot) – P-tilførsel

Eukaryot celle (høgareståande & sopp) Skjematisk framstilling av ei dyrecelle med organellar: (1) kromosomar (2) cellekjerne (3) ribosom (4) vesicle,(5) røft endoplasmatisk reticulum (ER), (6) Golgiapparat, (7) Cytoskjelett, (8) glatt ER, (9) Mitokondrie, (10) Vakuole, (11) Cytoplasma, (12) Lysosom, (13) Sentriolekromosomar cellekjerneribosom vesicle endoplasmatisk reticulumGolgiapparat CytoskjelettMitokondrie Vakuole Cytoplasma LysosomSentriole

Prokaryot celle (enkelt bygd) Skilnad frå eukaryote:  Ikkje avgrensa cellekjerne  Mindre, færre organellar  Plasmamembran for spesialiserte funksjonar  3 forskjellige anatomiske regionar:  Vedheng som flagellar og pili  1 cellevegg og 1-2 cellemem- branar mot omgjevnadane  Cytoplasma med DNA/RNA og ribosomar Prokaryotar: Blågrønbakteriar, bakteriar, virus

STORLEIK EUKARYOTAR OG PROKARYOTAR Eukaryotar:  Protozoar µm 3  Gjærceller µm 3 Prokaryotar:  Blågrønbakteriar 5-50 µm 3  Bakteriar ca. 1 µm 3  Virus 0,01-0,00001 µm 3 Virus rekna som prokaryot grunna formeiringsevne – men ikkje prionar, som t.d. gir kugalskap (BSE – CJS)

Nitrogensyklus

Fosforsyklus

Fosfor – kritisk forsyning Bakteriar og sopp – pH- avhengige funksjonar

Svovelsyklus

Jern og jernoksiderande bakteriar Jernoksiderande bakteriar Thiobacillus ferrooxidans  Bruker toverdig jern (Fe 2+ ) som elektronkjelde, ved oksidasjonen Fe 3+ (Fe 2+ /Fe 3+ med potensial +0.77V)  Under sure forhold Fe 2+ ikkje så lett oksidert (mange jernoksiderande bakteriar obligat acidofile  Ved mangel på luft tar andre bakteriar O 2 frå Fe 2 O 3  vassjuk jord gir mykje Fe 2+, fremmar sølvbunke  Alternativt kan Thiobacillus ferrooxidans leve av å oksidere S  Fe 3+ fellast som HFe 3 (SO 4 ) 2 (OH) 6  Tidlege livformer på jorda: Sulfolobus på pyritt FeS 2 Kirkenes hamn, Sydvaranger

GJÆRING I ENSILASJE Ulike fasar i ensileringa (silo) 1.Aerob fase: Restar av O 2 brukt opp til anding 2.Anaerob fermentering, høg pH 1-14 dagar, enterobakteriar dominerer – mjølkesyrebakteriar aukar på, mjølkesyre sterk organisk syre 3.Stabilisering i løpet av dagar, pH til 4,2. Litt alkoholgjæring kan komme inn, ikkje pH-hemma. 4.Feilgjæring: Ved for sakte pH-seinking kan smørsyre- bakteriar (Clostridium spp.) herje – og listeriabakteriar 5.Varmgang ved utfôring – gjærsopp får luft - nedbryting Foto: Ensileringsmidler, LFR-Nordland, Gjert Are Valberg