Dyreriket Soppriket Indre fordøyelse Ytre fordøyelse + Bevegelse

Presentasjon om: "Dyreriket Soppriket Indre fordøyelse Ytre fordøyelse + Bevegelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dyreriket Soppriket Indre fordøyelse Ytre fordøyelse + Bevegelse
Mycetozoa Indre fordøyelse Ytre fordøyelse + Bevegelse Én, glatt flagell som oftest er vendt bakover. Kitin (celleveggen til sopphyfene og panseret til leddyr). Glykogen (opplagskarbohydrat = dyrisk stivelse). Strukturproteinet kollagen.

2 Hyphae (ent. hypha) = hyfer (ent
Hyphae (ent. hypha) = hyfer (ent. hyfe): Smale, trådformete celler med en rørformet cellevegg som omgir plasmemembranen og cytoplasma. Mycelium (flt. mycelia) = mycel (flt. mycel): Hyfene danner ei sammenvevd matte som brer seg i det substratet soppen vokser i. Dette er soppenes ”kropp”, dvs. den delen av soppene som tar opp næring.

3 Septa (ent. septum) = skillevegger (septer, ent
Septa (ent. septum) = skillevegger (septer, ent. septum): Skillevegger mellom de smale cellene i hyfene. Disse veggene har porer som er store nok til at organeller som ribosomer, mitokondrier, ja, til og med kjerner kan slippe gjennom. Coenocytic = coenocytisk: Dette betegner en tilstand der hyfene mangler skillevegger. Cytoplasma med mange kjerner vil opptre kontinuerlig gjennom hyfene, ja, ofte hele mycelet. Haustoria = haustorier (ent. haustorium): Næringsabsorberende hyfe-topper hos parasittiske sopper. De gjennomborer vevet til verts-organismene.

4

5

6

7 Heterokaryon = heterokaryon: Dette betyr forskjellige kjerner og sikter til at mange sopper har flere genetisk ulike kjerner i hyfene. Homokaryon = homokaryon: Dette sikter til at kjernene i hyfene er genetisk like. Plasmogamy = plasmogami: I soppenes livssyklus betegner dette stadiet der to hyfer eller gametangier smelter sammen og blander cytoplasma uten at de haploide kjernene smelter sammen. Karyogamy = karyogami: Når to haploide kjerner (som opprinnelig kom sammen etter plasmogami) smelter sammen til en diploid kjerne, snakker vi om karyogami. Dikaryotic = dikaryotisk: Dette betyr to kjerner og er et spesialtilfelle av et heterokaryon. Dikaryotisk sikter til at det er to genetisk ulike kjerner i hyfene. Disse to kjernene kom sammen etter plasmogami.

8 Stilksporesopper (Basidiomycota) Sekksporesopper (Ascomycota)
Oransjebeger Aleuria aurantia Rød fluesopp Amanita muscaria Koplingssopper (Zygomycota) Algesopper (Chytridiomycota) Sporehus = basidium Hyfer med skillevegger Sporehus = ascus Kulemugg Mucor mucedo Sporer og gameter uten flagell Rhizophydium couchii Sporer (evt. gameter) med flagell Hyfer uten skillevegger

9 Koplingssopper (Zygomycota)
Kuleformete sporehus med ukjønnete sporer. Kulemugg Mucor mucedo er vanlig på all slags matvarer, råtten sopp, råtnende plantedeler osv. Den formerer seg først og fremst ved ukjønnete sporer som dannes i kuleformete sporehus (sporangier). Soppen er haploid, altså ett sett kromosomer. Dette er normaltilstanden for sopper. Gametangiene tømmer innoldet over i et koplingssporangium. Her blandes haploide kjerner fra begge parringstypene. Koplingssporangiet har en solid, mørk beskyttelsesvegg og fungerer som overlevelsesorgan. Etterhvert smelter kjernene med ulik parringstype sammen, karyogami. Det dannes diploide kjerner. Når næringa slipper opp, og det blir kritisk for soppen, avslutter den med sex. Hyfer av ulike parringstyper vokser mot hverandre og danner gametangier (beholdere for kjønnsceller; gameter). De diploide kjernene går umiddelbart i meiose. Opp fra koplingssporangiet spirer det nå et sporehus (sporangium) med ukjønnete sporer som sprer soppen videre.

10 ENDOMYKORRHIZA

11

12 Sekksporesopper

13 Sekksporesopper

14

15

16

17

18

19

20

21 Meldrøye

22

23 Sekksporesopper (Ascomycota)
Lichen = lav: En lav er en sopp som lever i mutualisme med en encellet, foto-autotrof organisme. Soppen er vanligvis en sekksporesopp, unntaksvis en stilk-sporesopp. Den fotoautotrofe organismen er en grønnalge eller blågrønn-bakterie (cyanobakterie). Av og til kan det inngå både grønnalge og blågrønn-bakterie i én og samme lav. Fruktlegeme Sekksporesopper (Ascomycota) Kystrødtopp Cladonia floerkeana

24 Sekksporesopper (Ascomycota)
Kvitkrull er en av våre viktigste lavarter. Den dekker store områder på Østlandet, til fjells og i Finnmark. Det er en av reinens viktigste beiteplanter om vinteren. Den sankes også til kranser og andre dekorasjoner. Sekksporesopper (Ascomycota) Kvitkrull Cladina stellaris

25 Stilksporesopper

26 Stilksporesopper

27

28

29

30

31

32