PhD-kurs vitenskapsteori, UiT Konstruktivisme vs. realisme 12. Mars 2010, 9.00 – 10.30 Diskursanalyse og sosiale realiteter Walter Schönfelder Seniorforsker,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å fremstille seg som etisk og ansvarlig - posisjonering og normer i et kurs i livsstilsendring Presentasjon NK LMS, 22. september 2011 Ingrid Ruud Knutsen.
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Konstruktivisme vs Realisme
Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!?
Hva ligger i begrepet om ansvarlig nanoteknologiutvikling? Roger Strand (Senter for vitenskapsteori, UiB)
The Asgaard project: A task-specific framework for the application and critiquing of time- oriented clinical guideline (1998)
Et sosialsemiotisk perspektiv på multimodalitet
Kvalitetsrammeverket
Et lite dypdykk i matematikk i TIMSS og PISA
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Multimodal literacy ”Tekst og kontekst”
Initials/subject/1. initials/subject/2 initials/subject/3 Hva er bærekraftig? Noen spørsmål: Hva kreves for å være bærekraftig? Økologiske, økonomiske.
Et samarbeidsprosjekt mellom Åfjord og Rissa videregående skole.
Bruk av makt og overtalelse for å få tilgang på informasjon i intervjusituasjoner Premiering av informanter. Tabu eller normalitet? Bergen Radisson.
Inger Langseth Program for Lærerutdanning Knyttet til Ny bok om vurdering i alle fag, red. Dobson, Engh.
VALIDITET OG RELIABILITET I KVALITATIV FORSKNING
1 Måling: Metoder Nivåer Validering Churchill kap. 9 Troye & Grønhaug kap. 5 Reve: Validitet i økonomisk administrativ forskning Litteratur:
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
E-læring som kunnskapsorganisering
A PROJECT WEEK 45: INTRO+ RESEARCH AND PLANNING WEEK 46: RESEARCH AND WIKI WRITING WEEK 47: NO ENGLISH WEEK 48: FINISHING TOUCHES WEEK 49: ORAL PRESENTATIONS.
Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Presentasjon til NFR’s konferanse: CSR in the Petroleum Industry
Forelesning Diskursanalyse
Personlighetspsykologi - PSY 2600
SAB-oppfølging utdanningskvalitet: Status fra arbeidsgruppen Berit Karseth 17/
6. desember Trender fra konferansen ”PMI Research Conference 2006” Erling S. Andersen Handelhøyskolen BI
Humanismen Liv M. Lassen Referanser Kirschenbaum, H., Henderson, V. (eds.) (1990), “ Carl Rogers, Dialoges”, London: Constable, p Schibbye,
New New Economic History Tirsdag Kritikk av nyklassisk teori Teknologi hos nyklassisk teori: –Behandlet som eksogen faktor: ikke del av modellen.
Pedagogisk tekstrespons Lærarrespons på elevtekstar.
The Swan Fortellingen om den grimme (k)ælling. Intervensjonsmetode Intervensjon: måter å relatere midler, mål, subjekter og objekter (Nissen, 2003). Metode.
Primary French Presentation 10 Colours L.I. C’est de quelle couleur?
Forelesning 1 Hva er historie?. Om historien som fag og historien som forestillingsverden.
Welcome. THE FACULTIES Faculty of Bioscience and Aquaculture Faculty of Professional Studies Faculty of Social Sciences Bodø Graduate School of Business.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
© 2016 Deloitte AS Stein Bjørnstad, 30. mars Dialogkonferanse om mobilitet Ruter.
Velkommen til Gå-hjem-møte Effektevalueringer av forskning og innovasjon 25. Mai 2016.
Kap. 58 – Collecting Data How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Hvordan integrere utenlandske studenter? Ulike grupper: Utvekslingsstudenter (1 semester) Kvotestudenter (flerårige program) Individuelle studenter.
Rusbehandling blir mest effektivt hvis familien involveres – hvorfor skjer det så sjelden da? Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger.
1 Klimapsykologi – hvorfor det er så vanskelig å gjøre det riktige Christian A. Klöckner.
Digital læring for publikum og bibliotekansatte
Find Fraud B4 it Finds You!
Lecture 17.
Utkast til eksamensoppgaver PSY 2404 – Høst 2006 versjon
Meta-analyser og systematiske oversikter
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Group theory I dette kapitlet skal vi se på utvidelse av lister som vi behandlet generelt i kap 04. Vi skal nå benytte klassehierarkiet som vi utviklet.
Relevant questions for the Reference Group
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
CAMPAIGNING From vision to action.
hvordan kan det gjennomføres?
Slide 2:. Forretningsmodellen forklart på engelsk og norsk
Welcome to an ALLIN (ALLEMED) workshop!
Misjon – å krysse grenser
Hva er en teori og hva skal vi med den
SOSIALARBEIDER I EN UROLIG TID
SRPP Guidance in Norway
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Slide 2:. Forretningsmodellen forklart på engelsk og norsk
Humanismen Liv M. Lassen 2005.
Utkast til eksamensoppgaver PSY 2404 – Vår 2006 versjon
Slide 2:. Forretningsmodellen forklart på engelsk og norsk
Slide 2:. Forretningsmodellen forklart på engelsk og norsk
Vaccine Delivery in Developing Countries
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
Humanismen Liv M. Lassen 2005.
PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater
Utskrift av presentasjonen:

PhD-kurs vitenskapsteori, UiT Konstruktivisme vs. realisme 12. Mars 2010, 9.00 – Diskursanalyse og sosiale realiteter Walter Schönfelder Seniorforsker, Dr.polit. Valnesfjord Helsesportsenter

Disposisjon 1.Hvorfor diskursanalyse? 2.Diskursanalyse som ”komplett pakke” 3.Diskursanalyse som sammensatt felt Ulike metodiske orienteringer Felles utgangspunkt 4.Et eksempel - to diskursanalytiske fortolkninger 5.Potter & Wetherell: Diskursiv virkelighetskonstruksjon gjennom retorisk posisjonering 6.Laclau & Mouffe: Diskursiv virkelighetskonstruksjon gjennom relasjoner mellom momenter 7.”En stein er vel en stein!” Eller ”Men hva med realiteten?”

(Meta) teori Sier mye om hvordan den sosiale verden er bygd opp Posisjonerer seg til empiri som fakta eller konstruksjon Er svært tilbakeholdende med konkrete handlingsanvisninger for hvordan data skal behandles

”Discourse analysis is not to be used as a method of analysis detached from its theoretical and methodological foundations. Discourse analysis … is not just a method for data analysis, but a theoretical and methodological whole – a complete package.” (Jørgensen & Phillips, 2002: 3 f)

The package contains 1.philosophical (ontological and epistemological) premises regarding the role of language in the social construction of the world 2.theoretical models 3.methodological guidelines for how to approach a research domain 4.specific techniques for analysis. (Jørgensen & Phillips, 2002: 4)

two major and quite different approaches to ‘discourse’ : the study of the social text (talk and written text in its social action contexts) and the study of social reality as discursively constructed and maintained (the shaping of social reality through language). The former approach highlights the ‘talked’ and ‘textual’ nature of everyday interaction. The latter focuses on determination of social reality through historically situated discursive moves. (Alvesson & Kärreman, 2000: 1126)

Felles utgangspunkt for ulike diskursanalytiske tradisjoner: Foucaults diskursbegrep ”The linguistic turn” Mistenksomhet overfor sosiale fakta som ”naturlige”, ”riktige” og ”essensielle”

We shall call discourse a group of statements in so far as they belong to the same discursive formation; it is made up of a limited number of statements for which a group of conditions of existence can be defined. (Foucault, 2002: 131)

”The linguistic turn” ”Språk skaper virkelighet” Tilgang til realitet er bare mulig som språklig mediert Språklige uttrykk er bare representasjoner; ikke fenomenet selv  (Samfunns-) forskning bør konsentrere seg på å undersøke hvordan ”virkelighet” konstrueres diskursivt

Vi har jo slitt med. Når de skal ha pasienter hit så kan de ikke bare ringe og si at nå skal en pasient på døgn. Vi vil ha ei henvisning, og vi vil vurdere den, om vi kan ta imot den personen. Vi vil ha ei henvisning. Og sånn som vi har det, så har vi inntaksmøte EN gang i uka. Jeg syns ikke at det er - jeg opplever at det er mer en drøftingssak, hva er det vi har nå, hva er det vi har mulighet for, hva kan vi ta?.. Vi skal ha to ledige senger Har vi en sånn pasientsammensetning nå der det egner seg for å ha den typen pasient, har vi ressurser til det nå? Jeg syns det er mange sånne spørsmål som - og jeg syns ikke kan bestemme det, at nå er en pasient ferdigbehandla hos oss, så nå skal han være på DPS ei stund før han skal ut. Det kan ikke - altså vi er ikke noen sånn her salderingspost for, sånn at de - Altså kan ikke rå over plasser hos oss. Det er jo det vi opplever, at de tror at de skal disponere plasser på DPS når DE har funnet ut at en pasient skal - er utskrivningsklar ifra, så skal han inn hit ei stund. Og det mener vi at det kan ikke bestemme. Det er det vår suverene avgjørelse vi tar!

Potter & Wetherell: diskursiv virkelighets- konstruksjon gjennom retorisk posisjonering Diskurs som – språkhandlinger i hverdagslig kommunikasjon – fortolkningsrepertoar Språk som verktøy for å oppnå sosiale mål Retorikk som grunnleggende trekk i språkbasert interaksjon: – Presentere egen virkelighetsforståelse som faktisitet – Diskreditere alternative virkelighetsforståelser

Vi har jo slitt med. Når de skal ha pasienter hit så kan de ikke bare ringe og si at nå skal en pasient på døgn. Vi vil ha ei henvisning, og vi vil vurdere den, om vi kan ta imot den personen. Vi vil ha ei henvisning. Og sånn som vi har det, så har vi inntaksmøte EN gang i uka. Jeg syns ikke at det er - jeg opplever at det er mer en drøftingssak, hva er det vi har nå, hva er det vi har mulighet for, hva kan vi ta?.. Vi skal ha to ledige senger Har vi en sånn pasientsammensetning nå der det egner seg for å ha den typen pasient, har vi ressurser til det nå? Jeg syns det er mange sånne spørsmål som - og jeg syns ikke kan bestemme det, at nå er en pasient ferdigbehandla hos oss, så nå skal han være på DPS ei stund før han skal ut. Det kan ikke - altså vi er ikke noen sånn her salderingspost for, sånn at de - Altså kan ikke rå over plasser hos oss. Det er jo det vi opplever, at de tror at de skal disponere plasser på DPS når DE har funnet ut at en pasient skal - er utskrivningsklar ifra, så skal han inn hit ei stund. Og det mener vi at det kan ikke bestemme. Det er det vår suverene avgjørelse vi tar!

Laclau & Mouffe: virkelighetskonstruksjon gjennom relasjoner mellom begrep Diskurs som relaterte begrep (momenter) Relasjonen mellom momenter skjer gjennom artikulasjoner. Momenter blir gjennom ”ekvivalenskjeder” relatert til ”nodalpunkter” Diskurser er konstruksjoner der meningssammenhengen forsøkes å bli låst. Denne hegemoniske meningsdefinisjon er alltid midlertidig og ufullstendig.

Vi har jo slitt med. Når de skal ha pasienter hit så kan de ikke bare ringe og si at nå skal en pasient på døgn. Vi vil ha ei henvisning, og vi vil vurdere den, om vi kan ta imot den personen. Vi vil ha ei henvisning. Og sånn som vi har det, så har vi inntaksmøte EN gang i uka. Jeg syns ikke at det er - jeg opplever at det er mer en drøftingssak, hva er det vi har nå, hva er det vi har mulighet for, hva kan vi ta?.. Vi skal ha to ledige senger Har vi en sånn pasientsammensetning nå der det egner seg for å ha den typen pasient, har vi ressurser til det nå? Jeg syns det er mange sånne spørsmål som - og jeg syns ikke kan bestemme det, at nå er en pasient ferdigbehandla hos oss, så nå skal han være på DPS ei stund før han skal ut. Det kan ikke - altså vi er ikke noen sånn her salderingspost for, sånn at de - Altså kan ikke rå over plasser hos oss. Det er jo det vi opplever, at de tror at de skal disponere plasser på DPS når DE har funnet ut at en pasient skal - er utskrivningsklar ifra, så skal han inn hit ei stund. Og det mener vi at det kan ikke bestemme. Det er det vår suverene avgjørelse vi tar!

Suverenitetsdiskurs Nodalpunkt: Vurderingsautonomi Inntaksmøte Salderingspost Råderett Ledige senger Pasient- sammen- setning Ressurser

Literatur Alvesson, M.and Kärreman, D. (2000), 'Taking the Linguistic Turn in Organizational Research', The Journal of Applied Behavioral Research, 36, 2, Alvesson, M.and Kärreman, D. (2000), 'Varieties of discourse: On the study of organizations through discourse analysis', Human Relations, 53, 9, Butler, J., Critchley, S., Laclau, E. og Zizek, S. (1998), Das Undarstellbare der Politik. Zur Hegemonitheorie Ernesto Laclaus, Wien, Turia & Kant. Foucault, M. (2002), Archaeology of knowledge, London, Routledge. Jørgensen, M. and Phillips, L. (2002), Discourse analysis as theory and method, London, Sage. Laclau, E. (1996), Emancipation(s), London, Verso. Laclau, E. og Mouffe, C. (2001), Hegemony & socialist strategy: towards a radical democratic politics, London, Verso. Potter, J. og Wetherell, M. (1987), Discourse and social psychology : beyond attitudes and behaviour, London, Sage. Schönfelder, W. (2008), Mellom linjene i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid. Om samarbeid mellom organisasjoner og profesjoner, Tromsø, Universitetet i Tromsø, kap. 3, 5, 6 og 10. Schönfelder, W. (2008), 'The Limits of Analyzing Rhetoric in the Analysis of Organizational Discourse', i Dam, Lotte, Holmgreen, Lise-Lotte and Strunck, Jeanne (eds.), Rhetorical Aspects of Discourse in Present-Day Society, Cambridge, Cambridge Scholars Publishing. Wetherell, M. (1998), 'Positioning and interpretative repertoires: conversation analysis and post- structuralism in dialogue', Discourse & Society, 9, 3,