Sommerseminar 2015 IPEDs studieportefølje

IPEDs studier Bachelor i pedagogikk Master i pedagogikk med 4 studieretninger Internasjonalt masterprogram i høyere utdanning Internasjonalt masterprogram i komparativ og internasjonal utdanning Ett 30 stp videreutdanningsemne i flerkulturell pedagogikk

Bachelorprogrammet i pedagogikk -Opptaksramme 200 -Totalt antall studenter i programmet ca Ca. 21 emner/ 250 studiepoeng pr år -Ca. ressursbruk til undervisning er ca timer (ikke medregnet seminarer på innføringsemner) - Kjønnsfordeling studenter- ca. ¼ menn.

Poenggrense (fra samordna opptak) (pykologi, statsvitenskap,sosiologi og lektorprogrammet ligger ca poeng over i begge kategorier. Spesped 0-4 poeng over) År Hovedoopptak ordinær kvote Hovedopptak førstegansvitnemål (under 21) ,835, ,833, ,034, ,536, ,435,8

Opptakstall (SO\FS) ÅrRammeSøknader 1. priTilbudJasvarMøtt Registrert 2.sem

Prioritet og opptak (fra FS) år Totalt 1.pri Totalt antall som fikk tilbud Antall 1. pri søkere som fikk tilbud Antall av de møtte som er 1-pri søkere Totalt antall registrert som møtt i FS

Studiet fra studentperspektiv 180 stp. Studentene må ta følgende emner i programmet: EXPHIL 10 stp. UVEXFAC 10 stp. UTVIT1100 Innføring i utdanningsvitenskap (30 STP) UTVIT1500 Metoder i utdannningsvitenskap (10 stp) Ett valgfritt emne i pedagogikk (10 stp) PED3001 Avsluttende fordypning med ba-oppg (30 stp) (disse 80 stp. kalles 80-gruppe og utgjør fordypningen i ped) I tillegg skal de velge til sammen 80 studiepoeng etter visse regler. Disse kan være innenfor fritt valgte fag.

I 1.og 2.semester tar studentene innføringsemnene, EXPHIL og EXFAC. I 3-5.semester skal de selv sette sammen kombinasjoner av valgte emner. 40 stp. skal være en godkjent fordypning, mens 40 stp. Kan velges helt fritt. Utveksling er aktuelt i 3-5 semester. Vi anbefaler frie emner. Siste semester er satt av til den avsluttende fordypningen og en bacheloroppgave basert på litteratur.

Gjennomføring og frafall (fra Bokkula) Startet Gjennom ført Normert Normert +1 frafall % % % % % 1 13

Sammenlignet med andre program (kull 2010) Startet Gjennomf ørt Normert Normert +1 frafall Pedagogikk22094/43%69/31%92/42%122/56% Spesialped agogikk 14084/60%76/54%83/59%53/38% Sosiologi10335/34%29/28%35/34%67/67% Psykologi16464/39%52/32%63/38%98/60% Medieviten skap 6430/47%28/44%30/47%34/53%

Undervisningstilbudet på bachelornivå I tillegg til de obligatoriske emnene tilbyr vi 7 emner (70 stp. til sammen) som studentene kan velge mellom i fordypningen i pedagogikk (80-gruppen) Vi tilbyr 4 emner (40 stp) som er en fordypning i pedagogisk psykologi som våre studenter må ta hvis de øsker å gå videre til PPR på master. Vi tilbyr 6 emner (60 stp.) som kan velges som frie emner eller som støttefag (40-gruppe) av alle UiO- studenter. Innføringsemnene er også åpne for andre UiO studenter.

Utfordringer for bachelorprogrammet Uklart hvordan studieopplegget skal bidra til læringsutbyttet. Behov for klarere profil på studiet- hvordan skape faglig identitet? Programmet henger dårlig sammen- studenten ser ikke helheten. Mange involverte fagpersoner: hvordan unngå fragmentering og ansvarspulveringsering Vi klarer ikke dekke undervisningsbehovet

Utfordringer fortsetter: Liten grad av progresjon og fordypning (for mye «innføring i») – peker ikke fram mot master. Stor grad av valgfrihet skaper usikkerhet hos studentene. To ulike søkergrupper med to ulike behov? – rett fra VGS med svake karakterer eller erfaren voksen student i jobb. En del misforståelser om hva studiet gir av kompetanse og jobbrelevans generelt.

Masterprogrammene Vi har 3 masterprogram på IPED Opptaksrammen er generelt høyere enn vårt opptak. Opptaksrammen er historisk og jeg kjenner ikke til hvordan den har oppsttått. Den vedtas hvert år av universitetsstyret på bakgrunn av innspill fra fakultetene. Det er ingen direkte sammenheng mellom opptaksramme og finansiering.

Master i pedagogikk med 4 studieretninger har opptaksramme på 150 : Allmenn studieretning (AS). Første kull høsten 2003 Pedagogisk-psykologisk rådgivning (PPR).Første kull høsten Kunnskap, utdanning og læring (KUL) som har to spesialiseringer- «Læreplanarbeid, undervisning og vurdering» og «Læring, teknologi og arbeid» Første kull høsten Kommunikasjon, design og læring (KDL)- første kull høsten Internasjonale masterprogram Comparative and International Education (CIE) Første kull høsten 1998 Har opptaksramme 40. Higher Education (HED) Første kull høsten Har opptaksramme 40.

Generelle trekk ved masterprogrammene: - Lav gjennomføringsgrad/ stor grad av forsinkelser i gjennomføringen for AS, CIE og HED. PPR og KUL har høyere grad av gjennomføring. -På de internasjonale programmene ser studenttallet til å stige litt fra På AS er studenttallet gått betydelig ned fra Alle kvalifiserte søkere kommer inn. Særlig preget av forsinkelser i gjennomføringen. -På PPR er studenttallet gått noe ned fra grunnet lavere kapasitet. Vi kunne tatt opp flere ved større kapasitet.

På KUL er studenttallet nokså jevnt og andelen som gjennomfører høy. Vi kunne tatt opp flere kvalifiserte søkere hvis vi hadde kapasitet. Få velger spesialisering innen læreplan- retningen. KDL er så nytt at det er for tidlig å si noe om. Vi har kapasitet til å ta opp noe fler enn de som har vært kvalifiserte søkere hittil (men usikkert om veiledningskapasitet).

Utfordringer for masterprogrammene: Uklart hvilken kompetanse vi ønsker at studentene skal få og hvordan studieopplegget skal bidra til det. Uklart hvem som har ansvaret for helheten i studieopplegget. Mange små emner med smale tema krever mange timer og kan bare ivaretas av noen få undervisere. Undervisningsbehov konkurrerer med forskningsbehov/suksess Allmenn studieretning fungerer ikke etter planen som rekruttering til forskning. Studiet legger ikke til rette for et godt læringsmiljø.

Praksis er populært hos studentene, men er det godt formidlet hvilken rolle den skal spille i forhold til resten av studiet (KUL/KDL)? Praksis er dyrt og krever mye administrasjon. Hva slags faglige kontakt bør vi ha med praksis- virksomhetene? Samkjøring av emner mellom studiene gjør timeplanen komplisert og skaper begrensninger og mindre fleksibilitet.

Dårlig forberedelse til arbeid med masteroppgaven og støtte rundt arbeidet ser fortsatt ut til å være en utfordring som kan være med på å skape forsinkelser for studentene. Koblingen mot forskergruppene gjennom forskningsseminar for masterstudenter har varierende suksess. Veiledningskapasiteten internt dekker ikke behovet. Hva skyldes dette?