Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet – kjemi Nye forsøk med kjemi på trekkpapir og bomullspinner Økt sikkerhet for eleven og miljøet Cappelens fagseminar.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er det - hva er status?
Advertisements

Hvordan kan vi lage salt av syrer og baser?
Reduksjon og oksidasjon
Kap. 9 Reaksjoner i vann Løselighet Løselighetsprodukt Utfelling
Miljøfarlige stoffer i ADR 2011
Stoffkartotek-veileder
Løselighetslikevekter
Vannforurensninger Forurensninger Næringssalter
Helse, miljø og sikkerhet Oversikt
Forsøk ved vitensenteret
Avfall og avfallsbehandling
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
Cake Q1 Risikoutsatte grupper - bruk av masker 1.
REACH og HMS-datablader
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek
Kjemikalieeksponering - Maersk Drilling Norway
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Informasjonsmøte Øyvind Høvding.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Vannforurensninger l Forurensninger –Næringssalter –Organisk stoff, oppløst og partikulært –Sure gasser –Mikroorganismer –Miljøgifter.
Naturfag 1 og Syrer og baser.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
PLAST. HVA ER PLAST? Plast er en samlebetegnelse for mange forskjellige materialer som har forskjellig oppbygning og forskjellige egenskaper. Plast er.
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Syrer, baser og salter. Syrer og baser er vanlige stoffer Syrer finner vi i mange matvarer. Baser finner vi ofte blant vaskemidler.
Fakta om tobakk og helse Når man puster, får du i deg 20 millioner forurensningspartikler hver dag. Når man puster, får du i deg 20 millioner forurensningspartikler.
METALLER. VIKTIGE ORD. Sitt sammen 2 og 2 og snakk om ordene. Lag setninger hvor dere bruker ordene.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag Kursdeltakerne har «studentrollen» januar 2016.
VERNEARBEID DAGSKURS Bedriftshelsetjeneste AS v/ Erik Lium og Matjo van Liere.
Elektrokjemi for Kjemi2 ( kurs Oslo, 3. mars 2011 ) Truls Grønneberg Skolelab – kjemi, UiO.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Detektivoppgaver i kjemi Torsdag 15. oktober – Auditorium 1, Georg Sverdrups hus.
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
1 SKOLELABORATORIET Halvåpne oppgaver Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Hvilken farge ser vi? Hvitt lys har alle farger En sort flate absorberer alt lys En sort flate reflekterer ikke noe lys.
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemi i naturfag på ungdomstrinn og Vg1
Kjemikaliehåndtering
Bygg og bruk et kolorimeter
Trygg mat og næringsstoffer
Biokjemi Om å forstå kjemi og energi i biologiske systemer
Salmon Group AS Skisse til løsning som gir bærekraftig vekst
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Den moderne steinalder! Digital jakt på mineraler
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjeminettverk – Førde 2017 Elevforsøk og demonstrasjoner
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Nye for ansatte-sider: Status og tidsplan høsten 2015
Kjemi på ungdomstrinnet
Kan hydrogen bære energi?
Planteceller og planter
Kjemiske reaksjoner.
Salter, bufferløsninger og titrerkurver
Kildesortering Hvordan og hvorfor?.
Løsninger og løselighet
Vitaminer og mineraler
Utskrift av presentasjonen:

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet – kjemi Nye forsøk med kjemi på trekkpapir og bomullspinner Økt sikkerhet for eleven og miljøet Cappelens fagseminar 8. april 2010

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Hvorfor –reduksjon av risiko (spesielt for å unngå registreringsplikt) –enkel avfallhåndtering –stor fleksibilitet i gjennomføring, krever ikke laboratorium Hva –anion- og kationanalyse på løsninger av vannløselige salter kationer som kan påvises: Ag +, Pb 2+, Cu 2+, Fe 2+, Fe 3+, Ni 2+, Ca 2+, Ba 2+ og Zn 2+ (utelatt: NH 4 +, Na + og K + ) anioner som kan påvises: Cl – og SO 4 2– (utelatt: Br –, I –, CO 3 2–, NO 3 –, CH 3 COO –) Hvordan –analysesett i pose 3 forskjellige prøveløsninger, 1 i hver pose 2 kationer 1 eller 2 anioner Alle løsninger til aktivitetene er klassifisert. Vi arbeider for å redusere risiko, for elevenes, lærernes og miljøets skyld.

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Risiko CMR-stoffer (stoffer som er merket Kreft, Mut eller Rep) NB! Registreringsplikt –bly og alle blyforbindelser –krom(VI)-forbindelser Allergener –nikkel og nikkelsalter Miljøfarlige stoffer –alle tungmetaller, fra sink og ”oppover” Vurdér konsentrasjonene!

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Viktige ”grensekonsentrasjoner” Grensekonsentrasjonen for klassifiseringsplikt –blysalter: 0,5 % Pb 2+ = 0,024 M Pb 2+ –kromater: 1 % CrO 4 2- = 0,0086 M CrO 4 2- –nikkelsulfat: 1 % NiSO 4 = 0,065 M NiSO 4 –bariumnitrat: 3 % Ba(NO 3 ) 2 = 0,15 M Ba(NO 3 ) 2 Grensekonsentrasjon for farlig avfall –blysalter: 0,25 % Pb 2+ = 0,012 M Pb 2+ –kromater: 0,25 % CrO 4 2- = 0,0086 M CrO 4 2- –nikkelsulfat: 0,25 % NiSO 4 = 0,016 M NiSO 4 Grensekonsentrasjonen for etsende / irriterende –saltsyre: 25 % HCl = 8 M HCl –ammoniakk: 10 % NH 3 = 5,4 M NH 3 Grensekonsentrasjonen for giftig / helseskadelig –bariumnitrat: 25 % Ba(NO 3 ) 2 = 1,3 M Ba(NO 3 ) 2 Vi skal se på et eksempel: Nikkelsulfat

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Fra Stofflisten ( : ( nikkelsulfat (Står også på Obs-listen)Obs-listen Indeks-nr CAS-nr EC-nr Klassifisering Kreft3;R40Xn;R22,R42/43N;R50-53 Faresymbol R-setning /43-50/53 22 Farlig ved svelging. 40 Mulig fare for kreft. 42/43 Kan gi allergi ved innånding og hudkontakt. 50/53 Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. S-setning (2-)22-36/ Oppbevares utilgjengelig for barn. 22 Unngå innånding av støv. 36/37 Bruk egnede verneklær og vernehansker. 60 Dette kjemikaliet og dets emballasje skal behandles som spesialavfall. 61 Unngå utslipp til miljøet. Se helse-, miljø- og sikkerhets- (HMS) datablad for ytterligere informasjon.

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Kreftfremkallende egenskaper Tabell 8: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Kreft1 (T, R45, R49)Kreft2 (T, R45, R49)Kreft3 (Xn, R40) 0 % < kons. < 0,1 % 0,1 % ≤ kons. < 1,0 %T (R45, R49) 1,0 % ≤ kons.T (R45, R49) Xn (R40) * * med mindre R45 allerede er tildelt. Når stoffblandingen er tildelt både R49 og R40, skal begge R-setningene angis fordi R40 ikke skiller mellom eksponeringsveier, mens R49 kun gjelder ved innånding. Merkeforskriften, Vedlegg I: Kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier 3. Klassifisering av stoffer og stoffblandinger for helsefarlige egenskaper Ikke merkepliktig: < 1 % Ni SO 4 (0,06 M Ni SO 4 )

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Akutt giftighet Tabell 3: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T+ (R26, R27, R28) T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22) 0% < kons. < 0,1% 0,1% ≤ kons. < 1%Xn (R20, R21, R22) 1% ≤ kons. < 3%T (R23, R24, R25) 3% ≤ kons. < 7%T (R23, R24, R25)Xn (R20, R21, R22) 7% ≤ kons. < 25%T+ (R26, R27, R28)Xn (R20, R21, R22) 25% ≤ kons.T+ (R26, R27, R28)T (R23, R24, R25)Xn (R20, R21, R22) 3.6 Allergifremkallende egenskaper Tabell 7: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Xn (R42)Xi (R43) 0% < kons. < 1% 1% ≤ kons.Xn (R42)Xi (R43) Ikke merkepliktig: < 1 % Ni SO 4 (0,06 M Ni SO 4 )

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Miljøfare (ytre miljø) Tabell 19a: Akutt giftighet i vann og uønskede langtidsvirkninger Klassifisering av stoffet Klassifisering av stoffblandingen N, R50-53N, R51-53R52-53 N, R50-53Se tabell 19b N, R51-53 kons. ≥ 25 %2,5 % ≤ kons. < 25 % R52-53 kons. ≥ 25 % For stoffblandinger som inneholder et stoff klassifisert som N;R50-53, gjelder konsentrasjonsgrensene og klassifiseringen som er gitt i tabell 19b. N, R50-53N, R51-53R ,1 < L(E)C50 ≤ 1 (info fra sikkerhetsdatabladet) kons. ≥ 25 %2,5 % ≤ kons. < 25 %0,25 % ≤ kons. < 2,5 % 0,01 < L(E)C50 ≤ 0,1kons. ≥ 2,5 %0,25 % ≤ kons. < 2,5 % 0,025 % ≤ kons. < 0,25 % 0,001 < L(E)C50 ≤ 0,01kons. ≥ 0,25 %0,025 % ≤ kons. < 0,25 % 0,0025 % ≤ kons. < 0,025 % 0,0001 < L(E)C50 ≤ 0,001kons. ≥ 0,025 %0,0025 % ≤ kons. < 0,025 % 0,00025 % ≤ kons. < 0,0025 % 0,00001 < L(E)C50 ≤ 0,0001kons. ≥ 0,0025 %0,00025 % ≤ kons. < 0,0025 % 0, % ≤ kons. < 0,00025 % Ikke merkepliktig: < 0,25 % Ni SO 4 (0,016 M Ni SO 4 )

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Posens innhold Til kationanalyse analysebrett med 5 reagenser –K 4 [Fe(CN) 6 ] –KSCN –K 2 CrO 4 –KI –DMG (dimetylglyoksim) 4 rør med reagenser –natriumsulfat –natriumoksalat –natriumklorid –K 3 [Fe(CN) 6 ] 1 brun flaske: –ammoniakkløsning til DMG-reagenset Til anionanalyse 1 rør med reagens –bariumnitrat 1 brun flaske: –sølvnitratløsning Diverse 1 prøveløsning i farget rør 3 dråpetellere 1 tomt rør 1 analysetabell 1 tørkepapir

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april AnionPåvisningsreaksjon Klorid Cl − Drypp 5 dråper prøveløsning i det tomme røret og tilsette 1 dråpe sølvnitratløsning – hvitt bunnfall for Cl − Sulfat SO 4 2− 5 dråper prøveløsningen tilsettes røret med bariumnitratreagens. – hvitt bunnfall for SO 4 2− Gjennomføring av anionanalyse IKKE SØL med sølvnitratløsningen!

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Kationanalyse, reagenser på brett K 4 [Fe(CN) 6 ]KSCNK 2 CrO 4 KI Dimetyl- glyoksim dråpe NH 3 1 dråpe prøveløsning

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Gjennomføring av kationanalysen KATIONANALYSE På analysebrett: 1 dråpe prøveløsning i hvert hullI rør: 5 dråper i hvert rør K 4 [Fe(CN) 6 ]KSCNK 2 CrO 4 KIDimetyl- glyoksim K 3 [Fe(CN) 6 ]Na 2 C 2 O 4 Na 2 SO 4 NaCl Ag + hvitt BF rødt BFgult BF0rødbrunt BFhvitt BF0 Pb 2+ hvitt BF gult BFlysegult BF00hvitt BF Cu 2+ rødbrunt BFsvakt grønt BFgulbrunt BF brun Lgulbrunt BFblåhvitt BF00 Fe 2+ lyseblått BF0brungult BF0rødbrun Lmørkeblått BF000 Fe 3+ mørkeblått BF blodrød Lbrungult BFbrun Lrødbrun Lmørkebrunt BF000 Ni 2+ lysegrønt BF000lakserødt BFgulbrunt BF000 Zn 2+ hvitt BF0gult BF00oransje BF000 Ca 2+ gulhvitt BF00000hvitt BF00 Ba 2+ hvitt BF0gult BF000hvitt BF 0 Husk NH 3

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Rydding Ta av proppene og legg alt tilbake i posen og lukk den godt. Posen legges i avfalldunk ved utgangen

Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet - kjemiCappelens fagseminar 8. april Resultater CuSO 4 og NiSO 4 FeCl 3 og NiSO 4 CaCl 2 og ZnCl 2