Høstkonferansen 2015 Gardermoen, 21. september Forretningsfører Idar Kreutzer Regelverk i endring – Kreutzer orienterer

Agenda I.Sikringsfond og innskuddsgaranti II.Krisefond og mekanismer for krisehåndtering III.Organisering og fondsstruktur

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti A.Innskuddsgarantidirektiv (DGS, 2014/49/EU) B.Fondets størrelse og avgiftsberegning C.Avtale mellom sikringsfond i ulike land

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti A) Innskuddsgarantidirektiv Direktivet (DGS, 2014/49/EU) tas inn i ny banksikringslov – en del av finansforetaksloven –Forslag til ny lov utarbeides av Banklovkommisjonen –Frist for lovforslag til Finansdepartementet er –Innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 4. juli 2015, men med overgangbestemmelser for den norske innskuddsgarantien til 1. januar 2019 Forholdet til EØS-avtalen og forventet ikrafttredelse

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti A) Innskuddsgarantiens dekning –Normalt motverdien av EUR, revurderes hvert 5. år –Dekning ut over EUR hovedsakelig ved kjøp og salg av private boliger (3 – 12 måneder) ved situasjoner som tjener sosiale formål –Krav til merking av dekkede innskudd

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti A) Innskuddsgarantiens dekning forts. –Medlemsstatene kan også innføre ordninger som beskytter aldersoppsparingsprodukter og pensjoner, forutsatt at dette ikke er rene innskuddsprodukter –Medlemsstater kan beslutte dekning opp til EUR for innskudd som tilhører personlige eller arbeidsmarkedsrelaterte pensjonsordninger hos små- og mellomstore bedrifter

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti B) Fondets størrelse og avgiftsberegning –Fondets størrelse skal utgjøre minst 0,8 prosent av garanterte innskudd –Avgift beregnes av garanterte innskudd. Fordelingen av avgift mellom medlemmer skal være risikobasert –Avgiften skal fastsettes slik at minstekravet på 0,8 prosent oppnås innen 3. juli 2024 –Veiledning fra EBA (EBA/GL/2015/10, 28. mai 2015)

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti B) Fondets størrelse og avgiftsberegning Ny avgift Det forventes årlig avgiftsinnbetaling til innskuddsgarantifondet og det nye krisefondet Dagens regel om fradrag for høy kjernekapital som innebærer en reduksjon på avgiftens totalnivå har ikke noe motsvar i direktivet

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti C) Avtale mellom sikringsfond i ulik land Krav om skriftlige avtaler mellom sikringsfond i følge direktivets art. 14 EBA-veiledning og mal for avtale på høring Formål: Sikre effektivt samarbeid på tvers av landegrensene og bidra til rask utbetaling til innskytere som har innskudd i filialer

I. Sikringsfond og innskuddsgaranti C) Avtale mellom sikringsfond i ulik land forts. Et sikringsfond er pliktig å utbetale garanterte innskudd til innskyterne i et annet land som en medlemsbank har filial i I praksis skal selve utbetalingen gjennomføres av vertslandets sikringsfond Midler til utbetaling skal forhåndsbetales av hjemlandets sikringsfond til vertslandets sikringsfond

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Krisehåndteringsdirektiv (BRRD) av 15. mai 2014 (Direktiv 2014/59/EU) –Krisehåndteringsdirektivet trådte i kraft 1. januar 2015, men med ett års overgang for bail-in –Inntas i finansforetaksloven –Ikke en del av EØS-avtalen ennå

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Formål med krisehåndtering: –Sikre videreføring av kritiske funksjoner –Hindre skadelig virkning på finansiell stabilitet –Beskytte offentlige midler ved å unngå behov for offentlig støtte –Beskytte garanterte innskudd og investorer –Beskytte kundemidler

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Forebyggende tiltak –Restruktureringsplan –Avviklingsplan Organisering og administrering av fond –Krav til uavhengig krisehåndteringsmyndighet –Et visst nasjonalt handlingsrom

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Tidlig inngripen –Tiltak som restrukturering av gjeld og krav om endring i ledelse og forretningsstruktur –Triggere som gir myndigheten mulighet til å gripe inn: Fare for på brudd på kapitaldekningskravet Svekkelse i likviditetssituasjonen Vesentlig økt gjeldsgrad Vesentlig økt mislighold

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Avviklingsinstrumenter –Salg av virksomhet –Brobank –Deling av eiendeler –Bail-in.

II. Krisefond og mekanismer for bankavvikling Opprettelse av krisefond –Størrelse: 1 prosent av garanterte innskudd –Avgift knyttet til all annen gjeld enn ansvarlig kapital og garanterte innskudd –Krisehåndteringsmyndigheten har tilgang på fondet –Fondet kan forvaltes av andre institusjoner

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Prioritetsrekkefølge ved bail-in: –Garanterte innskudd og innskuddsgarantifond som har trådt inn i innskyternes rettigheter –Andre innskudd fra vanlige innskytere, privatpersoner og SMB –Andre usikrede kreditorer

II. Krisefond og mekanismer for krisehåndtering Prioritetsrekkefølge ved bail-in forts.: –Etterstilte (ansvarlige) lån som ikke teller som ansvarlig kapital –Ansvarlige lån under Tier 2 –Hybridkapital under Tier 1 –Egenkapital

III. Organisering og fondsstruktur Det skal være to ulike ordninger: - Et innskuddsgarantifond og et krisefond/en krisefinansieringsordning: –Innskuddsgarantifondet: Et lovregulert fond Et offentlig godkjent fond som følger direktivet (2014/49/EU) Hovedformål å beskytte innskyterne ved en bankkrise, men kan også bidra til forebygging av krise Bidra med midler ved krisehåndtering Kan være privat eller offentlig

III. Organisering og fondsstruktur –Krisefondet: Et lovregulert OG offentlig fond Underlagt en offentlig krisehåndteringsmyndighet Kan administreres av det offentlige, av en egen administrasjon eller av sikringsfondet

OPPSUMMERING Kriseberedskap har bedret seg etter 2008 –Strengere soliditets- og likviditetskrav for bankene –Nytt krisehåndteringsdirektiv med forbedrede virkemidler for håndtering av bankkriser krav om opprettelse av et eget krisefond på minst 1 % av garanterte innskudd bruk av bail-in, bro-bank osv. –Nytt innskuddsgarantidirektiv krav om forhåndsinnbetalt fond for alle land på minst 0,8 % av garanterte innskudd krav om økt samarbeid på tvers av landegrensene