Prestasjonskultur. Hva er det ? Ungdomstrening – kopi av voksentrening! Erlend Slokvik OLT Innlandet © Olympiatoppen1

Prestasjonskultur Hvordan skape en positiv prestasjonskultur? © Olympiatoppen2

Lagånd og individuell utvikling Være i nuet Være på laget, gi/få av deg selv/de andre Alle er like verdifulle Reglene gjelder for alle Kjennetegn ved en vinner: Selventusiasme, selvdisiplin, laginnstilling Kjennetegn ved et vinnerlag: Entusiasme, disiplin, lagånd © Olympiatoppen3

Team - hvordan høye mål kan tenkes å gi bedre teamprestasjon Steen Jensen: ”Du har tusen sjanser til å gjøre andre gode og dårlig hver eneste dag” Rimejordet: ”En dårlig trener kan ødelegge selv de beste” Høy kollektiv kompetanse- opplevelse Setter seg høye mål Presterer bedre

Utvikling Lær hverandre bedre å kjenne Vær et godt eksempel Still spørsmål istedenfor å gi svar. Trenere instruerer for mye, bør være mer samtalepartner Tradisjonelt: Står utenfor og styrer livet til andre. Skal heller sette i gang en prosess slik at utøverne tilføres kunnskap.

Hvordan holde fokus Ha langsiktige og kortsiktige mål. Evaluer underveis og vær klar for å takle forstyrrelser/uforutsette ting (se mulighetene og finn evt. nye mål) Det er viktig med personlig støtte, snakke sammen, motivere, gi ros Nøkkelen til å utvikle mennesker, er å ta dem i det de gjør noe riktig (Blanchard & Johnson) Lær deg å like det du ”plikter” å gjøre. Det du føler for gjør du (vanlig)

Suksesskriterier Lagspill: Ind. kompetanse brukt sammen i laget Lagspiller: Lojal, tør å spørre, årvåken, humør, innovativ, målbevisst Hele mennesket involveres for å få 100 % motivasjon Alle må nå sitt potensiale, få sjansen til å gjøre det de er best på i så stor grad som mulig

HVA KJENNETEGNER EN PRESTASJONKULTUR ? Kompetanse – gruppa må ha en iboende kompetanseplattform som sikrer at treningen påvirker adekvat de faktorer som ønskes forbedret Kvalitet og kvalitetssikring – det må settes store krav til presisjon i treningsutførelsen og dokumenteres med tester at fremgang skjer Kontinuitet – det tar tid å nå sitt potensiale, timer er et anslått estimat. Tålmodighet og trinnvis progresjon er helt nødvendig Kreativitet – den som alltid går i andres spor kommer aldri først… Kommunikasjon – det skal være rom for meningsutvekslinger og man kommuniserer med hverandre, ikke om hverandre

HVEM SKAL PRESTERE ? Å skape et prestasjonsmiljø avhenger av at alle i gruppa er opptatt av de 5 k’er. Styret – sportslig leder – trener – støtteapparat –utøver Målsetningene må harmonere med gruppas totale motivasjon og ferdighetsnivå Alle må kjenne sin rolle og ta ansvar for å fylle denne i tråd med ambisjonsnivået Store sprik mellom de ulike rolleinnehaverne i gruppa er uheldig Det skal være rom for å feile, men ikke for å la være å prøve…

Ødelegger vi våre fremste talenter? Sjefslegen ved OLT har skrevet en fagartikkel om utfordringen idretten har ved å ivareta de største talentene, og unngå at de blir overtrente, konkurrerer for mye og får belastningsskader. Hans utgangspunkt er den unge, talentfulle tenåringen som på kort tid går fra en vanlig klubbhverdag til en ny situasjon med toppidrettsgymnas, etterspurt på flere av klubbens lag og flere ungdomslandslag, og som plutselig får mer enn doblet trenings- og kampdoser. Veien er kort til overbelastning og påfølgende skader. Han spør blant annet hvor grensen går for trenings- og kampbelastning for en tenåring? Hva er den optimale balansen som gir maksimal treningseffekt, med minimum risiko for belastningsskader? © Olympiatoppen10

Side 11 Hva er et talent «Med talentbegrepet mener OLT utøvere som besitter både nødvendige fysiske og mentale forutsetninger til å levere nødvendig kvantitet og kvalitet i treningsarbeidet over mange år, og som har nødvendige ambisjoner og vilje til å prioritere det som skal til for å få kontinuerlig idrettslig utvikling mot et høyt internasjonalt nivå»

Side 13 Hva er TALENT? Medfødt begavelse, arvelige faktorer, indre motivasjon og viljestyrke til å trene hardt nok, evne til å tåle hard systematisk trening og konkurranser? Talentbegrepet gir liten mening hvis det ikke relaterer seg til realiseringen av potensialet på et senere tidspunkt. Prestasjonsnivå i idrett i ung alder gir liten pekepinn om ferdigheter og prestasjonsnivå senere. Talentfulle, unge idrettsutøvere kan ikke utvelges på bakgrunn av en faktor alene. Hvem definerer talentet i dag? Talentidentifisering – skjer det i Norge i dag? Hvordan kan vi predikere hvem som kommer til å bli best?

Side 14 Utøverens arvelige (personlige) forutsetninger De arvelige (genetiske) forutsetningene er de fysiske/fysiologiske og mentale/psykiske egenskapene som utøveren bringer med seg inn i trenings/utviklingsmiljøet Forutsetninger i utøverens oppvekstmiljø De miljømessige forutsetningene er utøverens egen treningsmengde, treningskvalitet og livsførsel, rammebetingelser som anlegg, klima og reisetid til og fra trening, samt de verdier, holdninger og kompetanse som utøverne møter hos familie, blant venner, på skolen og internt i idretten hos trenere og ledere Vår utviklingsfilosofi omtaler sentrale verdier, holdninger og praktiske aktiviteter som unge utøvere møter i idrettsmiljøet og som kommer til å påvirke utøvernes idrettslige utvikling over tid Olympiatoppens utviklingsfilosofi

Side 15 Langsiktighet Mestringsorienterte miljøer Hensiktsmessig variasjon Ansvar for egen utvikling Uorganisert og organisert aktivitet Helhetsorienterte miljøer Trenere og foreldre / foresatte Olympiatoppens utviklingsfilosofi

Side 16 Det handler om folk Ildsjelene (trenerne) er avgjørende både for å hindre frafall og skape utvikling hos den enkelte utøver eller i det enkelte treningsmiljø For fremtidig toppidrettsutvikling tror vi på at de «beste» trenerne, må trene de «beste» utøverne, med de «beste» utviklingsprogrammene/treningsmiljøene Vi har lykkes når Utøverne opplever idrettsglede på det ypperste prestasjonsnivået Olympiatoppens utviklingsfilosofi

Hvorfor barne- og ungdomsidrett? Hovedhensikten med barne- og ungdomsidretten er å tilrettelegge og gjennomføre aktivitetsopplegg som fører til at barn og unge (Tønnesen, OLT 2012): 1. får en varig lyst til å drive idrett 2. har tilegnet seg en bevegelseserfaring som muliggjør en fremtidig idrettskarriere © Olympiatoppen17

Trening for yngre Ikke spesialisere alt for tidlig. Trening skal gi allsidig, grunnleggende aktivitet og ferdighetslæring Vil ”ha tak i” utøvere tidlig, slik at de blir ”skiløpere”, lærer basisferdigheter etc. Det sees på som en fordel at det drives med flere idretter, ideell alder for å ”spesialisere seg” varierer noe fra idrett til idrett Ser gjerne at de driver en sommer og en vinteridrett til de når minimum junioralder © Olympiatoppen18

Prinsipper for trening av unge Prestasjonsrettet trening i barne- og ungdomsårene skiller seg prinsipielt fra elitetreningen ved at (Tønnesen, OLT 2012): - treningsinnholdet er tilpasset barn og ungdoms vekst og utvikling - treningen er planlagt med tanke på å optimalisere prestasjonsevnen over mange år - treningene har en relativt usystematisk struktur når det gjelder bruk av øvelser/aktiviteter, - varighet, serier, repetisjoner, pauser og intensitet - treningen har til hensikt å utvikle flere egenskaper og ferdigheter på en treningsøkt og er lekbetont © Olympiatoppen19

Trening for yngre Tren mye på de grunnleggende teknikker med god konsentrasjon helt fra ung alder. Skal bevegelser være adekvate og pålitelige, må bevegelser repeteres. Basistrening for motorikk er viktig © Olympiatoppen20

Teknikk og utvikling For tidlig spesialisering stopper utviklinga. Forskning viser at barn som har spesialisert seg tidlig i en idrett er dårligere motorisk enn barn med erfaring fra flere idrettsaktiviteter. Dette kan være årsaken til at mange talent ikke blir gode seniorer Målet er at flest mulig skal holde på lengste mulig og gi mulighet for en fremtidig toppidrettskarriere Trening for utvikling hele året (eks damelandslag fotball) © Olympiatoppen21

Teknikktrening I barne- og ungdomsårene har en stort utbytte av å fokusere på teknikk, da en lærer lettere inn tekniske momenter i den såkalte «tekniske og motoriske gullalderen» som regnes for å være når barna er mellom 8 og 11 år. Når en trener teknikk er det tre moment som er viktige for motivasjonen: at en får en følelse av mestring at en lærer noe nytt at en trener sammen med andre © Olympiatoppen22

Hva vet vi? Forskning (Feige 1973; 1978; Vorobjev 1980; Baker et al. 2003; 2005) indikerer at allsidig og variert trening med gradvis mer spesialisert trening etter hvert som en nærmer seg senioralder gir færre skader, mindre frafall og bedre resultater (høyere prestasjonsnivå), enn om treningen er spesifikk og ensidig fra barn til voksen. I alle undersøkelsene var konklusjonen at for tidlig spesialisering kan ha en direkte hemmende effekt på den langsiktige utviklingen av de unges idrettslige potensial. Treningen må av den grunn ikke maksimeres på kort sikt, men optimaliseres slik at utøveren når et høyest mulig prestasjonsnivå på lang sikt © Olympiatoppen23

Les mer på: ader/ungeutovere/fagstoff/page1918.ht ml ader/ungeutovere/fagstoff/page1918.ht ml © Olympiatoppen24