1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
Advertisements

Radon.
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Forarbeid Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Astrofysikk & Strålingslovene
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Kapittel D Gasslovene.
Blooms taksonomi for kunnskap
Arbeid - Kinetisk energi
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Enkel Keynes-modell Lukket økonomi
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Kap 13 Periodisk bevegelse
Potensiell energi og Energibevaring
Likevekt og Elastisitet
Parameteriserte kurver
Typer av diff.lign. ODE Ordinære Endringer mht en enkelt variabel
Læreplaner i matematikk
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
ERGO FYSIKK 1 nettsted.
Ch 4 INTEGRASJON Integrasjon innebærer å finne alle funksjoner F som har f derivert. Disse funksjoner kalles antiderivert av f og formelen for de er det.
Dose i et medium- N k. Oppsett for måling av eksposisjon.
INF 295 forelesning 13 - kap 6 Prioritetskø (Heap) Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
Mandag Excel.
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra: Fraden 2.16, Kompendiet.
Funksjoner og GeoGebra Velkommen !
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra: Fraden 2.16, Kompendiet.
Funksjoner og didaktikk
-bruksområder og egenskaper
Hva har bokstavene i matematikken å gjøre???
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
IKT Turnusplanlegging – fra et matematisk perspektiv Workshop i turnusplanlegging Voksenåsen, Martin Stølevik
Velkommen til utforskende matematikk på Newtonrommet: lineære funksjoner og GeoGebra.
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Fagdag realfag ‒ om å få nye øyne å se med … mest om biologi og visuell sansing.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
Nye Sinus 2P Bilde inn. Ny eksamensordning der eksamen i 2P ikke omfatter stoffet i 1P Har mye bedre tid i kurset, og kan gå grundigere inn på hvert tema.
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
1 SKOLELABORATORIET Programmering av PIC-mikrokontrollere Grunnkurs Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Nils Kr. Rossing.
1 SKOLELABORATORIET Halvåpne oppgaver Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Utviklingsprosesser INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 12 september 2011.
1 Matematikk som verktøy for konstruksjon og eksperimentering med tau-rosetter – Rossing 7. aug Konstruksjon og framstilling av tau-rosetter ved.
Forarbeid til Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Karakterisering av sensorer (Lab) ToF modul 1 –
Matematisk modellering
LIKNINGER MED EN OG TO UKJENTE.
Generator og likeretter
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Forarbeid til Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Velkommen til Newton-rommet
Figur 25.1 Sammenheng mellom inntekt i millioner NOK (y) og antall års utdanning (x) utover grunnskolen. I denne populasjonen er ß0 = 0.4 og ß1 =
Hva er funksjoner og når bruker vi det?
Utforsking av egenskaper til to spesielle klasser av funksjoner
Proporsjonale størrelser
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
SIV : Regresjon Kapittel 13 17/01/2019 Fred Wenstøp.
Økonomistyring KRV-analyser
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
CanSat – Analyse av data
Katalase – enzymkonsentrasjon og reaksjonshastighet
Utskrift av presentasjonen:

1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU

2 SKOLELABORATORIET En praktisk introduksjon til differensialligninger Hva er en differensialligning? Fra praktisk problemstilling til differensialligning Oppbygging av en enkel simulator i Exel Utforsking av simulatoren Simulatoren og virkeligheten, sammenlignende målinger Eksplisitt løsning av en separabel differensialligning Bestem konstantene ved hjelp av målte verdier Tegn grafen i Exel Utprøving av modellen Diskusjon og utfordring Nils Kr. Rossing

3 SKOLELABORATORIET Hva er spesielt med differensialligninger? Nils Kr. Rossing En ordinær ligning av 2. grad: x 2 – x – 6 = 0 Denne løses ved at vi finner den eller de x-verdiene som tilfredsstiller ligningen. Vi finner at x = 3 er en løsning som tilfredsstiller ligningen 3 2 – 3 – 6 = 0

4 SKOLELABORATORIET Hva er spesielt med differensialligninger? Nils Kr. Rossing En ordinær differensialligning av 2. orden: y”(x) – y’(x) – 6y = 0 Denne løses ved at vi finner den eller de funksjonene y(x) som tilfredsstiller ligningen. Vi finner at y = e -2x er en løsning som tilfredsstiller ligningen. Når vi vet at y’ = – 2e -2x og y” = 4e -2x får vi 4 e -2x – (– 2 e -2x ) – 6 e -2x = 0 Så ser vi at denne funksjonen er en løsning.

5 SKOLELABORATORIET En klassisk problemstilling beskrevet av den italienske fysikeren Evangelista Torricelli ( ) Nils Kr. Rossing Finn en sammenheng mellom vannstanden, h(t) og tiden t. Tømmehastigheten er en funksjon av: d 2 – størrelsen av hullet d 1 – størrelsen av beholderen h(t) – vannstanden

6 SKOLELABORATORIET Etablering av differanseligningen Energibalanse Nils Kr. Rossing I løpet av tiden  t renner det ut m gr. vann. Antar at midlere vannstand for massen m er lik h. Reduksjonen i potensiell energi blir da: Den samme massen m må ha forlatt karet gjennom hullet i det samme tidsrommet med en hastighet v som er bestemt av energien: E p = m g h d2d2 d1d1 t E k = ½ m v 2 h t+  t m v Antar vi et friksjonsfritt forløp vil bevaring av energien gjennom tidsintervallet gi: ½ m v 2 = m g h

7 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Etablering av differanseligningen Volumballanse h m v d2d2 d1d1 Redusert volum i beholderen: V 2 = A 2  h hvor Volum forlatt beholderen gjennom hullet: V 1 = A 1  x hvor d2d2 hh d1d1 xx Siden V 2 = -V 1 kan vi sette: V 1 = A 1 v  t = A 1 2gh  t A 2  h = -A 1 2gh  t V2V2

8 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Etablering av differanseligningen Har da følgende ligninger: hvor Dette kan vi kalle en differanseligning h(t +  t) = h(t) –  h(t)

9 SKOLELABORATORIET Oppgave 1 Løsning av differanseligningen i Exel Nils Kr. Rossing

10 SKOLELABORATORIET Simulering av differanseligningen Nils Kr. Rossing Skriv inn følgende:

11 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Simulering av differanseligningen Skriv deretter inn følgende formler i de ulike cellene:

12 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Simulering av differanseligningen

13 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Oppgave 2 Mål halveringstiden for ulike hullstørrelser

14 SKOLELABORATORIET Målinger Vi skal nå måle halveringstiden for ulike hullstørrelser. Gjør følgende: 1.Mål hulldiameteren 2.Mål beholderens diameter 3.Fyll opp beholderen til maksimalnivået (16 cm) 4.Åpne for vannet idet tiden startes 5.Mål tiden det tar å halvere vannmengden Utfør tilsvarende målinger for ulike hullstørrelser Nils Kr. Rossing

15 SKOLELABORATORIET Målinger (fortsatt) Nils Kr. Rossing

16 SKOLELABORATORIET Måleresultater Nils Kr. Rossing

17 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Oppgave 3 Bruk modellen til å beregne halveringstiden for ulike hullstørrelser

18 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Målinger (fortsatt) Hvordan stemmer resultatene med modellen? Hvordan vil dere forklare ev. avvik? Er det mulig å legge inn en korreksjon i modellen som gir bedre overensstemmelse?

19 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Oppgave 4 Korreksjon Finnes det en effektiv måte å korrigere avviket på slik at det blir bedre overensstemmelse mellom beregnede og målte verdier? Beregner vi forholdet mellom beregnet og målt verdi, får vi verdiene 0,76, 0,73 og 0,74. Det vil si at vi kan legge inn en multiplikasjonsfaktor på ca. 0,75 for konstanten.

20 SKOLELABORATORIET Fra differanseligning til differensialligning Nils Kr. Rossing Gjør inkrementet uendelig lite og ender opp med en differensialligning: Endringen av vannstanden er proporsjonal med rota av vannstanden med en proporsjonalitetsfaktor lik forholdet mellom hullstørrelsen (A 1 ) og størrelsen av beholderen (A 2 ).

21 SKOLELABORATORIET Eksplisitt løsning av differensialligningen Nils Kr. Rossing Ligningen er separabel, dvs. at alle funksjonsledd (h(t)) kan flyttes til venstre side, og alle ledd som inneholder variabelen (t) og konstanter, kan flyttes over til høyre side:

22 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Eksplisitt løsning av differensialligningen (fortsatt) Vi integrerer på begge sider og får: Setter vi inn grenseverdiene får vi:

23 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Eksplisitt løsning av differensialligningen (fortsatt) Løser vi ligningen mht på h får vi: Hvor: h 0 - er vannstanden ved start h(t) - er vannstanden etter tiden t k - er en ”ukjent” konstant

24 SKOLELABORATORIET Bestem konstantene k i ligningen ut fra egne målinger Nils Kr. Rossing Tegn grafen for kurven i Exel og sammenlign med den tidligere simuleringen Oppgave 5

25 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Eksplisitt løsning av differensialligningen bestem konstantene Vi kan nå bruke måleresultatene til å bestemme konstantene. Vi vet for: d 1 = 0,5 cm (hulldiameter) d 2 = 9 cm (diameter av beholder) t h = 23,4 sek. (”halveringstiden”) h h =8 cm (vannstand ved halvfull) h 0 =16 cm (vannstand ved full)

26 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Eksplisitt løsning av differensialligningen endelig ligning med begrenset gyldighetsområde Hulldiameter = 0,5 cm

27 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing ”Eksamen” Oppgave 6 16 cm 0,5 cm 5 cm ? ?