Vann- og avløpsprosjekter status 2015 Komité TKF

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Det skal investeres over 100 mill kr pr år på rehabilitering og utbygging av vann- og avløpsnettet i Asker. Det kan i snitt innebære inntil 8-10 km ledningsanlegg pr år. I tillegg genererer dette rehabilitering av minst like mange km private stikkledninger og fellesledninger.

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 I de kommende årene skal det skiftes ut inntil 20 km vann- og avløpsanlegg pr år Mye av dette innebærer oppgraving av kommunale veier og private eiendommer.

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Hvorfor gjør vi dette?  Sikre at anlegget fungerer. Forhindre brudd og kollaps  Forhindre forurensning av bekker og vassdrag  Forhindre at rent regnvann, grunnvann og drikkevann sendes til VEAS for rensing.

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Vann mottatt på VEAS

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Hvorfor gjør vi dette?  Sikre at anlegget fungerer  Forhindre forurensning av bekker og vasdrag  Forhindre at rent regnvann, grunnvann og drikkevann sendes til VEAS for rensing.  Forhindre at drikkevannet lekker ut i grunnen – i dag kommer ca. 65% av drikkevannet som produseres, fram til forbruker.

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Hvordan jobber vi?  Målrettet rehabilitering – punktutbedring/problemområder.  Full opprydding – store områder.  Samarbeidsprosjekter – Statens vegvesen, private utbyggere Full opprydding – store områder.

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Gullhella Vakås J.R.Wilhelmsens vei Bleikeråsen Dæhli Breivikveien

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Hva forventes av oss?  Kommuneplan og planstatus sjekkes  Mulighet for å fjerne luftstrekk ?  Turstier – rehabilitere/etablere  Åpning av bekker  Opprusting av vei  Bygging av Fortau/GS-vei  Overvann og flomproblematikk  Forurensning  Rehabilitering av private stikkledninger (vann og avløp)  Spredt avløp (ikke tilknyttet offentlig nett)  Osv.

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Prosjektbudsjett - periodisertProsjektkostnad Rest: Bevilgning: (utdrag HP ) Prognose: ( ) ( ) Plan for å nå målene:

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 ÅrÅrsverkProduksjon i mill. krKommentarer Vann og avløpTotalt Regnskapstall Prognose på forbruk Plan basert på forventet bestilling Prosjekt og utbygging - anlegg

Vann- og avløpsprosjekter – status 2015 Sammenheng mellom nivå på vann- og avløpsgebyrene og aktivitetsnivået En endring av driftsbudsjettet på 5 mill. kr gir 5-10% endring av gebyrene fra første år. En endring av investeringsbudsjettet på 20 mill kr gir ingen endring av gebyrene de første 4 årene. ( Dette skyldes lang avskrivningstid på år på investeringer.) Det kreves økt driftsaktivitet for å få fram investeringsprosjekter og til å følge opp private anlegg parallelt med at kommunale anlegg utbedres.

Spredt avløp – oppsummering og status

Spredt avløp H VA ER GJORT ? I. Gjennomført tilsyn og utarbeidet tilsynsrapport II. Vedtatt virkemidler: I.Beløpsgrense på ,- II.Lokal forskrift III.Sanksjonsverktøy III. Avklart praktisering av politisk vedtak IV. Oppsummering av tilsynsarbeid og videre arbeid

Spredt avløp U LIKE TILNÆRMINGER TIL POLITISK VEDTAK : 1. Kommunen bekoster hovedledning, mens huseier(e) bekoster stikkledning/ fellesledning. 2. Huseier(e) bekoster både hovedledning og stikkledning/fellesledning. 3. Kommunen og huseier deler kostnadene på hovedledning, mens huseier bekoster stikkledning/fellesledning.

Spredt avløp KTA anbefaler derfor tilnærming 3 med følgende praktisering: (Kommunen og huseier deler kostnadene på hovedledning, mens huseier bekoster private ledninger)  Først vurderes om området med spredt avløp bør sikres tilknytning til offentlig nett ved at det bygges ny hovedledning.  Det vurderes videre om kommunen skal grave ny grøft for enten rehabilitering av eksisterende eller bygging av ny vannledning i det samme området.  Hvis svaret er ja på begge disse spørsmålene, tilbys huseier(ne)/grunneier(ne) å benytte samme grøft som for vannledning og dekker kun merkostnadene ved å ta med spillvann.  Hvis svaret er ja på første spørsmål og nei på andre spørsmål, dekker huseier(ne)/grunneier(ne) alle kostnadene for hovedledning.  I begge tilfeller vil kostnadstaket for hver huseier være kr ,- inkl. mva.  I de tilfellene der kommunen har bestemt at det skal bygges hovedledning, men kostnaden for den enkelte huseier overstiger kr ,- inkl. mva., dekker kommunen det overskytende beløpet.

Spredt avløp V IKTIGE PRINSIPPER : I. Asker kommune (KTA) bestemmer hvor det skal bygges hovedledningsanlegg basert på en faglig vurdering og kommunens VA-norm. II. Kravet om minimumsdimensjon på hovedledning fastholdes. Ledninger under minimumsdimensjon er pr definisjon private ledninger som ikke overtas av kommunen. III. Kun hovedledningsanlegg kan finansieres over VA-gebyrene. Dette er lovregulert. Ønsker kommunen å gi støtte til bygging av private ledninger må dette finansieres over handlingsprogrammet.

Spredt avløp Kategori 1Kategori 2Kategori 3Kategori 4Kategori 5Sum Mulig å tilknytte, avrundet Delområde Delområde Delområde Delområde Nesøya (5) Brønnøya (5)

Spredt avløp

O MRÅDER HVOR TILKNYTNING DISKUTERES :  Skogveien  Konglungøya  Bergvangveien/Bergveien  Solliveien Felles betingelser: Kommunen gjør tiltak på hovedledningsnettet under forutsetning av at et stort flertall av eiendommene forplikter seg til å knytte seg til det offentlige nettet.

Spredt avløp Framdrift og kapasitet:  Rapporten angir en realistisk framdrift som innebærer at eiendommer utbedres pr år.  Hvert pålegg krever mye veiledning og saksbehandling fra kommunens side og vi må sikre at vi har kapasitet. Kommunalteknisk avdeling har økt bemanningen med 2 medarbeidere for å kunne håndtere denne framdriften.  De verste tilfellene tas først, men samtidig sees områder med felles geografisk avgrensning og felles interesser under ett slik at fellesløsninger kan vurderes.

Benchmarking 2015 for perioden

Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2014

VA-gebyrene

TAKK !!