Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI

Ola Grøvdal Geologisk tid Jordkloden ble danna for ca. 4,6 milliarder år siden Jordkloden ble danna for ca. 4,6 milliarder år siden Jordas oldtid: 545 til 248 millioner år Jordas oldtid: 545 til 248 millioner år Jordas mellomtid: 248 til 65 millioner år (dinosaurenes tidsalder) Jordas mellomtid: 248 til 65 millioner år (dinosaurenes tidsalder) Nytiden: 65 millioner år til i dag (pattedyrenes tidsalder) Nytiden: 65 millioner år til i dag (pattedyrenes tidsalder)

Ola Grøvdal Jordas struktur Jordskorpe Jordskorpe Mantel: Mantel: Øvre mantel Nedre mantel Kjerne: Kjerne: Ytre kjerne Indre kjerne

Ola Grøvdal Platedrift Kontinentaldrift: teorien om at alle kontinentene er i bevegelse Kontinentaldrift: teorien om at alle kontinentene er i bevegelse Alfred Wegener ( ): lanserte teorien om at alle kontinentene har vært ett landområde, Pangea Alfred Wegener ( ): lanserte teorien om at alle kontinentene har vært ett landområde, Pangea Havbunnsspredning: idéen om at det dannes ny havbunn ved midthavsryggene Havbunnsspredning: idéen om at det dannes ny havbunn ved midthavsryggene Sprekk mellom den europeiske og den nord- amerikanske kontinentalplata

Ola Grøvdal Jordplate Jordplate: en del av den øvre mantelen, består av ei 5 – 10 km tjukk jordskorpe og den ytterste, harde delen av mantelen, litosfæren, til sammen ca. 100 km tjukk Jordplate: en del av den øvre mantelen, består av ei 5 – 10 km tjukk jordskorpe og den ytterste, harde delen av mantelen, litosfæren, til sammen ca. 100 km tjukk Jordplata flyter på den nedre delen av mantelen, astenosfæren: en 250 km tjukk del av mantelen som er på smeltepunktet Jordplata flyter på den nedre delen av mantelen, astenosfæren: en 250 km tjukk del av mantelen som er på smeltepunktet

Ola Grøvdal Trusselen fra verdensrommet I perioder har livet på jorda vært utsatt for masseutryddelser. I overgangen mellom oldtid og mellomtid ble ca. 90 % av alle arter utrydda I perioder har livet på jorda vært utsatt for masseutryddelser. I overgangen mellom oldtid og mellomtid ble ca. 90 % av alle arter utrydda Utryddelsene skyldes trolig gass- og støvskyer etter nedslag av kometer, asteroider, meteorer og meteoritter. Utryddelsene skyldes trolig gass- og støvskyer etter nedslag av kometer, asteroider, meteorer og meteoritter.

Ola Grøvdal Asteroider Asteroidene ligger i et belte mellom Mars og Jupiter. De kaldes også småplaneter eller planetoider. Asteroidene ligger i et belte mellom Mars og Jupiter. De kaldes også småplaneter eller planetoider. Antall: ca og nye blir opdaga hver måned. Antall: ca og nye blir opdaga hver måned. Den største er Ceres som er ca km på tvers. De fleste asteroider er 3-4 år om et solomløb. Den største er Ceres som er ca km på tvers. De fleste asteroider er 3-4 år om et solomløb. Noen dreier rundt om seg selv på et par timer. Andre bruker inntil 35 timer om. Noen dreier rundt om seg selv på et par timer. Andre bruker inntil 35 timer om.

Ola Grøvdal Asteroider (forts.) Av og til støter de sammen og går i mindre stykker som blir sendt ut av banen og beveger sig mot sola. Av og til støter de sammen og går i mindre stykker som blir sendt ut av banen og beveger sig mot sola. Da kan de passere jorda sin bane og gjøre nedslag. Da kan de passere jorda sin bane og gjøre nedslag.

Ola Grøvdal Kometer Kometer ser nesten ut til å stå stille på himmelen. Kometer ser nesten ut til å stå stille på himmelen. Kometer består av en klump med frosne gasser, is og bittesmå deler av stein og metall i bane rundt sola, omtrent som en ørliten planet. Kometer består av en klump med frosne gasser, is og bittesmå deler av stein og metall i bane rundt sola, omtrent som en ørliten planet. Noen kometer vandrer hele åtte milliarder kilometer bort fra Sola. Noen kometer vandrer hele åtte milliarder kilometer bort fra Sola.

Ola Grøvdal Meteorer & meteoritter En meteor er en lysende strek på himmelen (et "stjerneskudd" eller en "fallende stjerne") dannet ved at en ørliten meteoroide kommer inn i Jordens atmosfære. Under en av de årlige meteorsvermene kan antallet komme opp i hele 100 pr. time. En meteor er en lysende strek på himmelen (et "stjerneskudd" eller en "fallende stjerne") dannet ved at en ørliten meteoroide kommer inn i Jordens atmosfære. Under en av de årlige meteorsvermene kan antallet komme opp i hele 100 pr. time.meteorsvermene En meteor som faller ned på bakken uten å brenne opp i atmosfæren, kalles en meteoritt. De fleste stammer fra asteroider, noen få kommer antagelig fra kometer. En meteor som faller ned på bakken uten å brenne opp i atmosfæren, kalles en meteoritt. De fleste stammer fra asteroider, noen få kommer antagelig fra kometer. Et lite antall har vist seg å ha sin opprinnelse på Månen (23 funn) eller Mars (22). Et lite antall har vist seg å ha sin opprinnelse på Månen (23 funn) eller Mars (22).MånenMarsMånenMars

Ola Grøvdal Platedrift Midthavsrygger: oppstår når havplater glir fra hverandre og magma trenger opp til overflata Midthavsrygger: oppstår når havplater glir fra hverandre og magma trenger opp til overflata Sprekker oppstår når jordplater glir fra hverandre uten vulkanske utbrudd Sprekker oppstår når jordplater glir fra hverandre uten vulkanske utbrudd

Ola Grøvdal Platekollisjoner Havbunnsplater kolliderer Havbunnsplater kolliderer Havbunnsplater kolliderer med kontinentplater Havbunnsplater kolliderer med kontinentplater Kontinentplater kolliderer Kontinentplater kolliderer

Ola Grøvdal Plateforskyving Plateforskyving innebærer at to plater forskyver seg parallelt, enten horisontalt eller vertikalt Plateforskyving innebærer at to plater forskyver seg parallelt, enten horisontalt eller vertikalt Forskyvinga resulterer i forkastning Forskyvinga resulterer i forkastning Eks.: San Andreas forkastninga i California innebærer at Los Angeles beveger seg nordover med 2 – 6 cm i året. Eks.: San Andreas forkastninga i California innebærer at Los Angeles beveger seg nordover med 2 – 6 cm i året.

Ola Grøvdal Søylestrøm Søylestrøm: Enkelte steder danner den flytende magmaen en søyle i mantelen og nærmer seg overflata. Søylestrøm: Enkelte steder danner den flytende magmaen en søyle i mantelen og nærmer seg overflata. Utbrudd fra søylestrømmen, ”hot spots”, danner nye vulkaner i havet

Ola Grøvdal Jordskjelv Jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres ved brudd i skjøten mellom jordplatene Jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres ved brudd i skjøten mellom jordplatene Hyposentrum: Bruddsenteret i litosfæren Hyposentrum: Bruddsenteret i litosfæren Episentrum: På bakken over bruddstedet Episentrum: På bakken over bruddstedet Tsunami: flodbølge utløst av jordskjelv Tsunami: flodbølge utløst av jordskjelv

Ola Grøvdal Vulkan Vulkan = sted der magma, smelta mantelmasse, kommer opp til overflata Vulkan = sted der magma, smelta mantelmasse, kommer opp til overflata Magma minus gass = lava Magma minus gass = lava Kjeglevulkan: tyktflytende lava presses ut av ett rør Kjeglevulkan: tyktflytende lava presses ut av ett rør Skjoldvulkan: tyntflytende lava som størkner seint Skjoldvulkan: tyntflytende lava som størkner seint Sammensatt vulkan: mange utbrudd på samme sted Sammensatt vulkan: mange utbrudd på samme sted ”Ring of fire”