Noen nye lysark + Korrigerte lysark etter odelstingsproposisjon 37 ( ), og rapporten fra OfTP-utvalget En del tall er litt endret etter lovproposisjonen, og for første gang har vi regjeringas egne forslag til offentlig tjenestepensjon. Her er oppdaterte figurer og lysark, som bør erstatte de tilsvarende som finnes i foredragene på forsvar offentlig pensjon sine sider og mine sider Gunnar Rutle

Her er en del nye lysark som du kan bruke der det passer i foredraget Etter det kommer lysark som er korrigerte etter lovproposisjonen (Ot.prp 37) og OfTP-utvalgets rapport

Milepæler – omlegging av folketrygdens alderspensjon Pensjonskommisjonen oppnevnes Pensjonskommisjonens rapport Pensjonsforlik på stortinget Stortingsmelding Vedtak i Stortinget, retningslinjer for ny pensjon Høring om pensjonsreformen Tilleggshøring/tariffoppgjøret Lovproposisjon Folketrygden Juni ??Stortingsvedtak pensjon

LO-kongressen vedtar pensjonspolitisk program AFP-utvalget nedsettes Rapport fra AFP-utvalget Mai – 08Tariffvedtak om AFP-privat Milepæler – omlegging av AFP-privat

Stortingsforlik som også sier noe om tjenestepensjonene Mai – 08Tariffvedtak: retningslinjer for AFP og tjenestepensjon OfTP-utvalget nedsatt Innstilling fra OfTP-utvalget Apr-maiTariffvedtak offentlig pensjon Milepæler – omlegging av offentlig AFP og tjenestepensjon

Så: OfTP-rapporten om AFP i off. sektor Refererer tariffvedtaket 2008: ”AFP-ordningen i off. sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor” ”Det åpnes for tilpasning på tre områder: –Utformingen av tonivåuttaket av AFP –Innretningen av … kompensasjonstillegget –AFP for personer med særaldersgrenser” I realiteten vil dette si blåkopi av privat AFP Det betyr at flertallet av fagforbundets medlemmer vil miste retten til å gå av ved 62.

OfTP-rapporten om off. tjenestepensjon. Alle modellene de foreslår er ”nøytrale” (som AFP og folketrygd). Konsekvenser: –Avkorting: Alle modellene tar fra de de som går av tidlig og allerede har minst folketrygd og AFP, og gir til de som står lenge i jobb og allerede har mest. –Levealderjustering: de unge taper veldig mye To hovedmodeller ser ut til å være viktige –Modifisert bruttomodell: Gir minste samlet pensjon 56,5 % ved 62 år ved 30 års opptjening (før levealderjustering og indeksering) – alternativ 38 år / 60 % –Ytelsesbasert påslagsmodell: Gir et tillegg til folketrygd og AFP. Sum pensjon avhenger da av størrelsen på folketrygd og AFP

Sammenlikning bruttomodell - påslagsmodell

De to neste lysarkene passer etter at du har vist levealderjustering og avkorting med tjenestepensjonsmodellene fra OfTP-utvalget Det første forklarer litt av forskjellene mellom de to viktigste modellene. Tabellen summerer opp det totale tapet for en del grupper

Litt mer om de to modellene Som vi så blir alle modellene temmelig uspiselige, fordi de er ”nøytrale”. Likevel, litt om forskjellene: Bruttomodell gir mer forutsigbar pensjon pga de 56,5 % Mange år i arbeid før 62 øker pensjonen i påslagsmodellen, men ikke i bruttomodellen Kort opptjening eller mye deltid reduserer pensjonen i påslagsmodellen, men ikke i bruttomodellen Begge modellene gir uttelling for opptjening i folketrygden etter 62, men pga 40-årsgrensen i dagens opptjeningsmodell vil kullene før 63 få mindre uttelling I påslagsmodellen gir opptjening ut over 62 inntil 70 alltid uttelling i tjenestepensjonen. I bruttomodellen får en ikke mer etter 30 års opptjening. Bruttomodellen har mildere levealdersjustering enn påslagsmodellen

Dette taper du pr. år i pensjon hvis du slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år (=sluttlønn), lønn alle år i % av 20 beste Svart – modifisert bruttomodell Rødt i () – ytelsesbasert påslagsmodell Født % (27) % (24) % (22) % (19) Førsk.- lærer (23) Adjunkt m/till. (25) (35000) (37000) (48000) (48000) (39000) (65000) (37000) (40000) (52000) (52000) (43000) (70000) (39000) (57000) (83000) (87000) (68000) (101000) (46000) (64000) (90000) (96000) (76000) (110000) (51000) (70000) (97000) (104000) (83000) (119000)

Dette ser ut til å bli utsatt til neste år Særaldersgrensene Tilpasning til ny uføretrygd Men vær forberedt på at det kan komme inn føringer som i realiteten bestemmer mye av resultatet, slik som i AFP-vedtaket i 2008

Halvparten blir uføretrygdet Stadig flere nordmenn blir uføretrygdede. Fortsetter utviklingen, vil halvparten av oss forlate yrkeslivet som uføre. (Kommunal Rapport ) I 2007 sluttet personer i jobben og gikk over på uføretrygd. Antallet har økt jevnt og trutt siden årtusenskiftet, skriver Bergens Tidende. Grovt regnet utgjør tallet halvparten av et norsk årskull. Hvis utviklingen fortsetter, betyr det at én av to forlater arbeidslivet som uføretrygdet, sier markedsdirektør Kenneth Stien i Nav Hordaland. Professor i samfunnsøkonomi Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen sier Norge er på verdenstoppen i uføretrygd. Han forteller at slik trygd er den vanligste pensjoneringsformen før man blir 67 år og kan slutte i jobben som vanlig pensjonist. Fra 62 år har store grupper anledning til å gå av med AFP-pensjon. Men selv i denne gruppen er det langt vanligere å gå over på uføretrygd når folk slutter i jobb, sier Vaage.

Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s15

Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv

Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s17

Kommunenes Sentralforbund til Dagens Næringsliv 4. februar: ”Vel 20 % av lønnskostnadene til kommunene går i dag til å dekke pensjon. Vi balanserer på grensen av hva kommunene har råd til å betale.” (P.K.Sundnes) ”Hvis partene skal stå sammen om å beholde stabbesteinene, så må vi også stå sammen i hvordan vi all verden skal klare å finansiere pensjonene. Da blir det en diskusjon om fordelingen mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne.” (H. Skard)

Her kommer lysark som er korrigerte etter lovproposisjonen (Ot.prp 37)

Beregningsprinsippene  Du sparer opp en pensjonsformue:  18,1 % av det du har tjent hele livet (lønnsjustert)  pluss arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordelt på de gjenlevende  Når du tar ut pensjonen deles formuen på antall år du har igjen å leve, regnet ut fra gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen uavhengig av klasse og kjønn

Slik spises idealpensjonistens pensjon opp Første og siste tabell bør være med uansett, men du kan spare tid på å kutte de mellomliggende og bare gjennomgå det siste Her finner du først en serie for en med inntekt , deretter med Korrigert for otprp 37

Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr MEN: La oss nå tenke oss at du er en relativt typisk virkelig pensjonist. I forhold til idealpensjonisten innfører vi da tre endringer: For det første regner vi at du i gjennomsnitt over hele livet tjener 10 prosent mindre enn i de tjue beste åra. Det er ganske vanlig. Alleårsregelen gjør da at pensjonsgrunnlaget reduseres med 10 prosent i forhold til idealpensjonisten. Dermed går pensjonen ned 10 prosent til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr For det andre tenker vi oss at du går av ved 62 år. Alleårsregelen påvirker pensjonen når du ikke har jobbet 43 år. Du har nå bare hatt lønn 38 år. Pensjonsgrunnlaget reduseres med 11,6 prosent, og pensjonen reduseres med det samme til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr Men nå holdt vi på å glemme at tidlig avgang har ei virkning til: Avkortinga slår inn. Det blir flere år å dele pensjons-formuen på. Pensjonen reduseres med 23 prosent til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: kr Men tro ikke at det stopper med dette. Hittil har vi bare snakket om ALLEÅRSREGELEN og AVKORTINGA. Det er bare to av de fire sakene som reduserer pensjonen i det nye systemet. For det tredje tenker vi oss nå at du er født i Da har gjennomsnittlig levealder økt. Igjen blir det flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr Men vi har ikke nådd bunnen ennå, for til nå har vi bare sett på pensjonen første året. Men indekseringa – det at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at pensjonisten taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet. I gjennomsnitt blir den årlige pensjonen da kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Nå er du kommet så lavt i pensjon at du er av de heldige som nyter godt av garantipensjonen, så pensjonen blir litt større: kr Du er likevel nede på 46,1 % av det idealpensjonisten får, under halvdelen, og du sniker deg så vidt over halvdelen av det du ville få i dagens system.

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 46,1 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 63,4 % av idealpensjonistens kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 46,1 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 63,4 % av idealpensjonistens kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

Serie med inntekt Korrigert etter ot.prp. 37

Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr MEN: La oss nå tenke oss at du er en relativt typisk virkelig pensjonist. I forhold til idealpensjonisten innfører vi da tre endringer: For det første regner vi at du i gjennomsnitt over hele livet tjener 10 prosent mindre enn i de tjue beste åra. Det er ganske vanlig. Alleårsregelen gjør da at pensjonsgrunnlaget reduseres med 10 prosent i forhold til idealpensjonisten. Dermed går pensjonen ned 10 prosent til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr For det andre tenker vi oss at du går av ved 62 år. Alleårsregelen påvirker pensjonen når du ikke har jobbet 43 år. Du har nå bare hatt lønn 38 år. Pensjonsgrunnlaget reduseres med 11,6 prosent, og pensjonen reduseres med det samme til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr Men nå holdt vi på å glemme at tidlig avgang har ei virkning til: Avkortinga slår inn. Det blir flere år å dele pensjons-formuen på. Pensjonen reduseres med 23 prosent til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr Men tro ikke at det stopper med dette. Hittil har vi bare snakket om ALLEÅRSREGELEN og AVKORTINGA. Det er bare to av de fire sakene som reduserer pensjonen i det nye systemet. For det tredje tenker vi oss nå at du er født i Da har gjennomsnittlig levealder økt. Igjen blir det flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr Men vi har ikke nådd bunnen ennå, for til nå har vi bare sett på pensjonen første året. Men indekseringa – det at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at pensjonisten taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet. I gjennomsnitt blir den årlige pensjonen da kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Nå er du kommet så lavt i pensjon at du er av de heldige som nyter godt av garantipensjonen, så pensjonen blir litt større: kr Du er likevel nede på 57,9 % av det idealpensjonisten får, under halvdelen, og litt mer enn 59 % av det du ville få i dagens system.

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 57,9 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 28,2 % av idealpensjonistens kr

IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 57,9 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 71,8 % av idealpensjonistens kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

Eksempelpensjonisten vår ( i inntekt) får kanskje ikke gå av som 62-åring Hvis vår pensjonist ikke har AFP må hen ha tjent i året (født 1949) - eller (født 1983) for å få gå av ved 62. Så vår pensjonist født 1983 må vente til hen er 63 før hen får gå av.

Eksempelpensjonisten vår ( i inntekt) får ikke gå av som 62- åring Hvis vår pensjonist ikke har AFP må hen ha tjent i året (født 1949) - eller (født 1983) for å få gå av ved 62. Begge må vente til 64 for å få gå av Har du AFP holder det såvidt

Kvinnefiendtlig reform, eksempler Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mener at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig: Kravet for å kunne gå av hvis en har rett på AFP er at man har tjent mer enn ca i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 I 2011 fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 3,1 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

Født Pensjonstap pr år i gjennomsnitt v e d A F P - u t v a l g e t s m o d e l l F m e d 0, % o p p t j e n i n g Ut i jobb ved AFP-utvalgets modell F med 0,314 % opptjening % % % %= Aker/V Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS

Dette taper du pr. år i pensjon Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år, alle år i % av 20 beste Forutsetter at det en får fra evt. tjenestepensjon blir like mye som i dag. I off. sektor tyder mye på at regjeringens ønskede modell vil gi mindre Født % (27) % (24) % (22) % (19) Førsk.- lærer (23) Adjunkt m/till. (25)

Født Ut i jobb Pensjonstap pr år i gjennomsnitt ved avgang 62 ved modell med AFP-tillegg pr år Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS Adjunkt KS Lektor m/till. KS Lektor KS Lærer KS Slik så det ut fram til 28. januar 08 Pensjonstap pr år i gjennomsnitt ved avgang 62 ved modell med AFP-tillegg pr år Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS Adjunkt KS Lektor m/till. KS Lektor KS Lærer KS

Ut i jobb Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS Adjunkt KS Lektor m/till. KS Lektor KS Lærer KS Født Pensjonstap pr år i gjennomsnitt ved avgang 62 AFP-ordninga fra tariffoppgjøret med 0,314 % opptjening

Dette taper du pr. år i pensjon Ved LO/NHO-tariff-forslaget - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62, og har tjent etter minstelønnstabell hele livet: Dette forutsetter at det en får fra tjenestepensjonen blir like mye som i dag. Mye tyder på at regjeringens ønskede modell vil gi mindre Født Førskole- lærer (23) Lærer (23) Adjunkt (24) Adjunkt m/o (24) Lektor (25) Lektor m/o (25)

Avgang ved 62: Tap Avgang ved 67: Tap Avgang ved 70: Gevinst 30000, ved 75 gevinst Slik blir resultatet av AFP i privat

Her er hva vi kan stå igjen med i alt hvis en av de to nevnte modellene blir resultatet: (Det må presiseres at utvalget ennå ikke har kostnadsberegnet modellene. Derfor er ikke eksempler fra de to fullt ut sammenliknbare) Vi skal se på to av de usolidariske sidene ved modellene: Levealderjusteringa. Lavere pensjon ettersom gjennomsnittlig levealder øker Avkortinga. Lav pensjon hvis du går av tidlig, og svært høy hvis du går av seint

Nye eksempler med tjenestepensjonsmodellene fra OfTP-utvalget Jeg har laget alle eksemplene med begge de tjenestepensjonsmodellene som virker som de mest aktuelle fra OfTP-rapporten (Modifisert Bruttomodell (B1) og Ytelsesbasert Påslagsmodell (P1)). Siden de to modellene gir tildels ulike resultat for ulike grupper har jeg skrevet resultatene fra andre modellen i parentes i hver av dem. Sjøl tenker jeg å vise den modellen som gir det beste resultatet for den aktuelle gruppen, og så kommentere hvor mye verre den andre evt. er. Du finner også blant de nye lysarkene flere lysark med oversikt over hva som skiller de to modellene. Les ikke minst notatsiden som tilhører lysarket Men hovedpoenget er jo at begge forslagene er så ille at det nesten ikke er til å tro.

Konsekvenser av levealderjusteringa Etter otprp 37 og OfTP-utvalget Her følger eksempler med ulike inntekter/yrker. Bruk 2-3 avhengig av målgruppe. Merk at noen av eksemplene viser en som i gjennomsnitt over livet bare tjener 75 % av de 20 beste årene. Mange kvinner med mye deltid en del av livet kan ha en slik inntektsprofil, så ta gjerne med ett slikt eksempel

Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Kan være førskolelærer/sjukepleier Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Kan være førskolelærer/sjukepleier Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

Konsekvenser av avkortinga Her følger eksempler med ulike inntekter/yrker, samme inntektsprofiler som for levealderjustering. Bruk 2-3 avhengig av målgruppe, velg gjerne de samme som for levealderjusteringa. Etter otprp 37 og OfTP-utvalget

Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 15000) Avgang ved 70: Gevinst (P 27000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (P 45000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst (B 13000) Avg v 75: Gev , pensj over topplønn (B 25000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 29000) Avgang ved 70: Gevinst (P 9000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (P 11000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst 9000 (B 13000) Avg 75: Gev 96000, pensj over topplønn (B 21000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 45000) Avgang ved 70: Gevinst (P 17000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (P 41000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 15000) Avgang ved 70: Gevinst (B 50000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (B 90000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 77000) Avgang ved 70: Gevinst (P Tap 34000) Avg 75: Gev , pensj (P ) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 28000) Avgang ved 70: Tap (B Gev 23000) Avg 75: Gevinst 82000, pensjon (B ) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 31000) Avgang ved 70: Gevinst (P 36000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (P 72000) Konsekvenser av avkortinga

Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 11000) Avgang ved 70: Gevinst (B 56000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (B ) Konsekvenser av avkortinga

Kan være førskolelærer/sjukepleier Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 13000) Avgang ved 70: Gevinst (P 47000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (P 87000) Konsekvenser av avkortinga

Kan være førskolelærer/sjukepleier Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 17000) Avgang ved 70: Gevinst (B 40000) Avg 75: Gev , over topplønn (B 76000) Konsekvenser av avkortinga

Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 48000) Avgang ved 70: Gevinst (P Tap 7000) Avg 75: Gev , pensj (P ) Konsekvenser av avkortinga

Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 27000) Avgang ved 70: Tap 7000 (B Gev 17000) Avg 75: Gev 83000, pensj (B ) Konsekvenser av avkortinga