Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien. Finanspolitikk som stimulerer samlet etterspørsel kalles ekspansiv finanspolitikk. Finanspolitikken er kontraktiv dersom utgiftene reduseres eller skattene økes slik at etterspørselen reduseres. Dersom myndighetene stimulerer etterspørselen i lavkonjunktur, kalles det for aktiv stabiliseringspolitikk.

I nedgangskonjunkturer falles husholdningenes inntekter, men noe av dette kompenseres gjennom økte trygdeutbetalinger og reduserte skatteinnbetalinger. Og motsatt, når husholdningenes inntekter øker i oppgangskonjunkturer, blir økningen dempet ved at skatteinnbetalingene øker og trygdeutbetalingene reduseres. Denne stabiliseringen kalles automatisk stabilisering, og bidrar til å dempe konjunktursvingningene. Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk

Måling av finanspolitikken Et enkelt mål for virkningene av finanspolitikken er å se på totalbalansen på statsbudsjettet. Men vi vet også at konjunkturer påvirker statsbudsjettet. Dette gjør det vanskeligere å måle finanspolitikken. Derfor brukes ofte det strukturelle budsjettoverskuddet som mål på finanspolitikken. Det strukturelle budsjettoverskuddet er budsjettbalansen ”renset for” virkningen av konjunktursituasjonen.

Kan finanspolitikken stabilisere økonomien? Keynesiansk stabiliseringspolitikk innebærer å stimulere økonomien med ekspansiv politikk i lavkonjunkturer og stramme inn med kontraktiv politikk i høykonjunkturer. En slik stabiliseringspolitikk innebærer imidlertid problemer rundt ”timing og dosering”, at det blir ustabilitet i bevilgningene til offentlige institusjoner, og at det blir ustabilitet i skatte- og avgiftssatser som er viktige for privat sektor.

Finanspolitiske regler En finanspolitisk regel er en regel for budsjettpolitikken, for eksempel handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter. Hensikten med en finanspolitisk regel er å motvirke store underskudd på statsbudsjettet og redusere størrelsen på offentlig gjeld. Det er særlig to faktorer som fører til at staten bruker for mye penger: – Dagens behov tillegges for stor vekt – Politisk spill og ønske om gjenvalg

Handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter Statens netto inntekter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond – Utland, som investerer midlene i aksjer og obligasjoner i utlandet. Hvert år kan staten ha et underskudd på den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen som tilsvarer fire prosent av formuen i Pensjonsfondet. Underskuddet dekkes ved overføring fra Pensjonsfondet. Bruken av penger kan justeres for å stabilisere konjunktursvingningene.