Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å. Cappelen T. Eika J. Prestmo Forskningsavdelingen, SSB
Advertisements

1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin.
De økonomiske utsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 8/11-13 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er.
2009 Finanspolitiske rådets rapport noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 12. mai 2009.
Retningslinjene for den økonomiske politikken
10Velstand og velferd.
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Finanspolitiske regler – hvorfor og hvordan?
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Budsjettsituasjonen i landets kommuner. 2 Konsekvenser av statsbudsjettet – rådmennenes forslag til budsjetter i kommunene  Et utvalg(68) av kommunenes.
Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI
Finansiering av pensjoner Maalfrid Brath [konserndir. Storebrand] Siri Bjerke [dir.NHO]
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Sparebankforeningens årsmøte 2003 Pressekonferanse Adm. direktør Arne Hyttnes.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310
#budsjett2013 Statsbudsjettet Arbeid og velferd Totale inntekter: 1314 mrd. kroner Figur: Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 5/10-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Enkel Keynes med endogene skatter
Kommunesektorens rolle i motkonjunkturpolitikken Per Richard Johansen, Rådmannslandsmøtet 13. mai 2009.
1 Økonomisk politikk i usikre tider Statssekretær Hilde Singsaas, Finansdepartementet 23. januar 2012.
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
Master of Management ANVENDT ØKONOMISK LEDELSE
Økonomi.
Hva gjøres for å styrke nyskaping og entreprenørskap i Norge? Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Nyskapingskonferansen, Bergen.
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Handlingsregelen – i et nasjonalt og regionalt perspektiv Svein Longva Samfunn og økonomi 2002: Oljeøkonomi og samfunnsutvikling 25. oktober 2002.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Regjeringens tiltakspakke – hovedtrekk Sterk vekt på sysselsetting og klima – 20 milliarder i nye tiltak arbeidsplasser Skattelette er tonet ned.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Makroøkonomi Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk 4. utgave.
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Inflasjonsmål I 2001 ble det innført et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Bank fikk i oppdrag å holde inflasjonen nær 2,5 % på årlig basis.Norges.
Finansdepartementet Statssekretær Tore Vamraak 19. oktober 2016 Statsbudsjettet 2017 og boligmarkedet.
Finanspolitiske regler - hvorfor og hvordan? 1 Finanspolitiske regler – hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO
AD-AS-modellen AD = samlet etterspørsel (”aggregate demand”)
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Kapittel 25 Stabiliserings-politikk
Vi le­ver i et sam­funn der
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Trondheimkonferansen 2017 Steinar Krogstad, nestleder Fellesforbundet
Kapittel 17 Makroøkonomi – en oversikt
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Fra oljeøkonomi til bioøk…. Den norske omstillingen
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Macroeconomics The Big Picture
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Fiscal Policy Kapittel 26 1.
Fiscal Policy Kapittel 13 1.
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Finanspolitikk og utenrikshandel
Using the Economic Fluctuations Model
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Noen utfordringer for den økonomiske politikken
Finanspolitikk og pengepolitikk
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Lav rente – en gjeldsfelle
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Medio august 2006 Underdirektør Espen Paus Husbanken
Finanskrisen og pengepolitikken
Using the Economic Fluctuations Model
9 Arbeidsledighet og konjunkturer
10 Konjunkturledigheten
Åpen økonomi aggregert etterspørsel
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Utskrift av presentasjonen:

Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien. Finanspolitikk som stimulerer samlet etterspørsel kalles ekspansiv finanspolitikk. Finanspolitikken er kontraktiv dersom utgiftene reduseres eller skattene økes slik at etterspørselen reduseres. Dersom myndighetene stimulerer etterspørselen i lavkonjunktur, kalles det for aktiv stabiliseringspolitikk.

I nedgangskonjunkturer falles husholdningenes inntekter, men noe av dette kompenseres gjennom økte trygdeutbetalinger og reduserte skatteinnbetalinger. Og motsatt, når husholdningenes inntekter øker i oppgangskonjunkturer, blir økningen dempet ved at skatteinnbetalingene øker og trygdeutbetalingene reduseres. Denne stabiliseringen kalles automatisk stabilisering, og bidrar til å dempe konjunktursvingningene. Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk

Måling av finanspolitikken Et enkelt mål for virkningene av finanspolitikken er å se på totalbalansen på statsbudsjettet. Men vi vet også at konjunkturer påvirker statsbudsjettet. Dette gjør det vanskeligere å måle finanspolitikken. Derfor brukes ofte det strukturelle budsjettoverskuddet som mål på finanspolitikken. Det strukturelle budsjettoverskuddet er budsjettbalansen ”renset for” virkningen av konjunktursituasjonen.

Kan finanspolitikken stabilisere økonomien? Keynesiansk stabiliseringspolitikk innebærer å stimulere økonomien med ekspansiv politikk i lavkonjunkturer og stramme inn med kontraktiv politikk i høykonjunkturer. En slik stabiliseringspolitikk innebærer imidlertid problemer rundt ”timing og dosering”, at det blir ustabilitet i bevilgningene til offentlige institusjoner, og at det blir ustabilitet i skatte- og avgiftssatser som er viktige for privat sektor.

Finanspolitiske regler En finanspolitisk regel er en regel for budsjettpolitikken, for eksempel handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter. Hensikten med en finanspolitisk regel er å motvirke store underskudd på statsbudsjettet og redusere størrelsen på offentlig gjeld. Det er særlig to faktorer som fører til at staten bruker for mye penger: – Dagens behov tillegges for stor vekt – Politisk spill og ønske om gjenvalg

Handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter Statens netto inntekter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond – Utland, som investerer midlene i aksjer og obligasjoner i utlandet. Hvert år kan staten ha et underskudd på den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen som tilsvarer fire prosent av formuen i Pensjonsfondet. Underskuddet dekkes ved overføring fra Pensjonsfondet. Bruken av penger kan justeres for å stabilisere konjunktursvingningene.