Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK."— Utskrift av presentasjonen:

1 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK

2 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva utgjør den største risikoen om bord? Motorbrennstoff og kokeapparater representerer den største brannrisikoen ombord i fritidsbåter. Båter med innenbords bensinmotor eller med gassinstallasjon har langt større brann-/eksplosjonsfare enn båter med andre løsninger.

3 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva er brann? Er et bål en brann?

4 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva er en brann? En forbrenningsprosess Ikke under kontroll En kjedereaksjon Oksidering Går relativt raskt Utvikler lys og varme Instruktør: Tor Iljar

5 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 (Branntrekanten) Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne starte krever at et brennbart materiale får tilstrekkelig høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen TILSTREKKELIG OKSYGEN HØY TEMPERATUR BRENNBART MATERIALE FORUTSETNINGER FOR BRANN

6 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori Instruktør: Tor Iljar

7 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNUTVIKLING Oppvarming Fra sekunder til dager Ca. 5 minutter Brannvesenets innsats Full overtenning Antenning Førstehjelp: manuelt slokkeutstyr faste slokkeanlegg kunnskap / øvelse vedlikeholdt utstyr

8 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Motor og drivstoff Bensin er en tung gass Ventilasjon før oppstart Unngå søl Ryddig og rent i motorrommet Gasstette skott mellom motorrom, tankrom og innredning ved innedørs bensinmotor.

9 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Stoffenes aggregattilstander har sammenheng med hvor brannfarlig et materiale er:  GASS: Brennbar gass antennes lett fordi den blander seg med oksygenet i lufta. Trenger bare en gnist for å antenne.  FLYTENDE: Flytende stoffer må først fordampe (over i gassform), dvs det må tilføres energi for å fordampe. Eller hvis lavt kokepunkt, trengs mindre energi.  FAST: Også stoff i fast form må over i gassform for å brenne, dvs det må tilføres mye energi for å fordampe.

10 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Det er gassen/dampen som brenner Instruktør: Tor Iljar Grunnleggende brannteori

11 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 º º º º º º º º ºº º º º KOKENDE VÆSKE ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ … ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ … ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ … ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ … ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ …………………… ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ ¨ DAMP VARME FLAMMEPUNKT FLAMMEPUNKTET ER DEN LAVESTE TEMPERATUREN EN VÆSKE KAN HA, FOR AT GASSBLANDINGEN RETT OVER VÆSKEFLATEN KAN KUNNE ANTENNES EN VÆSKEBRANN ER EGENTLIG EN BRANN SOM ALLTID ER I GASSEN ELLER DAMPEN OVER VÆSKEFLATEN …: …:…: OKSYGEN

12 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNFARLIGE VÆSKER OG KLASSER DIESEL, FYRINGSOLJE BUTANOL, PARAFIN, WHITESPIRIT BENSIN, TOLUEN, ETER, ACETON, ETANOL KL C MINDRE BRANNFARLIG KL. A MEGET BRANNFARLIG KL. B BRANNFARLIG 55º 23º

13 FAST FLYTENDE Lav faresone Middels faresone Stor faresoneGASS AGGREGATTILSTANDENE TIL BENSIN Kokepunkt 35°C Smeltepunkt – 60°C

14 FAST FLYTENDE Smeltepunkt – 10°C Kokepunkt CA 180°C Lav faresone Middels faresone Stor faresoneGASS AGGREGATTILSTANDENE TIL DIESEL

15 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 A - væske : flammepunkt mindre enn 23 0 C B - væske : flammepunkt mellom 23 og 55 0 C C - væske : flammepunkt over 55 0 C Bensin: C Aceton: C Rødsprit: C Parafin: C Diesel: > 60 0 C Noen stoffers flammepunkt. Grunnleggende brannteori

16 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori

17 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori

18 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori

19 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging - Slanger og rør Du bør rutinemessig sjekke at slanger, rør og koblinger er intakte. Lekkasjer oppstår gjerne i koblinger og overganger. Pass derfor på at slangeklemmene sitter godt fast, og se etter sprekkdannelser i slangene. Det kan oppstå lekkasje dersom en slange gnisser mot annet materiale. Spesielt skal man være på vakt mot lekkasjer der det ledes bensin. Brennstoffslanger slites med tiden og må skiftes med jevne mellom- rom. Vær nøye med å kun benytte slang- er som er egnet og godkjente til det aktu- elle formålet.

20 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging - Avgassanlegget (Eksos) Det må alltid være god klaring til plast, treverk og annet brennbart materiale. Varme rør av metall må være isolert. Flere branner har oppstått på grunn av at den varme eksosgassen er blitt fri inne i båten. Særlig kan det inntreffe dersom kjølevannet til vannkjølte fleksible avgasslanger uteblir. Derfor bør du jevnlig og ved hver oppstart sjekke om det kommer kjølvann ut av eksosutslippet. Monter varsler for tap av sjøvannskjøling, og rengjør sjøvannsfilteret jevnlig.

21 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging - ELEKTRISKE ANLEGG På grunn av at det vanligvis brukes lave spenninger (12V), kan strømstyrken og varmeutviklingen i ledningene bli stor. Alle kurser skal ha sikringer, og det må bare brukes flertrådige ledninger med stort tverrsnitt og ekstra tykk isolasjon.

22 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Forebygging – Koke- og varmeutstyr Mange branner og eksplosjoner oppstår i forbindelse med bruk av apparater for koking av mat eller oppvarming av lugarer. Vær spesielt varsom ved bruk av gass under trykk. Ved bruk av apparater med parafin under trykk vil flammene stå høyt til værs dersom apparatet ikke er tilstrekkelig forvarmet før parafinen pumpes opp. Alle kokeplasser må være forsvarlig skjermet både under, på siden og over flammen. Skjermingen kan for eksempel bestå av metallplater isolert fra skottet bak.

23 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Propananlegg Fastmonterte propananlegg skal være montert etter gjeldende forskrifter. De krever blant annet at gassbeholderen skal være plassert i en kasse på dekk eller i et gasstett rom med drenering over bord, og at det er forsvarlig ventilasjon der propanbrenneren er plassert. Rør, koblinger, slanger og gjennomføringer må kontrolle- res for lekkasjer med jevne mellomrom.

24 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 EKSPLOSJONSOMRÅDE 100% luft 0% gass 0% luft 100% gass Intensitet Blandingsforhold NEIBØE NEØE

25 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Eksplosjonsområder i % NavnNedreØvre Hydrogen4,174,2 Acetylen2,583 Propan2,19,5 Bensin0,68 CO1274 White spirit0,86,5

26 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannrøyk = branngasser

27 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannutvikling – Det brenner bare en gang

28 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannrøyk Ved brann får vi alltid ufullstendig forbrenning KarbonmonoksidCOKullos HydrogencyanidHCNBlåsyre HydrogenkloridHClSaltsyre Husk derfor at det er røyken som dreper! Her er noen av rest produktene fra brann

29 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Grunnleggende brannteori

30 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Brannvarslere Ioniske –Flammevarslere Stue Oppholdsrom Kjeller Boder Loft Optiske –Ulmevarslere Soverom Kjøkken Bad Vaskerom Bør testes en gang i måneden, og bytt batteri 1.desember

31 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNSPREDNING SEKUNDER MINUTTER TIMER MINUTTER

32 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Varmetransport skjer alltid fra der det er høyere temperatur til dit det er lavere temperatur. Naturlov: Varme kan overføres på 3 måter: LEDNING STRÅLING STRØMNING VARMETRANSPORT

33 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 STRØMNING

34 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 STRÅLING

35 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 LEDNING

36 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Slokkemiddler

37 Slokkemetoder Brann kan slokkes på flere måter: –Alt 1, senke temperaturen –Alt 2, fjerne brennbart materiale –Alt 3, redusere tilgangen på oksygen –Alt 4, ”forgifte” forbrenningen

38 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BRANNKLASSER Faste organiske materialer - tre - papir - tekstiler, etc Væsker - bensin - olje - lakk, maling, etc Gasser - propan - butan - metan, etc D Metaller Denne brann- klassen er lite brukt. Matoljer - vegetabilske - animalske

39 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Har stor kjølende effekt, både på flammer og stoff Stor volumøkning ved fordamping (1ltr gir 1700 ltr damp) Fortrenger derfor bl.a oksygenet ved fordamping Billig slokkemiddel Vann som slokkemiddel:

40 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Bryter den kjemiske reaksjonskjeden Har flammekjølende effekt Har liten kjølende effekt på brannstedet Stor fare for retenning i materialer, som tre og tekstiler Pulver som slokkemiddel:

41 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Skumapparater består av vann, skumvæske og drivgass. Svært effektiv på væskebranner (lager skumteppe, kveler og kjøler ) Skumvæsken bryter overflatespenningen i vannet og gir god inntrenging i treverk. Skum som slokkemiddel:

42 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Pulver vs. Skum

43 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Vanligste slokkegass er CO 2 Fortrenger oksygenet og kveler brannen Etterlater ikke restprodukter av slokkemiddelet Effektivt på EL- og væskebranner Har liten kjølende effekt på brannområdet, stor fare for retenning på tre og tekstiler Flyktig Gass som slokkemiddel:

44 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 AMEREX MODELL 260 (Frityrslokker) KLASSE A + F FETT, SMØR, VEGETABILSK OLJE KJØLENDE OG KVELENDE FASTE MATERIALER EL – BRANN INNTIL 1000V VANNBASERT MILJØVENNLIG - INGEN PULVERRESTER Wet Chemical

45 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Faste slokkeanlegg - alarmsystemer

46 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Båtbrann Plastbåt Egnet slukke middel Skum, vann og pulver Stålbåt Egnet slukke middel Skum, vann og pulver Trebåt Egnet slukke middel Vann, pulver og skum Livsviktig slokkeutstyr Tidligere undersøkelser If Skadeforsikring har gjennomført, har vist at så mange som halvparten av båteierne ikke har nødvendig brannslukningsutstyr i båten. Det er påbud med slukke utstyr ombord. I dag skal alle båter med innenbordsmotor, og alle båter med påhengsmotor med mer enn 35 HK ha minst et 2 kg pulverapparat ombord.

47 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Pumper 2stk hydrauliske montert på hovedmotorene kapasitet ca 700l/min 1 stk Honda pumpe ca 500l/min Skum 25 l løs ejektor Stråle rør Unifire rør V20 2 stk Rosenbuer rør 160 – 450l/min Brannslukking

48 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 BEGRENSNIGER Vindretning Strålevarme Røyk forgiftning (Ånderettsbeskyttelse) Vannkapasitet Et strålerør 450 l/min 5 bar Kastelengde Fare for eksplosjon

49 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

50 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google