Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Steinar Jøransen Oslo brann- og redningsetat Å.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Steinar Jøransen Oslo brann- og redningsetat Å."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Steinar Jøransen Oslo brann- og redningsetat Å lese brannbildet

2 Som leser av "Brannmannen" og andre fagtidsskrifter ser jeg fra tid til annen at begrepene overtenning, branngassantennelse og branngasseksplosjon blir brukt for å beskrive en brann eller et branntilløp. Begrepene blir brukt om hverandre, og i noen tilfeller helt galt. For oss brannfolk er det viktig at de riktige begrepene blir benyttet, ikke minst på skadestedet. Å lese brannbildet riktig, er avgjørende for utfallet av brannen. Jeg skal prøve å definere og klargjøre disse begrepene.

3 I 1. etasje har vi en brenselstyrt brann, mens i 2. etasje er forholdet ventilasjons styrt. Legg merke til høyre vindu i 1. etasje, dette vinduet forsyner store deler av brannen med luft.

4 Det kan i mange branner være vanskelig å skille mellom begrepene fordi det er mange forhold som spiller inn. Spesielt skillet mellom en branngassantennelse og branngasseksplosjon kan være vanskelig bedømme i noen tilfeller, fordi mye kan ha skjedd for vi kommer frem. Det ene fører gjerne med seg det andre, eksempelvis kan en branngasseksplosjon fort bli til en full overtenning. Derimot kan et overtent rom aldri avstedkomme en branngassantennelse. Tenk deg et helt vanlig innredet rom, hvor det begynner å brenne i en stol.

5 Ganske raskt begynner alt brennbart materiale i rommet a delta i en pyrolyse, det vil si en produksjon av brennbare gasser. NÅ er det viktig å vite hvilken type flammer som sprer seg gjennom branngassene. Er det en diffusjonsflamme eller en forblandet flamme? En diffusjonsflamme er en flamme der branngasser og luft ikke er blandet på forhånd før antennelse. Forblandet flamme er da det motsatte. Ved en "vanlig romsbrann" er det stort sett diffusjonsflammer vi ser når tilgangen på luft er tilstrekkelig. Vi kan ikke bruke begrepene fet og mager i disse tilfellene. Brennbarhetsgrensene kan kun benyttes når branngasser og luft er forblandet.

6 En fullstendig brann deler vi inn tre faser: Startbrannen: Tiden fra det begynner å brenne til overtenningsfasen Fullt utviklet brann: Fra overtenningen til temperaturen begynner å synke. Kjølingsfasen: Tiden fra brennbare materialer er utbrent til temperaturen er normal

7 Overtenning Definisjonen er som følger: Det er den perioden når alle brennbare materialer etter en pyrolyse begynner å ta del i brannen og som resulterer i en total brann. Altså overgangen fra en begrenset flammebrann til en full romsbrann. For å få til en overtenning trengs det tilgang på tilstrekkelig med oksygen. Vi har nå en brenselstyrt brann, hvor temperaturen i flammene er grader C.

8 Branngassantennelse (backdraft) Kan vi definere på denne måten: Branngassantennelse er den forbrenningen av uforbrente forblandende branngasser som kan inntreffe når luft kommer til i et rom, der oksygeninnholdet er sterkt redusert på grunn av en brann. Brannen er altså ventilasjonsstyrt. Forbrenningen kan skje mer eller mindre raskt. I dette tilfelle kan vi benytte utrykkene som mager eller fet antennelse.

9 Branngasseksplosjon Det Svenske Räddningsverket definerer det på denne måten: Når branngasser lekker inn i nærliggende rom til brannrommet, blandes branngassene med luften i rommet. Blir blandingen slik at den ligger innen brennbarhetsområdet og antennes kan trykkøkningen bli veldig kraftig. Dette kalles en branngasseksplosjon. Det må ikke forveksles med en detonasjon som nesten aldri inntreffer i brannsammenheng. Detonasjoner er meget kraftige med en flammefront som beveger seg med en hastighet på størrelse med lydhastigheten (330 m/sek.) og et trykk opp mot 20 bar.

10 Det holder at blandingen ligger innenfor brennbarhetsområdet, men jo nærmere ideell blanding (strakiometrisk blanding) vi er, desto kraftigere blir eksplosjonen. En branngasseksplosjon kan en sjelden gang oppstå i selve brannrommet. Altså oppstår en branngasseksplosjon uten at noen av åpningene inn til rommet blir forandret, mens en branngassantennelse inntreffer når ventilasjonsforholdene forandres. En brenselstyrt brann er langt å foretrekke i forhold til en brann som er ventilasjonstyrt, med tanke på røykdykkernes sikkerhet.

11 Huset er overtent, både i 1. og 2. etasje. Avgjørelsen om innvendig slokking må tas med bakgrunn i tiden det har brent, og hva vi vil oppnå med denne taktikken.

12 Vurder objektet skikkelig Hvilken nytte har vi så av disse kunnskapene? Jo, ved å lese brannbildet riktig bør vi i de aller fleste tilfeller ikke bli overrasket over neste steg i brannforløpet. Vi kan være i forkant av brannen, og treffe de riktige tiltakene. Husk at bare å se på røykens farge og si med sikkerhet hva som skjer, er et alt for tynt grunnlag til å legge en strategi. Røykens farge forteller mer om hva som brenner, det må derfor legges vekt på selve objektet.

13 Får objektet nok tilluft til å opprettholde en fullstendig forbrenning? Er brannskillene skikkelige, kan vi stole på at branngasser ikke sprer seg til nærliggende lokaliteter? (se branngasseksplosjon) Er brannen underventilert må det vurderes om det uventet kan oppstå en situasjon som kan forandre lufttilgangen. Ser vi tegn til pulsering ut av en åpning fra brannrommet, er dette også et tegn på en underventilert brann. Det som skjer er at når temperaturen synker i rommet etter at brannen "kveler seg", blir volumet av gassene mindre. Hvilket gjør at ny luft trenger inn i underkant av rommet.

14 Dette fører til en ny forbrenning. Temperaturen og gassvolumet øker, trykket øker og gasser lekker ut. Dette forløpet gjentas helt til enten ventilasjonsforholdene forandres eller til det ikke finnes mer brennbart materiale. Men husk at ved hver pulsering så øker temperaturen. Ved inntreden i et underventilert brannrom er det i de aller fleste tilfeller en antennelseskilde (eks. en ulmebrann). Sørg da derfor å stenge døra best mulig bak røykdykkerne. Røykdykkerne må kjøle branngassene gjentatte ganger før ventilasjon av rommet starter.

15 Avslutningsvis til deg som er røykdykker, her er noen momenter som er viktig å huske: Ta et overblikk fra utsiden. Hvor mange etasjer er det, er det kjeller, er vinduene hele? etc. Utfør temperaturkontroll hver gang du kommer til nye rom (deler) av objektet. Kjøl uforbrente branngasser (varme - kalde) uansett farge for utluftning. Lær deg strålerøret i blinde, en dag kan du trenge mye vann (se branngassantennelse). Vær tålmodig, la vannet (vanndampen) få jobbe. Hva er ca. takhøyde? Vær ekstra oppmerksom på raske (5-10 sekunders) temperaturøkninger.

16 Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside SLUTT Kilder: Sirenen nr. 4/99, Brannfysikk fra teori til praksis av Guttorm Liebe.


Laste ned ppt "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Steinar Jøransen Oslo brann- og redningsetat Å."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google