Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«USYNLIGE» BARN OG «FARLIGE» FORELDRE? Risikoen ved risikofokusering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«USYNLIGE» BARN OG «FARLIGE» FORELDRE? Risikoen ved risikofokusering."— Utskrift av presentasjonen:

1 «USYNLIGE» BARN OG «FARLIGE» FORELDRE? Risikoen ved risikofokusering

2 FRA RUNDSKRIVET: «Plikten innebærer at helsepersonellet skal hjelpe foreldre til å ta vare på barna. Tilbud om hjelp og råd skal også gis til de foreldre som fremstår som mestrende og i stand til å takle situasjonen.»

3 HVEM ER DEN PSYKIATRISKE PASIENTEN? «Det er deg og meg, vår mor og far, søster og bror. Psykisk sykdom finner du i alle familier i en livssyklus. Det er ikke "de andre", det er oss. Slik ordet blir brukt i dag, oppfattes det som en stereotypi som om alle med psykisk sykdom har et livslangt forløp. De fleste som får en psykisk sykdom, kommer igjennom det med behandling, og de lever godt videre» (Johannessen, 2011) «Mildere psykiske plager må [derfor] anses som en nokså normal del av livet» (Folkehelseinstituttet, 2011:21)

4 DET GJELDER OSS Om han har det (en arvelig sårbarhet) … hvor mange familier er det ikke som har det?

5 Å FORSTÅ RISIKOFORSTÅELSER Realistisk perspektiv –Statistiske sannsynlighetsberegninger –Bygger på medisin og utviklingspsykologi –Dekontekstualisert og «nøytral» ekspertkunnskap Sosialkonstruktivistisk perspektiv –De sosiale og kontekstuelle forholdene trekkes inn – helhetlig fokus som utfordrer og utvider det realistiske –Bygger på sosiologi, antropologi og filosofi –Risiko er «sosiale fakta» som også produserer risiko

6 ET INNBYGD MOTSETNINGSFORHOLD Psykiske lidelser assosieres med - tap av ansvar og kontroll - irrasjonalitet - sosialt truende og forstyrret atferd Viktige verdier i moderne barneomsorg er - forutsigbarhet - trygghet - innlevelse - struktur - ansvar (Halsa, 2008)

7 RISIKOFAKTORENE KNYTTET TIL: Arv og biologisk sårbarhet Foreldrenes symptombelastning, akutte tilstander, sterke uttrykk for indre smerte, uforståelige hendelser Tilstandens varighet og svingninger - kronisk eller akutt risiko Sosioøkonomisk status Praktisk hjelp i hverdagen Mangelfullt nettverk Eget temperament, intelligens, sosial fungering, forhold til andre nærpersoner Annerledeshet og faren for «utenforskapet»

8 GJENSIDIG SAMSPILL MELLOM ÅRSAKSFAKTORER Forskningsfronten er opptatt av «å finne ut hvordan disse spiller sammen. Ved å utelate noen av disse faktorene, risikerer man å gjøre feilaktige slutninger om betydningen av de gjenstående faktorene» (Helsedirektoratet, 2011:41)

9 UTFORDRINGER SLIK BARN OG UNGE SELV SER DET - NÅ Redde for at det er arvelig – vet at de tilhører risikogruppe (høyrisikogruppe) Redde for direkte konsekvenser av lidelsen – særlig selvmordet, men også utagerende og introvert atferd fra den syke Opplevelse av tap og sorg Ambivalente følelser: Kjærlighet, sinne og sorg Annerledesheten fra andre unge Vanskelig å delta i vanlig ungdomsliv Tungt ansvar for syk foreldre, søsken og hjemmet (Etter Mørch 1999; Trondsen, 2012)

10 DET KOMPLEKSE BILDET Store variasjoner i erfaringer Ulike belastninger Ulike mestringsstrategier Ulike behov for hjelp og støtte

11 FRISKFAKTORER Kjærlighet Sammenheng i hverdagen Samvær med andre Aksept blant jevnaldrende Fritidsaktiviteter Venner

12 FRISKFAKTORER Informasjon og opplæring Bearbeide skyldfølelse gjennom dialog Involvering av hele familien Praktisk avlastning Aktivere uformelt og formelt nettverk Skape nye nettverk Bryte tabuet - sammen!

13 Å VÆRE MOR OG PSYKISK SYK Skyldfølelsen og opplevelse av tilkortkommenhet Den praktiske hverdagen er periodevis overveldende, men prioriteres –Må forstås som «normaliseringsarbeid» Problematisk å ivareta barna emosjonelt Stort behov for praktisk avlasting Barna sier det samme (Halsa, 2008)

14 Å VÆRE MOR OG PSYKISK SYK Kjærligheten til barna er sterk Behovet for å skjerme er stort Stoltheten over barna er stor Foreldreskapet er det viktigste i livet Vilje til åpenhet – hvis man blir spurt (ambivalensen) Tausheten om den psykiske lidelsen er øredøvende; hjemme og i forhold til barnehage, skole og øvrige nettverk Den psykiske krisen representerer ikke HELE tilværelsen (Mevik og Trymbo, 2002; Halsa, 2008; Klevan, Viksmo og Borg, 2013)

15 HVORFOR SNAKKER IKKE FORELDRENE MED BARNA? Ønske om skjerme barna Manglende kunnskap og språk om den psykiske lidelsen og livet med den Egne fordommer Undervurderer barnets følelsesmessige traume Finner aldri det rette tidspunkt Vet ikke hvordan, trenger en tredjeperson som kan hjelpe familien å bryte tabuet – sammen! Hjelpere bagatelliserer problemene med skyldfølelse og foreldrefungering!

16 UGYLDIGGJØRINGEN Det jeg slet mest med den gang det var som verst, var skyldfølelsen overfor ungene. Dette kunne jeg si mye om og snakke mye om til hjelpeapparatet, men de svarte da jeg forsøkte å ta dette opp, at ”nei, det skal du ikke tenke på.” Du er ei like bra mor for det, og slike ting. Men det de egentlig burde ha gjort var å hjelpe meg til å snakke om dette og å trekke ungene inn i det. [..] Jeg ble egentlig veldig avhengig av de rådene jeg fikk i min situasjon, og da er det ikke så lett å lytte til sin egen stemme! (Mor i Trymbo og Mevik, 2002)

17 BEARBEIDE SKYLDFØLELSE Fra skyldfølelse om det tabubelagte - til ansvarsfølelse gjennom erkjennelse og bearbeiding Kan gi endring som avlaster barna En vei fra omsorgsevne til omsorgskompetanse Kan kun skje gjennom dialog! Hindres av den farlige ugyldiggjøringen!

18 FAMILIESAMTALEN «Målet er å bidra til å fremme en felles forståelse av barnas situasjon i familien, samt å bidra til å fremme kommunikasjonen i familien.» (Helsedirektoratet, 2010:11)

19 ERFARING GIR FORSTÅELSE Jeg møtte veggen til gangs og ble sykemeldt gjennom et år og da gikk jeg inn i depresjon og angst (..) Men det som skjedde da…, han kan kanskje ha noen anlegg for det han også, men JEG ser ikke på meg selv som en angstfull person! (..) Det var en krise jeg var gjennom, og jeg tror jeg er veldig sterk som kom gjennom den og kom i jobb igjen. Jeg kjenner signalene hvis de kommer og Kristian har nok arvet mye av det samme, med den sterkheten i seg, tror jeg.

20 ERFARING GIR FORSTÅELSE Men for tre og et halvt år siden så ba jeg om hjelp i psykiatrien fordi jeg hadde jo…Vi er så arvelig belasta i min familie

21 Å BRYTE TABUET C: Ja, jeg tror det at.., ikke hysterisk mamma, det tror jeg ikke, men at far kanskje var den oppegående og mor hadde jo en bipolar lidelse..? (..) Jeg får heller utlevere meg og blottlegge meg.. for hvis det hjelper henne så… (..) Og det følte jeg at var… nå var nå hun psykiater, kvinnelig psykiater, og da ble det sånn at ho (datteren) gikk til samtaler ALENE

22 DEFINERT SOM PROBLEMET Så Caroline følte at ho vinkla hennes problemer inn på at jeg var…. hadde psykiske problemer, og det takla ho ikke. For det ho sier: Jeg har aldri merka noe til det! Det sier jo døtrene mine: Vi har ikke merka mye til det! Og det såra ho på mine vegne, tror jeg! For ho kunne ikke sitte å si noe negativt om det, og ikke kunne ho forklare hvorfor det var som det var…

23 DEFINERT SOM PROBLEMET C: Og ho sa det at gi barnet ditt masse omsorg og kjærlighet, så går alt bra. Da havna jeg jo enda lenger ned i kjelleren: det er vel ingen unge som har fått så mye kjærlighet (latter) B: For da tolka du det som at det du hadde gjort ikke var bra nok? C: Ja, for at ho visste jo det at det hadde vært tøft i det forholdet mellom meg og min forhenværende mann og sånn, og det var etter at jeg hadde vært innlagt sjøl så da følte jeg meg jo stigmatisert som mor (..) Du har hele tida måtte heve deg, bevise at du.., bevise så mye mer enn alle andre…

24 C: Det har psykologen sagt til meg etterpå: Det overrasket meg for jeg trodde det at far var den aktive og mor var den passive…

25 Å BRYTE TABUET K: Vi har snakka hele tida Pga mors depresjon og omtale av den var tabuet rundt psykiske lidelser brutt i denne familien

26 ERFARING GIR KOMPETANSE Men jeg sto bare i det og visste at: Ok, det går over…, og jeg tror at den erfaringen som jeg hadde med meg fra jeg hadde møtt veggen sjøl (..) alt dette her gjorde at vi forstod mye bedre hva vi stod oppi… (KARI)

27 ERFARING GIR KOMPETANSE Du får ta en kalender og så krysser du av for alle de dagene du syns har vært ok dager. Og så tar vi fram kalenderen når du sier det som du sier nå – og så får du SE at det ikke er sånn – at du faktisk har mange gode dager (KARI)

28 ERFARING GIR KOMPETANSE Ho hadde så lyst til å gå ned i kjelleren, og så sier ho: «Mamma, hvis du hjelper meg. Sett foten min ned på trappetrinnet.» Ja, jeg satte foten ned og ho prøvde. Sånn gikk vi til vi kom ned halve trappa og så stoppa ho. Og så bøyde ho seg ned og da kunne ho kikke inn på stua og halve gangen. Og så sier ho: « Oj, der henger utkledningsklærne mine! Kan du ta dem til meg?» Så stod jeg nede i gangen og så tok jeg en stol og så satte jeg den litt unna, men ganske nær trinnet, og så hengte jeg posen med klærne der, og så sa jeg: «Nå kan du hente den!» Så var ho nødt sjøl å hente posen! Eller første dagen så gikk ho vel bare to trinn, men så neste dag noen til. Men så gikk ho ned og så måtte ho strekke seg etter posen for å nå den. Og så tok ho den med seg og gikk opp! Men da hadde ho kommet ned trappa! (MONA)

29 Det går an å ha en psykisk vanske og samtidig være psykisk sterk! (KARI)

30 BEARDSLEE’S PSYKOEDUKATIVE PROGRAM «Håp, mening og sammenheng» Et manualisert evidensbasert familieprogram for familier hvor en av foreldrene har en stemningslidelse Styrke foreldrene til å formidle om sykdommen, konsekvenser av den for dem selv og familien Personell er støttepersoner, mer pedagogisk enn terapeutisk tilnærming

31 EFFEKTER AV INTERVENSJONEN Familiene får felles og bedret forståelse av sykdommen og hverandre Kommunikasjonen styrkes. Overføres til andre områder Stress avtar Barna får: - mer positivt syn på seg selv - mindre skyldfølelse - bedre sosial fungering

32 LES MER HER: parent-has-depression.html

33 Can a Depressed Parent Be a Good Parent? YOU BET! William Beardslee


Laste ned ppt "«USYNLIGE» BARN OG «FARLIGE» FORELDRE? Risikoen ved risikofokusering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google