The Swan Fortellingen om den grimme (k)ælling. Intervensjonsmetode Intervensjon: måter å relatere midler, mål, subjekter og objekter (Nissen, 2003). Metode.

Presentasjon om: "The Swan Fortellingen om den grimme (k)ælling. Intervensjonsmetode Intervensjon: måter å relatere midler, mål, subjekter og objekter (Nissen, 2003). Metode."— Utskrift av presentasjonen:

1 The Swan Fortellingen om den grimme (k)ælling

2 Intervensjonsmetode Intervensjon: måter å relatere midler, mål, subjekter og objekter (Nissen, 2003). Metode (jf. dialektisk tradisjon): objektivering av en form for praksis.

3 Fra ”stygg andunge” til ”vakker svane” Narrativ terapi (Jørgensen, 2002, Epston & White, 1990)? Konstruksjon av ny identitet (Giddens, 1991), ny form for autobiografisk sannhetsfortelling om en selv (Valverde, 2002), ny selviscenesettelse (Jensen & Jansen, 2003, Hanson, 2003) og selvpresentasjon (Goffman, 1951).

4 Endring av metaforer (Morgan, 1980, Lakoff & Johnson, 1980, Berliner, 2004), endring av klassifisering (Bowker & Star, 1999). Mål: fra sosial ekskludering og marginalisering til sosial integrasjon. Fokus på fortellingen, kontinuitet over tid. Performance for et publikum (Bruner, 1986, White et. al, 1992, Berliner, 2004).

5 Konstruksjonisme eller sosialkonstruksjonisme? Structure - agency Selvstendig identitetskonstruksjon, individuell selviscenesettelse? Diskursiv forhandling (Osvaldsson, 2002), co-authorship (White et al, 1992, Mattingly, 1998), ”up-keyed” kommunikasjon om roller og rammer i interaksjon (Goffman, 1986)? Overordnet, diskursiv struktur (jf. Foucault), ”manuskript”; interpellasjon (jf. Althusser)(Nissen, 2003), subjektposisjonering (Davies & Laws, 2000)?

6 Manus for emosjonalitet? ”The display of correct emotions is a crucial aspect of being properly subjected, or as having taken up correctly the liberal humanist version of being a self” (Davies & Laws, 1999).

7 ”Many of the emotions observed in everyday life seem to depend on the dominant cultural frame in which specific social situations are constructed and, therefore, cannot be separated from culture-specific patterns of thinking, acting and interacting” (Kitayama & Markus, 1994).

8 Problemet som noe ”ytre” -Eksternalisering av problemet (Epston & White, 1990) i konkret forstand? -”Det felles tredje” (Nissen, 2003)? - ”Community of concern” (Madigan & Epston, 1995)?

9 Community psykologisk basert kritikk Tar ikke hensyn til person-i-kontekst (Orford,). Intervenerer på feil nivå (Rapaport, 1977)?

10 Community psykologisk alternativ Oppbygge nettverk for sosial støtte i kvinnenes nærmiljø Forsøke å endre de samfunnsmessige diskursive posisjoneringene av kvinnene (Berliner, 2004).

11 Er alt et spørsmål om diskurser? Willis (2000): praksis kan ikke reduseres til diskurs, mening ligger også i den bruk vi gjør av konkrete, materielle og sanselige objekter som omgir oss. Jf. ”The Swan”: kroppslige endringer også betydning uavhengig av diskurs om kropp

12 Skjønnhetskonkurransen Kritisk psykologi: uttrykk for ”kapitalistisk sosialisering” Rose (1996): ”The ethics of enterprise” Objektgjøring? Stigmatisering av de som kommer på sisteplass (jf. Varenne & McDermott, 1998).