Voksenrollen i leken.

Presentasjon om: "Voksenrollen i leken."— Utskrift av presentasjonen:

1 Voksenrollen i leken

2 FoU oppgåve 2007 Janne Munthe Ståle Gerhard Kjerstin Dalva Nordvik
Marianne Tjoland Inger Steine "Guttelek" FoU prosjekt 2007

3 Rammeplanen Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning:
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.” I den nye rammeplanen for 2006, er det lagt vekt på at barnehagen skal styrke barns læring , både i formelle læringssituasjoner ledet av personalet og uformelle her - og -nå situasjoner. Den påpeker at barns egne interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Barns undring skal møtes på en utfordrende og utforskende måte. Engasjement hos barn er nødvendig for at de skal tilegne seg læring, og som rammeplanen sier er leken allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. "Guttelek" FoU prosjekt 2007

4 Barns medvirkning Rammeplanen for barnehagen sier om barns
medvirkning at barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttryksmåter. ”Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observant i forhold ti deres handlinger, estetiske uttrykk og eter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden.” (Rammeplan for barnehagen 2006:13) "Guttelek" FoU prosjekt 2007

5 Kommunikasjon ”Jeg hører mens jeg snakker til ungen at
dette blir galt” (Sivoll 1993:16) "Guttelek" FoU prosjekt 2007

6 Kommunikasjon Når den vaksne er engasjert, prøver å forstå og går aktivt inn i samspel med barnet, utviklar barnet denne medfødde evna si til å kommunisere. Men dersom den vaksne ikkje tolkar barnet sine signal, eller tolkar dei feil, blir evna til å gå inn i desse samspela redusert. Når dei vaksne er flinke til å tolke små barn sine behov, legg dei eit godt grunnlag for å utvikle gode sirklar av samspel. (Askland/Statøen:79) "Guttelek" FoU prosjekt 2007

7 Lek I Olofssons bok ” I lekens verden” beskriver Gregory Bateson lek som en mental innstilling, som en måte å forholde seg til virkeligheten på. Bateson mener at når vi signaliserer lek med øynene, mimikken stemmeleiet og måten å snakke og oppføre seg på, vil den som forstår signalene tolke det som skjer etter lekens premisser. Lek er ”som om”, det er de indre forestillinger som gjelder og gir alt mening(Olofsson). Det er to sentrale sider ved leken som Lillemyr tar opp. Den ene er lek som utfoldelse, her legges det vekt på lekens egenverdi for barn (Lillemyr). Barn må få uttrykke seg fritt gjennom lek uten innblanding fra voksne. Likevel kan man her som voksen ha anledning til å komme inn i leken, hvis man trer inn i en rolle, og lar det skje på barnas premisser. "Guttelek" FoU prosjekt 2007

8 Guttelek og jentelek Guttene er ofte mer ukonsentrerte enn jentene, de veksler ofte mellom aktivitetene og beveger seg mer (Rithander, 1992). De leker ofte i større grupper, og sammenligner seg ofte med hverandre. Det blir en slags konkurranse hvem som er raskest, størst, eldst osv. Styrke og mot er en betydelig egenskap blandt guttene. Guttene skaper sin rolle ved hjelp av ting, og leken blir ofte mer aggressiv, aktiv og fantasifull. De skaper seg problemsituasjoner og lærer seg å løse dem gjennom lek. De aktivitetene guttene har fører ofte til vitebegjær og spørsmål, men likevel søker ofte guttene mer til hverandre enn til de voksne i barnehagen. Jentene leker ofte sammen i mindre grupper, ofte gjerne bare to og to sammen. De har et mer personlig forhold til hverandre, og de har større følelsesavhengighet med hverandre. Barnehagene preges i stor grad av kvinner, da det er relativt få menn som jobber der. Normer og verdier barnehagen har, blir derfor påvirket av kvinner. Noen ting er akseptable mens andre ting ikke blir akseptert. Guttene blir ofte representanter for ting som ”ikke hører hjemme” i barnehagen; pågåenhet, tøffhet og vold. Lekene deres forbys ofte fordi de ikke ”passer” (Ehn, i Rithander, 1992). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

9 Forts. guttelek og jentelek
Guttene velger mange ganger forskjellige tegneseriefigurer, eller andre figurer fra massemedia. De er et produkt av sin hverdag, og leken gjenspeiler ofte hvordan hverdagen er hjemme; dagen blir ofte preget av fjernsyn, film og data. Leken kan være voldsom, tonen kan bli hard og beskrivende og de har våpen, som for eksempel klosser, plastbestikk eller pinner og greiner. De voksne prøver å dempe ned guttene, ofte ved å lokke med en roligere aktivitet. Det legges mye energi ned i å prøve å stoppe, dempe eller forandre en slik type lek. Guttene blir bremset i stedenfor at jentene blir oppmuntret til å være livligere. Selv om guttene forventes å være livligere og mer pågående enn jentene, er det sjelden at guttene får lov til å være det. Oppmerksomheten som blir rettet mot guttene blir dermed negativ, de voksen bremser, avleder og forbyr. De voksne snakker ofte i en mykere tone til jenter og yngre barn enn til gutter (Einarsson og Hultmann i Rithander, 1992). Guttene får flere kommandoer, og blir betraktet som mindre følsomme enn jentene. "Guttelek" FoU prosjekt 2007

10 Lekemateriell I dag finner vi et rikt og variert utvalg av leker i de fleste barneværelser. Dukker, biler, duplo, klosser, traktor, kaffeservice og bøker er bare noe av det som finnes av ferdigproduserte leker på barnerommet. Dette preger også mange av barnehagene rundt om i landet. Det er overflod av leker og nesten ikke plass til å leke. En grunn kan være at vi som foreldre/pedagoger ofte legger opp til lek basert på tradisjonelt kjønnsrollemønster. Vi har lett for å involvere guttene i konstruksjonslek og lek med kjøretøyer. I en leketøyskatalog som ble sendt ut før jul, står det med rosa bokstaver over hele siden: For små og store jenter. Her tilbys barbie dukker, drikke-tisse dukker, bløte og myke bamser osv. Lenger bak skifter sidene til blått under tittelen Tøffe leker til tøffe gutter. Her tilbys sjørøverskip og ridderborg, sverd og bilbane. Hvorfor må vi på død å liv innsnevre grensene for hva jenter og gutter skal få lov til å leke med? I medienes verden blir jentene og guttene fortalt hva de bør leke med, og ikke minst hva de ikke bør leke med. Her ligger en kjempestor utfordring til dagens foreldre, men også vi i barnehagen bør være oppmerksomme på hva barna blir utsatte for av reklame både i blader og på fjernsyn. Barnas lek blir preget av de ser og hører, og dette tar de med inn i barnehagehverdagen "Guttelek" FoU prosjekt 2007

11 I lekens verden TV har gjort sitt inntog i de norske hjem og er kommet for å bli. Barne –tv, video, ulike parabolkanaler og PC spill er noe av det som preger hverdagen til barna når de kommer hjem fra barnehagen. For at vi voksne skal forstå barns lek, må vi sette oss inn i deres interesser og vite hva som er viktig for dem. Det er ikke alt vi voksne skjønner oss på i barnehagen. Ofte synes vi kanskje leken er for mye preget av slossing, hyling, roping og ”herjing”, men for barna er dette en helt reel måte å leke på. Og det er ikke rart med tanke på at de fleste barn har kjennskap til Kaptein Sabeltann, turtles, Spiderman og andre krigere. Mange av barne-programmene som sendes på TV, er ikke slik som før i tiden da ”Postveien 2” gikk på barnetv. I dag preges mange programmer av slossing, og språket er preget av roping, skriking og ord som” nå dreper jeg deg”. Det er ikke rart at lydnivået når nye høyder når barna leker Kaptein Sabeltann inne. Dersom de voksne ikke har forståelse for hva barna er opptatt av, kan denne leken forstås som nesten voldelig og språket i leken kan bli sett på som bråk og støy. Kan det være en ide å begrense tv-tittingen? Eventuelt kan vi se på tv sammen med barna. På denne måte får voksne innblikk i hva barn ser på og interesserer seg for og man har kontroll over hva de ser på. En annen ting er at man kan bruke barneprogrammet til noe positivt og lærerikt (Pape 2002). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

12 Menn i barnehagen I den siste tiden har det vært stort fokus på menn i barnehagen, blant annet hvordan rekruttere nye menn, men også hvordan holde på de som allerede jobber i barnehagen. I temahefte ”om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen” blir det sagt: ”Et annet aspekt ved å få flere menn inn i personalgruppene, er at det kan åpne opp for mer bredde og variasjon i det pedagogiske arbeidet” (12). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

13 Forts. menn i barnehagen
Når en mann begynner i barnehagen har han gjerne lyst til å gjøre andre aktiviteter med barna enn det har blitt gjort tidligere. Kanskje kommer mannen inn i barnehagen og ser at barna deltar i mange aktiviteter hvor de estetiske fagene spiller en stor rolle og føler at siden de estetiske verdiene blir så godt ivaretatt at han heller kan fokusere på aktiviteter hvor barna kanskje har liten erfaring, f. eks snekkerverksted. At mannen velger å legge til rette for andre aktiviteter enn det vanligvis gjøres kan også være til god nytte for det kvinnelige personalet på den måten at de får sjansen til å utvide sin egen kompetanse hvis dette er noe de ikke kan fra tidligere. For at dette skal være mulig er det viktig at de kvinnelige ansatte er åpne for nye forslag omkring aktiviteter som mannen foreslår, selv om de gjerne ikke hadde tenkt på disse selv. "Guttelek" FoU prosjekt 2007

14 Rollemodeller For å utvikle sin identitet trenger alle barn rollemodeller, som de kan identifisere seg med. Jentene har klart tydellige modeller foran seg i barnehagen siden de fleste som jobber der er kvinner. Guttene har dessverre ikke den samme muligheten. Derfor søker ofte guttene til andre gutter, og speiler seg i hverandre gjennom det fellesskap de har i leken. Noen forskere mener at ”guttene skaper en kjønnsrolle som er mer formet av jevnaldrende enn av voksne” (ibid:83). Forbildene blir ofte helter fra TV, filmer, data osv. Forestillingen om hva ligger i uttrykket ”å være mann”, bestemmes i høy grad av menn som er fraværende og fantasiskapte. For å kunne hevde seg i et miljø som domineres av kvinner, styrker en stor del av guttene visse mannlige trekk, som en slags ”motidentitet”(Rithander 1992). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

15 Til ettertanke Du spør meg, hvor jeg var i går,
men du hører jo ikke hva jeg svarer. Du lager den flotteste sandborg sammen med oss barna, men hvorfor ser du så ofte på klokken? Du sier at nå skal vi synge og spille, men vi har ikke lyst, kanskje mest, fordi du ikke har det. Alltid sier du, at vi barna skal være søte mot hverandre, men vi har lagt merke til, at dere voksne ”biter” hverandre, og at Lise har vært lei av det ganske lenge. Men henne liker vi barna ellers ganske godt… Du skjeller meg ut, og sier vi skal høre etter, når vi sitter der og skal høre historier. Men du er så trett i stemmen din, kanskje du har lest historien alt for mange ganger? "Guttelek" FoU prosjekt 2007

16 Voksenrollen ”Den voksne må gå inn med forsiktighet, empatisk innlevelse og ikke minst ha innsikt i hva som er målet i leken som pågår” (Lamer 2001:148). For å fremme barns lekekompetanse har den voksne en stor og viktig rolle. Undersøkelser viser at holdningen hos voksne i forhold til barns lek har vært ”bare se, men ikke røre.” (Åm 1984). Det har skjedd en forandring når det gjelder denne holdningen. Bae (1996) skriver om viktigheten med relasjoner mellom den voksne og barnet. ”Hva som kjennetegner relasjonen mellom voksne og barn, skaper forutsetninger for hva barna lærer, både om fagstoff og seg selv”(Bae 1996:146). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

17 Forts.voksenrollen Kari Lamer (2001) skriver i sin bok ”Du og jeg og vi to” om voksen deltakelse i barns lek. Store deler av dagen i en barnehage er avsatt til lek. Den voksne har da som oppgave å sikre at alle barna får del i den utviklingen lek gir. Noen ganger må den voksne gi ”stillashjelp” for å støtte barn som er mindre flinke til å leke. Når barna går inn i det som Åm (1984) referert i Lamer (2001) kaller for ”dyp lek” bør de få være i fred. Det er da de utvikler sosial kompetanse. Da er det lurt av den voksne å observere barnas samspill, hvilke roller de forskjellige har og om det er et variert og godt tema i leken. Noen ganger hender det at det er de samme barna som bestemmer hvilke roller de forskjellige barna skal ha. Uansett er det viktig at den voksne går inn i leken for å gi den variasjon og nye impulser. ”Den voksne må gå inn med forsiktighet, empatisk innlevelse og ikke minst ha innsikt i hva som er målet i leken som pågår” (Lamer 2001:148). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

18 Samspill I tidlegere år har man ofte tenkt at barn blir født inn i denne verden uten noen som helst ”bagasje”. Men i senere tid har flere teorier rettet seg mot en retning der barnet blir sett på som et kompetansebarn. Barnet har noe å tilføre samfunnet og miljøet fra fødselen av. Barnet blir påvirket av miljøet og miljøet blir påvirket av barnet. En avgjørende forutsetning for barnet si psykologiske tilpassning er samspill med andre mennesker. Ved å vise interesse for barna oppmuntrer vi dem, og sørger for at skapende arbeid og positivt samspill gir dem en god opplevelse. Gjennom lek opplever de, erfarer ved å sette seg inn i andre roller, skille mellom fantasi og virkelighet, de lærer å tolke signaler som gis i samspill med andre og å innordne seg de regler som leken har. Samspillet barnet har med voksne og andre barn er avgjørende for hvilken retning utviklingen går i. At barnet stimuleres og er i positivt samspill med voksne og andre barn, har mye å si for at det fortsetter å leke, og at det senere vil søke etter å lære . (Lillemyr, 2004, Olofsson 1993). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

19 Læringsmiljø Et godt læringsmiljø:
” Et læringsmiljø er et inspirerende miljø som motiverer for ulike erfaringer, basert på barnas egne interesser og eget ståsted. Det er et miljø som gir muligheter for prøving, feiling og mestring. Det er et miljø som legger vekt på kvalitet i samspillet mellom mennesker (prosesskvalitet), der de voksne til enhver tid har det overordnede ansvar for at kvaliteten i de menneskelige prosessene ivaretas.” (Pape, 2005) ”Den gode barnehage”, er på mange måter norske barnehagers mål/visjon for arbeidet med kvalitetsutvikling. I rammeplanen står det at det at ”som pedagogisk samfunnsinstitusjon, må barnehagen være i endring og utvikling…Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse” (Rammeplan 2006:16). Det er bra for barns utvikling at barn og voksne gjør noe sammen, og at det skjer med positive følelser fra begge hold. Bronfenbrenner mener at utviklingen fremmes av at ”maktbalansen gradvis blir forskjøvet i retning av barnet, slik at de voksne mer og mer tillater barnet å få innflytelse over de beslutningene og de daglige aktivitetene som berører det” (Ekholm og Hedin 1993:44). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

20 Kvalitet Det er gjort studier på ulik barneadferd i barnehager med ulik kvalitet. Det går på barns sosiale, emosjonelle, kognitiv og språklig utvikling. Det viktigste og mest utslagsgivende for kvalitetene hos barnehagene var hvor mye de voksne pratet med barna. Ikke bare ble den språklige delen stimulert, men også ble det tilrettelagt for formingsmateriell og lek. I disse barnehagene utviklet barna sin språklig bevissthet, og de hadde en godt utviklet sosial adferd. Kjerstin Sjøblom har studert ulike barnehagemiljø og deres betydning for barna. Hun har funnet ut at studier som er blitt foretatt, bekrefter at voksenadferden i barnehagen kan derved antas å ha betydning for barnas utviklingsmuligheter. Dette kan innbære at utviklingsmulighetene er ulike fra barnehage til barnehage, da det er så mange voksne med ulik adferd. Det er bra for barns utvikling at barn og voksne gjør noe sammen, og at det skjer med positive følelser fra begge hold. Bronfenbrenner mener at utviklingen fremmes av at ”maktbalansen gradvis blir forskjøvet i retning av barnet, slik at de voksne mer og mer tillater barnet å få innflytelse over de beslutningene og de daglige aktivitetene som berører det” (Ekholm og Hedin 1993:44). "Guttelek" FoU prosjekt 2007

21 Forts. kvalitet ”Den gode barnehage”, er på mange måter norske barnehagers mål/visjon for arbeidet med kvalitetsutvikling. I rammeplanen står det at det at ”som pedagogisk samfunnsinstitusjon, må barnehagen være i endring og utvikling…Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse” (Rammeplan 2006:16). Disse tankene støttes av Bronfenbrenner i en teori om barns utvikling. Bronfenbrenner mener at variasjonene i barnas nærmiljø kan gi ulike utviklingsmuligheter, ved at barna får prøve mange ulike aktiviteter, og gi barna oppgaver de må være med å løse selv. Barna kan få roller for å prøve mange ulike sosiale roller, gi barna ansvar for forskjellige ting, at barna får bidra med ideer, at barna selv får tenke og handle. De komponentene Bronfenbrenner anser som de viktigste og mest virksomme i barnets nærmiljø er: Hvilke aktiviteter som forekommer Hvilke roller barnet får tildelt Hvilke relasjoner barna utvikler til hverandre og til de voksne "Guttelek" FoU prosjekt 2007

22 Litteraturliste Askland, Leif og Sataøen, Svein Ole (2000) ”å høyre til” , Oslo, Gyldendal Akademisk . Ekholm, B og Hedin, A (1993), Det sitter i veggene!, Ad Notam Gyldendal AS Lillemyr, Ole Fredrik (2004) ”Lek Opplevelse Læring” , Oslo, Universitetsforlaget. Olofsson, B,(1993) Lek for livet, Oslo, Forsythia. Pape, Kari (2005) ” Se hva jeg kan a! ” , Oslo, Kommuneforlaget. Rammeplan for barnehagen (2006) Kunnskapsdepartementet Rithander, Susanne: (1992), ”Snille piker og rabagaster? Jenter og gutter i barnehagen”, Oslo, Universitetsforlaget. Sataøen, Svein Ole (2004): Guteliv - i familien, blant vener, i barnehagen og på skulen, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S Sivoll,R,(1993): Blant unger, Oslo, Pedagogisk forum. "Guttelek" FoU prosjekt 2007