Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane.

Presentasjon om: "Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane

2

3

4 Fylkesdelplanar Småkraft Vindkraft Miljø og klima

5 Klima – og energiplan Vasskraftpotensialet som finst i fylket er eit viktig bidrag til den reine og fornybare energien i landet. Restpotensialet i fylket må kunne byggast ut

6 Fortrinn for vasskraft Fallhøgde og vassmengde Nedbøren, ”godt” fordelt over året –Mykje nedbør. Brekke: 3600 m.m., Ålfoten : 2200. Solheim i Gloppen:2500. Jostedal : 1330. Tyinosen: 1000. Lom: 320 mm. Store deler av året som regn, gunstig for elvekraftverk. Deler av året som snø, snømagasin for vår/sommar

7 Etablerte kraftselskap –innafor både produksjon og overføring Kompetanse: –planlegging, utbygging og drift Leverandørar og entreprenørar –spesielt for mindre anlegg Fortrinn for vasskraft, forts.

8 Installert effekt, produksjon. i fylket 3 480 MW13,6 TWh Samla forbruk, innafor fylkesgrensene 6,7 TWh (ca. ¾ av forbruket går til kraftintensiv ind.) Overskot, ut av fylket6,9 TWh (nok til 350 000 husst.) Effekt-topp, produksj. i Norge, 24 600 MW120 TWh Samla forbruk i Norge121 TWh Vasskraftproduksjon i fylket og landet (2006)

9 Ny produksjon, større kraftverk Gamle Tyin kraftverk, Årdal Opprusting/utviding. Innst. frå NVE 74 GWh Eriksdal kraftverk. Høyanger Opprusting/utviding. Innst. frå NVE 92 GWh (uten Isvotni i Balestrand) Feios kraftverk, Vik (søknad) 98 GWh Østerbø kraftverk, Høyanger. (utkast, søknad) 175 GWh Mork kraftverk, Lærdal (melding) 60 GWh

10

11 Småkraftverk potensiale for ny produksjon til under 3 kr/kWh Sogn og Fjordane –1,3 i Samla plan for vassdrag –4 TWh i NVE sin ressurskartlegging –Sum: 5,3 TWh Landet –7 TWh i Samla plan for vassdrag –18 TWh i NVE si ressurskartlegging –Sum: 25 TWh

12 Naturvern –inkl. biologisk mangfald Landskapsvern –”turistfossane” Manglande kapasitet i kraftlinjenett Hovudkonfliktar/problem vasskraft

13 Fortrinn for vindkraft Lang kystlinje Svært gode vindforhold –spesielt offshore Store ubrukte areal –på land langs kysten Store ubrukte sjøareal –innaskjers og til havs Spreidd busetnad, dvs. moderate konfliktar

14 Godt utvikla maritimt miljø: –Skipsbyggingsindustri –Plastindustri –Godt utvikla vare- og tenesteleveranse til kystbasert næringsliv Ny 420 kV kraftlinje vil gje eit sterkt nett som vil kunne ta imot ny vindkraftproduksjon Fortrinn for vindkraft, forts.

15 Hovudkonfliktar/problem vindkraft Naturvern, landskapsvern, kulturminnevern Manglande kapasitet i kraftlinjenett. –Nettet er bygt for forbruk ikkje for produksjon Produksjonen vil vanlegvis ligge langt frå store forbruksstader. Ekstra kostnader på grunn av dårleg kapasitet i kraftlinjenettet

16 Fortrinn for bioenergi, brensel Trevirke som brensel –Fylket gror over av skog –Småskala vedproduksjon –Vanskeleg tilgjengeleg terreng for hausting Avfall –Ulemper på grunn av små volum og lange transportvegar –Ordningar for brenning av avfall med energigjenvinning

17 Spreidd busetnad –godt grunnlag for tradisjonell fyring med ved Små konsentrasjonar av busetnad/næringsliv –ikkje spesielt gunstig for bygging av anlegg for vassboren varme Topografien ligg heller ikkje godt tilrette Fortrinn for bioenergi, bruk av varme

18 Fortrinn for bølgeenergi, sjøvarme Bølgeenergi –Mange fellestrekk med fortrinn for vindkraft –Teknologien er for fersk til at det er grunnlag for å spå om framtida Sjøvarme –Mange av våre tettstader ligg verd sjø/fjord. Nordfjordeid er sjøvarmen nytta ut. Erfaringane frå dette prosjektet bør kunne nyttast av fleire

19 Fortrinn for solenergi? Neppe særlege fortrinn Kan bli store innafor industriell produksjon –utstyr for å samle solenergi (Norsun i Årdal, evt. Elkem Solar i Svelgen)