Konferansen ”Energi, miljø og industri” Førde, 16. november 2007

Presentasjon om: "Konferansen ”Energi, miljø og industri” Førde, 16. november 2007"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klima eller naturvern? 420 kV ledning Ørskog – Fardal i et større perspektiv
Konferansen ”Energi, miljø og industri” Førde, 16. november 2007 Tor Inge Akselsen kommunikasjonsdirektør

2 Oppgaver Ivareta forsyningssikkerheten
kort sikt: løpende balansere produksjon og forbruk lang sikt: utvikle sentralnettet etablere virkemidler for håndtering av svært anstrengte kraftsituasjoner Sikre lik tilgang for alle Ikke ansvar for energidekningen

3 Hovedtall 2006 i mill. kr. Driftsinntekter 6 661 Driftsresultat 529
Resultat før skatter 353 Årsoverskudd 261 Totalkapital 13 539 Utbytte til eier 152 Ca 700 ansatte - ca km ledning

4 Nye kraftledninger – to hovedgrunner

5 Forsyningssikkerhet Avhengigheten av elektrisitet øker
Strømbruddet på Sunnmøre og i Nordfjord ville ikke skjedd med Fardal – Ørskog i drift

6 Klima

7 Offshore kraftsystem – grønt hjørne i Europa
Posisjonere Norge som et fremtidig Europas ”grønne hjørne” Betydelig potensiale for offshore vindkraft Redusere utslippet av klimagasser Økt utbygging av vindkraft og annen miljøvennlig produksjon Elektrifisering av plattformer i Nordsjøen Øke verdien av norsk vannkraft gjennom reguleringsytelser Teknologi- og næringsutvikling i Norge Positivt bidrag til forsyningssikkerheten i Norge

8 EU-perspektivet EU-mål 2020: 20 % fornybar energi
Småkraft sentralt 530 TWh vindkraft 200 TWh i Nordsjøen? Kraftoverføring til land fra flere vindkraftparker offshore Kart: Airtricity

9 Masket nett offshore Illustrativt HVDC AC Oljeinstallasjon
Vindkraftpark

10 Norge og Statnett bør bidra
Vi utvikler et robust nett på land tilpasset et fremtidig offshore kraftnett Vi gjennomfører en konseptstudie for et fremtidsrettet kraftnett i Nordsjøen En innledende studie For å avdekke muligheter og utfordringer I tett samarbeid med norske fagmiljøer

11 Store investeringer nødvendig

12 Prinsipper for nett-utvikling
Vurdere bedre utnyttelse av dagens nett Nye ”duppeditter” og avtaler Temperaturoppgradering av ledninger Kompenseringsanlegg Systemvern Investere i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter

13 Miljømessige kriterier
Samle inngrep Unngå nærføring til boliger Unngå nærføring til støler/hytter Unngå inngrepsfrie naturområder …men tekniske forhold kan begrense mulighetene

14 Tekniske kriterier og personsikkerhet
Topografiske og klimatiske forhold Snømengde (snø-sig/skred) Vind Is Tilgjengelighet - reparasjon/vedlikehold

15 Sum prosjekter i 10-års plan

16 Observasjon Kostnadene i sentralnettet dekkes av forbrukerne i Norge
Kostnadene i regionalnettet dekkes av forbrukerne i regionen Kostnadene i lokalt nett dekkes av forbrukerne i det lokale området

17

18

19

20 Fardal - Ørskog

21 Ledning Ørskog – Fardal viktig
For Midt-Norge Kraftunderskudd Fare for forsyningssvikt For Sogn og Fjordane Kraftoverskudd Stort potensial for ny kraftutbygging Meget svakt ledningsnett

22 Midt-Norge Stort kraftunderskudd som følge av veksten i forbruket
For lite lokal kraftproduksjon Nye kraftverk uteblitt Nettet har ikke kapasitet til å overføre nok kraft med akseptabel leveringssikkerhet

23 Sikrer kraftforsyningen i Midt-Norge
Ørskog – Fardal gir God forsyningssikkerhet Kraftpris som for resten av landet

24 Sikrere forsyning av Sunnmøre og Sogn og Fjordane
Ørskog - Fardal sikrer tosidig forsyning av Sunnmøre Ørskog – Fardal bedrer forsyningssikkerheten i Sogn og Fjordane

25 Utfordring Sogn og Fjordane
Kraftoverskudd Mange planer om ny kraftproduksjon Nettet er for svakt Ny ledning Ørskog-Fardal vil gjøre ny kraft tilgjengelig og dekke opp underskuddet i Midt-Norge Sjøkabel på hele strekning Fardal – Ørskog vil ikke løse noen av de regionale behov i Sogn og Fjordane Da må det regionale nettet bygges ut og kostnadene dekkes av regionen selv

26 Potensial for småkraftverk under 10 MW
Kilde: SFE

27 Søknad om konsesjon Mars 2007

28 Prosessen Start planlegging nov 2005 Melding med høring mars 2006
Konsesjonssøknad m/utredninger og høring feb 2007 Tilleggssøknad til NVE jan 2008 Vedtak NVE (antatt) 2008 Vedtak OED (antatt) 2009 Byggestart Ledning settes i drift 2012

29 Luftledning eller kabel?

30 Gjeldende policy for kabling:
St.prp. Nr. 19 ( ): ”For 132 og 66 kV blir normalt luftleidning valt. I spesielle tilfelle med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper, kan ein velje kabling på kortare strekk” ”420/300 kV vert bygd som luftleidning. Berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, bør kabling vurderast.” Alternative miljøtiltak er billigere og må undersøkes først Nytten må vurderes mot kostnaden i hvert tilfelle

31 Luftledning – Høyspenning vekselstrømoverføringer (AC)
Det tradisjonelle og normale Luftledninger: Robust, enkelt og lave vedlikeholdskostnader Overføringskapasitet 420 kV ledning: Ca MW Kabel (420 kV): Koster ca. 8 ganger mer enn luftledninger Vedlikeholdskostnader Luftledning: Mer vedlikehold, men normalt billigere ”enhetspris” Kabel: Mindre utsatt for vær og vind, men når en feil først inntreffer er normalt reparasjonstiden lang og reparasjonen kostbar.

32 Tradisjonell likestrøm (HVDC classic)
Punkt til punkt forbindelser – ikke masket nett Avstander større enn ca 600 km (luftledning) Økonomisk begrunnet Avstander større enn ca km (kabel) Teknisk begrunnet Tradisjonell HVDC-teknologi Omformere basert på tyristor-teknologi Plasskrevende omformerstasjoner Punkt til punkt forbindelser Avtapninger er mulig, men kostbart og teknisk meget krevende I Norge ikke funnet lønnsomt ved innenlandske forsterkninger For korte overføringsavstander Kostbare omformerstasjoner Kapasitet opptil 3000 MW (Kina) Brukt ved kabler til Danmark/Nederland Masseimpregnerte kabler

33 Ny høyspenning likestrømsteknologi
Bare ABB har levert løsninger (HVDC Light) Siemens ser ut til å være på gang (HVDC Plus) ABBs viktigste referanseprosjekter

34 Større kapasitet og lavere kostnader
Rapport fra ABB skisserer nye resultater Mener å kunne oppnå en kapasitet på 1100 MW Kan klare en eller to terminaler mellom endepunktene Hevder å kunne komme ned mot ca ganger kostnaden for 420 kV kraftledning

35 Statnett vil bidra til teknologiutvikling
Ikke i mål: Anlegg med så høy kapasitet og lave kostnader finnes bare på papiret Teknologien må kvalifiseres for å kunne tas i bruk Kapasiteten er fortsatt lav og kostnadene høye Virkningen av denne type anlegg i et masket vekselstrøm-nett må analyseres Samarbeider med ABB og Siemens om den nye teknologien

36 Oppsummering kabling En sikker og stabil strømfor-syning er målet
Samfunnet må selv avgjøre hva man er villig til å betale for å slippe å se luftledninger Omfattende kabling er teknisk mulig men svært dyrt betyr store inngrep Ny teknologi ikke klar ennå flere år før den kan benyttes i masket nett på land

37 Viktig veivalg Ny kraftledning er et betydelig inngrep
selv om Statnett tar miljøhensyn Ny overføringskapasitet er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten i en viktig del av landet og for å møte klima-utfordringene