Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Snåsa 13.10.2011 Geir Rannem Nord-Trøndelag fylkeskommune Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag Status – muligheter – interesser - strategier.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Snåsa 13.10.2011 Geir Rannem Nord-Trøndelag fylkeskommune Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag Status – muligheter – interesser - strategier."— Utskrift av presentasjonen:

1 Snåsa Geir Rannem Nord-Trøndelag fylkeskommune Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag Status – muligheter – interesser - strategier

2 1.2 Målsetting. Gjennom ”Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” skal potensialet for små vannkraftverk gjennomgås med tanke på framtidig energiproduksjon og bærekraftig næringsutvikling. Utfordringer knytta til rammebetingelser vedrørende miljø, lokal/regional samfunnsutvikling og tekniske/økonomiske forhold skal betraktes i helhetlig sammenheng. Ut fra dette trekkes det opp strategier for utbygging av små vasskraftverk. 1.3 Regionalpolitiske vedtak Fylkesrådet har i sin politiske plattform for samarbeidet i Nord- Trøndelag fylkeskommune , ”Med blikket mot framtida”, satt som et av sine viktigste målsettinger: ”Miljøutfordringer i Nord-Trøndelag Vi vil utarbeide en regional klima- og energiplan, med konkrete forslag til hvordan vi i Nord-Trøndelag kan bidra til å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen Utslippene fra fylkeskommunal virksomhet skal reduseres med minst 50 prosent innen I planen integreres plan for småkraft og vindkraft.”

3 1.5 Klimaarbeide og Fornybar energi Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider fortløpende med egen Klima- og energiplan. Mål for arbeidet framgår fra Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag. Nord- Trøndelag skal ta sin del av utslippsreduksjonene som er nødvendig for å hindre for store klimaendringer. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være pådriver og gå foran med et godt eksempel gjennom tiltak i egen virksomhet. Målet er at klimagassutslippene skal reduseres fram til 2020 som følger: -Med 30 % i Nord-Trøndelag fylke som helhet i forhold til utslippene i Med 50 % i egen virksomhet i forhold til utslippene i 2007 Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn. Et ledd i reduksjonen av utslipp vil være økt produksjon av fornybar energi.

4

5 Oppsummering: Realistisk potensial for småkraft i Nord- Trøndelag vil variere knytta til konkrete utbyggingsvurderinger, kostnadsforhold og økonomiske rammebetingelser. Per 2009 kan angis et rimelig anslag for utnyttbart småkraftpotensial innenfor ca 600 – 1000 GWh/år.

6 Kart: Samla arealkart/temakart for naturvernområder, fornminner og varig verna vassdrag.

7 4. Kraftsituasjonen Kraftsituasjonen er en viktig faktor i klimaarbeidet. Det gjelder både tilgang til og sammensetningen av kraft. Det råder en del usikkerhet omkring utviklinga i kraftsituasjonen i regionen. Utbygging av ny småkraft har positiv effekt i klimasammenheng, hvor mye vil i stor grad avhenge av hvilken horisont en velger, både hva angår tid og geografi. Økt overføringskapasitet vil også redusere usikkerheten og risikoen i Nord-Trøndelag.

8 4.1 Energisituasjonen En total vurdering av energisituasjonen har betydning for vurderinger omkring utbygging av småkraftverk. Samla stasjonær energiproduksjon i Nord-Trøndelag i 2004 var GWh/år, mens energiforbruket var GWh/år (inkl. bio/ved, gass og olje). Forskjellen mellom forbruk og produksjon i 2004 var dermed GWh, dvs. at forbruk var ca 35,6 % høyere enn produksjonen i fylket. Stasjonær energiproduksjonen i Nord-Trøndelag er for 2014 anslått til å bli GWh/år, og energiforbruket prognosert til GWh/år. Forskjellen mellom forbruk og produksjon i år 2014 anslås derfor til 322 GWh, dvs. at energiforbruket fortsatt vil være ca 7 % høyere enn energiproduksjonen i fylket. Erstatning av stasjonær olje- og gassforbruk (ca 800 GWh/år) kan skje ved økt bruk av ny fornybar energi, som bioenergi eller vannkraft. Hele dette volumet kan for eksempel erstattes med vannkraft fra småkraftverk. 4.2 Endring i energiforbruk innen transport I en total klima og energisammenheng er energiforbruket innen transportsektoren av stor betydning. Dette både i forhold til forbruk av fossilt brensel og CO2-utslipp i klimasammenheng. Overgang fra fossilt drivstoff til biodrivstoff, Hydrogen eller direkte el-drift vil kreve ny industriell bruk av elektrisitet i en produksjonsprosess. Vasskraft vil her være en del av løsningen. Tabell 4.2.1: Energibruk av oljeprodukter innen transport; Nord- Trøndelag 1991 og 2005: 1991:1380 GWh 2005:1680 GWh Produksjon av biodrivstoff eller Hydrogen vil kreve ny energitilgang. Denne er ikke direkte kvantifisert. I utgangspunktet kan antas et omtrentlig el-behov som angitt ovenfor. Innen transport er energieffektiviteten ved bruk av bensin/dieselmoter ca %. Et tenkt tilfelle med el-motor, med energieffektivitet ca 80 % vil tilsi en utnytta energimengde tilsvarende ca 500 GWh per år.

9 Befolkningsutvikling Nord-Trøndelag. Befolkningsutvikling %-vis endring. Lokal samfunnsutvikling og småkraft: Utvikling av småkraft vil kunne ha spesiell stor betydning i områder med stor befolkningsnedgang over tid. I slike områder må utvikling av lokale naturressurser og mulighet for lokal næringsutvikling særlig vektlegges.

10 VEDLEGG 4. Temakart Dette vedlegget viser temakart innenfor en rekke temaområder. Temakartene er supplert med en kommentar som omtaler innhold og status nærmere: Kart innen følgende tema inngår i vedlegget: •Naturvern; Nasjonalparker og andre verneområder •Varig verna vassdrag •Nasjonale laksevassdrag •Reindrift •Biologisk mangfold •Landskap •Kulturminner/kulturmiljø •Friluftsliv •Reiseliv •Fisk og fiske •Inngrepsfrie områder (INON) •Nett og nettkapasitet •Befolkningsutvikling

11 5. Regionalpolitiske mål og strategier ved utbygging av småkraftverk i Nord-Trøndelag Ut fra samla vurderinger av tematiske konfliktområder, klimapolitiske mål, behov for tilgang til fornybar energi og behov for næringsutvikling i distriktene, bør de regionalpolitiske mål strategier nedenfor legges til grunn for vurdering og utbygging av små vannkraftverk i Nord-Trøndelag. En forutsetning for satsing på videre småkraftutbygging er at det samtidig arbeides med andre fornybare energikilder, energisparing og mer effektiv energibruk, jfr. Klima- og energiplanen for Nord-Trøndelag Mål for småkraftutbygging i Nord-Trøndelag Som et klimapolitisk bidrag til å dekke behov for ny fornybar energi, samt regional ressursutnytting i distriktene, bør det i Nord-Trøndelag arbeides for et utbyggingsomfang av småkraftverk tilsvarende 800 GWh innen Lokalisering av anlegg og tilhørende linjenett bør i minst mulig grad være i konflikt med viktige miljøinteresser og avveies mot lokale og regionale nærings- og samfunnsinteresser.

12 5.2. Strategier for lokalisering 5.2 a. Kommunene oppfordres til å vurdere mulige småkraftverksutbygginger i sine kommuneplaner. Kommunale vurderinger og lokale hensyn bør tillegges stor vekt ved utbyggingssaker for små kraftverk. 5.2 b. Det skal legges spesiell vekt på mulighet for utbygging i næringssvake områder der •kommunene opplever befolkningsnedgang •det er få andre sysselsettingsmuligheter •småkraft kan bidra til mangesysleri for utbygger og lokalsamfunn •småkraftutbygging kan bidra til å opprettholde eller bedre eksisterende infrastruktur 5.2 c. Ved utbygging skal man spesielt unngå direkte inngrep i •naturvernområder •varig verna vassdrag •fredede kulturminner/-miljøer •prioriterte særverdiområder for reindrift 5.2 d. Det skal vises forsiktighet ved utbygging som berører •nasjonale laksevassdrag •arter i rødlista •INON-områder •regionalt viktige kulturlandskap •regionalt viktige friluftslivsområder •viktige områder for reindrift 5.2 e. Lokale verneverdier og lokalt friluftsliv vurderes i den konkrete enkeltsaksbehandling av kommunene og berørte sektormyndigheter i konsesjonsbehandlinga.

13 5.3 Strategier for nettutbygging 5.3 a. Nord-Trøndelag e-verk vil bidra til styrking av regionalnettet for innmating av nye småkraftverksproduksjoner. 5.3 b. Nord-Trøndelag fylkeskommune kan vurdere økonomisk støtte til nødvendige anleggsbidrag til tiltakshavere i denne sammenheng. 5.3 c. Nye kraftlinjer bør så vidt mulig følge terrengdrag og allerede eksisterende linjer eller omlokaliseres sammen med disse. For regionalnett vil luftspenn være det normale, men kortere strekk med jordkabel bør vurderes gjennom tettbebyggelse og i prosjekter der man ikke kan unngå store konflikter med nasjonale interesser i henhold til denne planen. 5.4 Strategier for næringsutvikling i distriktene 5.4 a. Fylkeskommunen ser positivt på små kraftverksutbygginger som grunnlag for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Dette må gis særlig betydning ved endelig konsesjonsvurdering i næringssvake kommuner. 5.4 b. I områder der mye av småkraftpotensial allerede er vernet gjennom verneplanene for vassdrag, bør det i gjenværende vassdrag gis mulighet for utnyttelse av småkraftpotensialet. 5.5 Strategier for prosess og behandling 5.5 a. Kommunene anbefales å foreta egne vurderinger i sine kommuneplaner basert på prinsippene i denne strategiplanen. 5.5 b. Utbyggere bør tidligst mulig ta kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune/NVE som konsesjonsmyndighet på området, og andre regionale aktører for å drøfte sine planer. 5.5 c. Arealplaner som er i strid med disse strategier vil etter nærmere vurdering kunne utløse innsigelse fra fylkeskommunen og andre regionale myndigheter. Eventuell innsigelse fra regionale myndigheter skal varsles tidligst mulig i arealplanprosessen. 5.5 d. Strategiene gjelder ikke prosjekter som er gitt konsesjon eller hvor det allerede er avgitt endelig uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune sin side.

14 Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 10/20 Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag Fylkestingets vedtak, fattet i plenum Framlagte ”Strategier for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag”, som del av klima- og energiplanarbeidet for fylket, vedtas. 2.Det forutsettes at fylkesrådet følger opp strategiene i forhold til kommunal planveiledning og i arbeidet med mikro- og minikraftverk. 3.Fylkestinget ber fylkesrådet komme tilbake med en sak i fylkestingets møte i desember 2010 der en legger fram en oversikt over mulige løsninger for å utnytte vannkrafta i Nord-Trøndelag bedre, blant annet i vernede vassdrag inkludert sideelvene. Fylkestinget legger til grunn at en økt utnyttelsesgrad ikke skal komme i konflikt med de verneverdier vernet er ment å ta vare på. Sak nr. 11/1 Utnyttelse av vannkrafta innen Varig verna vassdrag - bedre utnyttelse av vannkrafta i Nord-Trøndelag Fylkestingets vedtak, fattet i plenum Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil ikke tilrå en generell strategisk satsing på bygging av mikro-/minikraftverk innen Varig verna vassdrag. 2.Rapport fra prosjektet ”Kartlegging av enøk-potensialet i Trøndelag”, inklusive gjennomgang av effektiviseringspotensialet innen eksisterende vasskraftverker, forelegges fylkestinget når rapport fra Siemens AS foreligger tidlig i 2011.


Laste ned ppt "Snåsa 13.10.2011 Geir Rannem Nord-Trøndelag fylkeskommune Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag Status – muligheter – interesser - strategier."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google