LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.

Presentasjon om: "LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO

2 Rektorundersøkelsen 2007 Ledelse av …

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 2007-resultatene sett i lys av rektorundersøkelsen fra 2005 I hvilken grad er følgende forhold viktige for å lykkes med prosjektdeltakelsen i Lærende nettverk I svært lav grad I lav grad I midde ls grad I høy grad I svært høy grad 2005 Et tett samarbeid med skoleledelsen (skoleeiernivå) 5,4317,3947,2825,004,89 Tydelige ledere som har klare forventninger om pedagogisk utvikling som følge av prosjektdeltakelsen 0,002,1621,0863,2413,51 Kompetanseutvikling for skoleledelsen og lærerne 0,001,0922,8363,5912,50- Lærerne må motiveres for å realisere lokale målsettinger 0,000,5425,9564,868,65 Incitamenter (lønn, tid, utstyr, etterutdanning) for lærere som er særlig aktive i prosjektet 4,3518,4845,1127,174,89 Prosjektdeltakelsen synliggjøres i lokale utviklingsdokumenter 2,167,0339,4642,708,65 Samarbeid med andre prosjektskoler0,009,1940,5445,414,86 Elevene trekkes med i drøftinger om hva prosjektdeltakelsen skal innebære for hele deler eller deler av elevgruppa 5,9531,8941,6218,921,62- En tilstrekkelig datapark som fungerer for tiltenkt bruk 0,541,0912,5060,8725,00 Tilgang til digitale læringsressurser på internett 0,001,1024,7359,3414,84

14 Hva vil være de største hindringene for Lærende nettverk i din skole det neste skoleåret? Helt uenig Delvi s uenig Delvi s enig Helt enig Vet ikke 2005 Få teknologien til å fungere24,4623,3732,0720,110,00 Kompetansen hos lærerne12,1524,8638,6724,310,00 Kompetansen i lærerutdanningen15,0032,2225,0012,2215,56 Kompetansen hos skoleeier13,7429,1236,2616,484,40 Egen arbeidssituasjon11,5423,6344,5119,780,55 Tid til selve prosjektdeltakelsen (internt og eksternt) 5,4917,5847,8029,120,00- Manglende støtte fra skoleeier28,2634,2422,2811,413,80 Liten entusiasme blant lærerne20,6542,3928,807,610,54 For liten tilgang til digitale fagressurser (fagressurser på nett/programvare til servere/PC) 26,3737,3625,829,890,55

15 7.1 Oppsummering av funn (styrker, svakheter, muligheter og trusler) Styrker - LN øker muligheten for å realisere målene i Program for digital kompetanse - Samarbeid med LU øker sannsynligheten for utvikling på egenskole - Samarbeid med andre nettverksskoler øker sannsynligheten for utvikling på egen skole - LN styrker muligheten for å utvikle skolene som lærende organisasjoner - Deltakelsen fører til flere relevante pedagogiske diskusjoner i personalet - Et positivt syn på LU som pådriver og medutvikler i prosjekter som LN - Svært store forventninger til læringsutbytte som følge av samarbeid med andre skoler - Meget stor tro på at prosjektdeltakelsen vil ha en merverdi for elevenes digitale kompetanse - Mer fokus på lærernes digitale kompetanse - Høy bevissthet rundt forankring av prosjektet i lokale utviklingsplaner Svakheter - Beskjeden kunnskap om innholdet i Program for digital kompetanse - Halvparten av rektorene har liten eller ingen kunnskap om innholdet i prosjektplanen for LN - Liten grad av samarbeid mellom skolenivå og skoleiernivå - Rektorene oppgir at det ikke er særlig viktig å trekke inn elevene i diskusjoner om prosjektets utforming på skolenivå Trusler - Beslutning om prosjektdeltakelse blir i for liten grad tatt i samråd med personalet - Manglende involvering fra skoleeiere - Mangler nødvendig IKT-utstyr - IKT-utstyrets relevans og funksjonsnivå - Rektorene legger i liten grad til rette for incitamenter for særskilt aktive prosjektledere/lærere - Liten tilgang til digitale læringsressurser - Lærernes kompetanse - Tid til prosjektledelse - Liten entusiasme hos lærerne generelt Muligheter - Stor tro på at kompetanseutvikling på egen arbeidsplass gir bedre resultater enn eksterne kurs - Stor grad av tro på at IKT gir bedre muligheter for tilpasset opplæring - Meget positive til LU som nettverksledere i prosjekter som har til hensikt å realisere pedagogisk utviklingsarbeid - Svært stor tiltro til LN som sentralt initiert styringsredskap - Samarbeid på tvers av skoler som katalysator for utvikling - Rektorer med høye forventninger til pedagogisk utvikling - Rektorene oppgir behov for kompetanseutvikling som for sin egen aktørolle i LN - Stor tro på at LMS fungerer godt som samarbeidsform for pedagogisk arbeid

16 Styrker - LN øker muligheten for å realisere målene i Program for digital kompetanse - Samarbeid med LU øker sannsynligheten for utvikling på egenskole - Samarbeid med andre nettverksskoler øker sannsynligheten for utvikling på egen skole - LN styrker muligheten for å utvikle skolene som lærende organisasjoner - Deltakelsen fører til flere relevante pedagogiske diskusjoner i personalet - Et positivt syn på LU som pådriver og medutvikler i prosjekter som LN - Svært store forventninger til læringsutbytte som følge av samarbeid med andre skoler - Meget stor tro på at prosjektdeltakelsen vil ha en merverdi for elevenes digitale kompetanse - Mer fokus på lærernes digitale kompetanse - Høy bevissthet rundt forankring av prosjektet i lokale utviklingsplaner

17 Svakheter - Beskjeden kunnskap om innholdet i Program for digital kompetanse - Halvparten av rektorene har liten eller ingen kunnskap om innholdet i prosjektplanen for LN - Liten grad av samarbeid mellom skolenivå og skoleiernivå - Rektorene oppgir at det ikke er særlig viktig å trekke inn elevene i diskusjoner om prosjektets utforming på skolenivå

18 Trusler - Beslutning om prosjektdeltakelse blir i for liten grad tatt i samråd med personalet - Manglende involvering fra skoleeiere - Mangler nødvendig IKT-utstyr - IKT-utstyrets relevans og funksjonsnivå - Rektorene legger i liten grad til rette for incitamenter for særskilt aktive prosjektledere/lærere - Liten tilgang til digitale læringsressurser - Lærernes kompetanse - Tid til prosjektledelse - Liten entusiasme hos lærerne generelt

19 Muligheter - Stor tro på at kompetanseutvikling på egen arbeidsplass gir bedre resultater enn eksterne kurs - Stor grad av tro på at IKT gir bedre muligheter for tilpasset opplæring - Meget positive til LU som nettverksledere i prosjekter som har til hensikt å realisere pedagogisk utviklingsarbeid - Svært stor tiltro til LN som sentralt initiert styringsredskap - Samarbeid på tvers av skoler som katalysator for utvikling - Rektorer med høye forventninger til pedagogisk utvikling - Rektorene oppgir behov for kompetanseutvikling som for sin egen aktørolle i LN - Stor tro på at LMS fungerer godt som samarbeidsform for pedagogisk arbeid

20 Sammendrag og hovedkonklusjonerSammendrag og hovedkonklusjoner

21