Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave – innføring i dynamisk tingsrett (del II av oppgave med innlevering 18. mars 2013) Gjennomgang,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave – innføring i dynamisk tingsrett (del II av oppgave med innlevering 18. mars 2013) Gjennomgang,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave – innføring i dynamisk tingsrett (del II av oppgave med innlevering 18. mars 2013) Gjennomgang, 25. april 2013 v/Jon Gauslaa

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Oppgavens ordlyd ”Er det grunn til å tolke negotiable dokumenter mer objektivt enn andre skriftlige avtaletekster?” –Det kreves ingen omfattende fremstilling for å besvare spørsmålet (gjennomgangen er noe bredere enn det som i så måte er) –Spørsmålet kan oppfattes som et såkalt "kontrollspørsmål" Hovedfunksjon: Justeringsfaktor (brukes for å fastsette karakteren i de tilfellene oppgaven for øvrig ligger mellom to karakterer) Godt svar vil vippe karakteren opp, svakt svar vil vippe ned –Formuleringen "er det grunn til" inviterer til å forklare hvorfor negotiable dokumenter tolkes mer objektivt enn andre skriftlige avtaler –Viktig å gi et svar som er begrunnet i relevante underliggende hensyn

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hva er et negotiabelt dokument? Begrepet må defineres. Det er grunnleggende for å besvare oppgavens spørsmål på en tilfredsstillende måte –Et negotiabelt dokument er et dokument som: representerer/uttrykker et underliggende rettsforhold, typisk et gjeldsforhold (Peder Ås skylder Lars Holm kroner) og som er ment for omsetning ("negotiabel" betyr "omsettelig") –Eksempler på negotiable dokumenter: omsetningsgjeldsbrev (jf. gjeldsbrevloven § 11; pantedokumenter ol.), konnossementer, sjekker, veksler

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hva særpreger et negotiabelt dokument? Innsigelser knyttet til det underliggende forholdet (det gjeldsforholdet dokumentet uttrykker) kan ikke gjøres gjeldende mot godtroende erverver, jf. bl.a. gjeldsbrevloven § 14 –Eksempel: Lars Holm overdrar et omsetningsgjeldsbrev til Hans Tastad. Av gjeldsbrevet fremgår det Peders Ås skylder Holm –Det reelle forholdet er at Peder Ås har nedbetalt gjelden med Peder kan ikke gjøre gjeldende dette overfor Hans Tastad dersom Tastad verken kjente eller burde kjenne til nedbetalingen. Ved omsetning av ikke negotiable dokumenter, dvs. enkle gjeldsbrev og andre enkle pengekrav (krav som ikke er knyttet til et verdipapir, f.eks. bankinnskudd) vil Ås ha sine innsigelser i behold, jf. gbl § 25

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tolkningen av negotiable dokumenter Utgangspunkt: Både negotiable dokumenter og andre avtaletekster tolkers med utgangspunkt i ordlydens objektive mening –Uttrykker dokumentet at Peder skylder Lars skal dette som utgangspunkt legges til grunn at dette er det reelle forholdet mellom de to Ved tolkningen av andre avtaler vil etter forholdene også andre momenter (partenes felles forståelse, andre partsforutsetninger, omstendighetene ved avtalens inngåelse) bli vektlagt Slike momenter har knapt vekt ved tolkningen av negotiable dokumenter

6 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hvilke hensyn begrunner forskjellen? Hensynet til effektivitet i omsetningslivet er særlig viktig ved omsetning av negotiable dokumenter Slike dokumenter har "legitimasjonsvirkninger" (legitimasjon kommer av det latinske ordet legitimus, som betyr lovlig) –Den som avhender et omsetningsgjeldsbrev har et "ytre skinn av rett" (legitimasjon). Erververen skal kunne stole på dette uten å måtte foreta ytterligere undersøkelser –Legitimasjonen går lenger enn avhenderens underliggende rett til å disponere. Dette kan medføre at den egentlige retten ekstingveres (utslettes) av godtroende erverver Årsaken til dette er nettopp hensynet til omsetningslivet: –Den som erverver et negotiabelt dokument skal kunne ha tillitt til at dette har de virkningene dokumentet gir uttrykk for, jf. bl.a. gbl. §§ 15 og 18, uten selv å måtte undersøke de underliggende forholdene

7 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hvilke hensyn begrunner forskjellen? Også ved tolkningen av andre avtaler (herunder avtaler som gjelder enkle pengekrav) kan hensynet til omsetningslivet ha betydning –Men ikke som et overordnet hensyn (med mindre hensynet har vært helt sentralt ved inngåelsen av den aktuelle avtalen) –Ordlyden er utgangspunkt for tolkningen, men ikke alltid endepunktet. Ordlyden må tolkes i lys av partsintensjoner og andre momenter Ved tolkning av negotiable dokumenter vil ordlyden som den store hovedregelen være både sluttpunkt og endepunkt

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Noen avsluttende betraktninger Negotiable dokumenter er ikke helt fritatt for (indirekte) anvendelse av subjektive tolkningsmomenter –Innsigelser kan gjøres gjeldende dersom erververen ikke var i god tro om det underliggende forholdet (Tastad burde forstått at Ås hadde nedbetalt) –Dersom negotiable dokumenter inngås mellom privatpersoner kan det være et visst rom for å vektlegge subjektive tolkningsmomenter –Spillerommet er likevel klart mindre enn ved "vanlig" avtaletolkning Oppgavens formulering "er det grunn til" kan kanskje også innby til en viss problematisering av om det bør være slik –Få har gått inn på dette. Det er forståelig, men fornuftige betraktninger med grunnlag i sentrale hensyn (omsetningslivets effektivitet mot hensynet til at den som får utslettet sin rett) vil gi uttelling om det ikke går på bekostning av det sentrale

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!


Laste ned ppt "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave – innføring i dynamisk tingsrett (del II av oppgave med innlevering 18. mars 2013) Gjennomgang,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google