Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Strafferett for ikke-jurister våren 2009 Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Strafferett for ikke-jurister våren 2009 Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Strafferett for ikke-jurister våren 2009 Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett

2 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Undervisning – forelesninger Mandag 2. mars kl. 10:15 -12:00, Auditoriet, 7. etg. Domus Nova Tirsdag 3. mars kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca Torsdag 5. mars kl. 10:15 -12:00, Rom IN72 Domus Nova Fredag 6. mars kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca

3 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Undervisning – kurs Kurs 1: Mandag 9. mars kl. 12:15 -14:00, Rom 370 Domus Nova Tirsdag 10. mars kl. 12:15 -14:00, Rom 370 Domus Nova Onsdag 11. mars kl. 12:15 -14:00, Rom 370 Domus Nova Torsdag 12. mars kl. 12:15 -14:00, Rom 370 Domus Nova Kurs 2: Mandag 9. mars kl. 14:15 -16:00, Rom 370 Domus Nova Tirsdag 10. mars kl. 14:15 -16:00, Rom 370 Domus Nova Onsdag 11. mars kl. 14:15 -16:00, Rom 370 Domus Nova Torsdag 12. mars kl. 14:15 -16:00, Rom 370 Domus Nova

4 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Undervisning – kurs NB: Bare personer som er påmeldt på et kurs kan delta – det vil bli foretatt navneopprop på hver kursdag. Privatister har dessverre ikke rett til å delta på kurs Kurslærere har ikke mulighet til å la studenter bytte kurs og lignende. Alle slike spørsmål henvendes til Infosenteret.

5 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Vurderingsform 5 timer skoleeksamen (der man får flere korte spørsmål). Bokstavkarakterer

6 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Pensum Johs Andenæs: Innføring i rettsstudiet, 6. utgave 2002 kapittel 3-15 (131 sider). Svein Slettan/Toril M. Øie: Forbrytelse og straff, bind I, 2001, kapitlene 5-6, 8-12, 14, 17-33, 35-38, 41-43, 45-47 (258 sider). I tillegg til pensumbøkene trenger dere enten lovsamling siste utgave eller særtrykk av straffeloven (siste utgave).

7 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hva lærer dere på kurset/emnet? Strafferettens grunnbegreper (f.eks. om tilregnelighet, skyld). Alminnelig strafferett. Enkelte straffebud (f.eks. reglene om drap, narkotikaforbrytelser, tyveri). Spesiell strafferett. Noe om juristers tenkemåte og metode.

8 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hvilke tema skal behandles når? Forelesninger –Hva er strafferett, strafferettens oppbygging, straffbarhetsvilkårene (lovprinsippet, straffrihetsgrunner, skyld og tilregnelighet), –reaksjonslæren (reaksjonsfastsettelse) –noen strafferettslige begreper –litt om spesiell strafferett og de enkelte straffbare handlingene –noe om juristers tenkemåte og metode Kurs –Oppgaveløsning. Mer om spesiell strafferett.

9 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hva er strafferett? I sin bok Alminnelig strafferett skriver Johs. Andenæs: ”Strafferetten er læren om de rettsregler som gjelder forbrytelse og straff. Den behandler spørsmålet om hvilke handlinger som er straffbare og hvilke reaksjoner de trekker etter seg” (2004, s. 16)

10 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hva er forbrytelse og straff? Forbrytelse: En handling (eller unnlatelse) som er belagt med straff. Straff: Et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.

11 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hvor finner man reglene om forbrytelse og straff? Straffeloven: Almindelig borgelig straffelov av 22. mai 1902 er den sentrale strafferettslige loven. Her er mange sentrale straffebud samlet. Den strafferettslige spesiallovgivning: Ikke alle straffebud er samlet i straffeloven. Mange straffebud om ulike forhold finnes rundt i forskjellige lover. Disse sammenfattes under navnet den strafferettslige spesiallovgivning.

12 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Forholdet mellom strafferett og andre relaterte fag Strafferett: Rettsreglene om forbrytelser og straff Kriminologi: Studie av hva som styrer måten samfunnet kategoriserer avvik og sosial kontroll på. Straffeprosess: reglene om hvordan en straffesak skal behandles av politi, påtalemyndighet og domsstolene.

13 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Juristers tenkemåte og metode Rettskildene Rettskildene er de kilder som juristen går til for å få svar på hva som er gjeldende rett om et spørsmål. Rettskildelæren er altså læren om innholdet og bruken av disse kildene. Slik begrepet rettskildelære er brukt her kan en litt forenklet si at rettskildelæren er (den mest sentrale del av) den juridiske metodelære.

14 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene 1.Lovtekster 2.Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiveruttalelser 3. Rettspraksis dvs. domstolenes praksis 4. Andre myndigheters praksis 5. Privates praksis 6. Rettsoppfatninger, særlig i juridisk litteratur 7. Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet) 8. Utenlandsk nasjonal rett 9. Folkerett

15 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildeprinsippene Rettskildeprinsippene er stort sett uskrevne prinsipper. Det står f.eks. ikke skrevet noe sted at en må ta hensyn til det som står i loven når en løser et rettsspørsmål (det er for opplagt). Det står heller ikke skrevet noe sted at en skal legge vekt på tidligere dommer om liknende tilfeller, eller at en skal ta hensyn til det som sies i forarbeidene til en lov. Selv om rettskildeprinsippene ikke er skrevne regler, er de kommet skriftlig til uttrykk både i høyesterettsdommer og i den juridiske litteratur.

16 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildeprinsippene Det er enighet om at denne listen ikke skal oppfattes som en rangering av faktorene der nr. 1 har større betydning enn nr.4. Andenæs uttrykker dette slik: "Jeg tror ikke nummerordenen i listen skal oppfattes som en rangorden. At lovteksten er stilt i spissen er naturlig nok. Ellers tror jeg det er de faktorer som er nevnt under 2, 3, og 7 det oftest blir spørsmål om å legge vekt på. Men på noen områder kan andre faktorer ha stor betydning." (1985, s. 56)

17 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Lovtekster Grunnloven: det står ingen straffebestemmelser i Grunnloven, men bestemmelsene i Grunnloven kan likevel ha betydning for strafferetten (for eksempel så finner man lovprinsippet i § 96 og forbudet mot tilbakevirkende lover i § 97, og bestemmelsen om ytringsfrihet i § 100) Formelle lover: Straffeloven av 1902 er den viktigste loven på strafferettens område. Men det står også straffebestemmelser i mange andre lover f.eks. legemiddelloven og vegtrafikkloven. Når vi leser i straffeloven (eller andre lover) må vi ofte lese flere paragrafer før vi finner ut hva en rettsregel går ut på.

18 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Forskrifter Man kan ikke dømme noen til straff bare med hjemmel i en forskrift - dette er i strid med lovprinsippet (Grunnloven § 96). Dette betyr at en straffetrussel alltid må stå i en formell lov. Noen ganger er imidlertid bestemmelsene laget slik at straffetrusselen står i den formelle loven (vegtrafikkloven § 31), og gjerningsbeskrivelsen (beskrivelsen av hva som er straffbart) står i forskriften. Slik har man for eksempel gjort det i forhold til trafikkreglene.

19 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiveruttalelser Lovforarbeider kan være til god hjelp når lover skal tolkes, i noen tilfeller kan også uttalelser fra lovgiver etter at loven er gitt være til hjelp når loven skal tolkes. Rettspraksis Det strider mot lovprinsippet å straffedømme noen bare på grunnlag av rettspraksis (tidligere dommer), men tidligere dommer særlig Høyesterettsdommer er viktig når loven skal tolkes.

20 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Den juridiske litteratur Som regel undersøker jurister om et tvilsomt rettsspørsmål er behandlet i litteraturen og legger vekt på argumenter de finner i litteraturen. Domstolene er selvfølgelig ikke bundet av det som står i litteraturen. Reelle hensyn Med reelle hensyn menes vurderinger av resultatets godhet - er resultatet rimelig, rettferdig, hensiktsmessig. Lovprinsippet er til hinder for at noen straffes bare fordi resultatet vurderes som reimelig, men reelle hensyn er et moment når en fortolker lover.

21 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Internasjonale rettskildefaktorer Norge har inngått en rekke avtaler (traktater og konvensjoner) med andre land - disse avtalene er bindende (menneskerettigheter).

22 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Tolking av straffebestemmelser De fleste straffebestemmelser inneholder ord og uttrykk som ikke er skarpt avgrenset – bestemmelsene er ofte utformet generelt. Dette betyr at straffebestemmelsene må tolkes For eksempel rammer straffeloven § 228 ”Den som øver vold mot en annen person...” Når vi skal tolke loven må vi spørre hva er det å øve vold - hvor mye skal til før man kan si at det dreier seg om vold? Eller § 422 som omtaler ”skip” hvor stor må en båt være for at man kan kalle det et skip?

23 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Rettskildene Tolking av straffebestemmelser Tolkingsmomenter - man tar selvfølgelig utgangspunkt i loven og dennes ordlyd. Lovens ordlyd leses i lys av andre rettskildefaktorer som forarbeider, rettspraksis og reelle hensyn Formålsbetraktninger - ved tolking av lovtekster er lovens formål av interesse. Lovens ordlyd må tolkes i lys av lovens formål Rettsstridsreservasjonen - Straffebud må leses med forbehold for unntakstilfeller som det ikke har vært meningen å ramme med straff. Veldig sjeldne unntak - der altså gjerningspersonen frifinnes selv om handlingen faller innenfor ordlyden i straffebudet.

24 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Vilkårene for straff For at en handling skal være straffbar må fire vilkår være oppfylt: 1.Det må finnes et straffebud som passer på handlingen 2.Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn 3.Det må foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen 4.Handlingen må være foretatt av en tilregnelig person

25 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet Grunnloven § 96: Ingen kan straffes uten at det står i loven. Dette betyr at det må finnes et straffebud som passer på den handlingen som er begått.

26 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Forts. Lovprinsippet Hva er en straffbar handling? Unnlatelser Medvirkning (fysisk og psykisk) Forsøk

27 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid Dette betyr at det ikke må foreligge noen straffrihetsgrunn. Det er en omstendighet som gjør handlingen forsvarlig og lovlig. Dersom det foreligger en straffrihetsgrunn, går gjerningsmannen fri. Det er tre straffrihetsgrunner: 1.Nødrett 2.Nødverge 3.Samtykke

28 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Forts. Rettsstrid 1.Nødrett: handlingen er straffri når den er et resultat av en nødsituasjon (straffelovens § 47) 2.Nødverge: handlingen er straffri når man forsvarer seg mot ulovlige angrep (straffelovens §48) 3.Samtykke: samtykke virker i mange situasjoner straffriende (samtykke fritar ikke for straff ved drap)

29 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Straffbarhetsvilkår nr. 3: Skyld Krav til subjektiv skyld hos gjerningsmannen for at en handling skal være straffbar. Det er to hovedformer for skyld: forsett og uaktsomhet Hovedregelen er at det kreves forsett, dette gjelder med mindre det er utrykkelig sagt eller uttrykkelig forutsatt at også uaktsomhet rammes.

30 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Forsett Forsett kan defineres som viljen til å foreta en handling av den art som straffebudet beskriver. 1.Hensiktsforsett: Når gjerningspersonen ønsket følgen, eller tilstrebet den som et middel for å oppnå det ønskede mål. 2.Visshetsforsett: Gjerningspersonen har holdt følgen som sikker, og har forstått med sikkerhet hva som vil skje 3.Sannsynlighetsforsett: foreligger når lovbryteren ikke direkte tilstreber følgen, men likevel rekner den som sikker eller mest sannsynlig/overveiende sannsynlig. 4.Dolus eventualis: Gjerningspersonen har ansett følgen som mulig, og velger likevel å foreta handlingen.

31 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Uaktsomhet Uaktsomhet bestemmes ved å sammenlikne med en norm for riktig opptreden 1.Grov uaktsomhet: En kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. 2.Simpel uaktsomhet: En klanderverdig opptreden som foranlediger bebreidelse for mangel på aktsomhet. 3.Culpa levissima: Den letteste uaktsomhet. Skadelig følge som gjerningspersonen kunne ha innsett følgen av.

32 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Straffbarhetsvilkår nr. 4: Tilregnelighet Tilregnelighet: personer under en bestemt alder eller med en sterkt avvikende sinnstilstand er fritatt for straffeansvar - de anses strafferettslig utilregnelige. Straffrihet for barn under 15 år: det fremgår av straffelovens § 46 at ingen kan straffes for en handling som er foretatt før vedkommende har fylt 15 år.

33 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Straffelovens § 44 - tilregnelighet Straffrihet for personer med ”psykiske avvik”: straffelovens § 44 lyder: ”Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.” Psykotisk: De tilstander som psykiatrien til enhver tid betrakter som psykoser Bevisstløs: Relativ bevisstløshet (eks. hypnose, søvngjenger) Psykisk utviklingshemmet i høy grad: Totalvurdering av personen, men denne tar utgangspunkt i en standardisert IQ-test. Personer som skårer lavere enn ca. 55 på testen regnes som psykiskutviklingshemmede i høy grad.

34 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Om rushandlinger Straffelovens § 45 lyder som følger: ”Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff.”

35 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Grensen mellom selvforskyldt og uforskyldt rus Når er rusen selvforskyldt? Hovedregelen er at rusen er selvforskyldt. Aktsomhetsnormen er streng i praksis. Høyesterett har uttalt at rusen er selvforskyldt når. ”…han inntar et så stort kvantum at man må regne med at man kan miste den fulle kontroll over seg selv.” Når er rusen uforskyldt? 3 mulige situasjoner: 1. Blir tvunget til å drikke/ruse seg 2. Ikke vet og heller ikke burde vite at han inntar et rusmiddel 3. Atypisk rus. Der et svært lite inntak fører til bevisstløshet

36 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hva skjer når rusen er uforskyldt? Ved uforskyldt rus bedømmes gjerningspersonen etter de vanlige strafferettslige prinsippene. Dette innebærer at gjerningspersonen er straffri dersom rusen fører til bevisstløsheten (jfr. straffelovens § 44).

37 Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Hva skjer når rusen er uforskyldt? Har den uforskyldte rusen ikke ført til bevisstløshet, men kun forbigående sterk nedsettelse av bevisstløsheten. Ikke straffrihet, men straffen kan settes ned under minstestraffen, eller til en mildere straffart (jfr. straffelovens § 56 nr. 1 b). Dersom den uforskyldte rusen bare fører til mindre dyptgripende bevissthetsforstyrrelser kan dette brukes som en formildende omstendighet innen den ordinære strafferammen.


Laste ned ppt "Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Strafferett for ikke-jurister våren 2009 Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google