Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håndheving av internasjonal humanitær rett. Norsk rett Forelesning på Universitetet i Oslo 2. november 2004 ved Arne Willy Dahl.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håndheving av internasjonal humanitær rett. Norsk rett Forelesning på Universitetet i Oslo 2. november 2004 ved Arne Willy Dahl."— Utskrift av presentasjonen:

1 Håndheving av internasjonal humanitær rett. Norsk rett Forelesning på Universitetet i Oslo 2. november 2004 ved Arne Willy Dahl

2 Håndhevingsmekanismer Strafferettslige Sivilrettslige Ikke-rettslige

3 Ikke-rettslig håndheving Represalier/forventning om gjensidighet Monitorering – beskyttermakt/ICRC Fact-finding commission Offentlig eksponering Diplomati/inngrep fra S-rådet Dissemination/undervisning

4 Sivilrettslig håndheving Erstatningskrav ICJ – International Court of Justice

5 Strafferettslig håndheving I utgangspunktet ansvar for den enkelte stat å straffeforfølge sine egne krigsforbrytere. I krigstid også adgang til å straffeforfølge motpartens krigsforbrytere – unntak fra sedvanerettslig immunitet for tjenestehandlinger. For ”internasjonale forbrytelser” rett (og plikt) for tredjeland å straffeforfølge eller utlevere.

6 Hovedforbrytelsene Folkemord – krever en særskilt hensikt rettet mot en folkegruppe. Konvensjon Forbrytelse mot menneskeheten/forbrytelse mot humaniteten – utbredt eller systematisk angrep på folkegruppe. Nürnberg-oppgjøret. Krigsforbrytelser: grove brudd på krigens lover og sedvaner

7 Nürnberg 1945 Ifølge charterets art. 6 gjaldt tiltalen: a) Forbrytelser mot freden, dvs. ulovlig angrepskrig, herunder sammensvergelse om å gå til slik krig. b) Krigsforbrytelser, dvs. handlinger i strid med krigens lover og sedvaner, herunder også deportasjoner av sivile, formålsløs ødeleggelse av sivilbebyggelse m.m. c) Forbrytelser mot menneskeheten, herunder utryddelse, religiøs forfølgelse m.m. rettet mot en befolkningsgruppe, enten planlagt eller i stort omfang. Det som senere ble kalt folkemord, gikk inn i denne siste gruppen.

8 Jugoslavia-domstolen 1993 ICTY kan i følge sine statutter pådømme saker fra Jugoslavia om: grove brudd på Genève-konvensjonene (art. 2) andre brudd på krigens lover og sedvaner (art. 3) folkemord (art. 4) forbrytelser mot humaniteten (menneskeheten) (art. 5)

9 Genève-konvensjonene og krigsforbrytelser Hundrevis av enkeltbestemmelser Lister over ”grove brudd” som medfører plikt til straffeforfølgning.

10 G III art. 130 Grave breaches to which the preceding Article relates shall be those involving any of the following acts, if committed against persons or property protected by the Convention: wilful killing, torture or inhuman treatment, including biological experiments, wilfully causing great suffering or serious injury to body or health, compelling a prisoner of war to serve in the forces of the hostile Power, or wilfully depriving a prisoner of war of the rights of fair and regular trial prescribed in this Convention.

11 Tilleggsprotokollene av 1977 og krigsforbrytelser Genève-konvensjonene har universell aksept. Tileggsprotokollene har ikke universell aksept. Har egen tilleggsliste over grove brudd.

12 Utdrag av TP I art. 85 (a) making the civilian population or individual civilians the object of attack; (b) launching an indiscriminate attack affecting the civilian population or civilian objects in the knowledge that such attack will cause excessive loss of life, injury to civilians or damage to civilian objects, as defined in Article 57, paragraph 2 (a) (iii); (c) launching an attack against works or installations containing dangerous forces in the knowledge that such attack will cause excessive loss of life, injury to civilians or damage to civilian objects, as de­fined in Article 57, paragraph 2 (a) (iii); …

13 ICTY-statuttenes art. 3 The International Tribunal shall have the power to prosecute persons violating the laws or customs of war. Such violations shall include, but not be limited to; (a) employment of poisonous weapons or other weapons calculated to cause unnecessary suffering; (b) wanton destruction of cities, towns or village, or devastation not justified by military necessity; (c) attack, or bombardment, by whatever means, of undefended towns, villages, dwellings, or buildings; (d) seizure of, destruction or wilful damage done to institutions dedicated to religion, charity and educations, the arts and sciences, historic monuments and works of the art and science; (e) plunder of public or private property.

14 Noen spørsmål ICTY måtte ta standpunkt til Tar bestemmelsene i statuttenes art. 3 også sikte på borgerkrig? Kan brudd på Genève-konvensjonene under borgerkrig straffes? - Listene over grove brudd gjelder ikke borgerkrig - Hva med Genève-konvensjonenes felles artikkel 3?

15 Genève-konvensjonenes felles art. 3 (utdrag) (a) violence to life and person, in particular murder of all kinds, mutilation, cruel treatment and torture; (b) taking of hostages; (c) outrages upon personal dignity, in particular humiliating and degrading treatment; (d) the passing of sentences and the carrying out of executions without previous judgment pronounced by a regularly constituted court, affording all the judicial guarantees which are recognized as indispensable by civilized peoples.

16 ICC 1998 Vedtatt ved traktat 17. Juli I kraft 1. Juli 2002 Saklig kompetanse: Folkemord (art. 6) Forbrytelser mot menneskeheten (art. 7) Krigsforbrytelser (art. 8) Aggresjonsforbrytelsen domstolen skal utøve jurisdiksjon over denne så snart det i samsvar med artikkel 121 og 123 er vedtatt en bestemmelse som definerer forbrytelsen og fastlegger vilkårene for Domstolens utøvelse av jurisdiksjon

17 Virkeområde med hensyn til tid og sted art. 11: jurisdiksjon bare for forbrytelser begått etter at vedtektene trådte i kraft art. 12: forbrytelsen må enten ha skjedd på territoriet til en stat som er part i vedtektene, eller den mistenkte må være statsborger i en stat som er part i vedtektene + saker som blir henvist til den etter vedtak i FNs sikkerhetsråd i henhold til kapittel VII i FN-pakten

18 Initiativrett – art. 13 a.en statspart, b.Sikkerhetsrådet c.hovedanklageren. Hovedanklageren må innhente samtykke fra ”forundersøkelseskammeret”. Art. 16: Sikkerhetsrådet kan utsette etterforskning eller straffeforfølgning for 12 måneder av gangen.

19 Avvisningsgrunner - komplementaritetsprinsippet Domstolen skal som hovedregel ikke behandle saker som er under etterforskning eller er pådømt av en nasjonal domstol - man sier det slik at domstolen har "komplementær jurisdiksjon" som er ment brukt når nasjonale myndigheter er ute av stand til eller uvillige til å straffeforfølge saken (art. 17).

20 Folkemord (art. 6) en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan: a.å drepe medlemmer av gruppen, b.å forårsake alvorlig legemlig eller psykisk skade på medlemmer av gruppen, c.bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke gruppens fysiske ødeleggelse helt eller delvis, d.å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen, e.med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.

21 Forbrytelse mot menneskeheten/humaniteten (art. 7) begått som et ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot enhver sivilbefolkning, og med kunnskap om angrepet: a.drap, b.utryddelse, c.å gjøre noen til slave, d.deportasjon eller tvangsoverføring av befolkning, e.fengsling eller annen alvorlig fysisk frihetsberøvelse i strid med grunnleggende folkerettslige regler, f.tortur, g.voldtekt, seksuelt slaveri, påtvungen prostitusjon, tvungen graviditet, tvungen sterilisering og enhver annen form for seksuell vold av tilsvarende grov art,

22 Forbrytelse mot menneskeheten/ humaniteten (art. 7) – forts. h.forfølgelse av enhver identifiserbar gruppe eller samfunn på grunnlag av politikk, rase, nasjonal tilhørighet, etnisk tilhørighet, kultur, religion, kjønn som definert i nr. 3 eller av andre grunner som etter allmenn oppfatning ikke anses tillatt etter folkeretten, i forbindelse med enhver handling nevnt i dette nummer eller enhver annen forbrytelse som faller inn under Domstolens jurisdiksjon, i.personers tvungne forsvinning, j.apartheidforbrytelsen, k.andre umenneskelige handlinger av lignende art som forsettlig forårsaker store lidelser eller gjør alvorlig skade på legeme eller psykisk eller fysisk helbred.

23 Krigsforbrytelser i Roma-vedtektene Bestemmelsene gir i hovedsak uttrykk for det som er alminnelig anerkjent som gjeldende folkerett, felles for hele det internasjonale samfunnet. Domstolen skal ha jurisdiksjon for krigsforbrytelser, særlig når de er begått som ledd i en plan eller målsetting eller som et ledd i en omfattende utøvelse av slike forbrytelser.

24 Art. 8 nr. 2 (a) – grove brudd på G.K. i.forsettlig drap, ii.tortur eller umenneskelig behandling, herunder biologiske eksperimenter, iii.med forsett å forårsake stor lidelse eller alvorlig skade på legeme eller helbred, iv.å ødelegge eller å tilegne seg eiendom, uten at det er berettiget av militær nødvendighet og foretatt i stor målestokk og på ulovlig og vilkårlig måte, v.å tvinge en krigsfange eller annen beskyttet person til å gjøre tjeneste i styrkene til en fiendtlig makt, vi.med forsett å unndra en krigsfange eller en annen beskyttet person retten til en vanlig og upartisk rettsforfølgning, vii.ulovlig deportasjon eller overføring eller ulovlig innesperring, viii.å ta gisler

25 Art. 8 nr. 2 (b) andre alvorlige krenkelser i.forsettlig å rette angrep mot sivilbefolkningen som sådan eller mot enkelte sivilpersoner som ikke direkte tar del i fiendtlighetene, ii.forsettlig å rette angrep mot sivile gjenstander, det vil si gjenstander som ikke er militære mål, iii.forsettlig å rette angrep mot personell, installasjoner, materiell, enheter eller kjøretøyer som er involvert i humanitært hjelpearbeid eller i fredsbevarende operasjoner i samsvar med FN-pakten i den utstrekning de har krav på den beskyttelse som gis sivilpersoner eller sivile gjenstander etter folkerettens regler om væpnede konflikter, iv.forsettlig å iverksette et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake tilfeldig tap av sivilpersoners liv, skade på sivilpersoner, skade på sivile gjenstander eller omfattende, langvarige og alvorlige skader på naturmiljøet, som klart ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel, Fortsetter til pkt. xxvi

26 Art. 8 nr. 2 (c) felles art. 3 Gjelder i intern væpnet konflikt i.vold mot liv og person, især mord i alle former, lemlestelse, mishandling, tortur, ii.krenkelse av den menneskelige verdighet, især ydmykende og vanærende behandling, iii.å ta gisler, iv.idømmelse av straff og iverksettelse av henrettelser foretatt uten forutgående dom avsagt av en regulært opprettet domstol med alle de judisielle garantier som etter sedvane anses som uunnværlige.

27 Art. 8 nr. 2 (e) andre alvorlige krenkelser Gjelder i intern væpnet konflikt i.forsettlig å rette angrep mot sivilbefolkningen som sådan eller mot enkelte sivilpersoner som ikke direkte tar del i fiendtlighetene, ii.forsettlig å rette angrep mot bygninger, materiell, sanitetsenheter og transportmidler samt mot personell som benytter Genève- konvensjonenes kjennemerker i samsvar med folkeretten, iii.forsettlig å rette angrep mot personell, installasjoner, materiell, enheter eller kjøretøyer som er involvert i humanitært hjelpearbeid eller i fredsbevarende operasjoner i samsvar med FN-pakten i den utstrekning de har krav på den beskyttelse som gis sivilpersoner eller sivile gjenstander etter folkerettens regler om væpnede konflikter, Fortsetter til pkt. xii.

28 Alminnelige strafferettslige prinsipper i Roma-vedtektene Foresattes befaling. Fritar ikke for ansvar når den undergitte visste handlingen var ulovlig, eller den var opplagt ulovlig. Kommandoansvaret. Militære foresatte har plikt til å holde seg underrettet og stoppe ulovligheter. Sivile overordnede har plikt til å handle iht. den kunnskap de faktisk har. + en del andre punkter om medvirking, tilregnelighet etc.

29 Hva mangler i Roma-vedtektene? visse våpenforbud, deriblant forbudet mot bruk i krig av kjemikalier for opprørskontroll (f. eks. CS- gass) i konvensjon om kjemiske våpen av 1993, protokollen om blindende laservåpen fra 1995 og personellminekonvensjonen noen grove brudd fra TP I som gjelder angrep på demninger, diker og kjernekraftverk. angrep på FN-styrker utenom situasjon med internasjonal væpnet konflikt iht. konvensjon av 1994.

30 Norsk straffelovgivning Vanlige straffebestemmelser om drap, legemsbeskadigelse osv. For mindre alvorlige forhold har vi bestemmelser i militær straffelov, særlig § 107 om bruk av ulovlige våpen og § 108 om brudd på Genève- konvensjonene og tilleggsprotokollene. I NOU 2002:4 Ny straffelov er det foreslått at det skal utarbeides et kapitel 16 i straffeloven

31 Noen prinsippspørsmål (1/2) I hvilken grad skal det gis differensierte stafferammer? Maksimalt tak: 30 år? Rangering av folkemord, forbrytelse mot humaniteten og krigsforbrytelse i forhold til hverandre Rangering av krigsforbrytelse i forhold til tilsvarende borgerlig forbrytelse. Betydningen av handlingens konsekvenser

32 Noen prinsippspørsmål 2/2 Betydningen av gjerningsmannens skyld Hvor detaljert skal loven være? Hvordan skal loven disponeres? Tysk lov og svensk utkast: - - krigsforbrytelse mot person, - - krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter, - - krigsforbrytelse mot særlig beskyttede innsatser eller kjennetegn, - - krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte stridsmetoder og - - krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte stridsmidler.

33 Straffelovens forhold til folkeretten Skal vi ta sikte på å gi en lov som dekker det som er internasjonalt akseptert, dvs. i hovedsak følge Roma-vedtektene? Skal vi ta sikte på å gi en lov som dekker norske forpliktelser, og tolke den innskrenkende i sak mot utlending?

34 Norske håndhevingsorganer Militær påtalemyndighet – vid kompetanse i krigstid for overtredelser begått av norsk militært tilknyttet personell eller fienden. Sivile domstoler med militære meddommere for militære saker i krigstid. Ny enhet ved Kripos? Krigsforbrytelser mv. begått i utlandet av personer som kommer til Norge. Eget statsadvokatembete for krigsforbrytelser mv. foreslått.

35 Forelesning slutt Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Håndheving av internasjonal humanitær rett. Norsk rett Forelesning på Universitetet i Oslo 2. november 2004 ved Arne Willy Dahl."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google