Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner.

Presentasjon om: "Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

2 Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner og utenlandske aktører Indirekte nedslag, virkninger av en globalisert økonomi Internasjonal økonomi: På veg mot turbulens, feste setebeltene? USA, Japan og Kina Klimapolitikken Globalisert økonomi: Fordel eller ulempe- og for hvem?

3 Direkte nedslag Terra saken Norske kraftkommuner lånte penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter Terra Fondsforvaltning presenterte et opplegg for Bremanger kommune i 2001 som kommunen bet på. Fremtidige kraftinntekter skulle være sikkerhet for lån Lånte 369.2 mill Investerte i fire ulike verdipapirer

4 Tap Tapte på alle fire investeringene Tapet er på 127 mill kroner Som utgjør 32 400 kr per innbygger i kommunen Litt under halvparten var plassert i amerikanske obligasjoner og tapte mest på disse

5 Tap på tap Kommuner i Nord-Norge kom enda verre ut. Ble lovet høy forventet avkastning Men høy forventet avkastning har en pris i internasjonale finansmarkeder: Høy risiko Alltid et bytteforhold: Høy avkastning, høy risiko

6 Terra-kommunene De investerte i to ulike papirer: 1) Et slags fond, laget av Citigroup, som investerte i amerikanske kommuneobligasjoner. Fondet hadde egenkapital på 10%. Resten var finansiert i det amerikanske pengemarkedet til statsrenter. Disse lånerentene ble høyere enn avkastningen på kommunepapirene!

7 Det andre papiret 2) En slags kreditforsikring Kommunene investerte i et papir laget av Citigroup Som ga høy avkastning hvis alt gikk bra Men ga null i avkastning hvis Citigroup’s lånekunder misligholdt sine lån Det gjorde de!

8 Diversifisering De viktigste feilene: Lånerenter høyere enn risikojustert avkastning Selv norske middelaldrende menn ville ikke ha gjort dette- etter samtaler med sine koner Alle egg i en kurv: Manglende diversifisering Bør Børsson økonomi: Raske penger

9 Den store norske diversifiseringen Statens pensjonsfond utland er profesjonelt forvaltet, med optimal diversifisering På slutten av 1970 tallet i Norge-Sverige: Sverige skulle investere i Nordsjøen Norge (Oddvar Nordli) skulle investere i Volvo Eksempel på en diversifisering- kanskje noe spesiell

10 Lureri? ”Vi føler oss lurt” sier ordfører Kåre Olav Svarstad (AP) Terra forvalterne: Enten lurte de norske kommuner Eller så visste heller ikke de bedre Hva som er verst, er ikke godt å si

11 Moral Norske kraftkommuner vasser i penger - og mer vil de få i tiden fremover, se senere Men Bør Børsson kan rote seg bort på Børs Lurt ble de kommunale Børssone- men det er trolig ikke straffbart for Terra å plassere penger galt når rådmenn og økonomisjefer er blitt informerte Det er når pengerikeligheten er på topp at dumheter kan gjøres og nedturer starter

12 Indirekte nedslag Redusert utenlandsk etterspørsel etter norske produkter Økte renter i utlandet kan gi økte renter i Norge Økt inflasjon i utlandet kan gi økt inflasjon og økt rente i Norge Valutakursendringer

13 Internasjonal økonomi kan bli mer turbulent USA: Mange har lånt for mye til bolig og løpende forbruk Problemer med å betjene lånene Forbruket reduseres, økt ledighet, tap av inntekt Store underskudd i utenriksøkonomien, dollaren svekkes

14 Mer om USA I mange år har det gått en varestrøm fra resten av verden til USA Finansiert ved at andre land sitter på dollarreserver og andre verdipapirer ”Kommunistiske” Kina en av de store kreditorene til ” kapitalistiske” USA Underskuddet i utenriksøkonomien må rettes opp Dollarkursen må enda lenger ned fra dagens 5.50 kr per dollar (til 4kr ?)

15 Billigere dollar Billigere dollar vil stimulere USA’s eksport Bremse USA’s import, den USA drevne verdensetterspørselen vil dempes, Noe også norske produsenter i bygd og by vil merke Men det vil bli svært lønnsomt med ”sabbatical”, friår, i USA

16 Japan Japan ser ut til for første gang på svært lenge å gå mot vedvarende nedgangstider Fall i verdensetterspørsel, vil bre seg til andre land

17 Kina Har hatt en eventyrlig vekst de siste årene Importer varer, ideer, setter sammen og eksporterer Store overskudd i utenriksøkonomien Bør vente at verdien av den kinesiske valutaen styrker seg, noe som vil gi mindre eksport fra Kina og dyrere kinesiske varer i Norge

18 Kinapriser Veksten i Kina har blant annet vært basert på mobilisering av arbeidskraft Overføring fra mindre produktive bedrifter til mer sentralt plasserte og mer produktive bedrifter (overføringsgevinster) Kan ikke fortsette i det uendelige Vil derfor snart se at produktivitetsveksten blir lavere. Kostnadsvekst og prisvekst Høyere internasjonal inflasjon og høyere renter

19 Klimapolitikken Dagens internasjonale klimapolitikk (kvotemarkeder) vil gi høyere energipriser Dersom dagens internasjonale klimaavtale utvides og forsterkes etter 2012 vil energiprisene øke enda mer Mindre reisevirksomhet, kanskje også til norske bygder som vakre Bremanger

20 Fremtidige kraftpriser Klimapolitikken vil føre til at norske kraftpriser kommer til å gå kraftig opp Allerede våren 2008 vil vi merke det Kan bli mer lønnsomt med nye energiformer som havmøller til havs Er det noen kommunegrenser langt til havs? Blir dette statlige eller private foretak?

21 Økte kraftinntekter De økte kraftinntektene vil gi norske kraftkommuner som Bremanger mer inntekter i fremtiden De kan få enda mer penger å rote bort via aggressive pengeplassere fra inn- og utland

22 Et forslag Ingen grunn til at norske kommuner skal ha retten til norske vannkraftformuer Bør tilfalle oss alle, dvs staten Kontantstrømmen fra salg av kraft i disse kommune bør gå inn i Statens pensjonsfond utland og forvaltes der, godt vernet fra Terra og Citybank Som kompensasjon bør hver vannkraftkommune hvert år få overført 4% avkastning på vannkraftformuen i sin kommune

23 Globalisert økonomi: fordel eller ulempe? For hvem? For verdensøkonomien: Ja For Norge: Utvilsomt ja