Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Marxistisk samfunnsgeografi Forelesning SGO 4001 høst 2004 Thorkel C. Askildsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Marxistisk samfunnsgeografi Forelesning SGO 4001 høst 2004 Thorkel C. Askildsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Marxistisk samfunnsgeografi Forelesning SGO 4001 høst 2004 Thorkel C. Askildsen

2 Bakgrunn 1 Samfunnsgeografi på og 1960-tallet var dominert av –et positivistisk forskningsideal og –kvantitative metoder Et ønske om å være ”like vitenskapelige” som deler av naturvitenskapene (eks. eksperimentell fysikk) ved å etablere universelle lover for romlige mønstre (eks. rank-size rule: log P k = log P 1 – b(log k)) Økende muligheter til å foreta analyser av store datamengder ved hjelp av datamaskiner (eks. hullkortmaskiner)

3 Bakgrunn 2 ”The ultimate task of science is to systematise data of our experience” (Carl G. Hempel) ”The task of science is both to expand the area of experience and reduce it to order” (Niels Bohr) Ideen er altså at når alle data er innsamlet og ordnet vil de underliggende (lovmessige) mønstrene tre frem Forholdet mellom subjekt og objekt (her: forsker og ”data”) ansett som uproblematisk. Ingen behov for tolkning eller refleksjon

4 Slutten av 1960-tallet 1 En periode kritiske sosiale bevegelser, rettet mot fattigdom, kjønnsaspekter, imperialisme (Vietnam-krigen), urbane og regionale ulikheter Et fremvoksende krav om at vitenskapene skulle være mer samfunnsmessig relevante Økende grad av utdanning medførte at akademiske miljøer etter hvert besto av folk fra et bredere spekter av samfunnslag enn tidligere, ikke bare rekruttert fra en smal, samfunnsmessig elite

5 Slutten av 1960-tallet 2 Misnøye innenfor geografiske miljøer over fagets evne til å være samfunnsmessig relevant: man kunne beskrive romlige mønstre (som ghetto-formasjoner) i minste matematiske detalj, uten å forklare fremveksten av dem Rådende, positivistiske teorier som gjorde krav på å være verdi-nøytrale ble beskyldt for å understøtte det rådende ideologiske regime (jfr. Massey’s ”spatial fetishism”:Nyklassisk lokaliseringsteori besvarer bare optimal lokalisering ut fra kapitalens beste, ikke befolkningens beste) Sosial teori måtte derimot avdekke årsakene for at teoriene var gyldige, for dermed å kunne bidra til samfunnsmessig endring

6 Slutten av 60-tallet 3 Kunne altså kartlegge segregering iht klasse og rase uten a stille spørsmål ved prosessene som frembringer slik ulikhet Rådende ideologier understøttes ved bruk av såkalte verdi-frie tekniske begreper som markedspriser, optimal ressursallokering og produksjonsfunksjoner Universelle, romlige ”lover” neglisjerte historiske og geografiske variasjoner

7 Marx og Hegel 1 G.W.F. Hegel ( ): idealist i den forstand at det er åndelig utvikling som driver verden fremover Den materielle verden forstått som en ekstern representasjon av Ideen Utvikling forstås som resultat av motsetinger mellom ideer som gir opphav til en høyere form for bevissthet: tese+antitese=syntese Utviklingen drives altså av en kamp om ideer (mellom land: Prøyssen som Den Absolutte Ide)

8 Marx og Hegel 2 Marx annekterte Hegels dialektiske prinsipp, men ”snuddet det på hodet”: Idealet er kun den materielle verden reflektert i menneskets tanker Utvikling drives av kamp om materielle goder – mellom samfunnsklasser (den historiske materialisme). Denne kampen er full av paradokser som gir opphav til kriser. Disse krisene finner sin løsning, men løsningene er igjen opphav til nye paradokser osv.

9 Marx’ samfunnsmessige ontologi 1 Alle individer har –behov, forstått som øsker om noe som ikke er umiddelbart tilgjengelig, og –Krefter, forstått som reelle eller potensielle evner til å tilfredsstille disse behovene Relasjoner mellom individets krefter og resten av verden gjennom –Persepsjon: kontakt gjennom sansene –Orientering: etablere mønstre, tilkjenne verdi, sette handlingsramme –Appropriering: bearbeide naturen for å realisere behov (arbeid)

10 Marx’ samfunnsmessige ontologi 2 Produktiv aktivitet skaper nytterverdi (use values), og Kan derfor utvikle mulighetene (kreftene) for ytterligere appropriasjon og behovstifredsstillelse Men kan også konsumere mennesklige krefter, bl a som resultat av kommodifiseringen av arbeidskraft, ie proletariatet som kanonføde ved samlebåndene i kapitalistiske fabrikker Marx synes derfor å være motstander av arbeidsdeling, noe Adam Smith (1776) mente var grunnlaget for økonomisk vekst

11 Marx’ politiske epistemologi 1 Marx skeptisk til skillet mellom det positive og det normative, altså at et moralsk kodeks om hvordan ting bør være eksisterer uavhengig av eksisterende samfunnsmessige strukturer Påstått positiv vitenskap vil derfor være preget av eksisterende verdinormer og ved dette understøtte det eksisterende regime Alternativet er kritisk vitenskap, som stiller spørsmål ved eksisterende samfunnsorden, der sannhet er et instrument for frigjøring

12 Marx’ politiske epistemologi 2 En modifisert utgave av korrespondanseteorien om sannhet (et utsagn er sant hvis - og bare hvis – det er korrespondanse mellom utsagn og virkelighet) Mente det måtte være korrespondanse mellom kunnskap og de korresponderende objekters eller fenomeners iboende krefter og indre struktur Disse kreftene, relasjonene og strukturene er ikke nødvendigvis direkte empirisk observerbare, men må tilnærmes gjennom abstrakt tenkning (”theory must replace chemical reagents”) Altså temmelig likt transcendental realisme jfr Harrè, Bhaskar og Sayer

13 Kapitalismen 1 Et sentralt paradoks: forholdet mellom produktivkreftene og produksjonens sosiale relasjoner (the forces and relations of production) Produktivkreftene: –Arbeidskraft –Arbeidsgjenstand (varer til bearbeidelse) –Arbeidsmiddel (maskiner og redskaper) Produksjonens sosiale relasjoner: privat eiendomsrett, kommodifisering av arbeidskraft, fremmedgjøring (alienation)

14 Kapitalismen 2 På Marx’ tid: Industriborgerskapet hadde erstattet landeierskapet som dominerende klasse, industriproduksjonens omfang gjorde at dette kunne ansees som en sosial aktivitet Kommodifiseringen av arbeidskraft (noe som innebar fjerning av tradisjonelle bindinger fra føydaltiden) understøttet i noen grad denne nye formen for kapitalakkumulasjon Men privat eiendomsrett et hinder for å kunne utnytte produktivkreftenes fulle potensiale

15 Marxistisk økonomi 1 Verdi, bruksverdi og bytteverdi Arbeidsverdilære (fra klassiske økonomer): En vares verdi kan tilbakeføres til den arbeidsmengden som går med til å produsere den. Riktig pris blir således den pris som tillater arbeidskraftens reproduksjon Bruksverdi (use value): den nytte konsumenten har av varen Bytteverdi (exchange value): ”markedspris”

16 Marxistisk økonomi 2 Når bytteverdien overgår verdien (når markedsprisen overgår produksjonskostnadene) akkumuleres profitt, som igjen må settes i sirkulasjon for å finne sin valorisering En kapitalistisk økonomi er altså ikke en videreføring av varebytte der penger brukes som mellomfaktor (C-M-C) Men at kapital pløyes ned i vareproduksjon for med det formål å generere profitt (M-C-M’)

17 Marxistisk økonomi 3 Kapitalismen anses derfor å være grunnleggende ekspansiv noe som ble antatt å føre til overakkumulasjon (mer akkumulert kapital enn lønnsomme investeringsobjekter) Under forutsetningen av at produksjon ville være innrettet mot en liten, konsumerende elite (”conspicuous consumption”) Mens kompensasjonen til arbeidskraften ble holdt på (eller under) reproduktivt nivå Marx forutså altså ikke at arbeidskraften ville organisere seg, streike for høyere lønninger og dra på syden-turer Noe som understreker arbeidskraftens paradoksale stilling både som kostnadsfaktor i produksjonen og som en del av markedet

18 Marxistisk geografi 1 Viktig for å etablere geografi som et samfunnsfag Henri Lefebvre: The production of space –Rommet skapes (eller snarere transformeres) gjennom mennesklig handling –En relasjonell romoppfattelse –Enhver produksjonsmåte skaper sitt eget spesifikke rom (her: kapitalismen) Massey: ja, men faktiske steder fremkommer som lokale tilpasninger til generelle faktorer, en kombinasjon av –Indre, nødvendige relasjoner –Ytre, kontingente relasjoner

19 Marxistisk geografi 2 Synet på rommet som skapt av sosiale relasjoner understreker tilstedeværelsen av maktrelasjoner, og dermed ujevn utvikling i et territorielt perspektiv: Mens nyklassisk økonomisk teori anvendt på romlige forhold skulle predikere utjevning Understreker marxistisk økonomi fortsatt ulikhet (eventuelt økende grad av sentralisering) Spatial fixes (Harvey)/ (Massey): Produserte rom muliggjør akkumulasjon i en viss periode, men legger (fysiske) begrensninger for videre ekspansjon

20 Marxistisk geografi 3 Sterkt fokus på klassekamp som sentral drivkraft i øk. Utvikling Masseys restruktureringsteori: lokalisering av øk. aktivitet i henhold til prisen og kvaliteten på arbeidskraft (noe som ble antatt å ha sammenheng med grad av organisering) Reguleringsteori: Øk. vekst som resultat av klassekompromiss (arbeiderne avstår fra sabotering av arbeidsprosessen mot økonomisk kompensasjon for økt produktivitet). Økt kjøpekraft = markedsvekst = økt produksjon osv.

21 Kritikk Marxistisk geografi var et samfunnspolitisk prosjekt, jfr Harveys mange glødende opprop som avslutninger på artikler og bokkapitler. Sammenbruddene i de kommunistiske økonomiene tok liksom litt av futten ut av oppropene Kanskje mest velegnet for å studere 1800-talls England, der kapitalkreftene fikk operere temmelig fritt Giddens: Utbytting er hos Marx knyttet opp mot klassesystemet i kapitalismen. Giddens mener utbytting er et mer transhistorisk fenomen Arbeidsverdilæren er svak og uegnet til å bestemme relative priser. Appellerer derfor ikke til økonomer Den strukturalistiske versjonen av marxisme (tidlig Castells, Althusser, Levi-Strauss) levnet intet rom for individuelt handlingsrom (”agency”), i kontrast både til faktisk erfaring og nyliberale ideologiske vinder


Laste ned ppt "Marxistisk samfunnsgeografi Forelesning SGO 4001 høst 2004 Thorkel C. Askildsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google