Globaliseringens geografi

Presentasjon om: "Globaliseringens geografi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Globaliseringens geografi
Kristian Stokke

2 Globalisering som internasjonalisering
Globalisation refers to a growth of transactions and interdependence between countries. From this perspective, a more global world is one where more messages, ideas, merchandise, money, investments, pollutants and people cross borders between national-state-territorial units. Jan Aart Scholte (2005). Globalization. A Critical Introduction. Palgrave Macmillan. (p )

3 Globalisering som (ny-)liberalisering
Globalization denotes a process of removing officially imposed constraints on movements of resources between countries in order to form an ’open’ and ’borderless’ world economy. On this understanding, globalization occurs as authorities reduce or abolish regulatory measures like trade barriers, foreign-exchange restrictions, capital controls, and visa requirements. Jan Aart Scholte (2005). Globalization. A Critical Introduction. Palgrave Macmillan. (p. 56)

4 Globalisering som vestliggjøring
Globalization is regarded as a particular type of universalization, one in which social structures of modernity (capitalism, industrialism, rationalism, urbanism, individualism, etc.) are spread across all of humanity, in the process destroying pre-existing cultures and local autonomy. Globalization understood in this way is often interpreted as colonization, Americanization … For these critics, talk of globalization is a hegemonic discourse, an ideology of supposed progress that masks far-reaching subordination by the West of the rest Jan Aart Scholte (2005). Globalization. A Critical Introduction. Palgrave Macmillan. (p. 58)

5 Hoved-posisjoner Konseptualisering Kausalitet Periodisering Utfall
Hva er globaliseringens karakter? Kausalitet Hva er drivkreftene? Periodisering Hvor ny er globaliseringen? Utfall Hva er konsekvensene?

6 Globalisering og geografi
[Globalization is] a process in which the constraints of geography on social and cultural arrangements recede and in which people become increasingly aware that they are receding Malcolm Waters (2001). Globalization. Routledge (sitert av Warwick Murray s. 14)

7 ”The end of geography” Geografisk homogenisering
O’Brien (1992) Geografisk homogenisering Geografisk integrering av folk og steder, muliggjort gjennom ny kommunikasjonsteknologi Økonomisk, kulturelt, sosialt og politisk homogenisering mellom sosiale grupper og geografiske steder (steder og folk blir ’like’)

8 ”The World is Flat” Thomas Friedman (2005)
“from 1492 to around it shrank to world from a size large to a size medium. From 1800 to 2000,.. shrank the world from a size medium to a size small. …around the year 2000 we entered a whole new era… shrinking the world from a size small to a size tiny and flattening the playing field at the same time.” (p. 9-10) “The net result of this convergence was the creation of a global, Web-enabled playing field that allows for multiple forms of collaboration – the sharing of knowledge and work – in real time, without regard to geography, distance, or in the near future, even language…. That is what I mean when I say the world has been flattened,” (pp )

9 Geografisk differensiering
Globalisering er en ujevn geografisk prosess som opprett- holder og skaper ulikhet. Relativ avstand mellom noen steder og folk øker (”vinnere” og ”tapere”) Globalisering er ofte framstilt som en uunngåelig prosess, men kan også forstås som et geo-politisk prosjekt for å fremme bestemte interesser. Det betyr at globalisering er geografisk betinget. Globalisering får lokaliserte utfall, bl.a. pga. stedsspesifikke institusjoner og prosesser Robin Leichenko & Karen O’Brien (2008). Double Exposure: Global Environmental Change in an Era of Globalization. Oxford University Press

10 Globalisering og nye romlige relasjoner
Hvor mye koster det å ringe i ett minutt fra USA?

11 Global-lokal relasjoner
Glokalisering: globalisering og lokalisering som to sider av samme prosess Tre forståelser av global-lokale relasjoner: Det globale er summen av lokaliteter (space of places) Globalt system, lokale utfall (verdenssystem) Globale nettverk mellom lokaliteter (spaces of flows)

12 Globalisering som romlig transformering
[Globalization is] a process (or set of processes) which embodies a transformation in the spatial organization of social relations and transactions - assessed in terms of their extensity, intensity, velocity and impact – generating transcontinental or interregional flows and networks of activity, interaction, and the exercise of power Held, McGrew, Goldblatt & Perraton (1999) Global Transformations: Politics, Economics and Culture. Polity Press (s. 16)

13 Dimensjoner ved nettverk
The extensity of global networks Rekkevidde: hvor globale er nettverkene? The intensity of global interconnectedness Intensitet: hvor mye flyt er det i nettverkene? The velocity of global flows Hastighet: hvor hurtig skjer flytstrømmene i nettverkene? The impact of global interconnectedness Betydning: hvor stor betydning har fjerne hendelser?

14 Typer av globalisering
Type 1: Thick globalization Dagens globalisering (og slutten av 1800-tallet?) Type 2: Diffused globalization Ingen eksempler, men ønsket av mange globaliseringskritikere Type 3: Expansive globalization Tidlig europeisk kolonisering Type 4: Thin globalization Tidlig handel i luksusvarer mellom Europa og Kina/Østen

15 Økonomisk globalisering: Arbeidsdeling
Social division of labour (arbeidsdeling mellom sosiale grupper, inkludert kjønnsbasert arbeidsdeling) Technical divisions of labour (skille mellom ulike trinn/operasjoner i produksjonsprosessen) Spatial divisions of labour (romlig organisering, inkl. internasjonal arbeidsdeling) Kolonial arbeidsdeling Ny internasjonal arbeidsdeling Nyere internasjonal arbeidsdeling (globalisering)

16 Kolonial arbeidsdeling
Industriproduksjon i sentrum Råvareproduksjon i periferi Sentrum/periferi-system Etablert gjennom kolonisering og reprodusert av internasjonal handel

17 Ny internasjonal arbeidsdeling

18 Flexible accumulation
Krise og endring i sentrum av verdenssystemet Fra fordisme til fleksibel akkumulasjon Fordism Mass production of homogenous goods Vertical integration of firms Job specialization, division of labour State regulation, welfare state, collective bargaining Mass consumption of mass durables National economy, politics, culture Flexible accumulation Flexible production, variety of products (just in time) Quasi-vertical integration: subcontracting Worker flexibility and informalization Deregulation and privatization Individualized consumption of specialized products Globalized economy, politics and culture David Harvey (1989). The Condition of Postmodernity

19 Nyere internasjonal arbeidsdeling
Producer-driven commodity chains Producer-driven TNCs-controlled, technology-intensive chains F.ex. computers and cars Buyer-driven Decentralised networks of subcontractos controlled by agents F.ex. toys, garment and footwear Buyer-driven commodity chains

20 Triadisering Globaliseringsbegrepet skjuler at graden og formen for integrasjon varierer mellom aktiviteter, foretak, grupper og steder Ikke økonomisk globalisering, men triadisering Triaden: USA, EU, Japan (i økende grad Kina) Men også innenfor triaden er det ulike grader og former for integrasjon

21 Nyere arbeidsdeling / nye økonomiske rom
Nasjonale økonomier, geopolitisk rivalisering i sentrum og hierarki mellom sentrum og periferi Transnasjonale selskap og nettverk med ulik integrasjon av steder, sektorer og grupper Nye økonomiske rom Nye industrielle distrikt, Høyeknologiområder Enklaver med fleksibel produksjon Verdensbyer Agnew & Corbridge: Mastering Space

22

23 Kursoppgaven Vurderingformen består av en kursoppgave som utgjør 100% av endelig karakter. Kursoppgaven diskuterer en selvvalgt problemstilling innenfor kursets tema. Oppgaven skal relateres til pensum men bør i tillegg trekke på tilleggslitteratur og eventuelt andre informasjonskilder. En kursoppgave består av inntil 6000 ord pluss referanseliste. Kursoppgaven skal være gjennomarbeidet både i form og innhold. Kursoppgaven skal angi alle kilder og anvende en standard referanseteknikk.

24 Seminaropplegget Seminar 1: Gjennomgang av seminaropplegg og krav til oppgaver Seminar 2 og 3: Gjennomgang av seminaroppgaver (temaseminar) Seminar 4 og 5: Kursoppgave (skriveseminar) Seminarleder: Øivind Hetland Epost: NB: ikke kontakt Øivind i perioden 27. august – 11. september (forberedelse til doktordisputas)