Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertAsbjørn Ødegaard Endret for 9 år siden
1
Britisk fagbevegelse Mellom marked og klasse
2
”Labourism” Frie kollektive forhandlinger Voluntarisme: avtaler framfor lovregulering Sterk klasseidentitet, store klasseskiller
3
”Craft unionism” Laugsunionisme Snu markedets lover til arbeidernes fordel Repertoar: Gjensidige forsikringer, stilltiende arbeidsnedleggelse Moderate i det offentlige rom, men gjerne kompromissløse på arbeidsplassen
4
”Konstitusjonell revolt?” Oppgjøret med og nederlaget for den politiske statsmakten 1918-1926.
5
Et kvalitativt skifte etter 1910 Medlemseksplosjon Uro på arbeidsplassene Hardere og mer omfattende arbeidskonflikter
6
Trippelalliansen fra 1913 National Union of Railwaymen National Transport Workers’ Federation Miners’ Federation Et fryktinngytende maktinstrument for potensiell generalstreik
7
Et oppgjør i tre faser 1919: Styresmaktene avverger gruvekonflikt 1921: ”Black Friday” – trippelalliansen oppløst 1926: Generalstreik og ”heroisk nederlag”
8
Forholdet mellom TUC og Labour ”The existence of an autonomous Labour Party in parliament tended to further reinforce the sense of there being a political sphere distinct from the industrial world whic was the province of trade unionism. And the development of two centres, the Party and the TUC – the one growing out of the other, seemed to imply the acceptance of two orders and two sets of functions” (Minkin 1991)
9
Labours prinsipprogram 1918, klausul 4, seksjon 4: ”…to secure for workers by hand or by brain the full fruits of their industry and the most equitable distribution of the means of production”
10
1930-1970: Arbeidsfred på nasjonalt nivå, fornyet aktivisme på lokalt nivå ”A broader partnership between unions and state was the logical objective of a labour movement which could no longer aspire to overturn existing structures of political and economic power but might legitimately aim to influence the outcome of the prevailing decision-making institutions” (Hyman s91)
11
Utviklingstrekk I Fagbevegelsen styrket posisjon under andre verdenskrig Labour til makten 1945 Korporatisme på toppnivå, konfliktfylt på arbeidsplassen Økende mistillit til forbundstoppene hos de fagorganiserte
12
Utviklingstrekk II Politisk bestemt lønnsdannelse, kritisert av TUC etter 1966 Britisk økonomi taper terreng To atskilte sfærer: Forhandlinger lokalt, politikkutforming nasjonalt Donovan-kommisjonen: Om fagbevegelsens gylne øyeblikk
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.