Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Britisk fagbevegelse Mellom marked og klasse. ”Labourism”  Frie kollektive forhandlinger  Voluntarisme: avtaler framfor lovregulering  Sterk klasseidentitet,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Britisk fagbevegelse Mellom marked og klasse. ”Labourism”  Frie kollektive forhandlinger  Voluntarisme: avtaler framfor lovregulering  Sterk klasseidentitet,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Britisk fagbevegelse Mellom marked og klasse

2 ”Labourism”  Frie kollektive forhandlinger  Voluntarisme: avtaler framfor lovregulering  Sterk klasseidentitet, store klasseskiller

3 ”Craft unionism” Laugsunionisme  Snu markedets lover til arbeidernes fordel  Repertoar: Gjensidige forsikringer, stilltiende arbeidsnedleggelse  Moderate i det offentlige rom, men gjerne kompromissløse på arbeidsplassen

4 ”Konstitusjonell revolt?” Oppgjøret med og nederlaget for den politiske statsmakten

5 Et kvalitativt skifte etter 1910  Medlemseksplosjon  Uro på arbeidsplassene  Hardere og mer omfattende arbeidskonflikter

6 Trippelalliansen fra 1913 National Union of Railwaymen National Transport Workers’ Federation Miners’ Federation Et fryktinngytende maktinstrument for potensiell generalstreik

7 Et oppgjør i tre faser  1919: Styresmaktene avverger gruvekonflikt  1921: ”Black Friday” – trippelalliansen oppløst  1926: Generalstreik og ”heroisk nederlag”

8 Forholdet mellom TUC og Labour ”The existence of an autonomous Labour Party in parliament tended to further reinforce the sense of there being a political sphere distinct from the industrial world whic was the province of trade unionism. And the development of two centres, the Party and the TUC – the one growing out of the other, seemed to imply the acceptance of two orders and two sets of functions” (Minkin 1991)

9 Labours prinsipprogram 1918, klausul 4, seksjon 4: ”…to secure for workers by hand or by brain the full fruits of their industry and the most equitable distribution of the means of production”

10 : Arbeidsfred på nasjonalt nivå, fornyet aktivisme på lokalt nivå ”A broader partnership between unions and state was the logical objective of a labour movement which could no longer aspire to overturn existing structures of political and economic power but might legitimately aim to influence the outcome of the prevailing decision-making institutions” (Hyman s91)

11 Utviklingstrekk I  Fagbevegelsen styrket posisjon under andre verdenskrig  Labour til makten 1945  Korporatisme på toppnivå, konfliktfylt på arbeidsplassen  Økende mistillit til forbundstoppene hos de fagorganiserte

12 Utviklingstrekk II  Politisk bestemt lønnsdannelse, kritisert av TUC etter 1966  Britisk økonomi taper terreng  To atskilte sfærer: Forhandlinger lokalt, politikkutforming nasjonalt Donovan-kommisjonen: Om fagbevegelsens gylne øyeblikk


Laste ned ppt "Britisk fagbevegelse Mellom marked og klasse. ”Labourism”  Frie kollektive forhandlinger  Voluntarisme: avtaler framfor lovregulering  Sterk klasseidentitet,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google