Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner1 I.Innledning II.Bevismidlene III.Begrensinger i den frie bevisførsel IV.Bevisbedømmelse og beviskrav.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner1 I.Innledning II.Bevismidlene III.Begrensinger i den frie bevisførsel IV.Bevisbedømmelse og beviskrav."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner1 I.Innledning II.Bevismidlene III.Begrensinger i den frie bevisførsel IV.Bevisbedømmelse og beviskrav

2 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner2 I. Innledning 1.Begrepet bevis 2. Grunnprinsipper 3. Forhandlingsprinsippet 4. Fri bevisførsel og fri bevisvurdering

3 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner3 I. Innledning 1.Begrepet bevis 1.1. To betydninger språklig 1.2. Bevistema, bevisføring a)Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis) b)Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten

4 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner4 I. Innledning 1.3. Bevisbyrde og bevisbedømmelse a)Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven b)Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen. I praksis vil nok disse vurderingene flyte noe sammen

5 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner5 I. Innledning 2.Grunnprinsipper 2.1. Bevisumiddelbarhet Et grunnprinsipp i norsk prosess er at bevisene skal presenteres direkte for den dømmende rett Muntlighet Prinsippet om muntlighet følger av strpl. § 278 og tvml. § 329. Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig manuskript som leses opp i retten

6 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner6 I. Innledning 3.Forhandlingsprinsippet Dette prinsippet går ut på at det overlates til partene å skaffe til veie bevismidlene - gjelder ikke fullt ut 3.1. Sivile saker - tvml. § 86 og § Straffesaker - strpl. § 294

7 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner7 I. Innledning 4.Prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse 4.1. Fri bevisførsel I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel i norsk rett både i straffeprosessen og sivilprosessen. Dette prinsippet fremgår ikke direkte av strpl. eller tvml. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slått fast i en rekke dommer bl.a. Rt s den såkalte fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 bølgepappsaken 4.2. Fri bevisbedømmelse Både i straffeprosessen og i sivilprosessen er bevisbedømmelsen i utgangspunktet fri.

8 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner8 II. Bevismidlene 1.Hovedinndeling 2. Forklaring fra parter 3. Forklaring fra vitner 4. Sakkyndige 5. Dokumentbevis 6. Reelle bevis og åstedsundersøkelse

9 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner9 II. Bevismidlene 1.Innledning - 3 hovedgrupper av besvismidler 1.1. Forklaringer 1.2. Reelle bevis eller tinglige bevis 1.3. Dokumentbevis

10 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner10 II. Bevismidlene 2. Møte- og forklaringsplikt for parter 2.1. Parter i sivile saker Partenes møteplikt - tvml. § 115 Partene plikter ikke å møte - med mindre de er innkalt av retten Partenes forklaringsplikt - tvml. § 113 Dersom en part er personlig tilstede i retten så har vedkommende plikt til å avgi forklaring dersom retten ber om det Unntak fra forklaringsplikten Innholdet av partenes forklaring - tvml. § 111

11 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner11 II. Bevismidlene 2. Møte- og forklaringsplikt for parter 2.2. Siktede i straffesaker Møteplikt - strpl. § 85 Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har møteplikt (§ 85 bokstava) Ikke forklaringsplikt - strpl. § 90 og § Verdien av siktedes forklaring

12 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner12 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.1. Generelt 3.2. Møteplikt - strpl. § 109 og tvml. § Hovedregel - alle har møteplikt Fjernavhør - ved lange avstander Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte? Hva skjer dersom vitnet ikke møter?

13 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner13 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.3. Forklaringsplikten Hovedregel - forklaringsplikt Uttrykkelig sagt i strpl. § 108, mens det er utrykkelig forutsatt i en rekke bestemmelser i tvml. bla. § Innholdet av forklaringsplikten a) Den rene og fulle sannhet b) Kommer saken ved c) Bare faktiske omstendigheter d) Ikke sakkyndige vurderinger

14 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner14 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.3. Forklaringsplikten Pålegg om å ta med dokumenter eller friske opp hukommelsen - strpl. § 116 og tvml. § Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg

15 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner15 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten 3.4. Forhold det er forbudt å motta vitneprov om Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - tvml. § 205 og strpl. § 119 a)Hilke yrkesgrupper omfattes? b)Hvilke opplysninger omfattes? Forbud mot vittneprov om statshemmligheter - tvml. § 204 nr. 1 og strpl. § 117

16 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner16 II. Bevismidlene Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt, forvaltningsmessig taushetsplikt - tvml. §204 nr. 2 og strpl. § Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om tvml. § 206 og strpl. § Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve

17 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner17 II. Bevismidlene 3.5. Fritak fra vitneplikten Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer - tvml. § 207 og strpl. § Vitneprov som kan medføre straff eller tap av borgerlig aktelse for vitnet eller dets nærmeste - tvml. § 208 og strpl. § Vesentlig velferdstap - tvml. § 208 og strpl. § Forretnings- og driftshemmeligheter - tvml. § 209 og strpl. § 124

18 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner18 II. Bevismidlene 3.5. Fritak fra vitneplikten Presse og kringkastingsmedarbeideres anonymitetsrett - tvml. § 209a og strpl. § Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten advokatbevilling - strpl. § 121 og tvml. § 206a Ulovfestede regler om fritaksrett

19 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner19 II. Bevismidlene 3.6 Anonyme vitner - strpl. § 130a Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s. 869 Skrik I Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en § 130a i strpl. som åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker Etter strpl. § 130a er det retten som treffer beslutning om anonym vitneførsel i form av kjennelse Dommeravhør og observasjon - strpl. § 239

20 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner20 II. Bevismidlene 4. Sakkyndige - tvml. kap 18 og stpl. kap Hva menes med ”sakkyndige” 4.2. Hva kan det oppnevnes sakkyndige til? 4.3. Når skal sakkyndige oppnevnes? 4.4. Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig tvml. § 238 og strpl. § Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige? 4.6. Habilitetskrav til sakkyndige - tvml. § 242 og strpl. § 142

21 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner21 II. Bevismidlene 4. Sakkyndige - tvml. kap 18 og stpl. kap Antallet sakkyndige - tvml. § 239 og strpl. § Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl. § 143 og tvml. § Faste og oppnevnte sakkyndige - rettsmedisinske kommisjon Betydningen av sakkyndiges forklaring Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige

22 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner22 II. Bevismidlene Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. kap 13 a)Personundersøkelse - strpl. §§ b)Rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. §§ c) Fellesregler - strpl. §§

23 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner23 II. Bevismidlene 5. Dokumentbevis 5.1. Hva er dokumentbevis 5.2. Plikten til å fremlegge dokumentbevis Sivile saker (edisjonsplikten - tvml. § 250 og § 251) Straffesaker (beslag og utleveringspålegg) - strpl. kap. 16

24 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner24 II. Bevismidlene 6. Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring 6.1. Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring 6.2. Granskning 6.3. Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle bevismidler - tvml. § 237 og strpl. § 203 og 210

25 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner25 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 1.Utgangspunkt 2.Bevisavskjæring 3.Hvordan skal spørsmålet om bevisavskjæring behandles? 4.Konsekvenser av at avskjæring er forsømt

26 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner26 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 1.Utgangspunkt 1.1. Fri bevisførsel Utgangspunktet både i straffeprosessen og sivilprosessen er at partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre Regler om avskjæring - oversikt Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det en rekke både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne hovedregelen. To grunnbestemmelser finner man i strpl. 292 og tvml. § 189

27 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner27 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2. Bevisavskjæring 2.1. Taushetsbelagte opplysninger 2.2. Vitnemål fra dommere

28 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner28 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2. Bevisavskjæring 2.3. Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte Utgangspunktet - løsningen overlatt til rettspraksis og teori Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig? Når skal bevis ervervet på ulovlig måte avskjæres? Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - hovedregel = avskjæring Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - interesseavveining

29 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner29 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.4. Løgndetektor prøve - Rt s Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter - senere bruk i straffesaker 2.6. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § Når er en erklæring avgitt i anledning saken? Hvilke erklæringer kan avskjæres? a) Erklæringer fra vitner tvml. § 197 og strpl. 297 b) Juridiske betenkninger c) Politirapporter

30 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner30 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.6. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § Hvilke erklæringer kan avskjæres? Her er løsningen forskjellig alt ettersom det dreier seg om å legge frem en politirapport i en senere sivil sak eller en senere straffesak. I en sivil sak anses ikke en politirapport avgitt i anledning saken. Det er derfor sikker praksis at § 197 ikke er til hinder for at erklæringer avgitt for eller innhentet av politiet i forbindelse med etterforskning av en straffesak, brukes i en senere sivil sak. I forhold til politirapporter avgitt i forbindelse med en straffesak er spørsmålet vanskeligere - og det behandles særskilt under punkt

31 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner31 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Unntak fra adgangen til å avskjære a) Sakkyndige erklæringer - strpl. § 144 og tvml. § 299 b) Forenklet rettergang - tvml. §322a c) Erklæringer til bruk i Forbrukertvistutvalget eller Forbrukerrådet - tvml. § 197 d) Ukontroversielle opplysninger e) Motparten samtykker eller rettslig avhør kan ikke foretas - tvml. § 197 og strpl. § 297 f) Dokumenter fra forvaltningen

32 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner32 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.6. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker a) Tiltaltes egen forklaring Utgangspunktet strpl politiet skal gjøre mistenkte kjent med hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14 nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort oppmerksom på dette skal forklaringen alltid avskjæres?

33 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner33 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Dersom politiet ønsker å oppta forklaring fra et vitne som har rett til å nekte å avgi forklaring etter straffeprosesslovens § eller 2. ledd, skal politiet gjøre vitnet oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg (strpl. § 235). Tidligere - dersom politiet hadde gjort et vitne oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg, og vitnet likevel valgte å forklare seg, var det ikke noe i veien for at politiforklaringen kunne leses opp Praksisen var tvilsom sett i forhold til EMK artikkel 6 nr. 3 d, hører det til den tiltaltes prosessuelle rettigheter "å avhøre eller la avhøre vitner som påberopes mot ham” -Rt 1990 s. 1221, Rt 1997 s. 1778, Rt 2003 s og RT 2004 s (

34 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner34 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.7. Bevis om vandel og troverdighet – tvml. § 193 og strpl. §§ 134/ Rettssetninger – tvml. § 191 og strpl. § Bevis som ikke kommer saken ved, vitterlige kjennsgjerninger, forhold som allerede erbevist, bevis uten beviskraft – tvml. § 189 og strpl. § Bevis i tilståelsessaker – strpl. § 292

35 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner35 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Preklusjon – tvml. § 189/§ strpl. § 293/ § 295 Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent Sivile saker Straffesaker Strpl. §§ 292 tredje ledd og 292a 3. Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles? 3.1. Sivile saker - tvml. § 189 og § Straffesaker - strpl. §30, § 54 og § 292a/272a 4. Konsekvensene av at avskjæring er forsømt

36 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner36 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.1. Hva kan tas i betraktning? Ført under saken Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette følger av strpl. § 305 og tvml. § Vitterlige kjennsgjerninger –unntak fra “ført under saken” Vitterlige kjennsgjerninger - disse trenger etter tvml. § 186 ikke bevis. Tilvarende må gjelde i straffeprosessen selv om dette ikke fremgår utrykkelig av strpl

37 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner37 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.1. Forts. hva kan tas i betraktning? Erfaringssetninger – unntak fra “ført under saken” Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som dommerne har selv om disse ikke har væørt fremholdt under hovedforhandlingen Formodninger – unntak fra “ført under saken” Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast eiendom skjer skriftlig)

38 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner38 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.2. Fri bevisvurdering Ingen regler om bevisenes verdi Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges Innrømmelser Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. § 184 første ledd Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen – men regel om avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl. § 292

39 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner39 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.2. Forts. fri bevisvurdering Legalpresumsjoner (lovsformodninger) I noen tilfeller er det fastsatt I loven at et bestemt faktum skal legges til grunn dersom ikke noe annet blir sannsynliggjort Det følger av tvml. § 186 annet ledd at det som har en lovsformodning for seg ikke trenger bevis 1.3. Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning

40 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner40 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Beviskrav/bevisbyrde 2.1. Noen utgangspunkter Begrepet bevisbyrde Reglene om hvor høy grad av sannsynlighet som kreves for domfellelse kalles regler om bevisbyrde Subjektiv og objektiv bevisbyrde Det som er beskrevet som bevisbyrde ovenfor har noen ganger blitt kalt ”objektiv bevisbyrde”. Noen ganger brukes begrepet bevisbyrde om den som har byrden for bevisføringen - altså hvem som må tilbakevise de bevis motparten har lagt frem – dette kalle subjektiv bevisbyrde

41 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner41 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Forts. beviskrav/bevisbyrde 2.2. Bevisbyrde i straffesaker og sivile saker Ulike sakstyper og konsekvenser fører til ulike beviskrav. Strengere beviskrav i straffesaker enn i sivile saker Bevisbyrde i sivile saker Hovedregel – sannsynlighetsovervekt Hovedregelen i sivile saker er at retten skal legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig - det såkalte overvektsprinsippet (over 50%). Overvektsprinsippet fremgår ikke av tvistemålsloven - Rt 1992 s. 64 (P-pilledom II)

42 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner42 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Forts. beviskrav/bevisbyrde 2.3. Bevisbyrde i sivile saker Grunner for å fravike hovedregelen Konsekvensene av en uriktig dom bevissikringshensynet Tilfeller der beviskravet er lovregulert Hva dersom det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for noen av alternativene (absolutt tvil)

43 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner43 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Beviskrav/bevisbyrde 2.4. Straffesaker Utgangpunkt- in dubio pro reo- uskyldspresumsjonen «In dubio pro reo» eller all tvil skal komme tiltalte tilgode, er utgangspunktet. Prinsippet innebærer ikke at enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Regelen blir anvendt slik at enhver rimelig eller fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode Prinsippet er fremgår ikke av straffeprosessloven

44 Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner44 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4. Straffesaker Skyldsspørsmålet Når det gjelder de fire straffbarhetsvilkårene så gjelder reglen om at all tvil skal komme tiltalte til gode fullt ut Reaksjonsutmålingen Uten for skyldspørsmålet er ikke grensene for prinsippet om at all tvil skal komme tiltalte til gode like skarpe Straffopphør Tilfeller der beviskravet er lovregulert


Laste ned ppt "Vår 2005/HennumBevis - fellesprosessuelle emner1 I.Innledning II.Bevismidlene III.Begrensinger i den frie bevisførsel IV.Bevisbedømmelse og beviskrav."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google