Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskap om kausalsammenhenger FIL1002, 01.03.06 Øistein Schmidt Galaaen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskap om kausalsammenhenger FIL1002, 01.03.06 Øistein Schmidt Galaaen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskap om kausalsammenhenger FIL1002, Øistein Schmidt Galaaen

2 2 Betydningen av kausalkunnskap Kausalkunnskap er viktig av de samme grunner som induktiv kunnskap er viktig  Kan gi oss kunnskap som går utover umiddelbar sansekunnskap  La oss forutsi hva som vil skje  La oss manipulere hva som vil skje Men også fordi kausalitet er et filosofisk fundamentalt og interessant begrep  Kausale teorier om handling og ansvar  Kausale teorier om referanse  Kausale teorier om persepsjon

3 3 Men hva slags kunnskap er kausalkunnskap?  Kurset har så langt behandlet 1)A priori kunnskap 2)Sansekunnskap 3)Induktiv kunnskap  Hvor hører kausalkunnskap hjemme?

4 4 Hume og hans kritikere  Hume: Ikke a priori kunnskap (fordi kausalpåstander ikke er analytiske el. logiske sannheter) Ikke direkte sansekunnskap (fordi det ikke er noe sanseinntrykk av kausalitet i individuelle tilfeller) Men: Induktiv kunnskap basert på flere sanseinntrykk/flere observasjoner over tid  Strawson mfl: Kausalitet er noen ganger observerbart i enkelttilfeller, så kausalkunnskap er ikke alltid induktiv kunnskap

5 5 Kontekst: Humes empirisme og reduksjonisme  Erkjennelsesteoretisk empirisme/fundamentalisme Sansekunnskap er fundamentalt  Reduksjonisme Alle legitime idéer må føres tilbake til sansekunnskap

6 6 Kort om Hume og kognitiv arkitektur (Treatise 1-7) Perceptions (Kognitivt innhold / materiale for tenkning) Ideas Impressions (Sanseinntrykk) Gradsforskjell: Impressions mer livaktige Sammensatte Enkle Enkle ideas er kopier av impressions

7 7 Kognisjon er assosiasjon  Opprinnelsen til ideer (ideas) er altså sanseinntrykk  Vi tenker (går fra en idé til en annen) gjennom assosiasjon Eks. kausalitet: Vi assosierer årsak (billiardkule As bevegelse) med virkning (billiardkule Bs bevegelse)

8 8 Fundamentalisme  Kopiprinsippet: Enkle ideer (ideas) er mindre livaktige kopier av sanseinntrykk (impressions)  Vi kan ikke ha noe kognitivt innhold som går utover sanseinntrykk el. kombinasjoner av sanseinntrykk

9 9 Reduksjonisme  Konsekvens: Alle legitime (ikke- tomme) ideer må kunne føres tilbake til sanseinntrykk.  Filosofisk oppgave: Analysere ideer som kausalitet og gi dem legitime definisjoner (”just definitions”) i form av sanseinntrykk

10 10 Reduktiv metode for termer som ’kausalitet’ 1)Finn ideen som termen er knyttet til  Ingen idé -> Termen mangler kognitivt innhold  2)Hvis ideen er kompleks, del den opp i enkle ideer 3)Finn sanseinntrykkene til de enkle ideene  Ingen sanseinntrykk -> Ideen mangler kognitivt innhold   Det finnes sanseinntrykk -> Vi har funnet ideens ”just definition”/kognitive innhold

11 11 Analysen av kausalitet  Forrige gang: Kausalkunnskap er ikke a priori kunnskap, så den må direkte eller indirekte (v. induksjon) føres tilbake til sanseinntrykk  Analysens mål: Hvilke sanseinntrykk?

12 12 1) Sanseinntrykket må svare til en relasjon mellom objekter  Billiardkule A støter borti kule B, og forårsaker at kule B beveger seg  A og B har mange observerbare egenskaper (farge, masse osv)  Men å være en årsak/effekt er ikke slike egenskaper  Så ideen om kausalitet må stamme fra en relasjon mellom objektene. (Treatise 75)

13 13 2) Nærhet og temporal prioriet  Hume finner først to trekk ved årsaksrelasjonen Romlig nærhet: Årsaksobjektet er nær effektobjektet i rommet (Treatise 75) Temporal prioritet: Årsaksobjektet kommer før effektobjektet i tid (Treatise 76)  Men dette er ikke tilstrekkelig for kausalitet: Kan ha nærhet og prioritet uten kausalitet (Treatise 77)

14 14 3) En nødvendig forbindelse  I den komplekse ideen om kausalitet finnes også en mer problematisk idé om en nødvendig forbindelse: Like årsaker etterfølges alltid av like effekter (Treatise 77-78)  Må ha en konseptuelt reduktiv redegjørelse for denne forbindelsen Det er ikke noe godt svar å si at årsaker ’produserer’, eller ’frembringer’ virkninger for disse termene er synonyme m. ’forårsaker’ (Treatise 77)  Så hvilket sanseinntrykk svarer ideen om en nødvendig forbindelse til???

15 15 4) Problem  Det må finnes et sanseinntrykk som svarer til en nødvendig forbindelse hvis årsaksideen ikke skal være tom (Kopiprinsippet)  Men vi finner ikke noe ytre sanseinntrykk som korresponderer til denne ideen Vi sanser ikke at årsaker nødvendiggjør effekter

16 16 5) Løsning: Constant Conjunction  Jeg har en serie av sanseinntrykk der årsak etterfølges av virkning (Treatise 87) Ser at alle tilfeller av bevegelse i ball A har blitt etterfulgt av bevegelse i ball B  Kausalitet mellom objekter A og B kan dermed defineres som Nærhet: A er nær B i rommet Prioriet: A er før B i tid Regularitet: Alle objekter som ligner A etterfølges av objekter som ligner B (Treatise 170)

17 17 Men hvor er så inntrykket av den nødvendige forbindelsen?  Svar: Inntrykket er et indre inntrykk (refleksjonsinntrykk): Min følelse av forventning som oppstår som følge av gjentatte observasjoner  Humes andre ”psykologiske” definisjon av kausalitet Nærhet: A er nær B i rommet Prioriet: A er før B i tid Assosiasjon: Ideen om A fører til en forventning om B (Treatise 170)

18 18 Observerte regulariteter skaper assosiasjoner observasjoner..... A  B (Psykologisk assosiasjon mellom A og B, s.a. sansning av A gir en forventning av B) Skaper

19 19 Radikal ”psykologisering” av nødvendighet  Det finnes ingen nødvendig forbindelse mellom objektene ute i verden  Nødvendigheten er et rent psykologisk fenomen: Vi kan ikke annet enn å forvente at like årsaker etterfølges av like effekter

20 20 Alternativ lesning: ”Den nye Hume”  NB: Det finnes alternative lesninger av Hume  Galen (ikke P.F.) Strawson mfl: Hume benektet ikke at det finnes en nødvendig forbindelse mellom objektene Han hevdet bare at denne er epistemisk utilgjengelig for oss

21 21 Kausal tenkning er basert på statistikk  Hume: Vi bør slutte at A forårsaker B, hvis alle observerte Aer etterfølges av Ber P(B/A) = 1  Senere filosofer og statistikere har utviklet mer sofistikerte tester, og myket opp kravet om at A alltid må etterfølges av B: Veldig grovt sagt bør vi slutte at A forårsaker B hvis A øker sannsynligheten for B P(B/A)>P(B/ikke-A)  Men felles for Humeanere er at kausalkunnskap er basert på induksjon og statistikk

22 22 Innvending: Mekanismer  Er mekanismer de nødvendige forbindelsene Hume ikke fant?  Vi slutter ikke til kausalitet m. mindre vi tror det finnes en mekanisme som forbinder årsak og virkning P(sol/hanegal)>P(sol/ikke-hanegal) Men vi slutter ikke at hanegal forårsaker soloppgang (Cheng mfl) Kunnskap om mekanismer er viktig for kausale slutninger  Regulariteter mellom A og B gir oss ikke forklaringer, vi vil vite hvordan (ved hvilken mekanisme) A forårsaket B (Strawson mfl)

23 23 Innvending: Observerbarhet  Strawson, Anscombe, Ducasse m.fl Kausalitet / nødvendig forbindelse kan observeres i enkelttilfeller  Fysiske krefter er fundamentale for vår kausalforståelse  Vi sanser kausalitet når vi sanser at krefter virker på oss/når vi utøver krefter Humes avvisning av dette beror på en primitiv sansedata-teori (Strawson 118)  Argumentet fra kausale verb: Verb som ’knekke’ og ’flytte’ uttrykker kausalitet, og knekking og flytting er observerbare


Laste ned ppt "Kunnskap om kausalsammenhenger FIL1002, 01.03.06 Øistein Schmidt Galaaen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google