Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rettslig bevisteori Anders Løvlie. Formålet med kurset Kunnskap om rettslig faktafastsettelse = Kunnskap om kunnskap (BST om BST)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie. Formålet med kurset Kunnskap om rettslig faktafastsettelse = Kunnskap om kunnskap (BST om BST)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori Anders Løvlie

2 Formålet med kurset Kunnskap om rettslig faktafastsettelse = Kunnskap om kunnskap (BST om BST)

3 Opplegget Ti. 9. sep. Presentasjon av faget Ti. 16. sep. Bevisbedømmelse – bevisteorier Ti. 23. sep. Vitnepsykologi v/ U. Stridbeck Ti. 7. okt. Bevisbedømmsle – bevisteorier Ti. 14. okt. Feilslutninger v/ S. Eskeland Ti. 21. okt. Bevisbedømmelse – eldre bevisteorier og beviskrav Ti. 28. okt. Bevisrettens grunner – teori Ti. 4. nov. Bevisrettens grunner - i praksis Ti. 11. nov. Sammendrag/manduksjon

4 Tilnærming til faget I hvilken rekkefølge? - Løvlie, Anders: «Rettslige faktabegreper» kapittel 3. - Kolflaath,Eivind: ”Bevisbedømmelse i praksis” - Magnussen, Svein: ”Årsaker til feilhukommelse og mottrekk”, - Løvlie, Anders: «Rettslige faktabegreper». Kap. 4.4, 5 og Strandberg, Magne: ”Bevisrettens grunner” - Torgersen, Runar: ”Bør adgangen til bevisavskjæring i straffesaker utvides”

5 Domsanalyse Oppgaver

6 Bevisbedømmelse – utenfor rettslig metodelære Bevisbedømmelse – innenfor praktisk juss

7 Fakta og juss I – studiet Twining ”Taking facts seriously” Det ikke å tematisere rettslige faktaspørsmål er et universelt fenomen Sammensatt og komplekst fagområde

8 Fakta og juss I – studiet Twining – ”Taking facts seriously” Argumenter mot tematisering: 1)Generell kunnskap bør komme forut for rettsstudiet 2)Allminnelig kunnskap kommer av seg selv og er derfor unødvendig å undervise i 3)Hvis kunnskapen er lett tilgjengelig må man ikke kaste bort verdifull tid som kan brukes til å lære skikkelig juss 4)Det er uetisk å lære bort overtalelsesteknikker

9 Fakta og juss I – studiet Om faktafastsettelse: ”So obvious are most of the considerations above presented, so much in the way of everybody´s observation, that, under the name of instruction, they have scarce any pretension to be of any use. But, what a man has had in his mind, he has not always at hand at the very moment at which it is wanted: what conveys no instruction, may serve for reminiscence (The act or process of recollecting past experiences or events)” Betham, Rationale of Judicial Evidence

10 John Henry Wigmore (1863–1943)

11 Wigmore – tankekart

12

13 Fakta og juss II - avgrensning Løvlie kapittel 4.7 (ikke pensum) Fakta i juss Juss i fakta - virkelighetsforståelsen styrer regelforståelsen - rettskildelæren har i (for) liten grad tydeliggjort betydningen virkelighetsforståelsen har for rettsforståelsen

14 Fakta og juss II – avgrensning Løvlie kapittel 3 Syllogisme: Alle X er Z X Z Rettsanvendelsessyllogismen: Alle x gir rettsvirkning z X Z Fakta defineres her funksjonelt: Det rettsregelen etterspør og knytter rettsvirkninger til – det som har funksjonen fakta for rettsregelen.

15 Fakta og Juss II – definisjon Fakta kan være: Ytre fenomener – for eksempel steiner og skog Indre fenomener – for eksempel bevissthet og hensikt Institusjonelle fenomener – for eksempel penger og ekteskap

16 Fakta og juss II – sammensmelting? ”Undertiden smelter faktabedømmelser og de rettslige overveielser helt sammen. Det er ofte tilfelle når man tar standpunkt til skjønnsmessige subsumsjoner. Spørsmålet er f.eks. om mangler ved en salgsgjenstand er «vesentlige» slik at kjøpet kan heves. Her vil som regel undersøkelsen av hvilke mangler gjenstanden har, og vurderingen av hvilke krav til vesentlighet som skal stilles, ikke være to adskilte tankeprosesser. Begge deler foregår normalt samtidig. Og ofte beror avgjørelsen på en intuitiv helhetsbedømmelse, slik at man ikke etterpå kan gjøre nøyaktig rede for hvilke egenskaper ved gjenstanden som var bestemmende for avgjørelsen” (Eckhoff, Rettkildelære 5. utg. s 34)

17 Fakta og juss III Faktafastsettelsen er underlagt særlige regler om bevisføring, bevisvurdering og beviskrav.

18 Fakta og juss III Rettsanvendelsen handler om forholdet mellom faktum og rettsregler Bevisbedømmelsen handler om forholdet mellom bevis og faktum Beviskravet er bindingen mellom bevis og faktum

19 Sentrale begreper I Bevis – faktiske forhold som peker ut over seg selv En klassisk (psykologisk) definisjon av bevis er: «[A]ny matter of fact, the effect, tendency, or design of which, when presented to the mind, is to produce a persuasion concerning the existence of some other matter of fact. A persuasion either affirmative or disaffirmative of its existence.» Bentham (1827) En epistemisk definisjon krever at det ligger erfaring til grunn for fastsettelsen av bevisenes relevans, omfang og styrke. Haack (2003)

20 Prinsippet om fri bevisvurdering Frihet fra: legale bevisregler Frihet til: valg av metode og fastsettelse av bevisverdi Frihetens grenser: Prinsippet om sannhetssøken

21 Rettslig bevisvurdering Om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, raderingsmerker), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av psykologisk, økonomisk eller rettsmedisinsk natur.» Andenæs (1943)

22 Rettslig bevisvurdering Om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, digital informasjon), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av psykologisk, økonomisk, teknisk eller rettsmedisinsk natur.» Andenæs (1943, rev. 2014)

23 Erfaringssetninger om digitale data Betydningen av kontakt mellom mobiltelefoner 2 ”I forhold til A har det for øvrig svært liten bevisverdi at det eventuelt i hans telefon … har befunnet seg forskjellige simkort. Det er alminnelig kjent at det særlig i nordafrikanske miljøer er helt ordinært at mobiltelefoner lånes bort til andre som benytter egne simkort ved tekst og tale.” Anført for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, sak av 4. mars 2010.

24 Bevisvurderingen – helhetsvurderingen «Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen.» Rt s avsnitt 14

25 Sentrale begreper II 1) Rettsfakta – faktiske forhold med direkte relevans for om en rettsregel kommer til anvendelse 2) Bevisfakta – faktiske forhold som indikerer et rettsfaktum 3) Bevisdata – faktiske forhold som det sluttes fra

26 Sentrale begreper II 4) Bevistema – det som skal bevises 5) Bevisvurdering – hvordan man begrunner holdbarheten til påstander om bevistema 6) Beviskrav – hva kreves av bevis for å legge en påstand om rettsfaktum til grunn for en dom I straffesaker retter beviskravet seg mot rettsfakta som sådan, se for eksempel Rt s avsnitt 9: «[D]et [er] bare er rimelig tvil om de deler av faktum som har direkte betydning for vurderingen av tiltaltes skyld … som kan lede til at beviskravet ikke anses oppfylt. At det i en straffesak kan være tvil om enkelte deler av det faktiske hendelsesforløp som ikke har direkte betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet, vil være en helt normal situasjon.»

27 Sentrale begreper III Grunnleggende nivåer: Ontologisk/aletisk – det som er Epistemisk/kunnskapsteoretisk – det vi har grunn til å tro Psykologisk – det vi tror Se nærmere Kolflaath Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger? s. 281 (k s. 237)


Laste ned ppt "Rettslig bevisteori Anders Løvlie. Formålet med kurset Kunnskap om rettslig faktafastsettelse = Kunnskap om kunnskap (BST om BST)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google