Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Rettslig bevisteori Anders Løvlie

1. Forholdet fakta/juss Twining ”Taking facts seriously”
Bevisbedømmelse – utenfor rettslig metodelære Det ikke å tematisere rettslige faktaspørsmål er et universelt fenomen Sammensatt og komplekst fagområde (KI s. 59)

1. Forholdet fakta/juss Twining – ”Taking facts seriously” (s. 25 K1 s. 64) Argumenter mot tematisering: Generell kunnskap bør komme forut for rettsstudiet Allminnelig kunnskap kommer av seg selv og er derfor unødvendig å undervise i Hvis kunnskapen er lett tilgjengelig må man ikke kaste bort verdifull tid som kan brukes til å lære skikkelig juss Det er uetisk å lære bort overtalelsesteknikker Her er det mange navn derer ikke trenger å lære dere navnet på. En dere kan merke dere er imidlertid Frank. For han står dere nok i større gjeld til en dere aner for hvordna dere forstår juss.

1. Forholdet fakta/juss Twining argumenterer for at jurister bør søke kunnskap om kunnskap Anbefaler bruk av tankekart og analyse av kjente saker for å vurdere og bedømme forholdet mellom påstander.

1. Forholdet fakta/juss

1. Forholdet fakta/juss Bergo ”Juss og fakta i rettskildelæren”
Tematiserer forholdet mellom fakta og juss i rettskildelæren Rettslig bevisteori avgrenser mot dette Påstand: virkelighetsforståelsen styrer regelforståelsen Poenget: rettskildelæren har i for liten grad tydeliggjort betydningen virkelighetsforståelsen har for rettsforståelsen

1. Forholdet fakta/juss Hjelpemiddel for å avgrense faget: Definer fakta funksjonelt! Det rettsregelen etterspør og knytter rettsvirkninger til, altså det som har funksjonen fakta for rettsregelen. Syllogisme: Alle X er Z X Z Rettsanvendelsessyllogismen: Alle x gir rettsvirkning z (juss/rettsregel) X (fakta/etterspurt rettsfakta) Z (rettsvirkning)

1. forholdet fakta/juss Fakta kan være:
Ytre fenomener – for eksempel steiner og skog Indre fenomener – for eksempel bevissthet og hensikt Institusjonelle fenomener – for eksempel penger og ekteskap

1. Forholdet fakta/juss Nygaard: «Faktum og jus, rettskjeldelære og bevisreglane» (K1 s. 21) Rettsreglene avgjør om fakta har relevans og fakta avgjør hvilke regler som kan anvendes. Faktafastsettelsen er underlagt særlige regler om 1) bevisføring, 2) bevisvurdering, 3) beviskrav.

1. Forholdet fakta/juss Ad 1: Rettsanvendelsen handler om forholdet mellom faktum og rettsregler Ad 2: Bevisbedømmelsen handler om forholdet mellom bevis og faktum Ad 3: Beviskravet er bindingen mellom bevis og faktum

1. Forholdet fakta/juss Nygaard sammenligner hvordan man går frem for å fastsette fakta og juss. Faktafastsettelse: ”same tankemønster som harmonisering av rettskildefaktorar”. Faktisk metode v.s normativ metode

1. Forholdet fakta/juss Bevis – faktiske forhold som peker ut over seg selv Mulige måter forhold kan peke ut over seg selv: A) En psykologisk definisjon av bevis er: «[A]ny matter of fact, the effect, tendency, or design of which, when presented to the mind, is to produce a persuasion concerning the existence of some other matter of fact. A persuasion either affirmative or disaffirmative of its existence.» Bentham (1827) B) En epistemisk definisjon krever at det ligger erfaring til grunn for fastsettelsen av bevisenes relevans, omfang og styrke. Haack (2003)

2. Historisk om rettslig faktafastsettelse
Formål: Kunnskap om ulike bevisteoretiske epoker og forholdet mellom epokene

Formell bevisteori Legal bevisteori Fri bevisbedømmelse

Formell bevisteori: - (Holmgang) Gudsbeviset (Jernbyrd og Kjedeltag) Meded (Spør om skyld – ved nektelse) Vitnebeviset (Avledet av straffbare handlinger) Legale indisier (Melde fra om nødverge)

Legal bevisteori: - Loven fastsetter betingelsene - hvilke bevis er tillat og hvordan skal de bedømmes - Friere enn det formelle - kombinasjon av et formelt og et fritt bevissystem. Strandberg (2012) s. 67 og 72.

Tilstrekkelige og utilstrekkelige bevis: A) Tilståelse: «Hvis nogen for Dom og Ret vedgaar det, som hand sigtis og beskyldis for, da maa hand det ej siden fragaa.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 15 Cap, punkt 1. B) Vitner: «Vidne er ej mindre end to Personer, over eens stemmende, og udi een Ting.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 1. Frie bedømmelser: «Findis der nogen Tid Vidne imod Vidne, og udi een Sag, da skal Dommeren grandgiveligen granske og forfare alle de Vidnisbyrd paa baade Sider, og dømme efter dem, som retvise kunde kiendis…» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 12.

Datidens forutsetninger – særlig sterk gudstro kan antas å ha virket preventivt ”Om jeg svær falskelig, da straffe mig Gud Fader, Gud Søn og Gud den Hellig Aand, at Guds den himmelske Faders Skabelse, der hand skabte mig og alle Mennisker efter sit Billede, dertil med al hans faderlig Godhed, Naade og Barmhiertighed komme mig ikke til Gavn, men at jeg som en motvillig haardnakket Overtræder og Synder bliver straffet ævindelig udi Helvede.” Chr. V Norske Lov ForklaringpaaVidners Eed,og Formaning til dem for Retten, efter som mælt er i den første Bogs trettende Capitels ottende artikkel.

Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s. 3-60 Langbeins hovedpoeng: Bruk av tortur for å sikre helt bevis forsvant ikke som følge av opplysningstiden: 1) Fordi kritikken av bruken alltid hadde vært der. 2) Fordi det legale bevissystemet ikke ville fungere uten tortur. Langbeins teori: Bruk av tortur forsvant som følge av at prinsippet om fri bevisvurdering vokste frem - I realiteten mistet de legale bevisreglene sin posisjon på tallet.

Fremveksten av fri bevisbedømmelse var knyttet til sanksjonssystemet Bruk av andre straffesanksjoner når man ikke hadde fullt bevis: 1) hvis man hadde tilstrekkelig bevis til å benytte tortur, men siktede ikke hadde tilstått, 2) bevis men ikke tilstrekkelige for bruk av tortur. = Man ble da ikke funnet skyldig og straffet for forbrytelsen, men for mistanken – mistankestraff. Tradisjonelt forstått som bruk av straff på usikkert grunnlag – derfor også kritisert. Langbeins teori: Ikke egentlig mistankestraff: Bruk av straff i situasjoner når domstolen var overbevist om skyld, men de legale kravene til bevis ikke var oppfylt. = Tortur forsvant – ikke lenger nødvendig middel for å kunne straffedømme.

3. Bevisrettens grunner Formål: Kunnskap om grunner for utforming av regler om bevis. Hvilke målsettinger har eller bør bevisreglene ha (bevisrettens teologi) Disse grunnene forklarer dagens bevisregler, herunder hvorfor vi ikke har formell eller legal bevisteori.

3. Bevisrettens grunner Utgangspunktene:
- Bevisrettens grunner handler om å redusere og fordele risiko for feil dom. - Det finnes verdimessige (moralske) grunner og kunnskapsteoretiske grunner.

3. Bevisrettens grunner Magne Strandberg, Beviskravet i sivile saker, kap. 4 Bevisrettens grunner(s. 169–293)

3. Bevisrettens grunner Eksempel 1: Alminnelig begrunnelse for bruk av «overvektsprinsippet» i sivile saker: 1. Formål: maksimere samfunnsnytten gjennom å realisere den materielle retten 2: Den materielle retten realiseres gjennom materielt riktige dommer 3: Overvektsprinsippet gir flest materielt riktige dommer 4: = Overvektsprinsippet bør være det alminnelige beviskravet.

3. Bevisrettens grunner Eksempel 2: Den tradisjonelle begrunnelsen for krav om «bevis utover en hver rimelig tvil»: Mål: unngå uriktige domfellelser 2) Uriktige domfellelser unngås best ved sannhetssøken i én retning 3) Sannhetssøken i én retning sikres best med at det kreves bevis ut over en hver rimelig tvil for påstander om rettsfaktum 4) = Krav om bevis ”utover en hver rimelig tvil» bør være beviskravet i straffesaker

3. Bevisrettens grunner Bevisretten virker i prosess og utenfor prosess Poeng: Bevisrettens antatte virkninger utenfor prosess kan også begrunne utforming av reglene: Eksempler sivile saker: For eksempel kan en målsetting om sannhetssøken i prosess bidra til 1) å sikre oppgjør utenfor prosess, eller 2) bidra til partens bevissikring utenfor prosess Eksempler straffesaker: For eksempel kan sannhetssøken i én retning bidra til 1) tilpasning av straffbar adferd, eller 2) bidra til økt risiko i samfunnet fordi farlige personer går fri

3. Bevisrettens grunner Argumentene er verdibaserte (moralske) og kunnskapsbaserte Eksempler på kunnskapsteoretiske grunner: 1) Overvektsprinsippet gir flere sanne domspremisser enn alternative beviskrav 2) Kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» sikrer sannhet om påstått hendelsesforløp. Eksempler på verdibaserte (moralske) grunner: - Overvektsprinsippet i sivile saker og kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» i straffesaker fordeler risiko på best mulig måte.

3. Bevisrettens grunner Verdibaserte (moralske grunner)
Konsekvensbaserte argumenter (Gode – altså forventede nyttige – konsekvenser i form av samfunnsnytte) Argumentet Prosessretten vil gjennom søken etter sannhet effektivt realisere den materielle retten. Dette for å realisere verdiene som ligger i retten, og dermed sikres også forventingene retten skaper. Konklusjon: Sannhet er bevisrettens målsetting. Dermed også et prinsipp om fri bevisbedømmelse – for det beste middelet for å nå målet er: Fri bevisføring og fri bevisbedømmelse). Realisere den materielle retten: Forutsetter en avveiing mellom hensynet til sannhetssøken og ressursbruk. - Omfattende sannhetssøken i én sak vil kunne gå på bekostning av andre saker: Bruk av mer ressurser på sannhetssøken der det er betydelige kostander knyttet til en materielt feil dom er betydelige ( Dette kan begrunne et relativt robusthetskrav, mer om det senere).

3. Bevisrettens grunner 2) Frihetsbaserte/autonomibaserte argumenter (Respekt for partenes autonomi) Autonomiargumenter aktualiseres i ulike akser: A) prosessinitiativ – påstandsgrunnlag - bevisføring B) forholdet domstol - parter (graden av autonomi begrenser domstolens kompetanse) C) forholdet part - part (graden av handlefrihet, for eksempel i hvilken grad man skal måtte legge frem bevis) Innslaget av partsautonomi varierer mellom land og over tid: For eksempel innebærer Tvisteloven sterkere dommerstyring og mer plikter for partene enn Tvistemålsloven (for eksempel gjennom materiell prosessledelse).

3. Bevisrettens grunner 3) Likhetsbaserte argumenter (Sikre at partene blir formelt og reelt likestilt) Likhetsargumenter har relevans fordi det er et rettstatlig grunnpremiss at rettsvirkninger skal følge av generelle regler – generelle regler skal ikke fravikes til skade for den enkelte. Definisjon materiell likhet: samme faktiske hendelser= samme rettslige virkninger: ”Hvis likhet … skal ha noe med virkeligheten å gjøre, dvs. At like faktiske hendelser skal få like faktiske virkninger, så er sanne domspremisser en nødvendig betingelse. Materiell likhet er derfor faktumsavhengig, og denne faktumsavhengigheten kan bare håndteres av bevisretten.” (Strandberg, Beviskrav i sivile saker, s. 221.)

3. Bevisrettens grunner - likhetsargumentet kan også benyttes til å begrunne bevisregler som utjevner ulikheter. Tvisteloven § 1-1: ”For å oppnå formålene med loven (herunder håndhevelse av rettigheter skal ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall”. Tvisteloven § 21-4: ” Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § 21-5.” Straffeprosessloven § 294: ” Retten skal på embets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingen.”

3. Bevisrettens grunner Epistemiske grunner Eksempler:
- Sivile saker: Bruk av overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser over tid. - Straffesaker: Krav om bevis utover enhver rimelig tvil sikrer at ingen blir uskyldig dømt. - Sivile saker og straffesaker: Kontradiksjon fremmer sannhet, vi søker sannhet og bør har regler om kontradiksjon Problemet: Hvordan skal man belegge slike antakelser; hvordan kan man begrunne slike påstander?

3. Bevisrettens grunner Slike påstander forutsetter en underliggende kunnskapsteori: ”[S]pørsmålet om hva det er som gir oss grunn til å tro at påstander er sanne, er en del av det klassisk epistemologiske spørsmålet om rettferdiggjøring av påstander”. Strandberg s 258. En bevisregel har epistemiske grunner for seg hvis det er grunn til å tro at den i større grad vil sikre sanne domspremisser enn en annen bevisregel vil

3. Bevisrettens grunner De dominerende kunnskapsteoretiske grunnlagsposisjonene er apriorisk og naturalisert epistemologi. - Apriorisk epistemologi benytter metoder og kvalifikasjonskriterier som oppgis å komme forut for erfaring, for eksempel formallogikk eller matematikk (konseptuelt basert og normativ) - I naturalisert epistemologi er det erfaringen som utgjør kunnskapens grunnlag. basert på empirisk vitenskap (mer prakisnær, normativiteten bygger på hvordan det faktisk ressoneres) Valg av posisjon er ikke nødvendigvis avgjørende, ettersom apriorisk epistemologi undertiden også kan begrunnes ut fra erfaring, noe som for eksempel er tilfellet for formallogikk.

3. Bevisrettens grunner Skille mellom begrunnelsesteorier ut fra begrunnelsenes grunnlag, hvor sentrale spørsmål er: - om det er mulig å begrunne forhold ut fra andre begrunnelser - om det er mulig å unngå at enhver begrunnelse, og dennes begrunnelse, hviler på en annen begrunnelse. Tre grunnposisjoner er: 1) Grunnlagsbaserte (fundasjonelle) begrunnelsesteorierpåstander: Noen påstander er sikre og selvbegrunnede 2) Koherensbaserte teorier om begrunnelse: begrunner holdbarhet ut fra påstanders relasjoner til andre påstander 3) Teorier som kombinerer grunnlagsteorier og koherensteorier.

3. Bevisrettens grunner Grunnlagsbaserte begrunnelsesmodeller
Betydningen av bevisavstand ( kort slutningsrekke) – begrunner bevisumiddelbarhet Betydningen av antall grunnlag/fundamenter Husk tankekartet.

3. Bevisrettens grunner

3. Bevisrettens grunner B) Koherensbaserte begrunnelsesmodeller
Betydningen av sammenhenger mellom bevisene: Jo bedre sammenhenger mellom påstander og bevis, desto bedre grunn til å tro de er sanne. Men husk: «Consistency raises the possibility of epistemic nirvana, but it also raises the possibility of epistemic damnation.»

Bevisrettens grunner – Husk: Wigmore sitt tankekart

3. Bevisrettens grunner C) Reliabilitet – betydningen av en forsvarlig prosess. God bevisbedømmelse – den som gir flest sanne domspremisser over tid. ”Den beste bevisbedømmelsesmåten er den som gir flest sanne domspremisser over tid. Det er vanskelig å si hvordan denne bevisbedømmelsesmåten er; trolig har den aldri blitt formulert, og kommer heller aldri til å bli det. Det er likevel plausibelt at det finnen én bevisbedømmelsesmåte eller ett sett av bevisbedømmelsesmåter som er den beste, og som vil gi flest sanne domspremisser.” Strandberg s. 290 - Avgjørende for sanne domspremisser: dommerens evner til å bedømme bevis - være fokusert - kunnskap om bevisverdi - kunne begrunne/redegjøre for bevisvurderingen For dommere viser prinsippet om sannhetssøken seg blant annet i domstolloven §§ 141, jf. 100, som fastslår at alle meddommere skal avkreves forsikring om at de «... vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter». Pliktens betydning og alvor kommer til uttrykk i straffeloven § 110, som fastslår at dommere som «handler mod bedre Vidende», skal straffes med fengsel i inntil 5 år, og at minstestraffen er to år dersom en uskyldig er dømt eller har fått større straff enn fortjent. God bevisadferd – - Avgjørende for sanne domspremisser: rettsreglen må påvirke partene slik at de gir domstolene godt informasjonsgrunnlag

4. Betingelser for faktafastsettelse
Poeng: formelle krav må være oppfylt før domstolene kan legge til grunn et faktum Et eksempel er kravet om at det skal være kontradiksjon. Et annet eksempel er at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fastslår at bevis fremskaffet med bruk av tortur: «should never be relied on as proof of the victim’s guilt, irrespective of its probative value». Jalloh mot Tyskland, application 54810/00, dom , avsnitt 105.

Det kan trekkes et skille mellom: Betingelser eller krav som avgjør hvilket grunnlag fastsettelsen skal skje på, herunder for eksempel bevisforbud Betingelser knyttet til selve fastsettelsen av fakta – nødvendige og tilstrekkelige betingelser for å legge påstander om fakta til grunn ut fra det informasjonsgrunnlaget domstolen har adgang til å bygge på. Kategori b) kan igjen deles i to grupper ut fra formål og hva de omhandler: b1) Krav som sikrer at faktafastsettelse skjer på en måte som generelt fremmer sannhet. Et eksempel er at det som hovedregel skal være kontradiksjon knyttet til bevisførselen. b2) Krav som omhandler hvor sikre påstandene må anses å være før de kan legges til grunn. Et eksempel er at de må være «bevist utover enhver rimelig tvil» før de kan benyttes til å konstatere skyld i straffesaker.

Prinsippet om fri bevisbedømmelse b) - straffeprosessen: ansett selvsagt sivilprosessen: tvisteloven 21-2 første ledd: ”Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.” Frihet fra: formelle og legale bevisteorier Frihet til – hva da?

Prinsippet om fri bevisbedømmelse (b1) Utgangspunkt 1 (konsekvensargument): Hensynet til rettssystemets legitimitet tilsier at faktafastsettelse må skje på en måte som borgerne forstår og aksepterer, selv om de ikke nødvendigvis er enige i den enkelte sak. Strandbakken (2003) s. 239 Utgangspunkt 2 (konsekvensargument): Kravene må dessuten være mulige å etterleve, i den forstand at de må rette seg mot psykologiske og epistemiske betingelser som dommerne i en eller annen forstand er herre over.

Det kan skilles mellom to hovedkategorier rettslige bindinger: - Generelle krav rettet mot dommerens psykologiske og epistemiske plikter. For eksempel domstolloven § 70 om at man må være «personlig egnet for oppgaven», herunder ha norskkunnskaper som er så gode at de forstår saken og kan gi uttrykk for sitt syn på den, se Rt s For eksempel når det strafferettslige beviskravet forstås som et krav om at dommerne «etter en totalvurdering av alle momenter i saken må være overbevist om skylden». Rt s avsnitt 8. Teorien: fri i bedømmelsen så lenge det ikke benyttes «allmänt förkastade metoder». Diesen (1993) s. 38. Forarbeidene til straffeprosessloven av 1887: «almengyldige Grundsætninger for enhver Bevisprøvelse». Dokument No. 1 (1885) s. 499. Utgangspunktet er at faktafastsettelse skal skje på bakgrunn av erfaringsbaserte slutninger, og ikke på andre grunnlag = må bygge på et visst informasjonsgrunnlag og et visst erfaringsgrunnlag. - Spesifikke krav som omhandler spesifikk fastsettelse av faktiske fenomener; slike kommer blant annet til uttrykk når Høyesterett prøver faktafastsettelse. For eksempel krav til beregning av alkoholkonsentrasjon i saker om kjøring i påvirket tilstand,

Bevisteorier (teoretikernes bidrag til prinsippet om fri bevisbedømmelse) - poeng1 : teoriene systematiserer erfaringssetninger på ulike måter i form av forskjellige vurderingsmønstre ( K1 s ). Noen argumenterer for én teori, andre for teorisammenblanding som gir ”retningslinjer for bevisbedømmelsen” - poeng 2: hvis bevisbedømmelsen hviler på en rasjonell vurdering, vil avgjørelsen ha legitimitet. Underforstått poeng: Dommeren bør holde et åpent sinn, men et åpent sinn i betydningen et sinn uten teorier vil ikke være i stand til å ta inn over seg bevismassen på rasjonelt vis.

Logiske slutningsformer (Jerkøs forelsening) Deduksjon Induksjon Abduksjon Bevis – forhold som peker utover seg selv Sannsynlighetsteori Matematisk sannsynlighetsteori Forståelser av «sannsynlighet» Betinget sannsynlighet Bayes’ teorem

Her har vitnepsykologi relevans (Stridbecks forelesning) Og kunnskap om feilslutninger har relevans ( Eskelands forelesning) Hvorfor? Fordi: Disse fagene klargjør hvorvidt og på hvilke betingelser forhold peker utover seg selv. Mao: de gir oss erfaringer om bevis. Eksempler: 1) Et øyenvitnes subjektive sikkerhet er ikke en god indikator på hans eller hennes objektive pålitelighet 2) Et øyenvitnes persepsjon og hukommelse for en hendelse kan påvirkes av hans eller hennes holdninger og forventninger 3) Tiden er en dempende faktor for hukommelsens pålitelighet og subjektive klarhet

Strandbakken, Asbjørn ”Bevisteorier” i Uskyldspresumsjonen ”Indubio pro reo” 2003) - gir en beskrivelse av norsk-svenske sannsynlighetsparadigmet og enkelte andre bevisteorier ( herunder Cohens induktive teori og Diesens teori om hypotesetesting som er berørt tidligere) - sannsynlighetsparadigmet går i korthet ut på å ta stilling til om et krav til en bestemt grad av sannsynlighet er oppfylt. Dette gjøres ved å tilskrive bevis bevisverdi i form av frekvenser som på ulike måter sammenholdes i henhold til regneregler. Husk tankekartene.

Kolflaath, Eivind ” Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger” - Poenget: Holder teorier om frekvensbaserte sannsynlighetsbedømmelser og teorier om forklaringer opp mot hverandre. To bevisteoretiske ytterpunkter. - Det som skiller teoriene: 1) Deskriptiv vs. normativ teori ( Men merk: deskriptive bevisteorier avhenger av hvilke forutsetninger man legger til grunn for forståelsen av bevisbedømmelsen, og normative bevisteorier må forholde seg til beskrivende teorier hvis de skal klare å utforme anbefalingene slik at det er mulig å gjennomføre dem) 2) Realistisk vs. ikke-realistisk teori ( For eksempel bruk av Bayes-teorem på store mengder data vs. analsyse av om dataene overenstemmer med en fortelling) -

3) Atomistiske vs. holistiske teorier Atomistiske bevisteorier kjennetegnes ved at informasjonsgrunnlaget for bevisbedømmelsen, forstås som et sett av sammensatte deler, og at bevisbedømmelse er en psykologisk prosess som går ut på å sammenstille disse Holistiske teorier kjennetegnes ved en mer helhetlig tilnærming til informasjonsgrunnlaget og bedømmelsen. Teorienes poeng er at bevisene forholder seg til hverandre og at bevisbedømmeren vurderer bevisene i lys av hverandre: «[T]ankeprosessen [har] ikke ... et definitivt startpunkt. I en holistisk bevisbedømmelse blir hvert enkelt bevis betraktet i lys av de øvrige bevis...» (Kolflaath 2008) Poenget med fortellingsteoriene er at enkeltbevis ikke har mening i seg selv, men bare relativt til en fortelling, og på at en fortelling må vurderes som en helhet ( Intern og ekstern plausibilitet) Enkelte teorier kombinerer det atomistiske og holistiske. For eksempel teorien om «Anchored narratives», som i stor grad på bygger på teorier om fortellinger. Denne teorien har to ledd. Først tas det stilling til kvaliteten og plausibiliteten av påtalemyndighetens fremstilling forstått som en fortelling. Deretter vil bevisbedømmeren søke å knytte fortellingen mer atomistisk til bevisene i saken, «anchored», ved bruk av et mer atomistisk slutningsperspektiv.

Eksempel fra praksis: Nils-Erik Lies analyse av Torgersen- saken: ”Drapsdommen mot Fasting Torgersen er feil”, Aftenposten Atomistisk tilnærming: ”Ingen av de tekniske bevisene er i nærheten av å felle Torgersen” Holistisk tilnærming: - ”Hvis politiets teori legges til grunn, har Torgersen dratt fra åstedet og kommet seg velberget hjem. Han har visst at det ikke var noen omstendighet av noe slag som kunne sette ham i sammenheng med drapet. Det fremstår da som absurd at han allikevel skulle finne frem fyrstikker, begi seg tilbake til åstedet i Skippergaten, syklende på en guttesykkel uten lys, parkere sykkelen i Skippergaten 9, på ny ta seg inn i Skippergaten 6B, tenne på bålet, begi seg tilbake til Skippergaten 9, hente sykkelen og begi seg hjemover uten lys på sykkelen, med den risiko for å bli oppdaget, som dette innebar.”

Beviskrav - terskel som må forseres før et faktum kan legges til grunn Hovedpoeng 1 – Det må skilles mellom faktiske og rettslige byrder: - Det som fremskaffes av informasjon - Det som må konkretiseres - Det som må forklares Hovedpoeng 2 – Beviskrav forstås tradisjonelt som en terskel som må forseres før et rettsfaktum kan legges til grunn. Men: Beviskrav kan samtidig benyttes til å angi en metode for bevisbedømmelsen. - derfor viktig om kravet formuleres: positivt/negativt, semantisk/numerisk ”…[V]alet av metod forbevisvärdering beroro av hur beviskravet formuleras.” (s. 24)

Differensiert beviskrav – ulike terskler - må forstås i lys av bevisrettens grunner - Et eksempel på et verdibasert konsekventargument: forholdets alvorlighet ( strengere krav desto mer som risikeres) - Et eksempel på et verdig og epistemisk argument: tiltaltes holdning til tiltalen ( mer alvorlig å domfelle en som nekter straffeskyld, enn en som erkjenner skyld)

Robusthet: Bengt Lindell ”Lådan” i Sakfrågor och rättsfrågor 1987 s Poenget - utredning/mengden informasjon har betydning for påstanders sikkerhet. Med robusthet siktes det til at slutningene som er trukket på bakgrunn av sakens beviser, i liten grad er sårbare for ny informasjon i form av ytterligere bevis. ( Se Lindell K2 s. 354) Liten, normal eller fullstendig grad av utredning = ulike grader av robusthet.

Viktig: Kravet om robusthet må holdes adskilt fra domstolenes eventuelle plikt til å opplyse saken. Fordi: Kravet om robusthet hviler på en annen begrunnelse enn begrunnelsen for domstolenes utredningsplikt. - Domstolenes generelle plikt til utredning er, som et utgangspunkt, begrunnet i hensynet til sannhetssøken. - Krav om robusthet er a) i straffesaker begrunnet i hensynet til å unngå uriktige domfellelser, b) i sivile saker krav om bevisadferd ( Se Zahle i K1 s 263) - Altså: Utredningsplikten, som altså stiller krav om et visst informasjonsgrunnlag før avgjørelse kan treffes av domstolen, sier derfor ikke nødvendigvis noe om hvor mye informasjon som kreves før en velbegrunnet påstand kan legges til grunn for en fellende dom.

4. Betingelser for rettslig faktafastsettelse
Problem: informasjonsomfanget er vanskelig å måle. Mulig fremgangsmåte: Man kan gi et kvalitativt uttrykk for forholdet mellom den foreliggende informasjonen og et mulig ytterligere informasjonsgrunnlag. ”Antaganden om utredningens fullständighet” Lindell s. 347 og 354 (K2 s. 142 og 149) Metode: Identifisere og systematisere hvilke bevis som generelt har relevans for bestemte typer av påstander.

Et eksempel: bilulykke, bevistema= hastighet og påvirkningsgrad Generelt: * bremsespor * skadeomfang * alkohol i blodet til føreren * vitneutsagn Konkret: + skadeomfang + vitneutsagn - bremsespor - blodprøve

Beviskravet: Sannsynlighetskrav og/eller robusthetskrav Når man uttaler seg om sikkerheten for påstander, er det vis-à-vis informasjonsgrunnlaget to påstandskategorier å velge mellom: A) Enten kan man uttale seg om sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger B) Eller man kan uttrykke sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det fenomen påstanden omhandler

Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet
Mulige måter å håndtere dette: Innfortolke utredningskravet i beviskravet – samlet krav til sikkerhet Separate krav 1 – et beviskrav og et robusthetskrav

Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding