Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Litterær antropologi HIS2132 Høst 2007 18. sept. 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Litterær antropologi HIS2132 Høst 2007 18. sept. 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Litterær antropologi HIS2132 Høst 2007 18. sept. 2007

2 Virkelighet og tekst: En forskningshistorie Romantisk syntese Forfatter → idé → syntese (saga) → historie Kildekritikken: Syntese oppheves Historiske vs. uhistoriske elementer i teksten Ny syntese med historisk antropologi: Sagaer som historie i litterær form PMS mener det er blitt to vitenskaper med ulike mål: filologi (virkeligheten i teksten) historie (virkeligheten bak teksten)

3 Problemet med historisk antropologi Miller setter opp rasjonelle forklaringer på handlingene i sagaene Eks: Feiden i Njåls saga: Feiden brukt av Njålssønnene for å eliminere en ny gode PMS: Også etisk aspekt i sagaen Drapet på Hoskuld Hvitanesgode fordømt i sagaen Dette drapet er ikke rasjonelt begrunnet – dreper en viktig støttespiller og skaffer seg en mektig motstander Lyting – Hoskuld Njålssons drapsmann, er ikke rasjonell aktør, men ójafnaðarmaðr – en litterær type Litterært og etisk tema i Njåls saga: konflikt mellom de som søker fred og de som krever blodhevn Miller ”manipulerer” sagaens hendelser til å passe inn i feidemønsteret hans Miller gir eksempler fra tekstlig verden, men utelukker det etiske aspektet

4 Sagaenes syntese av litteratur og historie (ifølge PMS) ”Saga” innebærer både historisk viten, form og framførelse ”saga” fra ”segja” – å ”si” (noe om noe/-n) ”Frœði” – historisk viten (ikke form) ”fróðr maðr” kan ta feil, men ikke snakke usant (bevisst lyve) Fortelling vil oppfattes som sann om fortelleren er ”troverdig” Forfatteren utydelig fordi historien er tradisjonsbundet Sagaene skriftlige – men forestilling om at de er en fortsettelse av en muntlig tradisjon/fremførelse

5 PMS’ metode Islendingesagaene er en helhetlig tekstlig verden Er både tekst og kontekst (historie) Er både beskrivelse og fortolkning av historien Er interessert i bruken av historien, ikke som kilder til ”historie” Stoffet som er tatt opp i sagaene, er blitt en del av et verdensbilde og historieforståelse Forskjell i detaljer, men ikke i det grunnleggende bildet Er ikke kilder til historie, men til fortolkninger av historie Litterær analyse må gå foran historisk analyse

6 PMS’ metode (forts.) Sagaskriverne fant ikke opp denne virkeligheten/verdensbildet selv – har rot i felles oppfatninger Publikums forventninger begrenser hva forfatteren kan ”finne opp” Sagaskriveren forteller historier fra en felles ”virkelighet” Tekstens sosiale kontekst påvirket det litterære rom – og omvendt (men vi kan bare si noe sikkert om det litterære rom) Tekstene / isl. sagaene del av islendingers oppfatning av dem selv – men var også med å skape disse oppfatningene gjennom tekstene Isl. sagaene tematiserer hva som var forskjell fra ”da” og ”nå”

7 PMS’ fremstilling av islendingesagaenes utvikling Spredte beretning om folk og hendelser samlet i åpen narrativ form De første nedskrevne isl.sagaene fortsatt med åpne tolkninger og bruk av historien Flere sagaer skrevet i én form som ble repetert gjentatte ganger – ble da historisk ”sannhet” for samtiden Uttrykk for et behov for en manifestasjon av en historisk kultur som islendinger skulle legge bak seg

8 Islendingenes historieforståelse – ifølge islendingesagaene Tre brudd i Islands historie Låndnåm Kristning Fristatens slutt Fortidens brudd tematisert i litteraturen Bestemmer sjangerinndelingen – Sagaene gir mening til det ”islandske” i møte med det heroiske og det europeiske Sagauniverset er hedensk med islandske verdier (frihet, integritet og ære) Dette universet er en modell for samtiden (1200-tallet) Sagauniverset et lukket rom – ikke direkte konsekvenser for samtiden

9 Lovene som tekst Grágás nært forbundet med fortellinger Gir et bilde av fristatens menneskesyn, etikk og samfunnsoppfattelse Definerer det politiske samfunn Danner en forståelsesbakgrunn til sagaens tidlige publikum Bestreber også et egalitært samfunn (etisk aspekt) – en idealisering av samfunnet Ikke del av ”virkeligheten”, men noe man er i ferd med å fjerne seg fra Lovene del av den islandske identitetsformingen Lovene ikke mer ”sann” sjanger enn sagaene


Laste ned ppt "Litterær antropologi HIS2132 Høst 2007 18. sept. 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google