Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 1 Utvalgte fellesprosessuelle emner 1. Bevis 2. Rettsmidler.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 1 Utvalgte fellesprosessuelle emner 1. Bevis 2. Rettsmidler."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 1 Utvalgte fellesprosessuelle emner 1. Bevis 2. Rettsmidler

2 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 2 Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler 1. Bevis Innledning Bevismidlene Begrensinger i den frie bevisførsel Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Rettsmidler Innledning Anke Kjæremål Gjennopptakelse

3 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 3 Foreslesningsrekken – nb - Siste to undervisningsdager i Edderkoppen Mandag 4. desember kl. 12:15 -14:00, Misjonssalen Tirsdag 5. desember kl. 12:15-14:00, Misjonssalen Onsdag 6. desember kl. 12:15-14:00, Misjonssalen Torsdag 7. desember kl. 12:15 -14:00, Misjonssalen Mandag 11. desember kl. 12:15 -14:00, Edderkoppen Tirsdag 12. desember kl. 12:15 -14:00, Edderkoppen

4 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 4 Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler Læringskrav, pensum og rettskildesituasjon 1.Læringskrav 2.Pensum 3.Rettskildesituasjon -Straffeprosessloven (Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker) -Tvistemålsloven (Lov av 13. august 1915 nr. 6) -Tvisteloven (Lov av 17. juni 2005 nr. 90 –i kraft fra 1. jannuar 2008)

5 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 5 Bevis - fellesprosessuelle emner I.Innledning II.Bevismidlene III.Begrensinger i den frie bevisførsel IV.Bevisbedømmelse og beviskrav

6 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 6 I. Innledning 1.Begrepet bevis 2. Grunnprinsipper 3. Forhandlingsprinsippet 4. Fri bevisførsel og fri bevisvurdering 5.Bevis og menneskrettigheter

7 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 7 I. Innledning 1.Begrepet bevis 1.1. To betydninger språklig 1.2. Bevistema, bevisføring a)Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis) b)Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten

8 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 8 I. Innledning 1.3. Bevisbyrde og bevisbedømmelse a)Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven b)Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen. I praksis vil nok disse vurderingene flyte noe sammen

9 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 9 I. Innledning 2.Grunnprinsipper 2.1. Bevisumiddelbarhet Dagens situasjon sivil/straffeprosess Et grunnprinsipp i norsk prosess er at bevisene skal presenteres direkte for den dømmende rett Etter den nye tvisteloven Prinsippet om bevisumiddelbarhet foreslås videreført. Men skal brukes i lys av moderne teknologi. For eksempel bør flere avhør skje ved videokonferanse eller telefonavhør, samtidig som det bør brukes færre bevisopptak. For det annet tilsier hensynene til forsvarlighet og kontradiksjon at det åpnes for bruk av utenrettslige erklæringer

10 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 10 I. Innledning 2.Grunnprinsipper 2.2. Muntlighet Dagen situasjon sivil/straffeprosess Prinsippet om muntlighet følger av strpl. § 278 og tvml. § 329. Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig manuskript som leses opp i retten Etter den nye tvisteloven

11 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 11 I. Innledning 3. Forhandlingsprinsippet Prinsippet går ut på at det overlates til partene å skaffe til veie bevismidlene. For det andre går prinsippet ut på at retten ikke kan bygge sin avgjørelse på et annet faktisk grunnlag enn det som er påberopt av en part – gjelder ikke fullt ut 3.1. Straffesaker - strpl. § Sivile saker - tvml. § 86 og § Etter den nye tvisteloven – tvl. § 11-2

12 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 12 I. Innledning 4. Prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse 4.1. Fri bevisførsel I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel i norsk rett både i straffeprosessen og sivilprosessen. Dette prinsippet fremgår ikke direkte av strpl. eller tvml. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slått fast i en rekke dommer bl.a. Rt s den såkalte fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 bølgepappsaken 4.2. Fri bevisbedømmelse Både i straffeprosessen og i sivilprosessen er bevisbedømmelsen i utgangspunktet fri Etter den nye tvisteloven Fri bevisføring § 22-3 og fri bevisbedømmelse i § 21-2

13 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 13 I. Innledning 5. Bevis og menneskerettigheter 5.1. Vernet mot selvinkriminering SP art. 14 nr. 3 g og EMK art. 6 nr. 1 (innfortolket i kravet om rettferdig rettergang) 5.2. Uskyldspresumsjonen – SP art 14 nr. 2 og EMK art. 6 nr. 2

14 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 14 I. Innledning 5. Bevis og menneskerettigheter 5.3. Retten til å føre vitner og andre bevis SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d Retten til krysseksiminasjon Herunder spørsmålet om opplesning av forklaringer og anonyme vitner SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d.

15 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 15 II. Bevismidlene 1.Hovedinndeling 2. Forklaring fra parter 3. Forklaring fra vitner 4. Sakkyndige 5. Dokumentbevis 6. Reelle bevis og åstedsundersøkelse

16 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 16 II. Bevismidlene 1.Innledning - 3 hovedgrupper av besvismidler 1.1. Forklaringer 1.2. Reelle bevis eller tinglige bevis 1.3. Dokumentbevis

17 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 17 II. Bevismidlene 2. Møte- og forklaringsplikt for parter 2.1. Parter i sivile saker Partenes møteplikt - tvml. § 115 Partene plikter ikke å møte - med mindre de er innkalt av retten Partenes forklaringsplikt - tvml. § 113 Dersom en part er personlig tilstede i retten så har vedkommende plikt til å avgi forklaring dersom retten ber om det Unntak fra forklaringsplikten Innholdet av partenes forklaring - tvml. § Møte- og forklaringsplikt etter den nye tvisteloven – tvl. § og § 23-2

18 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 18 II. Bevismidlene 2. Møte- og forklaringsplikt for parter 2.2. Siktede i straffesaker Møteplikt - strpl. § 85 Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har møteplikt (§ 85 bokstav a) Ikke forklaringsplikt - strpl. § 90 og § Verdien av siktedes forklaring

19 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 19 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.1. Generelt 3.2. Møteplikt - strpl. § 109 og tvml. § Hovedregel - alle har møteplikt Fjernavhør - ved lange avstander Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte? Hva skjer dersom vitnet ikke møter? Etter den nye tvisteloven - § 24-1

20 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 20 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.3. Forklaringsplikten Hovedregel - forklaringsplikt Uttrykkelig sagt i strpl. § 108, mens det er utrykkelig forutsatt i en rekke bestemmelser i tvml. bla. § (uttrykkelig sagt i tvl. § 21-5 alminnelig forklarings- og bevisplikt) Innholdet av forklaringsplikten a) Den rene og fulle sannhet ( strpl. § 131, tvml. § 216, tvl. § ledd) b) Kommer saken ved ( tvml. § ledd, tvl. § ledd, strpl. § 136) c) Bare faktiske omstendigheter strpl. § 133, tvml. § 217 og tvl. § 21-5 d) Ikke sakkyndige vurderinger

21 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 21 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.3. Forklaringsplikten Pålegg om å ta med dokumenter eller friske opp hukommelsen - strpl. § 116 og tvml. § 202, tvl. § Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg (dstl. § 206 og strpl. § 137)

22 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 22 II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten 3.4. Forhold det er forbudt å motta vitneprov om Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - tvml. § 205 og strpl. § 119 (tvl. § 22-5) a)Hilke yrkesgrupper omfattes? b)Hvilke opplysninger omfattes? Forbud mot vitneprov om statshemmligheter - tvml. § 204 nr. 1 og strpl. § 117 (tvl. § 22-1)

23 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 23 II. Bevismidlene Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt, forvaltningsmessig taushetsp - tvml §204 nr. 2, strpl §118, tvl § Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om tvml. § 206 og strpl. § 120 (tvl. § ledd) Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås (tvl. § 22-4 (2)) Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse (tvl. § 22-2) Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve (tvl. § ledd)

24 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 24 II. Bevismidlene 3.5. Fritak fra vitneplikten Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer – tvml. § 207 og strpl. § 122 (tvl. § 22-8) Vitneprov som kan medføre straff eller tap av borgerlig aktelse for vitnet/dets nærmeste - tvml § 208, strpl § 123, tvl Vesentlig velferdstap - tvml. § 208 og strpl. § 123 (tvl. § ledd) Forretnings- og driftshemmeligheter - tvml. § 209 og strpl. § 124 (tvl. § 22-10)

25 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 25 II. Bevismidlene 3.5. Fritak fra vitneplikten Presse og kringkastingsmedarbeideres anonymitetsrett - tvml. § 209a og strpl. § 125 (tvl. § 22-11) Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten advokatbevilling - strpl. § 121 og tvml. § 206a (tvl. § ledd) Ulovfestede regler om fritaksrett

26 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 26 II. Bevismidlene 3.6 Anonyme vitner - strpl. § 130a Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s. 869 Skrik I Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en § 130a i strpl. som åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker Etter strpl. § 130a er det retten som treffer beslutning om anonym vitneførsel i form av kjennelse Dommeravhør og observasjon - strpl. § 239

27 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 27 II. Bevismidlene 4. Sakkyndige - tvml. kap 18, tvl. kap 25 og stpl. kap Hva menes med ”sakkyndige”? 4.2. Hva kan det oppnevnes sakkyndige til? 4.3. Når skal sakkyndige oppnevnes? 4.4. Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig tvml. § 238 og strpl. § 138 (ligger implisitt i tvl. regler om sakkyndige) 4.5. Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige? 4.6. Habilitetskrav - tvml. § 242 og strpl. § 142, tvl. § 25-3 (3)

28 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 28 II. Bevismidlene 4. Sakkyndige 4.7. Antallet sakkyndige - tvml. § 239, strpl. § 139, tvl (1) 4.8. Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl. § 143 og tvml. §244 og tvl. § Faste og oppnevnte sakkyndige - rettsmedisinske kommisjon Betydningen av sakkyndiges forklaring Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige

29 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 29 II. Bevismidlene Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. kap 13 a)Personundersøkelse - strpl. §§ b)Rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. §§ c) Fellesregler - strpl. §§

30 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 30 II. Bevismidlene 5. Dokumentbevis 5.1. Hva er dokumentbevis 5.2. Plikten til å fremlegge dokumentbevis Sivile saker (edisjonsplikten - tvml. § 250 og § 251) Dette endres noe ved den nye tvisteloven mer om dette nedenfor under pkt Straffesaker (beslag og utleveringspålegg) - strpl. kap. 16

31 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 31 II. Bevismidlene 6. Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring 6.1. Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring 6.2. Granskning 6.3. Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle bevismidler - tvml. § 237 og strpl. § 203 og Realbevis etter den nye tvisteloven (kap. 26) § 26-1 definisjon av realbevis – dokumenter er en type realbevis

32 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 32 II. Bevismidlene 7. Realbevis etter den nye tvisteloven (kap. 26) § 26-1 definerer realbevis som personer og alle typer gjenstander som er bærere av informasjon i saken. Mange av tvistemålslovens regler om dokumentbevis og reelle bevis videreføres dog ikke materiell edisjonsplikt, jf. tvistemålsloven § 250 annet ledd og § 251 nr. 1 Begrepet granskning brukes ikke i tvl.

33 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 33 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 1.Utgangspunkt 2.Bevisavskjæring 3.Hvordan skal spørsmålet om bevisavskjæring behandles? 4.Konsekvenser av at avskjæring er forsømt

34 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 34 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 1.Utgangspunkt 1.1. Fri bevisførsel Utgangspunktet både i straffeprosessen og sivilprosessen er at partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre (fremgår direkte av tvl. § 21-3) Regler om avskjæring - oversikt Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det en rekke både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne hovedregelen. Grunnbestemmelser finner man i strpl. 292 og tvml. § 189, tvl. § 21-7 og § 21-8

35 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 35 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2. Bevisavskjæring 2.1. Bevisforbud Regler både i strpl. og tvml om at retten ikke ”må ta i mot” visse forklaringer – f.eks taushetsbelagte opplysninger innebærer en plikt for retten til av avskjære forklaringene som bevis. Også noen ulovfestede bevisforbud – for eksempel regelen om at dommere (fagdommere og meddommere) ikke kan føres som vitne når det gjelder forståelsen av de dommer de har avsagt – også slike forklaringer må avskjæres. I den nye tvisteloven er bevisforbudene samlet i § 22-1 følgende

36 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 36 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2. Bevisavskjæring 2.2. Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte Utgangspunktet Verken strpl. eller tvml. inneholder regler om avskjæring av bevis som er ervervet på ulovlig måte. Løsningen er overlatt til rettspraksis og teori Tvl. § 22-7 lovfester den ulovfestede adgangen til bevisavskjæring

37 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 37 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.2. Forts. bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig? Når skal bevis ervervet på ulovlig måte avskjæres? Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - hovedregel = avskjæring Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - interesseavveining

38 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 38 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3. Løgndetektor prøve Verken strpl. eller tvml. inneholder regler om forbud mot løgndetektorprøve – Rt s slår fast at løgndetektorprøve ikke kan brukes som bevis I tvl. § 22-6 fjerde ledd lovfester den ulovfestede regelen som forbyr å føre bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet på testing av fysiologiske reaksjoner (bestemmelsen rammer polygraftester) 2.4. Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter - senere bruk i straffesaker

39 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 39 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken tvml. § 197 og strpl. §297 Utgangspunktet etter gjeldende rett er at erklæringer avgitt i anledning saken ikke kan brukes som bevis. For sivilprosessen innebærer tvl en betydelig ending i forhold til tvml. § 197. Etter tvl. § aksepteres bruk av skriftlige erklæringer som bevis på visse vilkår – se pkt Når er en erklæring avgitt i anledning saken?

40 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 40 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Hvilke erklæringer kan avskjæres? a)Erklæringer fra vitner tvml. § 197 og strpl. 297 b) Juridiske betenkninger c) Politirapporter – forskjeller mellom sivile saker og straffesaker. I en sivil sak anses ikke en politirapport avgitt i anledning saken, dvs. kan brukes som bevis. I forhold til politirapporter avgitt i forbindelse med en straffesak er spørsmålet vanskeligere - og det behandles særskilt under punkt

41 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 41 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Unntak fra adgangen til å avskjære a) Sakkyndige erklæringer - strpl. § 144 og tvml. § 299 b) Forenklet rettergang - tvml. §322a c) Erklæringer til bruk i Forbrukertvistutvalget eller Forbrukerrådet - tvml. § 197 d) Ukontroversielle opplysninger e) Motparten samtykker eller rettslig avhør kan ikke foretas - tvml. § 197 og strpl. § 297 f) Dokumenter fra forvaltningen

42 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 42 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker a) Tiltaltes egen forklaring Utgangspunktet strpl politiet skal gjøre mistenkte kjent med hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14 nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort oppmerksom på dette skal forklaringen alltid avskjæres?

43 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 43 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Dersom politiet ønsker å oppta forklaring fra et vitne som har rett til å nekte å avgi forklaring etter straffeprosesslovens § eller 2. ledd, skal politiet gjøre vitnet oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg (strpl. § 235). Tidligere - dersom politiet hadde gjort et vitne oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg, og vitnet likevel valgte å forklare seg, var det ikke noe i veien for at politiforklaringen kunne leses opp Praksisen var tvilsom sett i forhold til EMK artikkel 6 nr. 3 d, hører det til den tiltaltes prosessuelle rettigheter "å avhøre eller la avhøre vitner som påberopes mot ham” -Rt 1990 s. 1221, Rt 1997 s. 1778, Rt 2003 s og RT 2004 s. 1425

44 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 44 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Tvl. § Skriftlige forklaringer som bevis Her innebærer den nye tvisteloven en betydelig ending i rettstilstanden. Der § 197 i utgangspunktet satt forbud mot bruk av skriftlige erklæringer tillater tvl. § bruk av skriftlige forklaringer som bevis på visse vilkår

45 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 45 III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.6. Bevis om vandel og troverdighet – tvml. § 193 og strpl. §§ 134/301, tvl. § Rettssetninger – tvml. § 191, tvl. § 11-3 og strpl. § Bevis som ikke kommer saken ved, vitterlige kjensgjerninger, forhold som allerede er bevist, bevis uten beviskraft – tvml. § 189, tvl. § 21-7 og strpl. § Bevis i tilståelsessaker – strpl. § 292

46 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 46 III. Begrensninger i den frie bevisførsel Preklusjon – tvml. § 189/§ 375, tvl. § 9-16/ strpl. § 293/ § 295 Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent Sivile saker Straffesaker Anonyme vitner - Strpl. §§ 292 tredje ledd og 292a 3. Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles? 3.1. Sivile saker - tvml. § 189 og § 166, tvl. § 19-1 annet ledd (d) 3.2. Straffesaker - strpl. §30, § 54 og § 292a/272a 4. Konsekvensene av at avskjæring er forsømt

47 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 47 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.1. Hva kan tas i betraktning? Ført under saken Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette følger av strpl. § 305 og tvml. § 183, tvl. § 21-2 jfr. § Vitterlige kjennsgjerninger –unntak fra “ført under saken” Vitterlige kjennsgjerninger - disse trenger etter tvml. § 186 (tvl (3)) ikke bevis. Tilvarende må gjelde i straffeprosessen selv om dette ikke fremgår utrykkelig av strpl

48 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 48 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.1. Forts. hva kan tas i betraktning? Erfaringssetninger – unntak fra “ført under saken” Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som dommerne har selv om disse ikke har vært fremholdt under hovedforhandlingen Formodninger – unntak fra “ført under saken” Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast eiendom skjer skriftlig)

49 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 49 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.2. Fri bevisvurdering Ingen regler om bevisenes verdi Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges Innrømmelser Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. § 184 første ledd (tvl. § (3) Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen – men regel om avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl. § 292

50 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 50 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.2. Forts. fri bevisvurdering Legalpresumsjoner (lovsformodninger) I noen tilfeller er det fastsatt i loven at et bestemt faktum skal legges til grunn dersom ikke noe annet blir sannsynliggjort Det følger av tvml. § 186 annet ledd at det som har en lovsformodning for seg ikke trenger bevis. Anses for å ligge i nye tvl. § 21-2 (1) om fri bevisvurdering Hvor fri er den frie bevisbedømmelse 1.3. Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning

51 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 51 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Beviskrav/bevisbyrde 2.1. Noen utgangspunkter Begrepet bevisbyrde Reglene om hvor høy grad av sannsynlighet som kreves for domfellelse kalles regler om bevisbyrde Subjektiv og objektiv bevisbyrde Det som er beskrevet som bevisbyrde ovenfor har noen ganger blitt kalt ”objektiv bevisbyrde”. Noen ganger brukes begrepet bevisbyrde om den som har byrden for bevisføringen - altså hvem som må tilbakevise de bevis motparten har lagt frem – dette kalle subjektiv bevisbyrde

52 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 52 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Forts. beviskrav/bevisbyrde 2.2. Bevisbyrde i straffesaker og sivile saker Ulike sakstyper og konsekvenser fører til ulike beviskrav. Strengere beviskrav i straffesaker enn i sivile saker Bevisbyrde i sivile saker Hovedregel – sannsynlighetsovervekt Hovedregelen i sivile saker er at retten skal legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig - det såkalte overvektsprinsippet (over 50%). Overvektsprinsippet fremgår ikke av tvistemålsloven - Rt 1992 s. 64 (P-pilledom II). Fremgår heller ikke av tvl.

53 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 53 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Forts. beviskrav/bevisbyrde 2.3. Bevisbyrde i sivile saker Grunner for å fravike hovedregelen Konsekvensene av en uriktig dom Bevissikringshensynet Tilfeller der beviskravet er lovregulert Hva dersom det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for noen av alternativene (absolutt tvil)

54 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 54 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Beviskrav/bevisbyrde 2.4. Straffesaker Utgangpunkt- in dubio pro reo- uskyldspresumsjonen «In dubio pro reo» eller all tvil skal komme tiltalte tilgode, er utgangspunktet. Prinsippet innebærer ikke at enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Regelen blir anvendt slik at enhver rimelig eller fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode Prinsippet er fremgår ikke av straffeprosessloven

55 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 55 IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4. Straffesaker Skyldsspørsmålet Når det gjelder de fire straffbarhetsvilkårene så gjelder reglen om at all tvil skal komme tiltalte til gode fullt ut Reaksjonsutmålingen Uten for skyldspørsmålet er ikke grensene for prinsippet om at all tvil skal komme tiltalte til gode like skarpe Straffopphør Tilfeller der beviskravet er lovregulert

56 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner 2. Rettsmidler Innledning Anke Kjæremål Gjennopptakelse Rettsmidelsystemet etter tvl.

57 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del I Innledning 1. Hva er rettsmidler? Rettsmidler - fremgangsmåte for overprøving 2. Hensynene bak reglene om overprøving 2.1. Hvorfor har vi regler om overprøving – rettssikkerhet 2.2. Rett til overpøving en menneskerett 3. Begrensninger i retten til overprøving

58 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner I Innledning 4. Oversikt over rettsmiddelsystemet 4.1. Innledning – systemet etter nye tvl. kommer i del V 4.2. Ordinære rettsmidler- rettsmidler som blir anvendt mot avgjørelser om ikke er rettskraftige Anke Kjæremål Oppfriskning av uteblivelsesdom

59 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner I Innledning 4. Forts. oversikt over rettsmiddelsystemet 4.3. Ekstraordinære rettsmidler - rettsmidler som anvendes mot avgjørelser som er rettskraftige Gjenopptakelse Anke over vedtatt forelegg Anke over rettsforlik Opphevelse av voldgiftsdom 5. Hva er riktig rettsmiddel?

60 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del II Anke 1.Hvilke avgjørelser kan ankes? 1.1. Dommer Fremgår av tvml. § 355 og strpl. § Kjennelser Kjennelser må normalt angripes ved kjæremål. Dersom kjennelser skal kunne påankes må det være særskilt bestemt –strpl. 377 og tvml. § 355. To typer kjennelser som kan påankes: realitetskjennelser og viktige prosessuelle kjennelser 1.3. Andre avgjørelser som kan ankes

61 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II. Anke 2. Hvem kan erklære anke? 2.1. I sivile saker Partene Erverver som har rett til å overta saken (jfr tvml. § 65) Det offentlige i visse saker Tredjemann som dommen har virkning for Verge - § 37 første ledd Arvinger – tvml. § Hjelpeintervendent

62 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner 2. Forts. hvem kan erklære anke? 2.2. I straffesaker Partene – strpl.- § Tiltalte (domfelte) Der tiltalte er frifunnet – strpl. § 307 Der tiltalte er død – strpl. § 308 Der tiltalte er et foretak – strpl. § 84a Der tiltalte er mindreårig eller umyndiggjort - strpl. § 83 og § Påtalemyndigheten Hovedregel - ankekompetansen følger påtalekompetansen strpl. § 68 første ledd Unntak i strpl. § 68 annet til fjerde ledd og påtaleinstruksen § 27-1, 27-2 og 28-3

63 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II Anke 3. Hvem skal anken rettes mot? 3.1. I svivile saker Mot den man ønsker forandring i forhold til – normalt er dette motparten i underinstansen I straffesaker Anken rettes enten mot den offentlige påtalemyndighet eller mot den/de siktede

64 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II Anke 4. Andre vilkår for å anke 4.1. Krav om rettslig interesse 4.2. Ankesum (i sivile saker) Tvml. §§ 356 og 367 og for anke til lagmannsrett og for anke til Høyesterett Ankegebyr i sivile saker – tvml. § Ankefrist I sivile saker - normalt en måned fra forkynning – tvml. § 360 I straffesaker - to uker fra den dato da dommen er avsagt - strpl. § Avkall på anke og tilbakekall av anke

65 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II Anke 5. Ankeinstansene Treinstansordning både straffesaker og sivile saker (dommer fra tingrettene ankes til lagmannsrett og lagmannsrettens dommer ankes til Høyesterett). -regler om hvilke feil som kan gjøres gjeldende for ulike instanser -avsiling av saker -Strpl § 8 og tvml. § 6 inneholder regler om at en anke fra tingrett kan gå direkte fra tingrett til Høyesterett, skjer i praksis aldri. 6. Ankegrunnene Man kan anke over dommens resultat ikke over presmissene for dommen (unntak strpl. § 307). Ankegrunner = de feil som kan påberopes som grunnlag for en anke (to typer feil -feil ved saksbehandlingen og feil ved dommens innhold).

66 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II Anke 6. Forts. ankegrunnene 6.1. Saksbehandlingfeil Hva er saksbehandlingfeil Saksbehandlingsfeil er ankegrunn både i sivilprosessen (se tvml. §§ 384 og 385) og straffeprosessen (strpl. § 343). Saksbehandlingsfeil foreligger når reglene om saksbehandling ikke er fulgt –både skrevne og uskrevne regler om saksbehandling.

67 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II Anke 6.1. Forts. saksbehandlingfeil Absolutte og relative sakebehandlingfeil Hovedregelen - en saksbehandlingsfeil kommer bare i betraktning når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold– tvml. § 384 første ledd og strpl. § 343første ledd. Noen saksbehandlingfeil som anses som så grove at de er absolutte opphevelsesgrunner –tvml. § 384 annet ledd og strpl. § 343 annet ledd.

68 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner II Anke 6.1. Forts. saksbehandlingfeil Unntak fra adgangen til å bruke saksbehandlingsfeil som ankegrunn Prosessledende avgjørelser som er uangripelige etter lov eller etter sin art jfr. strpl. § 315 og tvml. § 355 tredje ledd Feil som er prøvet gjennom kjæremål underveis i saken

69 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner 6.2. Anke over feil ved dommens innhold Sivile saker I sivile saker kan det ankes over bevisbedømmelsen(sakens faktum), lovtolkning og konkret rettsanvendelse. I sivile saker er det også mulig å angripe en dom ved å gjøre gjeldende nye rettsfakta – altså nye rettslige grunnlag. Høyesterett kan prøve bevisene i sivile saker Straffesaker Skyldspørsmålet Strpl. § 306 annet ledd - anke til Høyesterett ikke kan grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørmålet Straffespørsmålet

70 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del III Kjæremål 1.Generelt 2. Hvilke avgjørelser kan påkjæres 2.1. Kjennelser og beslutninger (strpl. 377 og tvml. § 396) 2.2. Unntak fra reglen om at kjennelser og beslutninger kan påkjæres Se strpl. § 377 og tvml. § Lovbestemt at anke er riktig rettsmiddel Avgjørelser som kan brukes som ankegrunn Avgjørelser som er uangripelige etter sin art Avgjørelser som er uangripelige etter særskilt lovbestemmelse Se særlig tvml. § 397 og strpl. § 378

71 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner III Kjæremål 3. Kjæremålsgrunner 3.1. Hvilke feil kan være kjæremålsgrunner Både feil ved saksbehandling og feil ved innhold Begrensninger i grunnlaget for kjæremål Videre kjæremål Kjæremål over saksomkostningsavgjørelser 4. Kjæremålsrett 4.1. Hvem kan påkjære 4.2. Kjæremålsfrist 4.3. Avkall og tilbakekall

72 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner III Kjæremål 5. Kjæremålsinstansene 6. Utfallet av kjæremålssaken 6.1. Avvisning 6.2. Kjæremålet forkastes 6.3. Avgjørelsen oppheves 6.4. Ny avgjørelse

73 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del IV Gjenopptakelse 1. Innledning 2. Hvilke avgjørelser kan gjenopptas 3. Gjenopptakelsesgrunner 4. Hvem kan begjære gjenopptakelse 5. Frister 6. Hva skjer hvis gjenopptakelse tillates?

74 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl. 1.Anke til lagmannsrett 1.1. Lagmannsretten er ankeinnstans for avgjørelser av tingrettene og domstoler som settes med enedommer eller bare har en fagdommer – tvl. § Kun et rettsmiddel – anke – tvl. § Innskrenkninger i adgangen til å kreve overprøving av prosessuelle avgjørelser tvl. § 29-3 (2)

75 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl. 1.Forts. anke til lagmannsrett 1.4. Ankesummen økes – – tvl (1) 1.5. Lagmansretten kan nekte anker som ikke vil føre frem – tvl. § (2) 1.6. Ankebehandlingen konsentreres Tvl. § 29-16

76 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl. 2. Anke til Høyesterett 2.1. Kjæremålsutvalget opphører– Nytt:ankeutvalget – dstl. §§ 4, Generellt krav om samtykke til behandling av ankesak i HR – tvl. § 30-4 jfr Ordningen med indirekte anke beholdes – tvl. § Ankeutvalget behandler anke over kjennelser og beslutninger – dstl. § 5 og tvl. § Høyesterett i avdeling behandler anker over dommer – dstl.§ Nytt: Høyestrett i storkammer – dstl.§ 5

77 Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler Rettsmidler – fellesprosessuelle emner Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl. 3. Oppfriskning – tvl. §§ 16-11, 16-12, 16-13, Gjenåpning – Tvl. kap Hvilke avgjørelser kan gjenåpnes – tvl. § Gjenåpningsdomstol – tvl. § Gjenåpningsgrunner – tvl. § 31-3 og § Fristene for gjenåpning – tvl. § 31-6


Laste ned ppt "Høst 2006/HennumFellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler 1 Utvalgte fellesprosessuelle emner 1. Bevis 2. Rettsmidler."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google