28.03.2015 1 Sammenligning av bygningslovgivningen i de nordiske landene En rapport fra Nordisk Ministerråd 2004 Siv.ark. Sidsel Jerkø Norges Byggforskningsinstitutt.

Presentasjon om: "28.03.2015 1 Sammenligning av bygningslovgivningen i de nordiske landene En rapport fra Nordisk Ministerråd 2004 Siv.ark. Sidsel Jerkø Norges Byggforskningsinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 28.03.2015 1 Sammenligning av bygningslovgivningen i de nordiske landene En rapport fra Nordisk Ministerråd 2004 Siv.ark. Sidsel Jerkø Norges Byggforskningsinstitutt

2 28.03.2015 2 Bygningslovgivningen er et komplett system i hvert land  ”Rammene” for Bygningsloven er gitt i Planloven – som kan være ulik fra ett land til et annet  De kan ha de samme mål, men de kan ha valgt ulike sett av ”virkemidler”  Utfordringene kan være ulike, og derfor kan bygningsloven ha ulikt fokus For å kunne fokusere på ett bestemt tema (X: ansvar) må vi se det i relasjon til et ”komplett bilde”

3 28.03.2015 3 Likhetstrekk SAMME MÅL:  Høy kvalitet i bygninger og bygd miljø, og færre skader i byggeprosessen  Behov for bedre effektivitet i søknadsprosessene (for byggetillatelser ++)  Behov for bedre samordning, fleksibilitet og integrering mellom plansaker og byggesaker OG: Planloven er administrert av Miljøvernmyndighetene i alle landene

4 28.03.2015 4 Administrasjon av bygningsloven NSDSFI Felles lov: PBL 2 lover: PL + BL Felles lov: MBL Felles lov: SBL BL: Kommunal og regional-dep. BL: Miljøverndep. BL: Erhvervs- og finans- ministeriet BL: Miljøverndep. BL: Miljøverndep. Utøvelse: BE (delvis) Utøvelse: Boverket Utøvelse: EBST Ikke delegert Utøvelse: Skipulags- stofnun BVL: Lov om bl.a. tekniske krav i bygg

5 28.03.2015 5 Norge  Mange engangsbyggherrer og/eller ikke- profesjonelle byggherrer  Mange små entreprenører og konsulentfimaer  Mange små kommuner med begrensede ressurser (mht. planlegging, kontroll +++)  Spredt bosettings- og utbyggingsmønster, og ikke særlig strengt planhierarki Plan- og bygningslov av 1997 (nå under revisjon): Direkte ansvar på hver enkelt aktør i byggeprosessen, og kvalifikasjonskrav på alle.

6 28.03.2015 6 Sverige  Historisk sett ”sterke byggherrer”, både i offentlige og private organisasjoner  Ikke strengt planhierarki  Fokus på innovasjon mht. tekniske løsninger  Pågående endringer: sterkere entreprenører og svakere byggherrer  Aktuelle utfordringer: Mange ulike lover omhandler til dels samme temaer Plan- og bygningslov av 1995 (under revisjon) Byggherren har ”komplett” ansvar (delvis basert på den tidligere maktbalansen)

7 28.03.2015 7 Danmark  Strengt planhierarki (siden ca 1970)  Spesifiserte krav mht. overordnede bestemmelser for utforming, utnyttelse ++ (også for områder uten vedtatt reguleringsplan)  Fokus på lokaldemokrati – store forskjeller mellom kommuner mht. både organisering, byggesaks- behandling, og krav  Verktøy for bedre kvalitet: fokus på veiledning, økonomiske virkemidler og frivillige løsninger Bygningslov av 1992 (rev. 2002): Byggherren har komplett ansvar

8 28.03.2015 8 Suomi - Finland  Ny lov, representerer en vesentlig endring fra tidligere lov, både mht. plandel og bygningsdel av loven  Nå: Strengt planhierarki (var ikke før)  Nå: Bedre sammenheng mellom planlov og bygningslov, og nye rutiner for byggesaksbehandling  Fokus på demokrati og dialog  Utvidet med et nytt mål: fokus på vedlikehold Plan- og bygningslov av 2002: Byggherren har komplett ansvar, men det er også krav om kvalifikasjoner på alle aktører

9 28.03.2015 9 Island  Historisk sett mange ”selvbyggere”, og problemer med importerte byggematerialer. Derfor et (tidligere) behov for streng offentlig byggekontroll, som fremdeles er en del av systemet  Historisk sett også liten andel regulerte områder, og ikke strengt planhierarki. Nå er dette nylig endret til et strengt planhierarki  Det er mange lover, for forskjellige deler av bygge- aktiviteten, og disse er ikke koordinert Plan- og bygningslov av 1998 (bygningsdelen er nå under revisjon) Byggherren har ”komplett” ansvar

10 28.03.2015 10 Byggetillatelse: Hva må godkjennes ? NSDSFI Prosjekt vs. regulerings- plan Prosjekt vs. estetiske og tekniske krav Prosjekt vs. krav i en rekke lover : (PBL & BVL +) Prosjekt vs. estetiske krav Prosjekt vs. estetiske og tekniske krav Alle aktører og deres kompetanse + kontrollplaner KA’s kompetanse Aktørenes kompetanse (delvis)

11 28.03.2015 11 Offentlig eller privat ansvar ? NSDSFI Reguleringspl., krav osv. Offentlig Godkjenning fra andre myndigheter OffentligPrivatOffentlig Demokrati, naboer PrivatOffentligDel av plansak Offentlig Kontroll av prosjektering og bygging Privat Offentlig / privat Offentlig TilsynOffentlig OffentigOffentlig

12 28.03.2015 12 Byggherrens ansvar – og ”hjelpere” NSDSFI Bygg- herrens ansvar Å påse at alle opp- gaver har ”ansvarlig” (aktørene har det formelle ansvaret) Komplett ansvar Ansvar, men ikke komplett (delt med myndig- hetene) Bygg- herrens ”hjelpere” (med eget ansvar) Søker (og samordner) KA – kvalitets- ansvarlig ”bygge- direktør”

13 28.03.2015 13 Ansvar, kvalifikasjonskrav og ”offentlige” godkjenningsordninger NSDSFI Ansvar AktøreneByggherren (+ KA) Byggherren Mest byggherren, men delt Kvalifika- sjonskrav For alle aktørene For KAIngen kravFor hovedplan- legger og hovedentre prenør For de fleste aktørene Godkjenn.ordning / system Offentlig system for alle aktører - sentral og lokal godkj. Frivillig og privat register for KA Intet system(prøve): Frivillig privat register Ikke formelt, men en form for ”liste” hos myndig- hetene

14 28.03.2015 14 Andre kvalifikasjonskrav, og krav om system for kvalitetssikring NSDSFI Offentlig godkjenn. av kontrollplaner Ja Nei (det er bygg- herre-ansvar) JaNei (bare off. kontroll) Rolle som kvalitets- sikrer Separat godkj. aktører KA-rollen--Bygge- direktøren Uavhengig kontroll Kan kreves - Nei; All kontroll er offentlig Økonomiske virkemidler Delvis ja JaNei Krav for vedlikehold Nei Nei, men krav om en plan Nei

15 28.03.2015 15 Krav vedr. dialog og ”demokrati” NSDSFI Oppstart- konferanse Ja, frivilligNei, men ofte brukt Ja, frivilligFrivilligNei Dialog med andre myndigheter Offentlig, Men BH’s ansvar i hht. loven Bygg- herrens ansvar Offentlig NaboerByggherre (dokumentert) OffentligBare del av plansak Offentlig Konferanse v/start på søknads- behandling NeiJa (fokus på myndighets- krav) NeiJa (kval.sikring i fokus) Ja (intern offentlig koord.) Konsekvens av for sein godkjenning Gebyr redusert vurderesAutomatisk godkjenning av prosjekt Ingen

16 28.03.2015 16 Ferdigattest NSDSFI FerdigattestJaJa – hvis BH ber om det Ja Ja – blant mange andre Hva kreves Signerte kontrollplaner & ”as-built planer” Signerte kontrollplaner Lokale kravSignerte kontrollplaner, ”as-built planer”& ved- likeholdsplan Inspeksjon av lokal myndighet BetydningStor Nødv. for konv. av byggelån, få brukstill. og avslutn. av aktørenes ansvar Liten. Avslutte KA’s ansvar & til dels for forsikring Stor Nødv. for bruks- tillatelse Meget stor Nødv. for brukstill., for å avslutte ansvar og for tilknytn. av el.& vann Meget liten Bygningene kan også bli brukt og omsatt uferdige

17 28.03.2015 17 Forsikring Ikke tema i bygningslovgivningen. Partene må forsikre sine egne interesser. På tross av dette har Sverige og Danmark etablert noen offentlige ordninger for å minimere risikoen for byggherren (for boliger) Sverige: ”Byggefeilforsikring”: Kostnadene for denne er et delt ansvar mellom myndigheter og entreprenører, og gjelder ”flerfamilie- boliger”; frivillig for ”en-familie-boliger”. Danmark: ”Byggskadefond” (2 forskjellige typer) Kostnadene betales av byggherren, og Fondet tar initiativ til en befaring etter 5 år, for å avdekke eventuelle skader.