Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Språkutvikling Kari-Anne B. Næss Logoped MNLL/Master i spes.ped/ Doktorgradsstipendiat.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Språkutvikling Kari-Anne B. Næss Logoped MNLL/Master i spes.ped/ Doktorgradsstipendiat."— Utskrift av presentasjonen:

1 Språkutvikling Kari-Anne B. Næss Logoped MNLL/Master i spes.ped/ Doktorgradsstipendiat

2 Program, språkutvikling  Kommunikasjon, språk og tale  Normalutviklingen  Språkvansker  Språkutvikling hos barn med utviklingshemning –Down syndrom –Autisme –Fragile x-syndrom –William syndrom

3 Kommunikasjon

4

5 Språk Er en kode som representerer ideer om verden gjennom et vedtatt system av tilfeldige signaler for kommunikasjon (Bloom og Lahey 1978).

6 Språk Språkets 3 hoved- komponenter:

7 Tale Språk og tale er redskap for kommunikasjon

8 3 perspektiv på tilegnelse av språk A) Språk utvikles i et sosialt samspill. Språkutvikling er en aktiv og kreativ prosess  B) Barnet lærer språk, dvs. at andre lærer barnet språk  C) Språkutviklingen beskrives i stadier Det er ikke noe klart skille mellom de tre perspektivene

9 Kombinasjon

10 Hva læres?  Hva språk kan brukes til  Selve språksystemet: innhold (semantikk) og form (fonologi, morfologi, syntaks)

11 Språkutvikling ”Det synst å vera eit kjennemerke på godt stell at spedbarnet ikkje berre blir bada i vatn, men også i språklyd og kroppskontakt” Ragnar Rommetveit

12 En kortfattet oversikt AlderAtferd Fødsel Gråt og andre fysiologiske lyder 1-2 mndr.Kurring 3-6 mndr. Babling 9-14 mndrSier sine første ord mndr.Sier sine første setninger 3-4 år Bruker alle basiske syntaktiske strukturer 4-10 årArtikulasjonen er korrekt i spontantale

13 Non-verbale sosial- kommunikative ferdigheter  Antas å danne grunnlag for språkutviklingen. Deles i tre faser:  Dyadisk fase (0-5mndr): Ansikt til ansikt vekslinger av affektive signaler mellom mor og spedbarn  Triadisk fase (6-18 mndr):Øyekontakt, koordinere oppmerksomhet mellom mor og hendelse/objekt – intensjoner og evne til å reparere/forandre ikke- verbal kommunikasjon om hensikt ikke er oppnådd.  Talefase (12-24 mndr): Økende utnyttelse av verbal kommunikasjon i forbindelsemed non- verbale signaler.

14  Non-verbal kommunikasjon kan deles i tre ferdighetstyper; sosial interaksjon (foråopprettholde kontakt), forespørsel (for å oppnå noe, for eksempel få en leke), felles oppmerksomhet (om en hendelse/objekt).Utvikling av disse ferdigheter kan for eksempel si noe om kapasiteten for representativ tanke.

15 Det tidlige samspillet

16 Kontakten med den nyfødte  Spedbarnsforskning viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av.  Barnet beveger seg rytmisk i takt med talerytmen til mor. I dette ligger grunnlaget for å lære språkrytmen.  Nyfødte foretrekker å se ansikt framfor andre gjenstander.

17 Hørselens betydning  Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder.  Stemmer i høyt toneleie.  Er utviklet når fosteret er 30 uker.

18 Barnets tidlige signaler  Blikk, bevegelse, smil (reflekssmil og sosialt smil), ansiktsuttrykk/mimikk, lyder og pust.  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe.  Vi skiller mellom : –Sultgråt –Smertegråt –Sinnegråt –Noe senere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

19 Utvikling gjennom samspill  Språkutviklingen som er en del av den kognitive utviklingen skjer gjennom samspill.  Samspillet med den voksne er kjennetegnet av at den voksne legger meining i signalene fra barnet og reagerer som om barnet vil kommunisere noe.  ”Spedbarnsinspirert sosial atferd”: Gjennom gester, mimikk, tonefall osv. signaliserer den voksne følelser og holdninger overfor barnet. Disse signala kan barnet ”speile seg i”.

20 Forsts. utvikling gjennom samspill  Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn.  Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i, i det tidlige samspillet med omsorgs- personene, lærer det grunnstrukturen i en dialog.

21 Blikkfeste  Økende interesse for gjenstander rundt 2 måneders alder.  Ca 5 måneder kan barn og foreldre se på samme gjenstand i samspill med hverandre.  Ca 12 måneder kan barnet følge den voksnes blikkretning.

22 Ansikt til ansikt-samspill Perioden fram til barnet er ca. fem måneder gammelt er tiden for ansikt-til-ansikt-samspillet mellom barnet og Mor.  Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogatferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet ( protodialog). Protodialogen kjennetegnes av at:  Den voksne og barnet ser på hvarandre hele tida.  De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre.  De lytter til hvarandre. (Mary C. Bateson).

23 Interesse for gjenstander  Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene,og den voksne begynner å snakke om gjenstander som interesserer barnet.  Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt-kontakt med å konsentrere seg om gjenstander.  Mot slutten av det første leveåret mestrer barnet normalt "gi-og-ta-leken”, turveksling i handling.  (Eksempel:”Hvor er bamsen?”)

24 Vokalisering  Første lyder som ikke har karakter av gråt ved ca 2-3 måneders alder.  Når barnet lager lyder med taleorganene, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring.  Tidligere mente man at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå hevdes det at barnet også vokaliserer som svar på det omsorgspersonen sier, og for å få omsorgspersonen i tale.

25 Rytme, bevegelse og lyd  Biologisk rytme bestemmer våkenhet og aktivitetsnivå gjennom dagen.  Suging – rytmisk aktivitet, veksling mellom suging og pauser.  Gjennom de musiske rytmiske aktivitetene stimulerer vi utviklinga til barnet på alle områder: emosjonelt, motorisk, sosialt, estetisk og kognitivt.  (Eks. Regler)

26 Barnetilpasset tale 1 Prosodiske trekk:  Legger automatisk stemmen i et høyare leie enn vanlig.  Varierer setningsmelodien.  Legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen (innholdsord og påpekende ord, ikke så mye på funksjonsord).  Snakker tydelig og i langsomt tempo.  Tar lengre pauser (rom for turtaking).

27 Barnetilpasset tale 2 Trekk ved ordvalget:  Mange konkrete substantiv.  Få verb.  Mindre bruk av pronomen (flere egennavn og andre substantiv).  ”Barnespråk-ord”.  Gjentakelser.

28 Barnetilpasset tale 3 Trekk ved syntaksen:  Setningene kortere og enklere.  Velformede setninger.  Kutter ut en del funksjonsord.

29 Barnetilpasset tale 4 Pragmatiske trekk:  Bruker ofte spørsmål og svar.  Gjentar innholdet i egne ytringer.  Utvider ytringene til barnet (NB: ikke det samme som å korrigere).  Samspill mellom handling og tale.  (Eks. ”Ha det”, ”Nese”, ”Se på bilder”)

30 Fra signaler til symboler  Signal: peke på melka, gråte, smile osv. Utvikling av signal preger den førspråklige kommunikasjonen.  Symbol: ordet ”melk”, ”mat” osv. Symbolet representerer det det viser til. Ordet er symbol som referer til noe annet enn seg selv. Krever abstraksjonsevne.

31 De første ordene  8-17 måneder.  Omkring ettårsalder begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan få fram en del viljestyrte lydsekvenser eller ord.  Faste situasjoner med faste "samtaler" som blir gjentatt ofte, stimulerer barnet til å komme med de første ordene sine.  Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis blir ordene oppfattet som en integrert del av situasjonen (konteksten).  Voksne kan lett overvurdere ordforståelsen til barnet.  18 måneder sier barnet ca ord.  (Eks. "Kan du hente ballen”)

32 Protoord  Det er et typisk trekk ved språkutviklingen hos barn at de lager seg et lite forråd av "egne" ord, protoord, i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon.  Noen av disse protoordene ligner på ord i voksenspråket: –e:s → nese –gegg → egg  Andre må betegnes som språklige nyskapinger: –hynna → syltetøy –nui → snop

33 Her- og nå-språk  De første åra er den språklige kommunikasjonen til barnet helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen skjer i. En slik kontekst-avhengig språkbruk blir ofte kalt for her- og-nå-språk.  Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen).  Orda er ennå ikke fult utviklet som symbol hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

34 Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterkning.  Nå snakker man om at menneskene har en medfødt språkevne som gjør at barnet – på et ubevisst plan – aktivt arbeider med språket fra første stund.  Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som de lager seg.

35 Utviklingsfaser  Advarsel: Det er alltid farlig å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte alderstrinnene uten at det er unormalt.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at man kjenner til hvor langt mange barn har komemt i språkutviklingen på ulike alderstrinn.

36 Utviklingsfaser  Det kan grovt deles i tre faser:  1) Systemlæringsfasen (1-3 år).  2) Systemstabiliseringsfasen (4-6 år).  3) Tekstutviklingsfasen (6 år ).

37 Systemlæringsfasen  De første ordene og ordforrådet øker kraftig.  Tilegner seg grunnleggende ferdigheter om språklydssystemet, og kan selv uttale vokalene, m, p, b og h.  Tilegner seg grunnleggende morfologiske ferdigheter, men unntak fra hovedreglene i bøying mestres ikke.  Tilegner seg grunnleggende syntaktiske ferdigheter fra ettordshelheter til flereords- ytringer.  Oppdager bindeordet og ved ca 3 års alder.

38 Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  Forbedrer og stabiliserer ferdighet innenfor fonologi, morfologi og syntaks (automatisering).  Semantisk utvikling fortsetter, men er særlig avhengig av miljøet rundt barnet, ikke regler – men erfaring.  Semantisk utvikling har stor betydning for læring generelt.

39 Tekstutviklingsfasen (6 år )  Utvikles i retning av å binde setninger sammen til sammengende tekst.  Skriftspråklig utvikling, språklig bevissthet.

40 Innhold - Semantisk utvikling  Semantikk handler om betydning. Vi kan ikke høre betydingen – vi må forstå.  Setningssemantikk og ordsemantikk. - begrepsutvikling.

41 Tidlig begrepsutvikling  Begrepsutvikling begynner tidlig, kanskje i 5-månadersalderen, sammen med interessen for gjenstander.  1 – 2 år: ”ordsamler-år”.  To hovedteorier om hvordan barn utvikler begrep: trekkteorien og prototypeteorien.

42 Trekkteorien  Utvikling fra vide og generelle begrep til mer spesifikke begrep.  Barn kategoriserer først begrep ut fra få trekk -> legger til nye trekk -> nye kategorier -> nye begrep.  Eksempel: vov-vov = fire bein + pels. Alt med fire bein og pels er vov-vov. Etter hvert nyansering -> katt, sau, ku osv.

43 Prototypeteorien  Begrepet er basert på den første, konkrete gjenstanden som barnet knytter til ordet. Alt som likner denne gjenstanden i utseende og bruk benevnes med samme ord.  Vanskelig å observere, men støtte for teorien: barn som en periode bruker enkelte begrep i svært snever betyding, for eksempel ball bare om sin egen ball.

44 En referent – ett ord  Fram til ca 2 ½ år: bare ett ord for en og samme referent – en gjenstand kan ikke være to ting samtidig, for eksempel bamse og Brum.  Barna har ikke utviklet et begrepshierarki  Barn under tre år kan vanligvis ikke ”late som om” en bestemt gjenstand er en annen gjenstand.

45 Å lære hva ord betyr  Direkte erfaring – førstehåndserfaring.  Gjennom andre ord – andrehåndserfaring.  Viktig at barn får gjøre mange førstehandserfaringer, og at voksne benevner referentene og snakker med dem om erfaringene (gjennom orda får vi grep om verden).  Andrehåndserfaringene viser seg ofte å være mer diffuse og ustabile enn de vi får gjennom førstehandserfaringer.  Referenten blir lært i en følelsesmessig, fysisk og kulturell kontekst.

46 Oppbygging av ordforrådet  Ordassosiasjon.  Orddefinisjon.  Ordsortering.  Semantisk minne.  Underordnede – overordnede begrep.  Sideordnede begrep.  Ord med lignende betydning.  Ord med motsatt betydning.

47 Abstrakte begrep  Etter hvert danner barn begrep for abstrakte fenomen.  Abstrakte fenomen må gripes med tanken.  Barn gjør førstehandserfaringer med følelser, tilstander osv.  Den voksne må setta ord på de abstrakte fenomena.  Barn må få ord for følelser for å klare å løse konflikter med ord og ikke med neven.  Å forstå et ord i bokstavlig og overført betydning er i sin begynnelse ved 5-6 års alder.

48 Dypere forståelse av begrep  Systematisering fra 4-årsalderen-13 år: overordning og underordning, likhet og motsetninger.  Klassifisering i overordna og underordna begrep er en måte å forstå og strukturere verden på:  Bygning  Næringsbygg  Butikk  Klesbutikk  Hennes og Mauritz

49 Assosiasjonsstudier  Resultater fra assosiasjonsstudier:  Eldre barn og voksne svarer med overordnede eller underordnede begrep, synonym eller antonym. Orda som regel fra den samme ordklassen, ord med samme funksjon i en setning: –bok – roman –eple - pære –snill – slem  Førskolebarn oppgir ofte ord som blir brukt sammen med målordet i ytringer, og det er ofte ord fra en annen ordklasse: –bok – lese –eple - rødt –snill - pus

50 Nettverk av assosiasjoner og følelser  Semantisk-assosiative nettverk: grunnbetydningen av ordet samman med assosiasjoner og følelsesreaksjoner.  Forsøk: Sortere ordene sykehus, ekorn, hytte, ulv, krokodille, slott, rotte, villa, skur, sommarfugl, pusekatt, fengsel i to kategorier: sammen med pusekatt, og sammen med fengsel.  9-åringer: etter følelsesmessig innhold.  13-åringer: etter grunnbetydningen (dyr og bygninger).  11-åringer: noen gjorde som 9-åringene, andre som 13- åringene.  Måten vi klassifiserer ord på, gir seg utslag i hvordan vi gjenkaller de i minnet.  Barn mestrer metaforer først i ungdomsskolealderen.

51 Morfologisk utvikling - form Morfologisk utvikling: Barna oppdager gradvis systemet for hvordan orda i språket er bygd opp, og hvordan de kan ta i bruk denne kunnskapen om ordene.

52 Ordanalyse  Orda er først uanalyserte enheter, innhold og bruk viktigst.  Mønster for å tilegne seg grammatiske morfemer: –Imitasjon av uanalysert form. –Analyse →utprøving → overgeneralisering. –Justering og korrigering → nye regler og unntak.

53 Verb  Verb som refererer til enkle handlinger, for eksempel lese, gjøre…  Deretter verb som indikerer en endring i plassering, legge, gå…  Så verb som sier noe om hva subjektet opplever, for eksempel ønske, ha, vite.

54 Forts verb  Bruker grunnforma først: gå, gi, holde, synge.  Oppdager fortidsmorfemene (2-3 år): -te, -(d)de.  Overgeneralisering (analogi) og utprøving: gådde, gidde, haldte, syngte.  Justering og korrigering: gikk, gav, holdt osv. Oppdager blant annet sterke verb.  Prøver ut flere verb med sterk bøying, for eksempel speis.  Hører de rette formene, og tar de etter hvert i bruk uten belæring.

55 Substantiv og adjektiv  Uanalysert bruk av tre kjønn.  Oppdager kjønn som grammatisk kategori. Overgeneralisering og utprøving.  Rask overgang igjen til kjønn i samsvar med voksenspråket.  Flertalsformene tar noe lengre tid å få på plass: menner, bonder, boker osv.  Bøyingsendingen –ere blir brukt i komparasjonen av adjektiv ganske lenge: gamlere, storere osv.

56 Når lærer barn bøyingssystemet?  Avhengig av kompleksiteten i språksystemet.  Norsk: ca 2 – ca 6 år.  Den morfologiske utviklingen går ikke fortere dersom voksne prøver å øve inn de rette formene. Snakk med barnet om ting som opptar det.

57 Ordlagingssystemet  Et og samme rotmorfem kan inngå i ulike ord gjennom avledninger og samansettinger: mat – mate - matpakke, sykkel – sykle, smil – smile, kjøle – kjølig osv.  Barn oppdagar ordlagingssystemet -> kreativ ordlagingsperiode: –Sakse med ei saks. –Hogge ved med en hogg. –Gre håret med en gre. –Helgebilen. –Puppesaft.

58 Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å sette sammen ord til større innholdsmessige enheter: setninger og setningsledd.

59 Fra ettordsytringer til toordsytringer  De første ytringene er som regel enkeltord (holofraser), men dette ordet kan ofte uttrykke mer enn et enkelt ord.  ”Bamsen!” kan for eksempel bety ”Der er bamsen!” eller ”Jeg vil ha bamsen!”.  Toordsytringer fra ca månedersalder  Må kunne ca 15-40(50) ord først.

60 Overgangsfase  En gest og et ord.  En fast lyd og et ord.  To – tre eittordsytringer etter hverandre.  Barn kan utforske syntaks gjennom bablesekvenser.  Den voksne gir barnet syntakstiske modeller gjennom samspillet.

61 Utbygging av ytringene  Leddstillingen er ikke fast i toordsytringer: ”Maianne gå”, ”Gå Maianne”.  Etter hvert som barnet lager flerordsytringer, kommer SVO-strukturen på plass: ”Maianne vil gå”.  Den voksne utvider ytringene til barnet, mens barnet reduserer ytringene til den voksne, blant annet ved å utelate funksjonsord: Nå skal Mamma og Marianne ut og gå tur –> Mamma Maianne (gå) tuj.

62 Funksjonsorda mangler  Bare innholdsord og utpekende ord i de tidlige ytringene.  Funksjonsorda er ofte trykklette og viser ikke til noe i her- og- nå-situasjonen.  De uttrykker forhold innenfor og mellom ledda i en setning.  Barn legger merke til og utnytter deler av setninger som de ikke kan si selv.  Funksjonsordet og blir oppdaga i treårsalderen. Blir ofte brukt til ”planleggingspauser”.  Barn bruker tidlig spørreintonasjon.

63 Leddsetninger  Bruk av leddsetninger er tegn på utvikling av mer kompleks syntaks.  Leddsetninger kan uttrykke årsak (fordi..), vilkår (viss..), innrømming (selv om..) osv.  De første leddsetningstypene er som- og at-setninger.  For å utvide repertoaret, må barnet forstå årsaksforhold, betingelser…  Utbygging av syntaks ser ut til å henge sammen med engasjement og uttrykksbehov.  Lange setninger krever planlegging.

64 Vanskelig?  Passivkonstruksjoner der subjektet er et levende vesen: Katten blir jaget av hunden. Tore blir krynet av Kari.  Manglende samsvar mellom rekkefølgjen handlingene blir nevnt i, og rekkefølgen de skal utføres i: Du kan gå ut og leke når du har ryddet opp. Vi skal kjøpe is når du har spist opp maten din.

65 Utvikling av språkbruksferdigheter  Konkret samtalesituasjon  Sted  Samtalepartner  Lekematerialet  Dialoginitiativ

66 Forts. utvikling av språkbruksferdigheter  Barna lærer først språkhandlinger som alltid har den samme formen og som alltid forekommer i samme type situasjon, for eksempel hei og takk  Opp til 5 års alder er barn lite oppmerksom på om samtalepartneren har forstått  Barna lar ofte være å si fra om de ikke forstår  Egosentriske fram til ca 6-7 års alder (Piaget)  6-7 års alder klarer barn å integrere eget og andres perspektiv  Vygotsky ser egosentrisk tale som internalisering av språket (Eks. kommunikasjonslek med lego)

67 Noen begreper  språkproduksjon, ekspressivt språk (verbalt og manuelt)  Språkforståelse, impressivt språk, receptivt språk


Laste ned ppt "Språkutvikling Kari-Anne B. Næss Logoped MNLL/Master i spes.ped/ Doktorgradsstipendiat."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google