Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NIFU STEP Studier innovasjon, forskning og utdanning www.step.no NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Side 1 Prosjektledersamling for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NIFU STEP Studier innovasjon, forskning og utdanning www.step.no NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Side 1 Prosjektledersamling for."— Utskrift av presentasjonen:

1 NIFU STEP Studier innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Side 1 Prosjektledersamling for Næringsrettet Høgskolesatsing Møte i Forskningsrådet Per M. Koch 26. Februar 2005

2 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 2 Innledning Om innovasjon og innovasjonssystemer

3 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 3 Innovasjonssystemet Norsk innovasjonspolitikk er basert på en systemisk forståelse av innovasjon For den næringsrettede innovasjonspolitikken innebærer et systemisk syn følgende :  Bedriftens lærings- og innovasjonsprosesser står i sentrum  Bedriftens evne til å samvirke med andre kilder til kunnskap, kompetanse og teknologi blir avgjørende  herunder bedrifter og kunnskapsinstitusjoner  Flyten av kunnskap, kompetanse og teknologi i det totale nettverk av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, virkemiddelapparat og andre relevante institusjoner blir avgjørende  Motvirke systemsvikt

4 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 4 En bedriftssentrert innovasjonsmodell Bedriften Leverandører Partnere Kunder Råd og direktorater Fylker Forskning og utdanning Konsulenter Læring Nettverksbygging Ledelse Support Teknologi Finansiører Regelverk Kultur Internasjonal setting Næringsstruktur

5 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 5 Hva er kunnskap? Kunnskapsbegrepet har en tendens til å bli tingliggjort. Kunnskap oppfattes som en “ting” som flyttes fra en person til en annen, eller fra institusjon til institusjon. Informasjon er verdiløst med mindre vi er i stand til å finne den, forstå den å gjøre bruk av den. Evnen til å lære er avgjørende for innovasjon. Det kan derfor være bedre å snakke om kompetanse, det vil si evnen til å gjøre noe. Poenget er å bedre bedriftenes kompetanse, slik at de blir bedre i stand til å gjøre ting på nye og bedre måter. Forskning er ikke målet, kun ett av mange middel til å bedre bedriftenes læring og kompetanse

6 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 6 Hva er innovasjon? Innovasjon er nye måter å gjøre ting på i det økonomiske liv (Schumpeter). Det er en klar sammenheng mellom innovasjon og økonomisk vekst. Vid forståelse: En innovativ bedrifter er et foretak som har hatt aktivitet med sikte på å utvikle eller innføre nye og/eller vesentlig forbedrede produkter, prosesser eller tjenester  Innovasjonen er ny for bedriften, men ikke nødvendigvis for markedet  Innovasjonen må ikke per definisjon ha vært vellykket

7 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 7 Innovasjonsformer Innovasjon tar mange former  Kjøp av ny teknologi  Nye former for markedsføring  Skrittvise forbedringer av produksjonsprosesser  Design  Egen forskning  Bruk av forskning og utvikling  Organisatorisk endring

8 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 8 Innovasjonssystemet Særtrekk ved det norske næringslivet og dets innovasjonsevne

9 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 9 Innovasjonssystemet er preget av mangfold Bedriftene er høyst ulike  størrelse, bransje, teknologi, kunnskapsgrunnlag, styringspraksis Bedriftene har ulik innovasjonspraksis  Fra radikal høyteknologisk innovasjon til inkrementelle forbedringer, markedsføring og omorganisering. Bedriftene spiller ulike roller i innovasjonssystemet  Innovasjonslokomotiver  Tjenesteytere  ”Forbrukere” Bedriftene har ulike behov for hjelp til læring og innovasjon  Ulike finansieringsbehov  Ulike kunnskapsbehov (forskning, teknologioverføring, samarbeidspartnere) Bedriftene har ulike kulturer  Entreprenørånd  Styring og strategi  Internasjonalisering

10 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 10 Innovasjonspolitikkens hovedproblem Det norske næringslivets styrke er mangfold, for mangfold gir økt handlingsrom og spredning av risiko Men mangfoldet gjør det vanskeligere å utvikle en veltilpasset innovasjonspolitikk. ”Verden er et komplisert sted.”

11 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 11 Særtrekk ved det norske næringslivet Totalt dominert av små bedrifter  Små bedrifter har vanskeligere for å sette av penger og tid til innovasjon  Små bedrifter har svært vanskelig for å investere i forskning og utvikling

12 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 12 De fleste bedriftene er små Totalt antall bedrifter pr. 1. januar 2003: (SSB). De fleste bedriftene finnes innenfor jordbruk, forretningsmessig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel.

13 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 13 Andel innovative foretak i det norske næringslivet 29% av norske bedrifter er innovative (12% med radikale innovasjoner) Industri og bergverk: 36% Tjenesteyting: 30% Andre næringer: 17% Spesielle næringer: Kjemikalier og kjemiske produkter: 65% Kommunikasjonsutstyr: 61% Medisinsk utstyr: 60% Telekommunikasjon: 59% Databehandling: 63%

14 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 14 Lav innovasjonsevne – har vi et problem? Antall innovative foretak i forhold til antall foretak i populasjonen i 2000 (Norge 2001) etter land, prosent. CIS3. BEDKFIFRGRITNLPOESUKSVTYØSNOSnitt Totalt Industri Norge ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder innovasjonsevne i næringslivet totalt og i industrien spesielt.

15 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 15 Vekst i arbeidsproduktivitet Men selv om bedriftene ikke rapporterer stor innovasjonsaktivitet, øker produktiviteten Økning i BNP per arbeidstime 1980 – 2002 Finland 2.7% Norge 2.6% Tyskland 2.6% ( ) Frankrike 2.0% Danmark 1.8% Sverige 1.6% Nederland 1.4% USA 1.4%

16 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 16 Arbeidsproduktivitet Arbeidsproduktivitet som prosentandel av amerikansk nivå, hele økonomien. ILO 2001

17 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 17 Det norske paradokset ”Hvis bedriftene bare er middelmådige på innovasjon, hvorfor er vi da så rike?” Mange bransjer er innovative Andre faktorer er viktige:  Sosial stabilitet.  Nordmenn er det folk i verden som har størst tillit til fellesskapet og fellesskapsløsninger  Holdninger. Nordmenn blir stadig mer positive til entreprenørskap.  Høyt utdannet befolkning  Utstrakt bruk av ny teknologi, særlig IKT  Skattenivået er ikke avskrekkende høyt  Vi jobber mye

18 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 18 Hvorfor er norsk næringsliv så middelmådig? Større bedrifter er mer innovative og Norge har få store bedrifter  Store bedrifter har flere ressurser  og bredere produktspekter og flere prosesser De små bedriftene kan være av typer som ikke trenger en stor innovasjonsaktivitet  De kan være lønnsomme uten innovasjon. Dette er ikke nødvendigvis et problem for bedriften.  Men det kan bli et problem for landet: Vi trenger innovative bedrifter som fornyer hele næringslivet via kontakt med andre bedrifter og ved å erstatte dem.

19 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 19 Innovasjonssystemet Trenger vi flere og mer innovative bedrifter?

20 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 20 Hvorfor trenger vi flere innovative bedrifter? De små bedriftenes manglende internasjonale kontakt gjør dem mer sårbare overfor teknologisk og kulturell endring Innovative foretak er mer internasjonalt orienterte og står for 75% av all eksport.  Vi trenger flere innovative foretak som kan bidra til kompetanseutveksling med andre land og som også kan være med på å sikre handelsbalansen Innovative foretak har også et bredere nasjonalt marked og bidrar dermed til kunnskapsspredning i hele innovasjonssystemet  Vi trenger flere innovative kunder og leverandører

21 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 21 Hvorfor trenger vi flere innovative bedrifter? Norsk næringsliv lever godt på råvarer, men er sårbar overfor endringer i internasjonale markeder  Det er behov for mer foredling og økt innsats lenger ned i produksjonsskjeden for å sikre økte inntekter og mer spredt risiko Det er ikke noe galt i å ”være avhengig” av naturressurser, men bruken av disse ressursene endrer seg som følge av den teknologiske utviklingen  Vi trenger innovative miljøer som er i stand til å kombinere kunnskap fra ulike bransjer, teknologier og disipliner og som slik kan utvikle nye produkter på basis av tradisjonelle råvarer

22 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 22 Vi trenger også en politikk for det uforutsette De fleste vellykkede industrieventyr er basert på allerede eksisterende lokalt forankrede bransjer, klynger og disipliner. Ut av disse kan det imidlertid vokse noe radikalt nytt.  Olje- og gass eventyret har røtter i universitetsbasert geologi, den mekaniske industrien på Jæren, skipsbyggingsindustrien m.m. Ut av noe kjent vokste noe nytt og verdifullt. Vi må ha en regional innovasjonspolitikk som sikrer at viktige kompetansemiljøer blir bevart. Det er uhyre dyrt å gjenoppbygge tapt kompetanse. Videreføring av lokal kompetanse sikrer bosetting i regionene.

23 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 23 Fremtidens næringsliv Økt produktivitet frigir ressurser til ny aktivitet  Tjenesteytende næringer dominerer  Opplevelsesindustrien blir betydelig Mye av den nye tjenesteytende aktiviteten tilfaller byene  Det gjelder å utvikle innovasjonspolitiske virkemidler som sikrer at noe av denne nyetableringen tilfaller regionene  Men man må kanskje ta livet av noen hellige kuer: Man kan sikre bosetting i regionene, men ikke like lett nyskaping i distriktene Men industrien må ikke dø  Mye av den tjenesteytende aktiviteten erstatter tradisjonelle industriarbeidsplasser som ligger i regionene  Men det går an å drive lønnsom og innovativ industriaktivitet i Norge. Men økt produktivitet betyr færre arbeidsplasser  Satse mer på ringvirkninger

24 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 24 Hva slags innovasjonspolitikk trenger vi? Norge trenger en politikk for underskogen: de små og mellomstore bedriftene, som tar hensyn til de mindre bedriftenes spesielle behov for læring og innovasjon  Økt fokus på nettverksbygging og læring Men Norge trenger også flere, store innovative bedrifter som kan spre kompetanse i hele innovasjonssystemet. Norge trenger derfor også en aktiv politikk for lokomotivene  Stimulere de store bedriftene til innovasjon, men især FoU  Stimulere til samspill mellom store og små bedrifter

25 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 25 Store bedrifter har en gang vært små Hver bransje har spesielle behov  Småbruk vs. IKT-bedrift Små bedrifter har spesielle behov  Kunnskap om styring og drift  Hjelp til nettverksbygging  Spesielle finansielle behov  Lokaler  Regelverkskunnskap Behov for virkemidler med spesielt fokus på læring, nettverksbygging, finansiering og forenklede regelverk

26 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 26 Læring i virkemiddelapparatet Tingliggjøringen av kunnskapsbegrepet gjør at mange ikke forstår nytten av Forskningsrådets og Innovasjon Norges virkemidler. Hvis kunnskapen er gratis kan innovasjonspolitikken reduseres til (1) å avhjelpe finansieringen eller (2) bidra til flytting av kunnskap fra den svarte boksen utenfor økonomien (UH) til bedriftene. Bruker man et handlingsorientert kompetansebegrep der kunnskap må finnes, forstås og anvendes, forstår man nytten av et virkemiddelapparat som sitter inne med en kompetanse bedriftene mangler. Dette er spesielt viktig for små bedrifter i regionene. De må ha hjelp til å bygge opp allianser og gjøre bruk av virkemiddelapparatet. Innovasjonspolitikken må derfor omfatte en lærings- og innovasjonspolitikk for saksbehandlere i råd, fylker og kommuner

27 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 27 Innovasjon Tenger næringslivet mer FoU?

28 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 28 Nasjonal FoU-innsats som andel av BNP

29 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 29 Særtrekk og behov Gitt at nasjonen som helhet trenger en sterk FoU-innsats, underinvesterer vi i FoU i Norge? Svar 1: Ja. Global konkurranse og rask teknologisk endring fordrer kompetansemiljøer som raskt kan utvikle og gjøre bruk av ny kunnskap. Vi må opp over gjennomsnittet. Svar 2: Nei. Vårt næringsliv er dominert av bedriftstyper som normalt ikke investerer mye i FoU. De klarer allerede i dag å hente den kompetansen de trenger. En overinvestering i FoU vil være risikabel.

30 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 30 Behov for mer næringsrettet FoU Det er behov for mer næringsrettet FoU-virksomhet, da selv de tradisjonelle næringene står overfor utfordringer som krever meget avansert kunnskap og integrasjon av teknologi og kompetanse fra andre bransjer og fagfelt  for eksempel IKT, bioteknologi, medisin, nanoteknologi Likevel: Målene om å nå OECD-gjennomsnittet, EUs 3,0% eller lignende må forstås som politiske verktøy som skal mobilisere politiske miljøer, ikke som velbegrunnede indikatorer for hva Norge trenger.  3,0%-målet forutsetter at vi  Skifter ut lønnsomme bedrifter med high tech-bedrifter, hvilket vil gå ut over den regionale bosettingen  Øker de offentlige bevilgningene dramatisk  Øker forskernes lønninger  Reduserer BNP

31 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 31 Innovasjonssystemet Innovasjonspolitiske virkemidler

32 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 32 Mangfold og virkemidler Mangfoldet blir innovasjonspolitikkens problem, for det finnes ikke enkle politiske grep som hjelper alle bedrifter like mye.  Næringsnøytraliteten er død  Indirekte virkemidler kan ikke erstatte direkte virkemidler  Man kan ikke ukritisk adoptere policy-tiltak utviklet for andre, til dels radikalt forskjellige, innovasjonssystemer  Vi skal øke forskningsinnsatsen i Norge, men hva slags forskning og for hvem?

33 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 33 Regionale versus nasjonale virkemidler Bosetting og regional utvikling er legitime politiske mål som kan komme foran mål om nasjonal økonomisk vekst og velferdsutvikling Men det er ingen nødvendig motsetning mellom regionale, nasjonale eller globale mål eller trender. Globalisering fører til at ulike deler av verdikjeden lokaliseres til ulike områder: der det er relevant kompetanse. I andre sektorer samles større deler av verdikjeden i ett geografisk område, spesielt der det er behov for kort avstand mellom bruker og produsent og felles kulturell forståelse. Utenlandsk eierskap gir ikke en reduksjon i satsingen på innovasjon.

34 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 34 Innovasjonspolitiske dilemmaer Fylker, regioner er svært forskjellige: Næringsliv, kompetanse infrastruktur... Det som er rasjonelt for Kristiansund (ny høgskole?) ikke rasjonelt for Steinkjær – og ikke nødvendigvis fra nasjonalt ståsted Desentraliserte beslutninger om innovasjon gir god detaljkunnskap men gir lite mangfold å velge i og store lokale kostnader hvis man mislykkes Seleksjonsmekanismene må befinne seg tilstrekkelig høyt oppe Vanskelig avveining mellom å utvikle ny kompetanse lokalt og det å kommunisere med, utnytte og tilpasse eksisterende kompetanse andre steder Er det en trade-off mellom kvalitet og klynge/miljø-bygging? Kan man lage effektive kommunikasjonskanaler mot fjerntliggende kompetansemiljøer?

35 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 35 Hjelpe bedriftene over det første hinderet Øke bedriftenes læringsevne (absorpsjonsevne)  Organisasjonspraksis  Nettverksbygging  Veiledning i bruk av offentlige virkemidler Tilgang til kapital  Såkorn og startkapital Et stabilt, enkelt og forutsigbart regelverk Infrastruktur  Næringshager, forskningsparker Samspill med kunnskapsinstitusjoner  Programmer (ARENA, nHS, Centres of expertise)  TTOer Relevante utdanningstilbud Relevant forskning ved institutter, høgskoler og universiteter (jf. Forskningsrådets strategiske satsinger)

36 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 36 Hva gjøres i Norge Innovasjon 2010 Strategi for entreprenørskap i utdanningen (”Se mulighetene og gjør noe med dem”) Innovasjonsløft Nord Storbyprosjektet Storbyregionenes betydning (Storbymeldingen) 2004: Fem regionale innovasjonskonferanser Centres of expertise Senter for forskningsdrevet innovasjon IN og Forskningsrådets distriktskontor Fylkeskommunenes forvaltning av innovasjonsmidler Omorganiseringen av Industridivisjonens virkemiddelportefølje MOBI nHS Næringsrettet Høgskolesatsing ARENA (regionale nettverk) Verdiskaping 2010, bedriftsutvikling gjennom bred medvirkning Strategiske og brukerstyrte forskningsprogram Strategiske instituttprogrammer Strategiske universitetsprogrammer Prosjektetableringsstøtte for næringsliv (PES) Innovasjon Norges virkemidler IFU/OFU-kontrakter SkatteFUNN Næringslivets Idéfond for NTNU

37 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 37 Policy dokumenter En helhetlig innovasjonspolitikk (HIPen) 2004 Effektutvalget NOU 2004:2 (om statlig innsats for regional utvikling) Handlingsromutvalget 2004 (EØS-reglementet) Distriktskommisjonen 2003 Forskningsmeldingen 2005 Regionalmeldingen 2005 OECDs gjennomgang av norsk regionalpolitikk 2007

38 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 38 Forskningsrådets vending Mer innovasjonsprosjekter Enklere og mer effektiv Klarere konkurranseprofil Helhetsperspektiv (inkl. Store programmer og Innovasjon Norge) Understøtter internasjonal aktivitet Spesifikke direkte virkemidler Avgrensede konkurransearenaer Strategisk prioritering Top-down Generelle direkte virkemidler Brede konkurransearenaer Bottom-up Indirekte virkemidler Mobiliserer bredt Rettighetsbasert SkatteFUNN

39 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 39 Helhetlig innovasjonspolitikk Et stort antall virkemidler svarer til behovene i et heterogent næringsliv Det synes å være en balanse mellom lokalt forankrede virkemidler og nasjonale satsinger. Om det er tilstrekkelig med koblinger mellom dem er en annen sak. Eksperimenteringen fortjener ros Med det er fortsatt et stykke igjen til en helhetlig innovasjonspolitikk Og virkemiddelporteføljen er fortsatt for uoversiktlig for små og ressurssvake bedrifter Kunne Forskningsrådet være så snill å slutte å finne på nye navn hele tiden?

40 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 40 Innovasjonssystemet Oppsummering

41 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 41 Oppsummering Norge har et spesielt næringsliv preget av små bedrifter innenfor bransjer som normalt ikke investerer mye i forskning For disse er det behov for støtte til andre former for innovasjon og til læringsprosesser og nettverksbygging Innovasjonssystemet som helhet trenger imidlertid større og mer innovasjonsdrevne bedrifter. Det er derfor behov for en politikk som stimulerer større bedrifter til FoU og samspill med mindre bedrifter Det er behov for en bredt sammensatt virkemiddelpalett som møter bedriftenes og bransjenes ulike og mangeartede behov

42 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 42 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

43 NIFU STEP Side 43 Tillegg Lysark for mulige spørsmål

44 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 44 Innovasjonssystemet Forskning og utvikling

45 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 45 Forskning og utvikling Bedriftene kan godt innovere uten å forske selv og uten å kjøpe FoU De er imidlertid avhengige av tilgang til teknologi og kunnskap med sterke FoU-komponenter, enten nå dette kommer fra leverandører eller kunnskapsinstitusjoner Landet som helhet trenger derfor sterke FoU-enheter som er i stand til å innhente, forstå og gjøre bruk av ny kunnskap og som kan formidle dette til de FoU-svake delene av næringslivet Denne FoU-innsatsen kan også gi opphav til nye oppfinnelser

46 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 46 Nasjonal FoU-innsats som andel av BNP

47 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 47 Relativt lite FoU i næringslivet gir svak nasjonal innsats FoU som andel av BNP  Sverige 4.3%  Finland 3.4%  Island 3.0%  Japan 3.0%  USA 2.8%  Danmark 2.4%  OECD 2,3%  Norge 1.6%  Andel finansiert av næringslivet  Japan 73%  Sverige 72%  Finland 71%  USA 68%  Danmark 59%  Norge 52%  Island 46% Den store andelen små bedrifter i FoU-svake næringer gjør at Norge totalt sett faller akterut i internasjonale sammenligninger.

48 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 48 FoU-investeringer 2001, store økninger FoU-innsats i Norge utgjorde 24,5 milliarder kroner i Dette er en økning på nærmere 4,2 milliarder i forhold til 1999, hvorav 3,1 milliarder i næringslivet.

49 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 49 FoU-investeringer 2001, næringslivet dominerer Næringslivet står for mer enn halvparten av FoU-innsatsen i Norge

50 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 50 Næringslivets investeringer i FoU Næringslivets FoU- intensitet er 4,1 prosent (andel av næringens bruttoprodukt/ bearbeidingsverdi), mot et snitt på 6 for 12 utvalgte europeiske land Men flere av de norske bransjene er blant de mest FoU-intensive i OECD- området Det står derfor ikke så dårlig til som mange tror

51 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 51 FoU-utgifter i industrien DKFIFRITJPPLUKSVKOTSTYUSNOSn Industri totalt5,27,66,82,48,61,25,412,34,72,478,74,16 Tekstil og bekledning0,22,110,12,10,30,41,10,70,51,81 1 Kull- og olje- produkter-3,84,70,60,80,514,11,70,50,21,668,94 Elektronisk utstyr ,312,464,817541, Næringsmidler1,62,410,31,90,11,21,60,50,20,511,51 FoU-utgifter i foretakssektoren som andel av næringens bruttoprodukt innenfor industrien 1998, prosent

52 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 52 Bearbeidingsverdien

53 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 53 Eksportspesialisering industri

54 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 54 FoU-investeringer, offentlig andel

55 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 55 FoU-investeringene i Norge øker Regjeringens mål om å nå OECD-gjennomsnittet har vært en fiasko  BNP-andelen går ned, ikke opp  Behov for en urealistisk årlig vekst i offentlige bevilgninger på mellom 2,3 og 3,1 milliarder i 2004 og 2005 Regjeringens mål om å nå OECD-gjennomsnittet har vært en suksess  Fra 1999 til 2001 økte FoU-investeringene i Norge fra 20,3 til 24,5 milliarder kroner (5,4% realvekst)  De offentlige bevilgningene til FoU øker med 2 til 3 prosent per år reelt sett  Fra 1999 til 2001 var det en årlig realvekst på 10 prosent for egenutført FoU i næringslivet

56 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 56 Bedriftene lærer mest av bedrifter Informasjonskilder :  59% innen foretaket eller andre foretak i samme konsern  36% Klienter og kunder  20% Leverandører  13% Faglige konferanser, møter, tidsskrifter  10% Messer og utstillinger  10% Konkurrenter  5% Konsulentforetak  3% Kommersielle laboratorier/FoU-foretak  3% Universiteter og høgskoler  3% Forskningsinstitutter

57 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 57 Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten Enheter med innovasjon  17% For høye innovasjonskostnader  15% Mangel på finansieringsmuligheter  15% For stor økonomisk risiko  5% Organisatoriske forhold  5% Tilgang til kvalifisert personell  4% Mangel på markedsinformasjon  4% For strenge forskrifter/standarder  4% Mangel på interesse blant kunder for nye varer/tjenester  3% Mangel på teknologisk informasjon

58 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 58 Innovasjonsevne og bedriftsstørrelse AnsatteBEDKFIFRGRITNLPOESUKSVTYØSNOSn Norske små- og mellomstore bedrifter ligger litt under gjennomsnittet for disse europeiske landene. De store ligger litt over når det gjelder innovasjonsevne. Antall innovative foretak i forhold til antall foretak i populasjonen i 2000 (Norge 2001) etter land, prosent. CIS3. Sn=Gjennomsnitt av de listede land

59 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 59 Norske bransjer kan gjøre det bra BEDKFIFRGRITNLPOESUKSVTYØSNOSn Bergverk Nærings- midler Elektrisk optiske Kraft- og vann- fors Antall innovative foretak i forhold til antall foretak i populasjonen i 2000 (Norge 2001) etter land, prosent. CIS3. Sn=gjennomsnitt av de listede land Sammenligner vi bransje for bransje ligger Norge av og til over og av og til under gjennomsnittet. Vi ligger imidlertid ofte langt etter de ledende landene Noe av dette kan skyldes næringslivsstrukturen (mangelen på store bedrifter og liten foredling av råvarer)

60 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 60 Ulike typer virkemidler Det finnes ingen nøytrale virkemidler  Ettersom bedriftene er forskjellige, treffer selv ”nøytrale og allmenne” virkemidler bedriftene ulikt.  For eksempel: Skal du ha glede av SkatteFUNN må du ha glede av FoU-virksomhet  Det er derfor umulig å få til en helt rettferdig innovasjonspolitikk som hjelper alle bedriftene like mye

61 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 61 Blir virkemidlene konkurransevridende? Kan man motvirke konkurransevridning?  Ja, ved å sørge for at alle bedrifter i samme bransje kan konkurrere om støtte på likt grunnlag Kan man motvirke feil prioritering av satsningsområder?  Nei, ikke fullt ut. Det er vanskelig å spå om fremtiden og politiske valg vil måtte bli preget av skjønn  Ja, man kan sørge for et så godt kunnskapsgrunnlag for innovasjonspolitikken som mulig  Studier  Landsammenligninger  Foresight-studier

62 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Side 62 Indirekte virkemidler Er det da bruk for generelle virkemidler?  Hvis kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å velge ut de beste prosjektene, eller administrasjonskostnadene blir for store, kan det være like greit å velge et generelt virkemiddel  Hvis de generelle virkemidlene faktisk stimulerer til aktiviteter som er i tråd med innovasjonspolitikkens målsettinger kan generelle virkemidler ha en hensikt  Hvis målet er å øke FoU-aktiviteten i FoU-orienterte bedrifter, gir SkatteFUNN mening  Hvis målet er å få til økt innovasjon i næringslivet som helhet, kan virkemidlet treffe skjevt


Laste ned ppt "NIFU STEP Studier innovasjon, forskning og utdanning www.step.no NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Side 1 Prosjektledersamling for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google