rusproblemer og psykiske lidelser

Presentasjon om: "rusproblemer og psykiske lidelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 rusproblemer og psykiske lidelser
fysisk aktivitet som behandlingsmetode for personer med rusproblemer og psykiske lidelser Harald Munkvold mai 2006

2 gammelt indiansk ordtak
exercise - the big medicine Harald Munkvold mai 2006

3 Mirakelmedisin ????; mosjon, fysisk aktivitet, trening (Lommelegen, internett 28.07.00)
Bedre evne til å takle stress Bedre sex Bedre muskelmasse og beinbygning Bedre humør Lavere blodtrykk Redusert insulinbehov ved diabetes Mer oksygen til hjernen Redusert risiko for tidlig demens Økt mengde fettforbrennende enzymer i kroppen Bedre kontroll med sult, mer effektiv fettforbrenning Mindre slitasje på hjertet Redusert risiko for de fleste kreftformer Økt selvtillit Økt energi Forsinkede alderstegn Bedre søvn Mindre angst Harald Munkvold mai 2006

4 Generell fysisk aktivitet
Lawrence University; Anbefalinger av et minimumsnivå av fysisk aktivitet Generell fysisk aktivitet Gåturer(3-5km/t) Hagearbeid Golf 30 – 45 min hver dag; moderat intensitet Generell forbedring av helsa Gåturer 5-8 km/t Jogging Tennis Sykling Svømming Roing Turer Gå i trapper 3-5 ganger pr. uke, moderat til litt hardere nivå, min. 20 min Reduserer blodtrykk, kolesterolnivå, reduserer risiko for hjertelidelser, diabetes, ulike sjukdommer (bl.a enkelte kreftformer) Styrke trening 20-25 min pr treningsøkt, 2-3 dg pr. uke. (8 eller flere øvelser, 1-3 sets, 8-12 reps) Vedlikeholder muskelmasse og styrke. Bedre benbygning,redusert risiko for leddgikt, forbedrer sukkerbalanse Stretching Ulike tøyeøvelser Hold hver posisjon i sek. Tøy hver dag ! Reduserer skaderisiko generelt, øker fleksibilitet i muskler og ledd. Harald Munkvold mai 2006

5 Maimonides (livlege for sultanen i Egypt (1200)
Enhver som lever et passivt liv uten fysisk aktivitet……selv om han spiser god mat og tar vare på seg selv etter de rette medisinske prinsipper – alle hans dager vil være smertefulle og hans styrke vil avta. Det mest gunstige av alle typer fysisk aktivitet er gymnastikk til det punkt at sjelen jubler …………. Harald Munkvold mai 2006

6 Hippokrates (ca. 460-ca. 377 f.Kr.)
”Den som ikke setter av tid til fysisk aktivitet nå, må før eller siden sette av tid til sykdom..” Hippokrates (ca. 460-ca. 377 f.Kr.)                                                                                                  Hippokrates kalles "legekunstens far", Harald Munkvold mai 2006

7 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro. Mange ganger i gamle dager lot jeg mitt sinne og frustrasjon gå utover en boksesekk istedenfor å ta det ut overfor en kamerat eller endatil en politimann. Trening løser opp spenninger, og spenninger ødelegger sinnsroen. Jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så trening ble en av de ting i mitt liv som jeg aldri gir avkall på. Nelson Mandela, 1995 (2)

8 Harald Munkvold mai 2006

9 Trening bedre enn ”lykkepiller”
Trening bedre enn ”lykkepiller”? (Duke University, USA – Psychosomatic Medicine /sept.2000) 156 eldre pas. med alvorlige depresjoner. Etter 16 uker hadde de som trente betydelig større framgang enn de som tok medikamenter Etter 10 mnd hadde 8 % av treningsgruppa tilbakefall, mot 38 av de medisinerte. Kombinasjon av trening og piller økte risiko for tilbakefall. Klar sammenheng mellom økt treningsmengde og mindre grad av tilbakefall- (for hver 50 min. økning i treningsmengden, sank tilbakefallsprosenten med 50 %). Harald Munkvold mai 2006

10 5 km + 3 km + Problem Målsetting Distanse Intensitet Frekvens
Dr. Fredrik Harper; Jogotherapy, ”Jogging av Psychotherapy” (”Running as Therapy” – Master Works1997) Problem Målsetting Distanse Intensitet Frekvens Tid på dagen Angst/ spenning Angst og spennings reduksjon, mindre stress 5 km + Moderat: 5 –7 dg / uke Ensomhet Unngå ensomhet, treffe andre 3 km + Moderat/ Sakte: 4 dg + Alkohol-problemer Alternativ til alkohol, bedre sjølbilde,sjøltillit Sakte:  4dgUke + Depresjon Redusere depresjon,øke produktivitet 9-10 km + Moderat/ sakte/ Variert:  5-7 dg Overvekt Mindre vekt, bedre selvtillit Moderat Harald Munkvold mai 2006

11 Noen positive effekter av rusmidler:
Ruseffekt. Økt velvære, følelse av ro,avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Depresjon avtar, stemingsleie heves Tankestopper Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Følelse av bedre sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Følelse av bedret livskvalitet Harald Munkvold mai 2006

12 Noen positive effekter av fysisk aktivitet:
Ruseffekt. Økt velvære, følelse av ro,avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Depresjon avtar, stemingsleie heves Tankestopper Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Reell bedret sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Reell bedret livskvalitet og økt levealder. Harald Munkvold mai 2006

13 Alkohol og fysisk aktivitet
Harald Munkvold mai 2006

14 Alkoholproblemer; effekter av fysisk aktivitet
Organisert fysisk aktivitet inngår i mange komplekse behandlingsopplegg. Positive effekter både ved akuttbehandling (abstinens) og i etterfølgende behandling av ”craving”, angst og depresjon. Trening er angst og depresjonsforebyggende +psykososial funksjon : å fylle tomrommet etter perioder med rusmiddelbruk og å bygge opp sjølbildet. Harald Munkvold mai 2006

15 abstinens; Fysisk aktivitet lindrer somatiske abstinenssymptom og er angstdempende. Flere studier har vist signifikant reduksjon i skjelvinger, svetting, samt lavere angstnivå etter organisert lavintensitets kondisjonstrening. Viktig effekt i abstinensfasen er søvnforbedring. Harald Munkvold mai 2006

16 langtidseffekter; ”Återställing” / forbedring av fysisk kondisjon, bedre hjertefunksjon, bedre kroppsoppfatning, medfølgende forbedring av neurologiske symptom. Trening påvirker stemningsleiet, lindrer angst. ”Movement therapy”( inneholder de tre grunnleggende bevegelsesmoment; løping, hopp og ballspill) har vist bedring i somatiske parametere - styrke/ kondisjon og reduksjon i neurologiske symptom- samt positive effekter i forhold til stresshåndtering og angst. Trening må kontinueres og være systematisk for å ha effekt. Harald Munkvold mai 2006

17 "ROBBIE-EFFEKTEN"

18 David Hobler (grunnlegger og leder av org
David Hobler (grunnlegger og leder av org. “ runners in recovery”, USA) ; “To me, the calming hormones released during an hour`s run are the equivalent of drinking a pint of Vodka..” Harald Munkvold mai 2006

19 Harald Munkvold mai 2006

20 Harald Munkvold mai 2006

21 – Gjennom ham fikk jeg en å prate med som ikke
– Jeg hadde ikke greid å komme meg ut av problemene uten fysisk aktivitet sammen med trenings-kontakten min, sier Jarle Sammen med treningskontakten har de løpt fra Jarles rusmisbruk og psykiske problemer til et spennende og verdig liv. – Gjennom ham fikk jeg en å prate med som ikke var terapeut. Det at vi gjorde noe artig sammen, og kunne snakke om morsomme ting gjorde alt enklere, forklarer Jarle. Harald Munkvold mai 2006

22 ”For Jarle er det viktigst at han har fått tilbake livet sitt
”For Jarle er det viktigst at han har fått tilbake livet sitt. For et år siden sluttet han på medisiner. Han tok et år på folkehøyskole og fikk seg kjæreste, som han legger fremtidsplaner med. Samtidig har lysten på studier og jobb våknet. Fortsatt trener han fire ganger i uken – men nå på egen hånd.” Harald Munkvold mai 2006

23 Hypoteser om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse
Harald Munkvold mai 2006

24 Antropologisk hypotese;
-mennesket ER jeger og samler, daglig fysisk aktivitet har vært nødvendig for å overleve. -vår siviliserte livsstil er å trosse vår natur, dette får fysiske og psykiske konsekvenser Harald Munkvold mai 2006

25 Fysiologiske hypoteser; (1)
PYROGÈN-HYPOTESEN; kroppstemperaturen øker med èn grad ved intens aktivitet den psykiske velbehagseffekten skyldes dette. ISBAD ; gir samme effekt; plutselig avkjøling medfører sekundær øket varmeproduksjon Harald Munkvold mai 2006

26 Fysiologiske hypoteser (2)
MUSKELSPENNINGS- HYPOTESEN: Psykisk anspenthet gir muskelspenninger, Fysisk trening gir fysisk avspenning og derved mental avspenning. Harald Munkvold mai 2006

27 Biokjemiske hypoteser:(1)
ENDORFIN-HYPOTESEN: -ENDORFIN er kroppens eget morfin. -det er godt dokumentert at endorfinnivået øker ved hard og langvarig fysisk aktivitet. -”runners high” eller “second wind” forklares med økt endorfinnivå Harald Munkvold mai 2006

28 Biokjemiske hypoteser (2)
MONOAMIN-HYPOTESEN; Ved depresjoner er hjernens innhold av monoaminer senket. (serotonin,noradrenalin,dopamin) Dyreforsøk viser at ved fysisk aktivitet øker hjernens innhold av monoaminer. Harald Munkvold mai 2006

29 Psykologiske hypoteser (1) (White R. 1958)
MESTRINGSHYPOTESEN; Identitet og selvfølelse utvikles ved stadige erfaringer av å mestre; Fysisk aktivitet gir mestring på disse nivå; Psykologisk mestring Mellommenneskelig mestring instrumentell / fysisk mestring. økt fysisk mestringsevne medfører bedring av selvbildet og styrking av identitet fysisk forfall kan virke identitetsoppløsende og redusere selvfølelsen. Harald Munkvold mai 2006

30 Psykologiske hypoteser (2) (Bandura 1977)
“SELF - EFFICACY -HYPOTESEN “; Et menneske med psykiske problem opplever at det ikke er i stand til å endre sin situasjon ved hjelp av egne krefter. Viktig å komme i gang med aktiviteter som en kan mestre. (enkle aktiviteter) Fysisk aktivitet er en konkret aktivitet hvor en fort merker økt kapasitet. Troen på egen problemløsningsevne øker. Harald Munkvold mai 2006

31 Psykologiske hypoteser (3)
DISTRAKSJONSHYPOTESEN; KOGNITIV PSYKOLOGI; ANGST og DEPRESJON medfører selvsentrering om egne tanker/ problemer (“tankekjør”) En grubler, tenker og maler om og om igjen negative tanker. Følelser av tilkortkommethet og tristhet forsterkes. Trening er en praktisk aktivitet som gjør at en tenker på noe utenom seg selv, en blir mindre deprimert og engstelig. Harald Munkvold mai 2006

32 Flyt-hypotesen [ csikszentmihalya-1990)
En flyt opplevelse er en tilstand der en er så engasjert i en aktivitet at en glemmer seg selv og sine bekymringer. Flyt opplevelsen kommer i situasjoner der det er balanse mellom oppgaven som skal utføres og personens egne ferdigheter til å utføre den. Fysisk aktivitet gir flyt opplevelser, fokus flyttes fra problemer til positive opplevelser og ressurser. Harald Munkvold mai 2006

33 Psykologiske hypoteser (4)
ENDRET BEVISSTHETS- TILSTAND; Rytmisk fysisk aktivitet ( f.eks. jogging) kan betraktes som selvhypnose. En kommer i en endret bevissthetstilstand som kan medføre bedring av psykisk tilstand. Harald Munkvold mai 2006

34 Kognitiv restrukturering;
Mekanismer vi ser ved angstlidelser, særlig panikklidelser, og agorafobi. Dvs; fortolkning av kroppslige angstsymptomer på en katastrofal måte. Bruk av fysisk aktivitet gjør at symptomene etter hvert fortolkes på en mindre skremmende måte, som normale fenomener. Harald Munkvold mai 2006

35 Psykologiske hypoteser (6)
AVHENGIGHETS-HYPOTESEN; (Glasser) Man kan mestre sine psykiske plager ved å utvikle positiv avhengighet. Avhengighet av trening er en konsekvens av et komplisert samspill mellom biokjemiske, kognitive og perseptuelle faktorer. Harald Munkvold mai 2006

36 Positiv avhengighet; Harald Munkvold mai 2006

37 Harris (1981) 156 kvinner som skulle slutte å løpe
10.3 % klarte ikke å slutte. 71.4 %: følte at de fikk mindre energi. 67.9 %; fikk skyldfølelse 40 % ; følte seg deprimerte 67,9%: følte seg tykkere 38,6 % ; følte seg mer anspent. Bare 1-2 % opplevde positive følelser som; avslappet, mindre stress, mer energi,mindre trett, Harald Munkvold mai 2006

38 Kostrubala 1976:”The joy of running”
det er en viss likhet i avhengighet av løping og avhengighet av f,eks alkohol og heroin. Imidlertid gir mange rusmidler en avhengighet som skaper konform atferd. Avhengighet av løping fremmer individualitet. Det eneste negative med avhengighet av løping er abstinenssymtomene som er søvnløshet og angst. Harald Munkvold mai 2006

39 Effekten betinget av; realistiske, raskt oppnåelige mål
regelmessighet / HYPPIG AKTIVITET realistiske, raskt oppnåelige mål støtte fra gode forbilder sosiale, ”alminnelige”, meningsfulle opplegg opplevelse av mestring tilpasset,brukerstyrt aktivitet rekreasjonsopplevelse tilpasset funksjonsnivået interesser, ønsker og behov fysiske- og personlige muligheter Ønsker og behov savner sosial støttekontakt økonomi; råd til aktivitetene og føle seg kledd savner flere tilbud; spesielt i helgene og om kvelden Opplevelse av trygghet, tilhørighet, egenverd, å bety noe for andre Dette oppleves som helsefremmende og rehabiliterende Harald Munkvold mai 2006

40 Anbefalinger: lystprinsippet kjente aktiviteter bevisstgjøre ressurser
sammen med andre kroppslige utfordringer gode opplevelser økt brukerstyring ikke kostbare aktiviteter (som første alternativ) I relasjonen mellom brukere og hjelpeapparatet vil det oftest være slik at brukeren har mindre makt og oversikt enn profesjonsutøveren. Mennesker med psykiske lidelser kommer lett i et avhengighetsforhold til hjelperne. Det gjør det vanskelig å fremme egne synspunkter og ta i bruk egne ressurser. De hjelptrengende tilpasser seg ofte fagpersonen og ikke omvendt. Hver enkelt er ekspert pås eg selv. Fagpersonen er ekspert på det generelle. Skap MOTIVASJON! Det er DRIVKRAFTEN bak våre handlinger! Harald Munkvold mai 2006

41 Søren Kierkegaard 1847: Tab for alt ikke lysten til at gå!!
Jeg går mig hver dag det daglige velbefinnende til og går fra enhver sykdom... Jeg har gået mig til mine bedste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå seg fra den

42 Takk for oppmerksomheten!!!
Harald Munkvold mai 2006