Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunene og kriminalitetsforebyggende arbeid Innledning på Strategikonferansen for Telemark 11/2-2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunene og kriminalitetsforebyggende arbeid Innledning på Strategikonferansen for Telemark 11/2-2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunene og kriminalitetsforebyggende arbeid Innledning på Strategikonferansen for Telemark 11/2-2010

2 En ny oppgave for KS Vedtatt på KS Landsting i 2008 –Overskrift trygghet – men klart koblet til kriminalitet og forholdet til politiet –Velferdsstatsprosjektet går ut på å skape trygghet – for arbeid, inntekt, liv og helse. Trygghet er en litt for stor overskrift – fordi det kan gjelde alt kommunene driver med. –Trygghet ift. kriminalitet er et viktig og grunnleggende aspekt ved denne tryggheten. Tanken er: KS trengs også på dette området – kanskje særlig fordi veldig mye av det arbeidet som skal forebygge og forhindre kriminalitet, skjer i skjæringsfeltet mellom kommunene og en rekke statlige instanser. Organisatorisk et av de mest komplekse arbeidsoppgavene kommunene driver med Behov for KS både som interesseorganisasjon overfor staten og som utviklingspartner for kommunene

3 En nasjonal funksjon i KS som er lagt til BTV Fordi det har vært interesse for temaet. Mange kloke politikere som har vært opptatt av det. – Noen av de nasjonale foregangskommunene befinner seg i BTV-området Siden det er en nasjonal oppgave ble KS BTV tilført en ekstra stilling fra juni 2009.

4 KS hovedstyre har behandlet tematikken Ønsker et bredt fokus på hva som forebygger kriminalitet –En helsetjeneste og skole som kan fange opp utsatte unge, et velfungerende barnevern, forhindre drop-out i videregående skole –Få kriminalitetsforebygging som sterkere hensyn inn i planleggingen –Et klart signal til alle enheter i KS om at de skal ha et byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende siktemål i det de gjør

5 En ny medarbeider i KS KS ansatte 1/ en ny medarbeider som skal arbeide med dette feltet – i ca. 2/3-3/4 stilling – resterende arbeidsinnsats er tiltenkt andre oppgaver Vi ønsket primært en som ”kan politiet”, som vet hvordan politiet tenker og fungerer, som kjenner politiet som organisasjon og som et godt nettverk å spille på - fordi politiet er kommunenes viktigste samarbeidspartner på temaet Samtidig ønsket vi en som også forstår kommunene og som har respekt for kommunen som politisk organisasjon. Vi ønsket et klokt menneske med politierfaring, ikke en cowboy. Vår nye medarbeider er Geir Sønstebø

6 II. KS rolle som utviklingspartner Interesseorganisasjon: –Påse at kommunene har gode rammebetingelser for det arbeidet de skal gjøre – slik at kommunene ikke får tunge oppgaver og lite ressurser –Påse at staten gjør det den skal gjøre – sentralt og lokalt –Finne gode samarbeidsløsninger når det gjelder oppgaver som må løses i skjæringsfeltet mellom lokal stat og kommunene Lokalt politi, kriminalomsorg, Husbanken, BUF-etat, NAV, skatt, tollvesen….. –Som interesseorganisasjon skal vi i noen sammenhenger klart markere uenighet. I de fleste sammenhenger går det ut på å finne gode samarbeidsløsninger. Her følger noen av de oppgaver vi arbeider med:

7 Politistruktur Et dagsaktuelt tema Status – hvordan er politiet organisert - Politireform 2000 fase I og II - Politirollemeldingen - Øvrige styringssignaler Hva påvirker og er bakgrunnen til at behovet for strukturendring ? - Endring i kriminalitetsbildet – nye former for kriminalitet, grenseoverskridende krim, lokale mindre betydning - Arbeidstidsbestemmelser - Lensmannsrollen endret - Rekruttering - Teknisk utvikling – nye nettløsninger

8 Er det behov for endring i politistrukturen? - responstid – beredskap - økonomi - rekruttering - servicetilbud - sivile oppgaver contra politiære oppgaver - et helhetlig lokalt tjenestetilbud - det forebyggende perspektiv - tilstedeværende - aksjonspoliti - nærpoliti, lokal forankring, lokalkunnskap, viktig i oppgaveløsningen, jf politil. § 6 ” Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt.”

9 Prosessen - Hjemmelen i politiloven endring ved kgl.res. - To prøveprosjekt – Follo og Hordaland - Viktig med bred og åpen prosess lokalt - Lokal enighet Ulike alternativ som ivaretar tilstedeværelse - Lensmannsktr. Består - fleksible åpningstider som er forutsigbare - Sammenslåing av lensmannsktr. Opprettelse av politipost med fleksible åpningstider betjenes av både av politi og sivil - NB! Den lokale myndighetspersonen som skaper tillit hos lokalbefolkningen

10 Politiråd Politiråd - Bakgrunn: Justisministeren 2006/2007 rundskriv fra POD vår Viktig samarbeidsarena - Hvordan bruke politirådet på en aktiv og god måte. Gjensidig forpliktende samarbeid, stille krav, bli stillet krav til - Kommunen har mange virkemidler i det forbyggende arbeid som politiet ikke har. - Viktig at arbeidet i politirådet gir resultater KS forutsetter at politirådene evalueres på en så grundig måte at en kan lære av det – signaler om at arbeidet skal igangsettes i 2010 KS har fått inn i regjeringens handlingsplan mot kriminalitet at kjennskap til kommunene som politisk organ og dets beslutningsprosesser skal inngå i et nytt kompetanseutviklingsprogram for politiet.

11 Personer i skjæringsfeltet mellom kriminalitet, rus og psykiatri m.m. Kriminalitet – psykiatri - Saken til hovedstyret - Hva gjør vi med de farlige kriminelle – samarbeid rus/psykiatri/kriminalitet - Terese Sivertsen i Rogaland ansvar med å følge opp dette i KS Tigging – hva kan gjøres med problemet - avkriminalisert – unntak agressiv tigging - Hva kan KS bidra med

12 Barnevern Mye frustrasjon i forholdet mellom det kommunale bv. og BUF-etat. Kommunene får utfordringene, veksten skjer i det statlige bv. –3294 årsverk i det kommunale barnevernet –4150 årsverk i det statlige –En nedprioriteringen av det forebyggende barnevernet til fordel for det statlige BUF-etat har definisjonsmakt når det gjelder hvilke tiltak som skal brukes i de tyngre sakene –Kommunene må betale store egenandeler på tiltak BUF-etat bestemmer – bl.a ift. de hyperkriminelle unge –BUF-etat har for få verktøy i verktøykasse – og har solgt seg til noen få amerikanske program Arbeider sammen med de som har barnevern som sitt hovedarbeidsområde i KS om en sak til hovedstyret – som kan ende i en systemdebatt om barnevernet og kanskje deretter i større systemendringer. Forvaltningsreformen i barnevernet fra 2004 har åpenbart svake sider som nå må gjennomgås

13 1. Kunnskapsutvikling KS FoU om trygghet – gjennomføres av PHS i 2009 og 2010 –Hva slags kriminalitet er folk engstelige for? På hvilke arenaer? Hvorfor? Hvordan kan den subjektive trygghet økes? Hva kan kommunene, politiet og andre aktører gjøre? Hva slags risiko må en regne med å leve med? –En gjennomgang av norsk, nordisk og internasjonal litteratur – hva vet en egentlig? –En spørreundersøkelse til 3200 voksne fordelt på 8 tettsteder/bysamfunn i Norge – deriblant Skien –En dybdeanalyse av fire av disse (deriblant Skien) –Tror det er den største undersøkelsen av trygghet i Norge noensinne: Et viktig verktøy for kommunene

14 Ung-data: Standardisert ungdomsundersøkelse –For å kartlegge hva ungdom gjør og hvordan de har det. Rus, kriminalitet, helse og fritidsaktiviteter –Skal være enkelt å sammenligne til andre likartede kommuner og med seg selv over tid –Kan brukes i løpende planleggings- og beslutningsprosesser ift. –Gjennomtenkte spørsmål, svaralternativer og gjennomføringsprossess. Skal tilfredsstille Datatilsynets strenge krav til etikk, informasjon og samtykke fra foresatte –Et mål å avskjære dårlige og lite gjennomtenkte undersøkelser – enten de er hjemmesnekrede, fra studenter eller forskningsinstitutter –Et mål å skjerme kommunene for unødvendige spørreundersøkelser som er en tidstyv i skolen –Skal være billig og lett å gjennomføre for kommunene Bygger på Kommuneforlagets undersøkelser ”bedrekommune.no” – og skal fortrinnsvis gjennomføres elektronisk i klasserommet

15 Vil bli tilbudt kommunene andre halvår 2010 Samarbeid KS, NOVA (ved Tormod Øia fra Kilevannet) og fire av Ruskompetansesentrene. –1,6 mill. kroner i statlige midler for å utvikle et godt konsept. Et godt kartleggingsverktøy kan styrke det generelle og forebyggende arbeidet – og er i tråd med KS hovedstyres ønske om en bred tilnærming til kriminalitetsforebygging

16 2. Kunnskapsformidling april KS-konferanse om trygghet –Målgruppe: Lokalpolitikere og kommunale ledere og fagfolk –Topp foredragsholdere, aktuelle temaer –Resultater fra PHS/KS trygghetsundersøkelse presenteres Fra 2011: En årlig regional konferanse om trygghetsforebygging i samarbeid med Justisdept., Politidirektoratet, Kråd, TrygVesta og KS Foredrag ute i kommuneregioner og evt. enkeltkommuner om ulike temaer innenfor kriminalitetsforebygging –Eks. skjenkepolitikk i Grenlandsrådet, om voldelige grupper for ungdomsarbeidere etc. for Grenlandskommunene, om hva en gjør ift. de hyperkriminelle unge i Vestfold

17 3. Etablere nettverk En vanlig metode i KS – hvor kommuner kobles slik at de kan spille hverandre gode Et storbynettverk –SLT-koordinatorer fra de fems tørste byene Kan være aktuelt med et for de store småbyene Kan være aktuelt med tematiske nettverk – –Eks. kommuner med MC-bander, utagerende hillbillysering etc. Samarbeid med Kriminalitetsforebyggende råd –Begrenset hvor mange nettverk vi i KS kan drifte

18 4. Bistand i akutte, spesielt vanskelige eller overveldende saker Enkelte kommuner kommer opp i spesielle saker som synes vanskelig å forstå og å løse Som av og til skaper mye mediaoppmerksomhet og et veldig trykk på at kommunens politikere foretar seg noe –Lett å la seg presse til lite gjennomtenkte forslag - i panikk Bistå kommunen i å gjøre en analyse som er god nok – og spille inn våre erfaringer om hva en kan gjøre –Evt. koble inn ytterligere kompetanse der hvor vi har mangler 2009: To saker (som eksempler på hva en kan gå inn i): –Kommune 1: Innvandrergutter som terroriserte ungdomsmiljøet og hvor norske ungdommer var i ferd med å danne borgervern –Kommune 2. Utagerende hillbillysering: Vanlig å kjøre uten førekort, uten skilt, hvor fartsgrensene ikke gjelder og hvor 15 årige jenter ofte fester eller kjører rundt med godt voksne menn: Utgangspunkt: En tragisk bilulykke som synliggjorde en utbredt ukultur. Problemstilling: Hva er dette uttrykk for og hva gjør en med det? En gratistjeneste – en gangskonsultasjon –Hjelpe kommunen til å komme riktig ut av hoppet

19 5. Sjikane og trusler: Trygghet for lokalpolitikere Løftet fram av enkelte lokalpolitikere som et problem (Ordfører i Sør Aurdal i Valdres 2/2, ordfører i Lier 3/2) –Sjikane og trusler på blogger, eller direkte på telefon, SMS eller . Anonymiteten gir en svært lav terskel for hva folk tillater seg –Trusler og plaging fra folk som ikke vinner fram i en sak Byggesak, skjenkesak, skolenedleggelse, Kan være psykisk ustabile og gir seg ikke….. Kan gå på helsa løs for lokalpolitikere som utsettes for det –Skyve folk ut av politikken –Skremme folk fra å gå inn i lokalpolitikken Kan således betraktes som et angrep på lokaldemokratiet Hvis dette markeres som et problem, kan KS ta tak i det –Få kartlagt omfanget og alvorligheten nærmere: jf. forskning –Ta det opp til debatt – Også med pressen jf. blogger, redaksjonsansvar og krav om identifikasjon Hva kan dere gjøre for å kjøle ned debatter – og evt. støtte politiske motstandere som utsettes for slikt? Er dette noe dere er bevisst? –Lage en veileder for hvordan en kan forholde seg til sjikane og trusler Hvis dette ikke er noe problem, så skal vi selvsagt ikke hausse det opp eller gjøre noe spesielt

20 Spørsmål til salen Er dette en vinkling på KS arbeid med trygghet/kriminalitetsforebygging som dere synes er fornuftig? Gitt den rolle som KS har eller kan ha: –Er det noe vi ikke bør gjøre? –Eller noe annet vi bør gjøre?


Laste ned ppt "Kommunene og kriminalitetsforebyggende arbeid Innledning på Strategikonferansen for Telemark 11/2-2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google