Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder HIS1110 Høst 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder HIS1110 Høst 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder HIS1110 Høst 2008

2 Samfunnet i høymiddelalderen Folketallet ► P.A. Munch: leidangsutbudet → 1 million ► J.E. Sars: Romaskatten → ► Ødegårdsprosjektet → beregner antall gårdsbruk ut fra retrospektiv metode ► Gårder nevnt i middelalderkilder ► Gamle navneformer ► Kirkegods ► Gårder med høy landskyld etter reformasjonen ► Ødegårder fra senmiddelalderen ► Min / bruk → (4 pr. bruk)/ (6,5)

3 Samfunnet i høymiddelalderen Folketallet ► Folkevekst  jevn nyrydning: -rud- og –rødgårder (-reit)  Ca nye –rudgårder på Østlandet  Ca nye –rudgårder i Trøndelag  Bruksdeling på Vestlandet ► Ressurskrise?  Jordbruksareal utvidet og intensivert  Ikke akutt befolkningspress, men knappe marginer  Tegn på stagnasjon på Vestlandet og i Trøndelag

4 Samfunnet i høymiddelalderen Fra treller til leilendinger ► Ca. ¼ treller på 1000-tallet, forsvinner rundt 1200 ► Kjøper seg fri: løysinger, tyrmsler ► Hvorfor slutt på trelldommen? A. Lunden: Befolkningsøkning → etterspørsel etter jord → høy landskyld B. Iversen: ► Mindre import ► Kirkens holdning (særlig til ekteskapet) ► Kongedømmets økonomiske motiver ► Jordeieres motiver: fikk engangssum, landskyld, slapp kongens krav om leidangsskatt og sakøre for treller

5 Samfunnet i høymiddelalderen Jordeie og jordleie ► Odelsjord – jord som hadde vært i slekta i fire generasjoner – kan ikke selges uten slektningers samtykke ► Hovedgårder/setegårder – avlsgårder ► Parter omsettelige hver for seg ► Flere kunne eie et jordstykke ► Leiekontrakter: 1 år, 3 år, livstid ► Normalt 1/6 i landskyld + årbotsplikt ► Landskylda (skyldverdien) utgangspunkt for leidangsskatt + tienden ► Matrikulering av gårdene (fortegnelser over jordeiendommer med angivelse av skattetakst og skattebeløp) → større kontroll fra sentralt hold

6 Samfunnet i høymiddelalderen Eiendomsfordeling, ca ► Konge 7% lauper smør ► Adel 20% l.s.  fordelt på ca. 600 familier – snitt på 98 l.s. ► Kirke 40% l.s.  58,6 pr. g., 18 pr. lokal-g. ► Bønder 33% l.s.  ca. 1,4 l.s. pr bonde

7 Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling ► Hva er en by?  Kan defineres ut fra funksjoner eller struktur ► Bydannelse i Norge  Strandstedsteori (Munch)  Kongen (Storm)  Kirkelige sentralinstitusjoner (Bull) ► Skiringssal (ca )  Mer enn en omlastningsplass  Høvdinger etterspurte varer utenfra  Marked for norsk eksport: jern/jernvarer, kleberstein/klebersteinsprodukter

8 Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling ► Oslo ► Gammel gårdsbosetning i omlandet ► Klemenskirken, ca – dansk misjon/kongsmakt – støttepunkt for norsk rikssamling? ► Harald Hardrådes rolle – kongsgård, kirker, militærpolitikk, eier bygrunn, regulerer bystruktur ► Administrativ sentrum fra ca  lagmenn og sysselmenn i Oslo  bispesete fra 1120-åra

9 Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling ► Rettslig-administrativ struktur  Gjaldker  Bymøte, byråd  Lik rettsstatus  Egen jurisdiksjon ► Bynæringer og sosiale grupper  4-5 % i byer  Bygårder  Kjøpmenn, kongens menn og kirkens menn  Håndverkere, småhandlere utgjør et mellomsjikt  Tjenere, arbeidsmenn, seilere  Syke, prostituerte

10 Samfunnet i høymiddelalderen Internasjonal handel Få profesjonelle handelsmenn før 1200-talletFå profesjonelle handelsmenn før 1200-tallet Skipseiere søkte luksusvarer mer enn profittSkipseiere søkte luksusvarer mer enn profitt Tørrfisk blir viktigste eksportvare (ca. 80%)Tørrfisk blir viktigste eksportvare (ca. 80%) Hansaen: Nettverk av nordeuropeiske handelsmenn og handelsbyerHansaen: Nettverk av nordeuropeiske handelsmenn og handelsbyer Privilegier fra 1230-talletPrivilegier fra 1230-tallet Freds- og handelsavtale o. 1250Freds- og handelsavtale o Vintersittere fra 1250-talletVintersittere fra 1250-tallet Handelsboikott Handelsboikott

11 Årsaker til Hansaens sterke stilling i Norge Svakt kjøpmannsmiljø i NorgeSvakt kjøpmannsmiljø i Norge Større kapitalressurserStørre kapitalressurser Sterkere stilling i markedene i Europa – i fiskernes interesse med større tørrfiskeksportSterkere stilling i markedene i Europa – i fiskernes interesse med større tørrfiskeksport I kongens/kirkens interesse med jevnere importI kongens/kirkens interesse med jevnere import


Laste ned ppt "Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder HIS1110 Høst 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google