Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder

Presentasjon om: "Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder
HIS1110 Høst 2008

2 Samfunnet i høymiddelalderen Folketallet
P.A. Munch: leidangsutbudet → 1 million J.E. Sars: Romaskatten → Ødegårdsprosjektet → beregner antall gårdsbruk ut fra retrospektiv metode Gårder nevnt i middelalderkilder Gamle navneformer Kirkegods Gårder med høy landskyld etter reformasjonen Ødegårder fra senmiddelalderen Min / bruk → (4 pr. bruk)/ (6,5)

3 Samfunnet i høymiddelalderen Folketallet
Folkevekst jevn nyrydning: -rud- og –rødgårder (-reit) Ca nye –rudgårder på Østlandet Ca nye –rudgårder i Trøndelag Bruksdeling på Vestlandet Ressurskrise? Jordbruksareal utvidet og intensivert Ikke akutt befolkningspress, men knappe marginer Tegn på stagnasjon på Vestlandet og i Trøndelag

4 Samfunnet i høymiddelalderen Fra treller til leilendinger
Ca. ¼ treller på 1000-tallet, forsvinner rundt 1200 Kjøper seg fri: løysinger, tyrmsler Hvorfor slutt på trelldommen? Lunden: Befolkningsøkning → etterspørsel etter jord → høy landskyld Iversen: Mindre import Kirkens holdning (særlig til ekteskapet) Kongedømmets økonomiske motiver Jordeieres motiver: fikk engangssum, landskyld, slapp kongens krav om leidangsskatt og sakøre for treller

5 Samfunnet i høymiddelalderen Jordeie og jordleie
Odelsjord – jord som hadde vært i slekta i fire generasjoner – kan ikke selges uten slektningers samtykke Hovedgårder/setegårder – avlsgårder Parter omsettelige hver for seg Flere kunne eie et jordstykke Leiekontrakter: 1 år, 3 år, livstid Normalt 1/6 i landskyld + årbotsplikt Landskylda (skyldverdien) utgangspunkt for leidangsskatt + tienden Matrikulering av gårdene (fortegnelser over jordeiendommer med angivelse av skattetakst og skattebeløp) → større kontroll fra sentralt hold

6 Samfunnet i høymiddelalderen Eiendomsfordeling, ca. 1300-1350
Konge 7% lauper smør Adel 20% l.s. fordelt på ca. 600 familier – snitt på 98 l.s. Kirke 40% l.s. 58,6 pr. g., 18 pr. lokal-g. Bønder 33% l.s. ca. 1,4 l.s. pr bonde

7 Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling
Hva er en by? Kan defineres ut fra funksjoner eller struktur Bydannelse i Norge Strandstedsteori (Munch) Kongen (Storm) Kirkelige sentralinstitusjoner (Bull) Skiringssal (ca ) Mer enn en omlastningsplass Høvdinger etterspurte varer utenfra Marked for norsk eksport: jern/jernvarer, kleberstein/klebersteinsprodukter

8 Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling
Oslo Gammel gårdsbosetning i omlandet Klemenskirken, ca – dansk misjon/kongsmakt – støttepunkt for norsk rikssamling? Harald Hardrådes rolle – kongsgård, kirker, militærpolitikk, eier bygrunn, regulerer bystruktur Administrativ sentrum fra ca. 1100 lagmenn og sysselmenn i Oslo bispesete fra 1120-åra

9 Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling
Rettslig-administrativ struktur Gjaldker Bymøte, byråd Lik rettsstatus Egen jurisdiksjon Bynæringer og sosiale grupper 4-5 % i byer Bygårder Kjøpmenn, kongens menn og kirkens menn Håndverkere, småhandlere utgjør et mellomsjikt Tjenere, arbeidsmenn, seilere Syke, prostituerte

10 Samfunnet i høymiddelalderen Internasjonal handel
Få profesjonelle handelsmenn før 1200-tallet Skipseiere søkte luksusvarer mer enn profitt Tørrfisk blir viktigste eksportvare (ca. 80%) Hansaen: Nettverk av nordeuropeiske handelsmenn og handelsbyer Privilegier fra 1230-tallet Freds- og handelsavtale o. 1250 Vintersittere fra 1250-tallet Handelsboikott

11 Årsaker til Hansaens sterke stilling i Norge
Svakt kjøpmannsmiljø i Norge Større kapitalressurser Sterkere stilling i markedene i Europa – i fiskernes interesse med større tørrfiskeksport I kongens/kirkens interesse med jevnere import