Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Svein Harald Larsen 11.november 2014

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Svein Harald Larsen 11.november 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Svein Harald Larsen 11.november 2014
Gjøvik Svein Harald Larsen 11.november 2014

2 Fagutdanning All fagutdanning skal:
Innfri bransjen/bedriftens behov for kompetanse på alle nivå. Utvikle bedriftens fagmiljø Befeste etablerte markedsområder og innta nye Øke bedriftens konkurranse evne Øke bedriftens bærekraft Gi den enkelte mulighet til å utvikle egen kompetanse i et livslangt læringsperspektiv

3 Utdanning Norsk teknologi er opptatt av overganger
Grunnskolen – videregående skole Skole – lærling Fagarbeider – videreutdanning Overganger i tertiærutdanningen

4 Rekruttering gnizt.no

5

6

7

8

9

10

11

12 Utviklingsredegjørelse
Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse

13 Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering
Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe 5 Automatisering Gruppe 6 Data og elektronikk Gruppe 7 Flyfag

14 Utviklingsredegjørelse
Internasjonalt perspektiv Samfunnsperspektivet Bransjeperspektivet Fylkes/regionsperspektivet Skoleperspektivet Fagperspektivet (tilbudsstruktur) Læreplanperspektivet

15 Intensjonalt perspektiv

16 Utviklingsredegjørelse
Internasjonalt perspektiv Her gis en kort beskrivelse om faget/fagområdet er eller kan bli eksponert for internasjonal påvirkning (innleie, etablering av foretak, tap av markedsområder, innføring av direktiver eller forordninger m.m.) Hvordan påvirker en slik eksponering faget/fagområdet i dag og hvordan tror man dette utvikles?

17 Utviklingsredegjørelse
Internasjonalt perspektiv EU Fri flyt av arbeidskraft. Nedbygging av barrierer. Eks. 2005/36 direktivet. Etablering av utenlandske foretak i Norge Modernisering av andre direktiv. Økodesign- og energimerkedirektivene Internasjonalt regelverk (skip/luftfart) STCW (skip) EASA-forskriftene og International Civil Aviation Organization (ICAO) (luftfart) F- gass forordningen (Kulde- og energi bransjen)

18 Utviklingsredegjørelse
Internasjonalt perspektiv Arbeidsinnvandring

19

20 Gruppe 4 Elenergi Internasjonalt perspektiv
Etablering av utenlandske foretak i Norge En økning av grensenøytral etablering av foretak og aktører samt innarbeidelse av EU direktiver i norsk lov og forskriftsverk vil sette nye krav til myndighetene som regulator Det vil også berøre norske bedrifters evne til å møte denne konkurransen med høy teknisk og miljømessig kvalitet og kompetanse til en konkurransedyktig pris. Likeledes vil det sette krav til bedriftens evne til å utvikle robuste arbeids- og læringsmiljø for de ansatte som igjen bidrar til en bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig kompetanseutvikling.

21 Samfunnsperspektivet

22 Utviklingsredegjørelse
Samfunnsperspektivet Her gis en kort beskrivelse av faget/fagområdets utvikling og samfunnsverdi For eksempel eldrebølgen, ny teknologi, teknologier som er i ferd med å fases ut, robust infrastruktur (kommunikasjons- og samfunnssikkerhet) m.m. Kan man se en utvikling av faget/fagområdet rettet mot nye markedsområder som krever ny/annen kompetanse? Hvordan tror man dette utvikles?

23 Utviklingsredegjørelse
Samfunnsperspektivet Teknologiutvikling Morgendagens samfunnsutfordringer ligger i teknologi, miljø, energi, demografi og samferdsel. Et stort potensiale for grønn verdiskapning gjør at elektrobransjen må være klare til å bidra. Mye av teknologien finnes allerede. Et sentralt spørsmål vil være hvordan denne næringen ved bruk av teknologi kan bidra til å løse utfordringer som miljø, sikkerhet, energi, demografi, helse og eldrebølgen.

24 Utviklingsredegjørelse
Samfunnsperspektivet Nye krav til utdanningen Det er derfor all grunn til å tro at smarte nett teknologier vil berøre alle deler i et elektrisk energisystem fra energiproduksjon, distribusjon, styring og regulering til forbruk av elektrisk energi. I smarte nett teknologier smelter sammen den tradisjonelle elektroteknologien sammen med informasjonsteknologien. Denne utviklingen vil derfor være med på å sette nye krav til utdanningen innenfor elektrofag som igjen skal utdanne morgendagens kvalifiserte elektrofagfolk.

25 Utviklingsredegjørelse
Samfunnsperspektivet Nye krav til utdanningen- vær og klima I et samfunnssikkerhetsbilde vil det være avgjørende å bygge og vedlikeholde elektriske anlegg som er robust mot ulike endringer i klimatisk forhold, ekstreme værhendelser og alvorlige hendelser og ulykker som oppstår med ujevne mellomrom. Dette er hendelser som ofte rammer samfunnet hardt med hensyn på bortfall av elektrisitet og kommunikasjonsmuligheter kan utsette mange mennesker for livstruende situasjoner. Eksempler på dette er ekstrem uvær og flom (2013) som rammet Norge i tillegg til lignende hendelser tidligere år, 22. juli tragedien (2011) og nå sist helikopter ulykken på Sollihøgda og brann katastrofen i Lærdal (2014) og brannen i Flatanger (2014) Svikt i kommunikasjonssystemer er felles for alle disse hendelsene. Det vil i denne sammenheng være avgjørende å bygge og vedlikeholde robuste systemer for informasjon og kommunikasjon (informasjons- og kommunikasjonssikkerhet) og robuste el tilførsels systemer. Disse hendelsene har også ført til større oppmerksomhet fra myndighetene knyttet til utbyggingen av nødnett. Svikt i kommunikasjonssystemer i togtrafikken vil føre til lammelse og stans. Følgene av dette er store samfunnsøkonomisk tap selv ved relativt korte avbrudd. Universell utforming er en annen side som stadig større grad vil berøre fag i bygg og anleggsnæringen. Det å utvikle fagkompetanse på disse områdene vil være avgjørende for å sikre befolkning og infrastruktur i fremtiden.

26 Bransje perspektivet

27 Utviklingsredegjørelse
Bransjeperspektivet Fagenes utvikling I de senere årene er det fremkommet indikasjoner på at elektriske installasjoner beveger seg i retning av mer styring, - regulering- og informasjonsteknologi. Det betyr at elektrofagarbeideren må tilegne seg mer kunnskap og kompetanse innenfor dette feltet. Utdanningen må derfor gjenspeile en slik utvikling. I tillegg til elsikkerhet og personsikkerhet er det mye som tyder på at også informasjonssikkerhet vil prege fremtidens elektrofagutdanning. Breddekunnskapen som omfattes av dette feltet må derfor styrkes innenfor det 2-årige skoleløpet. Det vil medføre noe omlegging og vekting av læreplanverk i programfagene i skoleløpet. Samtidig vil det være viktig å ivareta alle fagenes egenart og profil. Innføring av gjennomgående dokumentasjon. Det er også viktig å styrke redskapsfagene og integrasjon av disse så langt det er mulig i programfagene uten at kvalitet og nivå i redskapsfagene svekkes. Alle elektrofagene er preget av til dels avansert realfagkunnskaper. For å sikre gode karrieremuligheter for den enkelte etter avlagt fagbrev, må realfagkunnskapene styrkes i skoleløpet.

28 Utviklingsredegjørelse
Bransjeperspektivet Fagopplæringens utfordringer Det er ønskelig å forsterke elektrofagarbeideren til en fagarbeider som behersker ulike teknologier knyttet til en moderne elektriske installasjoner. Det betyr at elektrofagarbeideren må ha sterkt elektrofaglig systemforståelse og med elsikkerhet og informasjonssikkerhet som fundament. Vg1 og Vg2 må ivareta bredden i utdanningen. I Vg1 må elektronisk kommunikasjon styrkes i tillegg til styrking og integrering av redskapsfagene. Integrering av redskapsfag skal ikke gå på bekostning av kvalitet. Det er ønskelig å gjeninnføre eksamen på Vg1 i programfagene. Vg2 læreplanene må forsterkes med elektrofaglige styring- og reguleringslæreplanmål knytte til behov på fagbrevnivåer.

29 Fagskoleutdanningen Faglig ledelse

30

31 Revisjon av fke - ELEKTROVIRKSOMHETER
Ledelse installatøreksamen 30Fp Faglig ansvarlig (elektroinstallatør) DSB krav (2009) hms eltilsynsl. Forskrifter (Fek m.m.) fse ks ros Leder lavspn. anlegg industri automat heis høgspn. 120 Fp m a ex med m ex med ex m ex m FEF ex ind. elektriker automatiker spesialkomp. m,a,ex og/eller med heismontør ex energimontør elverksmontør a og ex Relevant fagbrev m/ Evt. spesial komp.

32

33

34

35 Bedriftsundersøkelse Ledelse i fagskoleutdanningen
Bedrifter som har deltatt er fra: BNL Norsk Teknologi Norsk Industri

36 Totalt er 4981 bedrifter spurt og svarprosenten er på 9,3%
Totalt Medlemskap: Prosent Nummer Medlem av Norsk Teknologis bransjeforeninger NELFO, VKE og Integra 31 % 144 Medlem av Byggenæringens Landsforening (bransjeforeningene) 62 % 288 Medlem av Norsk Industri 6 % 30 100 % 462 Totalt Bedriftsstørrelse: Prosent Nummer Mindre enn 20 ansatte 47 % 217 ansatte 21 % 97 Mer enn 50 ansatte 32 % 148 100 % 462 Totalt er 4981 bedrifter spurt og svarprosenten er på 9,3%

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Nr. 1 Kommentar Organisering og struktur:
Andre kompetanser enn ovennevnte er mer ønsket Må være utdannet og bevisst sin rolle som leder, dvs. innen faget ledelse Informasjon og opplæring i å jobbe i og med internasjonale kulturer er viktig for oss i Norge / Se boken When cultures collide av Richard Lewis. Se Richard Lewis intyernational culture model. Dette er ikke ett vesentlig tema Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Det som OFTE mangler fra fagskolehold er et "SNEV AV ARBEIDSERFARING" innenfor fagområdet (uansett hvilke av fagene det utdannes i (bygg/bygg/anlegg). / De ting som nevnes ovenfor er ting en alment bør kjenne til - men fagekspertisen er nok mest vesentlig å ha. Merkelige kategorier, Ikke opptatt at de skal kunne noe spesielt om noen av dette, ingeniørfag er det vi trenger / Måtte velge en kategori for å komme videre, også den interresant Ingen er veldig aktuelle som "absolutter" Her burde jo bransje fag være opsjon. Veldig uaktuelt for oss! Det er viktig at ansatte kan det grunnleggende i AML og noe om ferielovgiving, samt etikk, mål og strategier Kandidaten bør kunne en del om kontraktsjus ingen av disse er vesentlige for oss Ingen av fagområdene anses som spesielt relevant for en jobb som eks. prosjektleder eller teknisk rettet jobb. Viktig og ha strategier, forske på mulige nye markeder, vere ledande på service, kanskje noe av det viktigste, men ser ikke at dette alternativet er blant valgmulighetene? Forstå bedrifts filosofien bak organisering

47 Nr. 2 Kommentar til Økonomistyring:
På overordnet nivå. Ville gjerne hatt med Kalkyle og lønnsomhetsanalyse som et 4 punkt! Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Å ha forståelse for kostander og inntekter og bruken av tall er viktig. Som regel er det anleggsleder og prosjektleder som styrer økonomi, håndteres gjennom intern opplæring og kurs De fleste ansatte tenker jo kun på egen lønn, selvfølgelig. Men det må jo komme litt mer inn til bedriften enn bare lønnen til den enkelte Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Ved siden av rent faglig ledelse må en ansatt ha grunnleggende økonomiforståelse for sitt fagområde og de mekanikker som påvirker dette. Mulig det er lettare å drive ei bedrift om alle medarbeidarar har ein forstålse for Økonomi. Fokus på prosjektøkonomi. Forstå hva som er avanse

48 Nr. 3 Kommentar til Ledelse:
Så lav utdanning gir kun lederjobb på lavt nivå. Må være bevisst sin rolle som leder. Vanskelig å velg som byggeleder og prosjektleder Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Personlig egenskaper viktgist, men gjerne med teoretisk ballast Kommentar til spørsmål 3 / Han / hun skulle ha gode fagkunnskaper innenfor det fagområdet jeg bedriver. / Skal jeg ha noen med kunnskap om foreslåtte emner, så hadde jeg ansatt personer med den kompetansen / utdannelsen. / Kryss er kun satt da det ble forlangt av spørreskjemaet. Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Bør ha kompetanse innenfor alle disse emnene Igjen er det ledelse av andre det er snakk om derfor må den ansatte kunne det grunnleggende om hvordan organisasjoner fungerer Kompetanse innenfor prosjektledelse mangler i angitte fagområder, og vi anser dette som en viktig kompetanse som må være en del av ledelsesfaget innen en fagskoleutdanning. Ikkje alle egnar seg til å vere ledar, men det er nok bra at alle elevar har grunn kompetanse på ledar eigenskapar. Opplæring internt Man kan velge fem, men de er for så vidt viktige alle punktene

49 Nr. 4 Kommentar til Markedsføring:
Ingen av delene. Men det alternativet var ikke mulig ? Ingen behov. Adferd ved kjøp er veldig viktig. Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Uinteressant Ikke spes relevant Kommentar til spørsmål 4 / Han / hun skulle ha gode fagkunnskaper innenfor det fagområdet jeg bedriver. / Skal jeg ha noen med kunnskap om foreslåtte emner, så hadde jeg ansatt personer med den kompetansen / utdannelsen. / Kryss er kun satt da det ble forlangt av spørreskjemaet. Ingen av markedsføringspunkene relevante / Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Inkjøp av varer og tjenester er opp mot 80% i vår type virksomhet (entreprenør), da sier det seg selv at dette er nyttig lærdom og ha med seg. ingen Dersom det må foretas en prioritering mellom tekniske/profesjonsrettede fag og merkantile fag i forhold til et begrenset antall studietimer, anser vi ikke noen av de angitte fagområdene innen markedsføring som spesielt viktige i forhold til ansettelse som prosjektleder eller prosjekterende. ikke relevant Foretas av bedrifts eiere

50 Nr. 5 Kommentar til Oppdrag- og prosjektledelse:
Viktigste området. Ved dette punktet var nesten alle punktene viktige for eventuell ansettelse hos oss Alle punktene er viktige, men har valgt de viktigste, noen går over i hverandre Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Viktig fag! Generell prosjektforståelse og prosjektledelse er relevant. / Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Alt er relevant Alle disse emnene er relevante Her skulle en gjerne valgt alle - mot å ta ut noe på ledelse og økonomi... HMS er pri 1, dette får man til gjennom god planlegging og gode framdriftsplaner som er realistiske. Vi anser at stort sett alle angitte fagområder er relevante. Intern opplæring Forventer at alt dette beherskes, ikke bare 5 punkter.

51 Nr. 6 Kommentar til Oppdrag- og prosjektledelse – Byggeprosess:
Dette er ikke så relevant i vår bedrift Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent Lean bør være pensum sammen med samhandling De fleste tenker jo mest på sitt fag. Samordning, effektiv overgang mellom fag og ikke minst at alle drar i samme retning Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen. Trimmet bygging, Lean er i dag grunnleggende i alt vår virksomhet styrer etter. Ikke aktuelt, er ikke involvert i byggeprosesser Intern opplæring

52 Nr. 16 Kommentar til Oppdrag- og prosjektledelse – Byggeprosess 2:
Lite aktuelt å ansette en nyutdannet fagskolestudent dette er en av dei mest meiningslause undersøkelser eg har svart på . Det er for mye teoretiske ikke relevante fag som del av fagskole utdanningen.

53 NOU utvalget ”Grund utvalget”
Fagskoleutdanningen NOU utvalget ”Grund utvalget”

54 Grund utvalget Fagskolens plass og status i det norske utdanningssystemet (og internasjonalt) Arbeidslivets eierskap til fagskolen og fagskolens rolle i å dekke arbeidslivets kompetansebehov Kvalitet i fagskoleutdanningen Regelverk og styring av fagskolen (organisering og dimensjonering) Fagskolens finansielle rammebetingelser Dimensjon x er ikke med?

55 Grund utvalget Dimensjon X
Studiepoeng fra teknisk fagskole er viktig i et livslangt læringsperspektiv og i et samfunnsperspektiv Fagarbeidere med teknisk fagskole har viktig kompetanse som vi har stort behov for både i arbeidslivet og i offentlige stillinger i Norge deriblant som yrkesfaglærere. Dagens situasjon for personer med denne kompetansen er: de har ikke generell studierett og får dermed ikke anledning til å starte på høgere utdanning (utenom Y-veien i noen få fag) de blir ofte ikke tilsatt i offentlige stillinger, inklusive stillinger som yrkesfaglærere, da vi ser et tydelig mønster som viser at det i større og større grad søkes etter personer med minst en bachelorgrad

56 Grund utvalget Dimensjon X
Konsekvenser av denne situasjonen er blant annet: det blir færre og færre fagfolk i offentlig forvaltning, noe som har stor betydning for rammene rundt yrkesopplæring og næringsvirksomhet andelen av fagarbeidere med teknisk fagskole blir stadig mindre blant lærere i yrkesfaglige utdanningsprogram samfunnet går glipp av verdifull kompetanse, når fagfolk med teknisk fagskole ikke får anledning til å bruke sin kompetanse i ulike offentlige og private stillinger gode fagfolk får ikke anerkjennelse for sin realkompetanse, og blir stoppet fra å få videreutvikle seg og få brukt og formalisert sin reelle kompetanse i et livslangt læringsperspektiv

57 Grund utvalget Dimensjon X
I Norge har det utviklet seg en overdreven bruk av studiepoeng som grunnlag for vurdering av kompetanse for både studier og stillinger. Det må det tas hensyn til når det skal vurderes om teknisk fagskole skal gi uttelling i form av studiepoeng eller ikke. Både i et individuelt og i et samfunnsperspektiv er det viktig at teknisk fagskole gir formell uttelling i form av studiepoeng, da det er den måleenheten som benyttes i Norge.

58

59 Karriereveier etter fagbrev
LLL Karriereveier etter fagbrev Montør i Bedrift Fagmann Spesiale Bas Kunde- portefølje ’36-40 år’ Master 30 år 120 Master Bachelor Master 25 år Ingeniør/ faglig ansvarlig 120 120 Universitet/ Handels høyskoler Bachelor PPU-Y Bachelor 180 Y-vei Ingeniør/ faglig ansvarlig Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift 180 180 Fagskole Teknikker- Ingeniør/ faglig ansvarlig 30 22 år Forkurs Generell Studie kompetanse 30 21 år Fagbrev elektro (2 år i skole og 2,5 år i bedrift) 20 år

60 Oppsummering Rekruttere ungdom som er interessert inn til elektrofagene Styrke yrkesteori i fagarbeiderutdanningen Innføre eksamen på Vg1 i programfag Styrke læreplanmål knyttet til utvikling i fagene Utvikle en sterk fagskoleutdanning som bransjen har behov for Utvikle en yrkesfaglærerutdanning som sikrer god fagarbeiderutdanning

61 Karriereveier etter fagbrev
LLL Karriereveier etter fagbrev Montør i Bedrift Fagmann Spesiale Bas Kunde- portefølje ’36-40 år’ Master 30 år Teknisk Bedrift «Ikke» Teknisk bedrift 120 Master Bachelor Master 25 år Ingeniør/ faglig ansvarlig 120 120 Universitet/ Handels høyskoler Bachelor PPU-Y Bachelor 180 Y-vei Ingeniør/ faglig ansvarlig Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift Yrkeslærer/ Instruktør i bedrift 180 180 Fagskole Teknikker- Ingeniør/ faglig ansvarlig 30 22 år Forkurs Generell Studie kompetanse 30 21 år Fagbrev elektro (2 år i skole og 2,5 år i bedrift) 20 år

62 8 000 8 000 4000 Lærlinger År Fagarbeider NELFO 1435 19 559 4 821
24 380 3 844

63 Fagutdanning All fagutdanning skal:
Innfri bransjen/bedriftens behov for kompetanse på alle nivå. Utvikle bedriftens fagmiljø Befeste etablerte markedsområder og innta nye Øke bedriftens konkurranse evne Øke bedriftens bærekraft Gi den enkelte mulighet til å utvikle egen kompetanse i et livslangt læringsperspektiv


Laste ned ppt "Svein Harald Larsen 11.november 2014"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google