Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ord og omgrep knytt til berekningar i lokale forhandlinger Førde, 15. september 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ord og omgrep knytt til berekningar i lokale forhandlinger Førde, 15. september 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ord og omgrep knytt til berekningar i lokale forhandlinger Førde, 15. september 2014

2 Plan for dagen – 12.15: Ord og omgrep – 12.45: Lunsj – 15.00: Ord og omgrep forts. Bruk av reknearket Oppsummering, spørsmål s2

3 s3 Begrepene som skal forklares: Hva er ”lønn”? Grunnlønn Månedsfortjeneste Lønnsmasse Lønnsutvikling Datotillegg og årsvirkning Pott (kap. 4) Pro rata Kostnad Økonomisk ramme Overheng Glidning Til slutt: Hvilke lønnsdata har vi krav på å få innsyn i?

4 Beregner i lokale forhandlinger Alle lokallag må ha en ”beregningsansvarlig”. Beregnerens oppgaver kan deles inn i tre hovedfaser: Side 4 ForberedelsesfasenForhandlingsfasenAvslutningsfasen Systematisere aktuelt tallmateriale Vite hva slags tallmateriale som eventuelt skal etterspørres Delta under beregning av pott (eventuelt lønnsmasse, pro-rata) Være tilgjengelig for forhandlingsdelegasjonen gjennom de lokale forhandlingene Fortløpende beregne kostnader i forhold til partenes krav og tilbud Kontroll av resultatet når forhandlingsfasen er over Være med på evalueringsarbeid i eget lokallag og bidra med opplysninger som fylkes- og sentralleddet vil etterspørre når forhandlingene er over.

5 To viktige grunnlagsdokumenter Side 5 Hovedtariffavtalen B-rundskriv nr 5 og 6 fra KS

6 Nettside til hjelp under forhandlingane Fjordane/For-tillitsvalgte/Lokale-forhandlingar http://www.utdanningsforbundet.no/Fylkeslag/Sogn-og- Fjordane/For-tillitsvalgte/Lokale-forhandlingar s6

7 s7 Hva er ”lønn”? ”Lønn” kan vise til ulike, mer konkrete, lønnsbegrep: 1.Grunnlønn på måletidspunktet 2.Månedsfortjeneste på måletidspunktet Kan oppgis per måned eller som årslønn Oppgitt som årslønn innebærer det lønn på måletidspunktet multiplisert med 12, og må ikke forveksles med faktisk lønn gjennom året.

8 s8 Grunnlønn Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og overtid. Hvordan oppstår en persons grunnlønn? lønn avtalt ved tilsetting senere gitte sentrale tillegg senere gitte lokale tillegg NB! Minstelønn og sikringsbestemmelser må være oppfylt!

9 s9 Månedsfortjeneste Månedsfortjeneste er summen av grunnlønn og faste og variable tillegg (men ikke overtid). faste tillegg er f. eks. funksjonstillegg variable tillegg er f. eks. kvelds-/natt-/helligdagstillegg Månedsfortjeneste brukes ofte i offisiell statistikk. Det er altså mange måter å uttrykke ”lønn” på, og det er viktig at vi vet hvilke lønnselementer som inngår når begrepet brukes.

10 s10 Lønnsmasse Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode. –Eks: Lønnsmassen i kap. 4 B i Bærum kommune i 2014 er summen av årslønnen, basert på stillingsprosent, til alle som jobber i kap. 4 B i Bærum kommune i danner, sammen med faste tillegg, grunnlaget for beregning av potten i kap. 4 er nødvendig for å kunne regne ut hva lønnstilleggene utgjør i prosent, f.eks. for å kunne vurdere om vi har oppnådd pro rata er nødvendig for å kunne vurdere den økonomiske uttellingen i kap. 3.4 og 5.

11 s11 Lønnsutvikling Lønnsutvikling for grupper uttrykkes i prosent. Lønnsutvikling er særlig aktuelt å se på: Når vi skal utarbeide krav Når vi skal vurdere tilbud (og til slutt: resultat)

12 s12 Datotillegg og årsvirkning Datotillegg er lønnstillegg gitt fra og med en bestemt dato. – Eks: Det gis et lønnstillegg på 3 % per 1. mai (datotillegg). Det betyr at grunnlønnen per 30. april økes med 3 %. Årsvirkning er virkningen et lønnstillegg har i det kalenderåret tillegget blir gitt. – Eks: De 3 % i eksemplet over ble gitt med virkningsdato 1. mai. Det betyr at i det kalenderåret tillegget ble gitt, virket det i 8 måneder. Årsvirkningen av dette tillegget er da 2 % (3 % * 8/12 = 2 %). – Det er tallet for årsvirkning som regnes inn i den økonomiske rammen. Hvis det med samme årsvirkning var en annen virkningsdato, måtte vi regnet om: – Eks: Virkningsdato 1. juli medfører at tillegget skal virke 6 måneder i det kalenderåret tillegget gis. Da må datotillegget være 4 % (2 % * 12/6 = 4 %). dette ville i sin tur gjort overhenget inn i neste år større

13 Oppgåve 1 a)Kva er årsverknaden av det generelle tillegget på 2,15 % pr. 1. mai? b)Kva ville årsverknaden vere dersom dette vart gitt pr. 1. september? c)I kapittel 3 er ein samde om at leiarane skal ha ei lønsutvikling på 3,5 % i Overhenget er berekna til 1,1 %. Det betyr at det står att 2,4 %. Dersom dette skal gjevast pr. 1. mai – kva blir datotillegget? s13

14 s14 Pott (kap. 4) Potten er den summen av tillegg som skal fordeles i de lokale forhandlingene (”kostnadsrammen”). Fra sentrale parter er potten angitt som en prosent av lønnsmassen. – Eks: I 2014 ble de sentrale partene enige om at det per 1. juli skulle føres lokale forhandlinger i kap. 4 for en pott tilsvarende 1 % av lønnsmassen i kap. 4. Viktig: 1 % er datotillegget, og er det man skal forholde seg til lokalt. Årsvirkningen er 0,5 % (1, % * 6/12 = 0,5 %), og er det som inngår i den sentrale økonomiske rammen. Arbeidsgiver lokalt kan tilføre ekstra midler (vanligvis i sluttfasen). Pott kan også være et aktuelt begrep i kap. 3.4 og 5.

15 s15 Pott (kap. 4) forts. ”Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeids- takere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt.” (HTA 4.A.1, tredje ledd) Botten er sentralt beregnet i Hvordan kan vi da forsikre oss om at potten er riktig? – Be om at det nedsettes et partssammensatt beregnings- utvalg, slik at man skaper en felles forståelse av hvordan potten skal beregnes. – Be om grunnlagsdata som gjør det mulig å kontrollere utregningen. – Gjøre et overslag ut fra de opplysninger vi kjenner.

16 s16 Pott forts. – beregningsgrunnlaget (kap. 4) Hva medregnes? – grunnlønn – faste tillegg (f. eks. funksjonstillegg) Når medregnes det? – alle måneder med lønnsutbetaling i 2013 – istedenfor feriepenger regnes lønn utbetalt i mai to ganger Hva medregnes ikke? – variable tillegg (f. eks. kvelds-/natt-/helligdagstillegg) – overtid – feriepenger

17 s17 Pott forts. – beregningsgrunnlaget II (kap. 4) Hvem medregnes? – Alle som omfattes av kap. 4 B eller 4 C med en på forhånd fastsatt arbeidstid per uke, uansett om de mottar lønn i form av månedslønn eller timelønn.

18 s18 Pott forts. – beregningsgrunnlaget III (kap. 4) Disse stillingene skal ikke være med i beregningsgrunnlaget: a) arbeidstakere som omfattes av kap. 5 i HTA b) ledere som omfattes av kap. 3, pkt og i HTA c) frikjøpte lokalpolitikere d) tillitsvalgte med frikjøp etter Hovedavtalens del B § 3-3 og som avlønnes iht. HTA kap. 3, pkt. 3.5 e) arbeidstakere på sysselsettingstiltak f) arbeidstakere lønnet som unge arbeidstakere (st. kode 7711 eller 6600) g) lærlinger (stillingskode 7666) h) kortvarige engasjementer, dvs. ansettelser på mindre enn 6 måneder i) ubesatte stillinger skal ikke være i beregningsgrunnlaget for den tiden av 2011 de var ubesatt

19 Situasjonen i 2012

20 Ferdig utrekna pott?

21 s21 Pro rata Pro rata betyr ”forholdsmessig”, ”i forhold til hver enkelts andel”. –Eks: Hvis våre medlemmers lønn utgjør 10 % av lønns- massen, må vi ha 10 % av potten for å oppnå ”pro rata”. Utfordringer: 1.Har vi det nødvendige tallmaterialet til beregningen? 2.Vet vi hvordan vi skal beregne pro rata? (3. Selve forhandlingene!)

22 s22 Pro rata forts. Disse opplysningene må vi kjenne: Før forhandlingene: Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i kap. 4 Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i 4 B Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i 4 C Samlet lønnsmasse og kvinners/menns lønnsmasse i kap. 4 Underveis i (og etter) forhandlingene: Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i kap. 4 Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i 4 B Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i 4 C Samlet lønnsmasse og kvinners/menns lønnsmasse i kap. 4 Kjennskap til andre organisasjoners lønnmasse og lønnstillegg vil også være interessant.

23 s23 Kostnad Kostnaden er tillegget korrigert for stillingsprosent. (NB! Funksjonstillegg gis som et fast beløp uavhengig av stillingsstørrelse og kostnaden skal derfor ikke korrigeres.) I kap. 4 skal summen av kostnader være identisk med potten. NB! Følgende skal IKKE belastes lokal pott (kap. 4): sikringsbestemmelsen for leder og ped. leder økninger i tillegg som følger av lønnsendringen (f. eks. kvelds-/nattillegg, overtid o.l.)

24 s24 Økonomisk ramme Den økonomiske rammen består av følgende komponenter: overheng fra forrige oppgjør forventet glidning i perioden nye tariffmessige lønnstillegg kostnader ved andre avtaleendringer Hvis vi ser bort fra kostnader ved andre avtaleendringer, kan økonomisk ramme også betegnes som stipulert prosentvis årslønnsvekst fra foregående år til inneværende år.

25 2014 i tall s25

26 s26 Overheng Huskeregel: Overheng = ”hangover” fra i fjor skyldes forskjellen mellom kalenderåret og ”tariffåret” – lønnstillegg gis som regel fra en annen dato enn 1. januar – de har en annen virkningsdato (ofte 1. mai) uttrykkes i prosent og beskriver hvor mye lønnsnivået ved utgangen av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året er et moment når det er snakk om økonomisk ramme og årslønnsvekst

27 s27 Overheng – illustrasjon Nytt år Overheng Årslønnsvekst Årslønns- snitt Årslønnssnitt 2012

28 s28 Oppgåve 2: a)Ved lønnsoppgjert i 2013 vart det gitt eit tillegg på 4 % pr. 1. mai. Kor stort vert overhenget til 2015? b)Kva verknad vil skyving av verknadsdato ha for overhenget?

29 s29 Glidning Glidning refererer til de elementene i lønnsutviklingen som ikke skyldes sentralt avtalte lønnstillegg (altså en ”restpost”). Mer presist: Forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessige sentralt avtalte lønnstillegg samme periode Hovedårsaker til glidning: endringer i arbeidsstokken – høyere lønn ved tilsetting ansiennitetsopprykk 4.A.2- og 4.A.3-forhandlinger Glidning kan være positiv eller negativ.

30 s30 Hva slags tallmaterial har vi krav på? ”I forbindelse med lokale forhandlinger etter lønnskapitlene i HTA, herunder kap og har tillitsvalgte rett til å få faktiske opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. Verken avtaleverket, offentlighetsloven eller personopplysnings- loven begrenser innsynsretten til slike opplysninger. Formålet med forhandlingene tilsier også at tillitsvalgte gis slik innsynsrett. I den grad virksomheten er et privat rettssubjekt har Datatilsynet uttalt at lønnsopplysninger på individnivå kan gis tillitsvalgte dersom denne underskriver på taushetserklæring.”

31 Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar KS, B-rundskriv 05/14: ”Arbeidsgiver bør sørge for at tallmateriale/lønnsstatistikk gjøres tilgjengelig for partene og utarbeides slik at begge parter skal kunne utarbeide krav og tilbud og på den måten bidra til likeverdighet i forhandlingene.” –Offentlighetsloven –Personopplysningsloven –Likestillingsloven Det einaste som er sensitivt er fagforeiningsmedlemsskap!

32 Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar (Utdanningsforbundet: Veileder lokale forh) På det lønnspolitiske drøftingsmøtet skal det legges fram en oversikt over lønnsmassen for de ulike forhandlingskapitlene og pottens størrelse i kapittel 4. I tillegg må det foreligge fullstendig oversikt over kommunens/ fylkeskommunens stillingsstruktur som viser:  Hvilket kapittel stillingene tilhører  Stillingskoder/stillingsbenevnelse  Rapporteringsbenevnelser  Eventuell minstelønn for ulike stillingsgrupper

33 Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar I tillegg må det foreligge en fullstendig oversikt over den enkelte ansattes lønns- og stillingsforhold som inkluderer (absolutt påkrevet merket med *). Ansatt nr. Kjønn* Fødselsdato* Fornavn – etternavn* Ansiennitetsdato* Arbeidsplasskode Stillingsstørrelse* Stillingskode/betegnelse* Lønnskapittel* Grunnlønn i 100 % stilling * Funksjonstillegg* Konsekvenser av sikringsbestemmelser*: –Ledere (merknad nr. 5 i innledende merknad for gjennomgående stillinger) –Pedagogiske ledere (merknad om at pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn).

34 s34 Lønnsforhandlinger etter kap og Det fremkommer av ordlyden i bestemmelsene i kap og at lønn til ledere fastsettes etter forhandlinger. Forhandlinger etter hovedtariffavtalen gjennomføres mellom partene, det vil si arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene kan bli enige om hvordan forhandlingene kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte

35 Kreves fra arbeidsgiver Kapittel 4 Hele lønnsmassen som danner grunnlaget for pottutregningen, spesifisert på 4B og 4C Kapittel 3 og 5: Hele lønnsmassen i hvert av de to kapitlene Fra vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen: Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk: I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3,4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Side 35

36 Allereie avtalte lønstillegg per 1. mai 2015

37 2015 i tall s37 Semje om at ramme for 2015 ligg på rundt 3 %. Overhenget til 2015 er berekna til 1,7 %. Leiarane i kap 4b og 4c er ikkje sikra lønsutvikling utover overhenget i Korleis løyser vi leiarproblematikken?

38 Forhandlingar i kap. 3 og 5

39 Til drøfting Kapittel 3, 4 eller 5? Samarbeid med andre? Historikk? Rekruttere og behalde? Relasjonar? Smertegrense? Brot?

40

41 Situasjonen i Sogn og Fjordane

42 2,15 %

43 Nei!

44 Rammer i dei ulike kapitla ElementKap 4 (årsverknad) Kap 3 eller 5 Overheng frå 20130,4Må bereknast Glidning0,2Ikkje aktuelt Tillegg pr 1. mai 20142,15? Ramme for oppgjeret i ,34?

45 Berekningar i kapittel 3 og 5

46 Husk I Det viktigste er at dere er enige med arbeidsgiver om forståelsen av de begrepene som brukes før forhandlingene starter Side 46

47 Husk II Etter at de lokale forhandlingene er sluttført, sender sentralleddet ut en undersøkelse til lokallagene via fylkeslagene. - Undersøkelsen etterspør tallopplysninger fra de lokale forhandlingene. Side 47

48 Korleis er tala i din kommune?

49 Hjelp frå fylkeslaget s49 TorillAnne SiriSindre ASKVOLLHØYANGERBALESTRAND AURLANDJØLSTEREID GAULARLEIKANGERFJALER HORNINDALLUSTERFLORA HYLLESTADVIKFØRDE SELJEGULENSOGNDAL ÅRDALSOLUNDSTRYN VÅGSØYLÆRDALGLOPPEN NAUSTDAL BREMANGER * Kan bli endra

50 Du skal nå kjenne til… … hvilke viktige grunnlagsdokumenter du må sette deg inn i … hva lønnsmasse er … hva grunnlønn er … hva pott er … hva pro rata er … hva kostnad er … hvilket tallmateriale du har krav på fra arbeidsgiver før forhandlingene starter … glidning, overheng, datotillegg og årsvirkning Side 50 Lykke til med arbeidet!


Laste ned ppt "Ord og omgrep knytt til berekningar i lokale forhandlinger Førde, 15. september 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google