Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertPaul Petersen Endret for 9 år siden
1
Mellomoppgjøret 2011
2
Foto: Jo Michael Norsk økonomi og tariffoppgjøret 2011
3
NHO-bedriftenes markedsvurderinger Differanse mellom andel positive og negative svar* 3 Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer * I perioden 2003-2008 var undersøkelsen halvårlig. Kvartalene mellom er glattet gjennomsnitt av resultatene fra kvartalet før og etter
4
Vekst i verdensøkonomien BNP, prosent Todelingen fortsetter Svak vekst i mange OECD- land Handelspartnerne om lag 3 prosent vekst i år 4 Kilde: TBU, IMF
5
Svak vekst i mange OECD-land 5 Kilde: TBU, OECD, IMF
6
Usikkerhet fremover kan føre til svakere vekst enn forutsatt Usikkerheten henger bl.a. på: At gjeldsproblemene blir håndtert At uroen i finansmarkedene ikke sprer seg At planene for å redusere lands budsjettunderskudd er troverdige 6 Kilde: TBU, OECD og IMF Store påslag i statsobligasjonsrenten i utsatte EU-land
7
Vekst i norsk økonomi Fastlands-BNP, årlig vekst Kilde: SSB, prognose 2011 og 2012 7 Oppgangskonjunktur fra 2. halvår 2010 Vekstimpulser særlig fra privat forbruk og olje- investeringer Samlet sett falt nærings- investeringene også i 2010
8
Lavere yrkesdeltakelse enn i 2008 Det svakere arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere veksten i arbeidsstyrken Yrkesdeltakelsen ned fra 73,9% i 2008 til 71,9% i fjor Selve arbeidsstyrken økte imidlertid med 11 tusen personer fra 2008 til 2010 8 Kilde: SSB, brudd i 2006
9
Stor tilstrømming til Norge Antall personer Høy vekst i innvandringen (netto) i årene etter 2006 I snitt 41 tusen årlig disse fire årene Høy befolkningsvekst 9 Kilde: SSB Befolknings- vekst Netto- innvandring
10
Flere sysselsatte, men uendret ledighet Redusert sysselsetting både i 2009 og 2010 Sysselsettingen opp med 1,5 % i år ifølge SSB Tendens til flere ledige stillinger Redusert tilstrømming av nye ledige Ledighet på 3,6 % i 2010 Utviklingen nå avhenger av Styrken i sysselsettingsveksten Styrken i innvandringen Yrkesdeltakelsen 10 Kilde: SSB, AKU-ledige Arbeidsledighet, nivå Sysselsatte personer, endring
11
Utsiktene for konsumprisene i 2011 Prosentvis vekst Prisvekst på 2,5 % i fjor Elpriser, husleie og drivstoff trakk prisene opp Klær og audiovisuelt utstyr trakk prisene ned Uten energi og avgifter 1,4 % TBU anslår en prisvekst på om lag 2 % i 2011 11 KPI KPI-JAE Kilde: SSB, TBU KPI-JAE er prisstigning justert for avgiftsendringer og energipriser
12
Høyere renter enn i utlandet 12 Kilde: TBU, EcoWin Tre-måneders pengemarkedsrente Økt rentedifferanse 1 ½ prosentpoeng høyere i Norge Bedre økonomisk utvikling her hjemme -> høyere styrings- renter
13
Kronen har styrket seg 13 Kilde: Norges Bank Fallende kurve angir sterkere kronekurs Industriens effektive valutakurs Industriens effektive kronekurs, styrket seg med 4,2 % i fjor En videre styrking av valutakursen på 1 % så langt i år
14
Årslønnsvekst i 2010 Prosent per årsverk 4,1 % lønnsvekst for NHO- bedrifter i industrien 3,1 % i hotell og restaurant 3,8 % i bygg og anlegg Gjennomsnittlig lønnsvekst i 2010 anslått til 3 ¾ % for lønnstakere under ett 4,2 % i 2009 Mindre forskjeller i lønnsvekst mellom områder enn i 2009 Overheng til 2011 på 1,2 % for NHO-området 14 Kilde: TBU, * Spekter
15
Et tiår med god reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år 15 Kilde: TBU, NHO * TBUs prisanslag Reallønnen har i denne perioden økt med 29 prosent Også i 2010 med betydelig svekket konkurranseevne, økte reallønnen
16
Lønnskostnader industriarbeidere – større avstand til konkurrentland Timelønnskostnader industri- arbeidere 54 % over handels- partnere i EU Større avstand til våre fire største konkurrentland Norge = 100 både i 2000 og 2010 Også Sverige og Danmark ligger lengre fra oss enn før 16 Kilde: TBU Norges = 100, felles valuta
17
Sterk svekkelse av konkurranseevnen i 2010 Timelønnskostnader for industrien i Norge i forhold til handelspartnere i EU, alle ansatte Kilde: TBU Norges handelspartnere = 100, felles valuta 17 51 % over handelspartnerne i EU i 2010 Svekkelse på 6,9 % i forhold til i 2009 Lønnskostnadsvekst 2,5 % over handelspartnere Styrket valuta bidro med 4,2 %-poeng OECD anslår veksten i lønnskostnader per ansatt i privat sektor til 2,5 % i 2011
18
Hvilke utfordringer hindrer din bedrift i å øke investeringene? Andeler som sier stor utfordring 18 Andeler som svarer stor utfordring Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer
19
19 Litt lønnsstatistikk
20
200820092010 Industriarbeidere5,73,93,6 Industrifunksjonærer6,34,54,3 HSH - varehandel4,41,8 1) 3,6 Finanstjenester9,20,45,9 Stat6,74,44,5 Kommune6,74,63,7 Årslønnsvekst for hovedgrupper i Norge Kilde: TBU 1) Veksten i 09 og 10 etter ny næringsstandard. Brudd i tidsserien 08/09. På grunnlag av strukturstatistikken og lønnsindeks beregnet SSB veksten til 3 %
21
INDUSTRIARBEIDERE Avtalt lønn per time Bonus per time Uregelmessige tillegg Total lønn per time(37,5) Timefortjeneste(37,5 t/uke)178,12 kr2,08 kr13,84 kr194,14 2009-2010: kr+6,19 kr-0,24 kr+0,71 kr+6,77 kr 2009-2010: %+3,6 %-10,3 %+5,4 %+3,6 % Avt.+bonus: +3,4 % INDUSTRIFUNKSJONÆR ER Timefortjeneste(37,5 t/uke)281,38 kr9,40 kr6,50 kr297,28 kr 2009-2010: kr+11,47 kr+0,55 kr+0,19 kr+12,21 kr 2009-2010: %+4,3 %+6,2 %+2,8 %+4,3 % Avt.+bonus: +4,3 % Hvilke lønnskomponenter øker mest og bidrar til veksten. Årslønnsveksten. Kilde: TBU /SSB/NHO Årslønn 378 573 Årslønn 378 573 Årslønn 579 696 Årslønn 579 696
22
Årslønnsvekst funksjonærer og arbeidere, industri Kilde : SSB og NHO 2010:Industriarbeidere utgjør 56,5 % av årsverkene og 45,6 % av lønns summen Industrifunksjonærer utgjør 43,8 % av årsverkene og 54,4 % av lønns summen
23
Kilde: SSB,NHO Fordeling av lønnsvekst per bedrift i INDUSTRIEN, ARBEIDERE fra 1.oktober 2008 til 1.oktober 2009 (grunnlønn) (Identiske personer i identiske bedrifter – uvektet mellom bedrifter) ”HENGEKØYEKURVER” STOR LØNNSPREDNING I 2009
24
Kilde: SSB,NHO Fordeling av lønnsvekst per bedrift i INDUSTRIEN, ARBEIDERE fra 1.oktober 2009 til 1.oktober 2010 (grunnlønn) (Identiske personer i identiske bedrifter – uvektet mellom bedrifter) Mer normalfordelt lønnsspredning mellom bedrifter i 2010
25
Lønnsoverheng inn i 2011 Overheng inn i 2011 Industriarbeidere - NHO 1,2 Industrifunksjonærer - NHO 1,9 HSH – bedrifter - varehandel 1,2 Stat 2,3 Kommune 2,4 Bank og forsikring 1,2 Undervisning KS 2,4 Kilde: TBU
26
Lønnsvekst i forhold til prognoser 20072008200920102011 Ind. i alt5,3 1)6,14,24,1 Ind. arbeidere5,55,73,93,63,6-7 Ind. funksjonærer5,76,34,54,3 20072008200920102011 Alle, resultat5,46,34,23,5 Prognoser SSB 1)5,56,03,83,43,6 Norges Bank 2)5,256,04,03,754,0 Nasjonalbudsjettet 3)4,55,0 3,5 OECD 4) (kostnadsvekst) 55,94,74,23,9 NHO-industri - lønnsvekst fra året før Lønnsveksten i Norge målt mot prognoser Alle lønnstall hentet fra TBU-rapporten for lønnsoppgjøret 2011 1)pr. februar i forhandlingsåret 2)pr mars i forhandlingsåret 3)pr oktober året før 4)OECD er lønnskostnadsvekst, november året før 1) Grunnet store endringer i vektingen mellom årene 2006 og 2007
27
Resultatet av forhandlingene 27
28
Utgangspunktet Oppgjøret er et såkalt mellomoppgjør hvor retten til å forhandle følger av denne bestemmelsen i de enkelte overenskomster ”Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen 1. avtaleår.” Oppgjøret skal ikke ut på uravstemming, men vedtas av partenes tillitsvalgtorganer Partene har også ved mellomoppgjør streikeadgang Lokale forhandlinger skjer under fredsplikt etter at oppgjøret er vedtatt
29
NHOs Representantskap vedtok 9. februar 2011 ”Konjunkturutsiktene, både nasjonalt og internasjonalt taler for at lønnsveksten bør være moderat i 2011. Det vil generelt være god tilgang på arbeidskraft. Arbeidsstyrken øker mer enn sysselsettingen” ”Internasjonal økonomi er preget av varierende vekst og stor usikkerhet.” ”Nivået på norske lønnskostnader er ytterligere svekket i 2010. Det er helt nødvendig å snu utviklingen mot stadig svekket konkurranseevne.” ”NHO mener at det for overenskomstområder med lokale forhandlinger ikke bør gis generelt tillegg i 2011.” 29
30
Representantskapet i LO uttalte 22. februar 2011 ”Vi har klart oss bedre enn de fleste, men det er krevende år foran oss.” ”Utfordringen blir å skape jobbvekst som er stor nok til å hindre at arbeids- ledigheten blir enda høyere.” ”Det er nå på nytt tendenser til at topplederskiktet i virksomhetene igjen skal forsyne seg grådig av den økonomi alle ansatte bidrar med.” ”Fortsatt sikring av kjøpekraften.” ”Lav og likelønnsprofil på sentrale og lokale tillegg.” 30
31
Lønnsoppgjøret 2011 Med virkning fra 1. april 2011: Kr. 2,- til alle Ytterligere kr. 1,- til overenskomstområder under 90 % av snitt Tarifftilleggene utgjør 0,84 % årslønnsvekst. Samlet årslønnsvekst er anslått til 3,64 % Overheng fra 2010 er beregnet til 1,2 % Tarifftillegget er 0,84 % Lokal lønnsvekst i 2011 er anslått til 1,6 % (samme som faktisk lokal vekst for industriarbeidere i 2010) I glidningen ligger garantitillegg, som kommer i tillegg til lønnsøkningen avtalt i det sentrale oppgjøret 31 Oppgjøret omfatter ca 330 000 ansatte (297’ årsverk)
32
Overenskomster med kr 1 i tillegg til generelt tillegg 32 79Hotell og restaurant - Riksavtalen 308Bensinstasjoner 10 11 Renholdsbedrifter Renhold på land i egen regi 329Glass og keramisk industri 105Vaskerier og renserier 196Jordan 301Parkeringsselskaper 296TEKO - overenskomsten 14Vekteroverenskomsten 370Naturbruk 293Landforpleiningsavtalen 70Butikkoverenskomsten 55Bokbinderier 190Rammeavtale – Losse og lastearbeidere 179Losse- og lasteavtalen Sør- og Nord Norge 134Kjøttindustrien 415Fritids- og aktivitetsavtalen 487AMB – overenskomsten 512Mat- og drikkevareindustrien 377 501 Transportselskaper i Norge Bussbransjeavtalen 333Skianlegg 131Egg- og fjærfekjøttindustrien 390Service- og vedlikeholdsoverenskomsten 453Norges Blindeforbund m fl 138Fiskeindustrioverenskomsten 481Pleie- og omsorgsoverenskomsten 441Serigrafioverenskomsten 302Snacks- bedriftene Disse avtaleområdene utgjør 27 % av totalen. Kvinneandel ca 40 % LO-overenskomster 226Hotell og restaurant - Riksavtalen 463Porsgrunds Porselænsfabrik 380Jordan 462Parkeringsselskaper 228Vekteroverenskomsten 378 502 Transportselskaper i Norge Bussbransjeavtalen 360Tømmermålerforeninger 440 506 Bjørge, Andreas AS m.fl – fiskeindustri Renholdsbedrifter YS-overenskomster
33
Fordeling av ansatte, årslønnseffekt av kronetillegg per 1. april 33 1,- 1,- = 0,37 % 1,- 1,- = 0,1 % 1,- 1,- = 0,07 % Fordeling av ansatte -andel av total -andel kvinner i kvadranten -andel kvinner av totalen 66 % 9 % 6 % 18 % 45 % 30 % 17 % 9 % 4 % 12 % 90 % MinstelønnNormallønn Årslønnseffekt av kronetillegg per 1. april MinstelønnNormallønn
34
Innregning og gjennomføring av tilleggene Innregning Minstelønnssatser, normallønnssatser og personlige lønninger i aktuelle overenskomster forhøyes med de i pkt. II nevnte tillegg, med mindre annet er avtalt mellom partene. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste stiger overensstemmende med de i pkt. II nevnte tillegg. Inntil enighet om regulering av akkorder mv. er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv. og betales per arbeidet time. Gjennomføring Alle tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 1. april 2011. Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som har sluttet i bedriften før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg mv. for arbeid utført før vedtakelsen. 34 Vedtakelse er 14. april 2011
35
Sluttvederlag og OU-fondet Sluttvederlagsordningen Fra 1. januar 2011 ikke lenger AFP-tillegg (kr 11 400/år) fra ordningen Sterk økonomi fordret endring Satsene for utbetaling er kraftig oppjustert Premieinnbetalingen fra arbeidsgiver halvert Skatte- og avgiftsfritaket er videreført Opplysnings- og Utviklingsfondet Satsene for alle tre kategorier er oppjustert med kr 24 per år 35 Arbeidstid pr. uke4 – 19 timer20 – 29 timer30 timer + Kroner per måned172746 Nye sluttvederlagssatser
36
Ny profil på sluttvederlag Nye satser fra 3. kvartal 2011 Reduserte premiesatser
37
Trepartssamarbeidets betydning for kompetanse og verdiskaping NHO og LO understreker trepartssamarbeidets betydning for kompetanse og verdiskaping i brevet til Regjeringen. NHO og LO har gjensidig nytte av den brede enigheten som eksisterer mellom organisasjonene på de aller fleste kompetansepolitiske områdene. Organisasjonene ønsker å vedlikeholde og styrke denne alliansen. NHO og LO vil ta initiativ overfor Regjeringen for å utvikle strategi og tiltak for å oppnå nye resultater gjennom trepartsamarbeidet. Dette kan blant annet gjelde tiltak for å bekjempe frafall i videregående opplæring og for å sikre nok læreplasser til kandidater som ønsker yrkesfaglig utdanning. Partene har sendt brev til Statsministeren :
38
Likestilling – nytt bilag til overenskomstene fra 2012 Arbeidsgruppe nedsatt ifm revisjon av Hovedavtalen høsten 2009. Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: – Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter – Arbeidsliv – familiepolitikk – Likelønn – Heltid/deltid – Arbeidsflytting mellom sektorene – Opplæring og rekruttering – det kjønnsdelte studie- og yrkesvalget – Felles informasjon
39
LOKALE FORHANDLINGER Lokale forhandlinger kan begynne 15. april 2011
40
Forhandlingstema lokalt Reelle forhandlinger, dog ikke streikerett ! – Tariffavtalt rett til ”gå sakte” i Verkstedsoverenskomsten Basert på de 4 kriterier, som er bedriftens – Økonomi – Produktivitet – Framtidsutsikter – Konkurranseevne Ikke hva andre gir ! – Nabobedriften – Offentlig sektor Målet må være å skape en felles virkelighetsforståelse for bedriftens utfordringer
41
De 4 kriterier - økonomi Hvilke forhold beskriver bedriftens økonomiske situasjon? – Regnskapsforståelse Troverdighet – dokumentasjon, kontinuerlig prosess gjennom året – Konsernproblematikk – Ekstraordinær situasjon – engangsutbetaling et supplement DM 201051
42
De 4 kriterier - produktivitet Kostnadsbildet Kvalitet – oftest et resultat av kompetanse Arbeidsprosesser Investering i produksjonsmidler Vedlikeholdskostnader vs kortsiktig resultatforbedring
43
De 4 kriterier - konkurranseevne Rammebetingelser For eksempel kronekurs og rentenivå Konkurranseevne i forhold til de tjenester eller produkter virksomheten tilbyr Kvalitet/innhold i produkt/tjeneste Salg/marketing Pris Leveringsevne Kompetanse Herunder evne til å ta i bruk teknologi/nye løsninger Produktutvikling Konkurranseevne i arbeidsmarkedet
44
De 4 kriterier - framtidsutsikter Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i framtidsperspektiv Kan fremtidsutsiktene være gode før lønnsoppgjøret? Hvor langt frem er fremtiden? Graden av usikkerhet i dagens situasjon
45
DM 132656 Det skal føres reelle forhandlinger Arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre en reell lokal forhandlingsprosess og forsøke å komme til enighet med klubben De skal legge fram og motta dokumentasjon, og lytte til de tillitsvalgtes argumenter – og begrunne sine egne standpunkter Kriteriene er ikke et målesystem eller en fasit for hvor mye en bedrift kan tillate seg å gi i lønnstillegg Partene lokalt har i fellesskap ansvar for å forberede og gjennomføre forhandlingene i tråd med de fire kriteriene
46
DM 132656 Forhandlingstema Ramme, evt. profil, men ikke enkeltpersoner Tvist/Uenighet i lokale forhandlinger Spilleregler i overenskomstene Hovedregel: Bedriften avgjør nivået – ingen konfliktrett på lønn (Unntak VO +) Bedriften gjennomfører oppgjøret selv om det er lokal uenighet Det skal skrives protokoll fra forhandlingene Hvis det ikke oppnås enighet
47
DM 132656 Hvordan skal lønnstilleggene fordeles? Sjekk overenskomstenes regler Hva er bedriftens lønnspolitikk? Hvis ikke alle medarbeidere skal motta et likt lønnstillegg – hva skal være begrunnelsen for eventuelle forskjeller? Medarbeiderne må kjenne til hva som vurderes – og lederne hva de skal se etter/vurdere Synliggjør bedriftene sin totalkompensasjon? Lokal lønnsdannelse - lokal lønnspolitikk
48
DM 132656 Hva innebærer et fornuftig lønnsoppgjør… Et oppgjør som bidrar til reallønnsvekst for ansatte? å opprettholde konkurranseevnen til bedriften? å opprettholde sysselsetting i bedriften?
49
Adresser til nyttige verktøy Sjekkliste for forberedelse til lokale lønnsforhandlinger http://www.nho.no/files/Sjekkliste02.pdf Tariffoppgjøret og bedriften http://www.nho.no/loenn-og-tariff/tariffoppgjoeret-og-bedriften-article4444-69.html Grunnlaget for inntektsoppgjørene http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/pressesenter/pressemeldinger/2011/pressem elding-fra-det-tekniske-beregning.html?id=637881 NHO www.nho.no DM 201051
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.