Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mellomoppgjøret 2011. Foto: Jo Michael Norsk økonomi og tariffoppgjøret 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mellomoppgjøret 2011. Foto: Jo Michael Norsk økonomi og tariffoppgjøret 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mellomoppgjøret 2011

2 Foto: Jo Michael Norsk økonomi og tariffoppgjøret 2011

3 NHO-bedriftenes markedsvurderinger Differanse mellom andel positive og negative svar* 3 Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer * I perioden var undersøkelsen halvårlig. Kvartalene mellom er glattet gjennomsnitt av resultatene fra kvartalet før og etter

4 Vekst i verdensøkonomien BNP, prosent  Todelingen fortsetter  Svak vekst i mange OECD- land  Handelspartnerne om lag 3 prosent vekst i år 4 Kilde: TBU, IMF

5 Svak vekst i mange OECD-land 5 Kilde: TBU, OECD, IMF

6 Usikkerhet fremover kan føre til svakere vekst enn forutsatt Usikkerheten henger bl.a. på:  At gjeldsproblemene blir håndtert  At uroen i finansmarkedene ikke sprer seg  At planene for å redusere lands budsjettunderskudd er troverdige 6 Kilde: TBU, OECD og IMF Store påslag i statsobligasjonsrenten i utsatte EU-land

7 Vekst i norsk økonomi Fastlands-BNP, årlig vekst Kilde: SSB, prognose 2011 og  Oppgangskonjunktur fra 2. halvår 2010  Vekstimpulser særlig fra privat forbruk og olje- investeringer  Samlet sett falt nærings- investeringene også i 2010

8 Lavere yrkesdeltakelse enn i 2008  Det svakere arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere veksten i arbeidsstyrken  Yrkesdeltakelsen ned fra 73,9% i 2008 til 71,9% i fjor  Selve arbeidsstyrken økte imidlertid med 11 tusen personer fra 2008 til Kilde: SSB, brudd i 2006

9 Stor tilstrømming til Norge Antall personer  Høy vekst i innvandringen (netto) i årene etter 2006  I snitt 41 tusen årlig disse fire årene  Høy befolkningsvekst 9 Kilde: SSB Befolknings- vekst Netto- innvandring

10 Flere sysselsatte, men uendret ledighet  Redusert sysselsetting både i 2009 og 2010  Sysselsettingen opp med 1,5 % i år ifølge SSB  Tendens til flere ledige stillinger  Redusert tilstrømming av nye ledige  Ledighet på 3,6 % i 2010  Utviklingen nå avhenger av  Styrken i sysselsettingsveksten  Styrken i innvandringen  Yrkesdeltakelsen 10 Kilde: SSB, AKU-ledige Arbeidsledighet, nivå Sysselsatte personer, endring

11 Utsiktene for konsumprisene i 2011 Prosentvis vekst  Prisvekst på 2,5 % i fjor  Elpriser, husleie og drivstoff trakk prisene opp  Klær og audiovisuelt utstyr trakk prisene ned  Uten energi og avgifter 1,4 %  TBU anslår en prisvekst på om lag 2 % i KPI KPI-JAE Kilde: SSB, TBU KPI-JAE er prisstigning justert for avgiftsendringer og energipriser

12 Høyere renter enn i utlandet 12 Kilde: TBU, EcoWin Tre-måneders pengemarkedsrente  Økt rentedifferanse  1 ½ prosentpoeng høyere i Norge  Bedre økonomisk utvikling her hjemme -> høyere styrings- renter

13 Kronen har styrket seg 13 Kilde: Norges Bank Fallende kurve angir sterkere kronekurs Industriens effektive valutakurs  Industriens effektive kronekurs, styrket seg med 4,2 % i fjor  En videre styrking av valutakursen på 1 % så langt i år

14 Årslønnsvekst i 2010 Prosent per årsverk  4,1 % lønnsvekst for NHO- bedrifter i industrien  3,1 % i hotell og restaurant  3,8 % i bygg og anlegg  Gjennomsnittlig lønnsvekst i 2010 anslått til 3 ¾ % for lønnstakere under ett  4,2 % i 2009  Mindre forskjeller i lønnsvekst mellom områder enn i 2009  Overheng til 2011 på 1,2 % for NHO-området 14 Kilde: TBU, * Spekter

15 Et tiår med god reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år 15 Kilde: TBU, NHO * TBUs prisanslag  Reallønnen har i denne perioden økt med 29 prosent  Også i 2010 med betydelig svekket konkurranseevne, økte reallønnen

16 Lønnskostnader industriarbeidere – større avstand til konkurrentland  Timelønnskostnader industri- arbeidere 54 % over handels- partnere i EU  Større avstand til våre fire største konkurrentland  Norge = 100 både i 2000 og 2010  Også Sverige og Danmark ligger lengre fra oss enn før 16 Kilde: TBU Norges = 100, felles valuta

17 Sterk svekkelse av konkurranseevnen i 2010 Timelønnskostnader for industrien i Norge i forhold til handelspartnere i EU, alle ansatte Kilde: TBU Norges handelspartnere = 100, felles valuta 17  51 % over handelspartnerne i EU i 2010  Svekkelse på 6,9 % i forhold til i 2009  Lønnskostnadsvekst 2,5 % over handelspartnere  Styrket valuta bidro med 4,2 %-poeng  OECD anslår veksten i lønnskostnader per ansatt i privat sektor til 2,5 % i 2011

18 Hvilke utfordringer hindrer din bedrift i å øke investeringene? Andeler som sier stor utfordring 18 Andeler som svarer stor utfordring Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer

19 19 Litt lønnsstatistikk

20 Industriarbeidere5,73,93,6 Industrifunksjonærer6,34,54,3 HSH - varehandel4,41,8 1) 3,6 Finanstjenester9,20,45,9 Stat6,74,44,5 Kommune6,74,63,7 Årslønnsvekst for hovedgrupper i Norge Kilde: TBU 1) Veksten i 09 og 10 etter ny næringsstandard. Brudd i tidsserien 08/09. På grunnlag av strukturstatistikken og lønnsindeks beregnet SSB veksten til 3 %

21 INDUSTRIARBEIDERE Avtalt lønn per time Bonus per time Uregelmessige tillegg Total lønn per time(37,5) Timefortjeneste(37,5 t/uke)178,12 kr2,08 kr13,84 kr194, : kr+6,19 kr-0,24 kr+0,71 kr+6,77 kr : %+3,6 %-10,3 %+5,4 %+3,6 % Avt.+bonus: +3,4 % INDUSTRIFUNKSJONÆR ER Timefortjeneste(37,5 t/uke)281,38 kr9,40 kr6,50 kr297,28 kr : kr+11,47 kr+0,55 kr+0,19 kr+12,21 kr : %+4,3 %+6,2 %+2,8 %+4,3 % Avt.+bonus: +4,3 % Hvilke lønnskomponenter øker mest og bidrar til veksten. Årslønnsveksten. Kilde: TBU /SSB/NHO Årslønn Årslønn Årslønn Årslønn

22 Årslønnsvekst funksjonærer og arbeidere, industri Kilde : SSB og NHO 2010:Industriarbeidere utgjør 56,5 % av årsverkene og 45,6 % av lønns summen Industrifunksjonærer utgjør 43,8 % av årsverkene og 54,4 % av lønns summen

23 Kilde: SSB,NHO Fordeling av lønnsvekst per bedrift i INDUSTRIEN, ARBEIDERE fra 1.oktober 2008 til 1.oktober 2009 (grunnlønn) (Identiske personer i identiske bedrifter – uvektet mellom bedrifter) ”HENGEKØYEKURVER” STOR LØNNSPREDNING I 2009

24 Kilde: SSB,NHO Fordeling av lønnsvekst per bedrift i INDUSTRIEN, ARBEIDERE fra 1.oktober 2009 til 1.oktober 2010 (grunnlønn) (Identiske personer i identiske bedrifter – uvektet mellom bedrifter) Mer normalfordelt lønnsspredning mellom bedrifter i 2010

25 Lønnsoverheng inn i 2011 Overheng inn i 2011 Industriarbeidere - NHO 1,2 Industrifunksjonærer - NHO 1,9 HSH – bedrifter - varehandel 1,2 Stat 2,3 Kommune 2,4 Bank og forsikring 1,2 Undervisning KS 2,4 Kilde: TBU

26 Lønnsvekst i forhold til prognoser Ind. i alt5,3 1)6,14,24,1 Ind. arbeidere5,55,73,93,63,6-7 Ind. funksjonærer5,76,34,54, Alle, resultat5,46,34,23,5 Prognoser SSB 1)5,56,03,83,43,6 Norges Bank 2)5,256,04,03,754,0 Nasjonalbudsjettet 3)4,55,0 3,5 OECD 4) (kostnadsvekst) 55,94,74,23,9 NHO-industri - lønnsvekst fra året før Lønnsveksten i Norge målt mot prognoser Alle lønnstall hentet fra TBU-rapporten for lønnsoppgjøret )pr. februar i forhandlingsåret 2)pr mars i forhandlingsåret 3)pr oktober året før 4)OECD er lønnskostnadsvekst, november året før 1) Grunnet store endringer i vektingen mellom årene 2006 og 2007

27 Resultatet av forhandlingene 27

28 Utgangspunktet Oppgjøret er et såkalt mellomoppgjør hvor retten til å forhandle følger av denne bestemmelsen i de enkelte overenskomster ”Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen 1. avtaleår.” Oppgjøret skal ikke ut på uravstemming, men vedtas av partenes tillitsvalgtorganer Partene har også ved mellomoppgjør streikeadgang Lokale forhandlinger skjer under fredsplikt etter at oppgjøret er vedtatt

29 NHOs Representantskap vedtok 9. februar 2011 ”Konjunkturutsiktene, både nasjonalt og internasjonalt taler for at lønnsveksten bør være moderat i Det vil generelt være god tilgang på arbeidskraft. Arbeidsstyrken øker mer enn sysselsettingen” ”Internasjonal økonomi er preget av varierende vekst og stor usikkerhet.” ”Nivået på norske lønnskostnader er ytterligere svekket i Det er helt nødvendig å snu utviklingen mot stadig svekket konkurranseevne.” ”NHO mener at det for overenskomstområder med lokale forhandlinger ikke bør gis generelt tillegg i 2011.” 29

30 Representantskapet i LO uttalte 22. februar 2011 ”Vi har klart oss bedre enn de fleste, men det er krevende år foran oss.” ”Utfordringen blir å skape jobbvekst som er stor nok til å hindre at arbeids- ledigheten blir enda høyere.” ”Det er nå på nytt tendenser til at topplederskiktet i virksomhetene igjen skal forsyne seg grådig av den økonomi alle ansatte bidrar med.” ”Fortsatt sikring av kjøpekraften.” ”Lav og likelønnsprofil på sentrale og lokale tillegg.” 30

31 Lønnsoppgjøret 2011  Med virkning fra 1. april 2011:  Kr. 2,- til alle  Ytterligere kr. 1,- til overenskomstområder under 90 % av snitt  Tarifftilleggene utgjør 0,84 % årslønnsvekst.  Samlet årslønnsvekst er anslått til 3,64 %  Overheng fra 2010 er beregnet til 1,2 %  Tarifftillegget er 0,84 %  Lokal lønnsvekst i 2011 er anslått til 1,6 % (samme som faktisk lokal vekst for industriarbeidere i 2010)  I glidningen ligger garantitillegg, som kommer i tillegg til lønnsøkningen avtalt i det sentrale oppgjøret 31 Oppgjøret omfatter ca ansatte (297’ årsverk)

32 Overenskomster med kr 1 i tillegg til generelt tillegg 32 79Hotell og restaurant - Riksavtalen 308Bensinstasjoner Renholdsbedrifter Renhold på land i egen regi 329Glass og keramisk industri 105Vaskerier og renserier 196Jordan 301Parkeringsselskaper 296TEKO - overenskomsten 14Vekteroverenskomsten 370Naturbruk 293Landforpleiningsavtalen 70Butikkoverenskomsten 55Bokbinderier 190Rammeavtale – Losse og lastearbeidere 179Losse- og lasteavtalen Sør- og Nord Norge 134Kjøttindustrien 415Fritids- og aktivitetsavtalen 487AMB – overenskomsten 512Mat- og drikkevareindustrien Transportselskaper i Norge Bussbransjeavtalen 333Skianlegg 131Egg- og fjærfekjøttindustrien 390Service- og vedlikeholdsoverenskomsten 453Norges Blindeforbund m fl 138Fiskeindustrioverenskomsten 481Pleie- og omsorgsoverenskomsten 441Serigrafioverenskomsten 302Snacks- bedriftene Disse avtaleområdene utgjør 27 % av totalen. Kvinneandel ca 40 % LO-overenskomster 226Hotell og restaurant - Riksavtalen 463Porsgrunds Porselænsfabrik 380Jordan 462Parkeringsselskaper 228Vekteroverenskomsten Transportselskaper i Norge Bussbransjeavtalen 360Tømmermålerforeninger Bjørge, Andreas AS m.fl – fiskeindustri Renholdsbedrifter YS-overenskomster

33 Fordeling av ansatte, årslønnseffekt av kronetillegg per 1. april 33 1,- 1,- = 0,37 % 1,- 1,- = 0,1 % 1,- 1,- = 0,07 % Fordeling av ansatte -andel av total -andel kvinner i kvadranten -andel kvinner av totalen 66 % 9 % 6 % 18 % 45 % 30 % 17 % 9 % 4 % 12 % 90 % MinstelønnNormallønn Årslønnseffekt av kronetillegg per 1. april MinstelønnNormallønn

34 Innregning og gjennomføring av tilleggene Innregning Minstelønnssatser, normallønnssatser og personlige lønninger i aktuelle overenskomster forhøyes med de i pkt. II nevnte tillegg, med mindre annet er avtalt mellom partene. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste stiger overensstemmende med de i pkt. II nevnte tillegg. Inntil enighet om regulering av akkorder mv. er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv. og betales per arbeidet time. Gjennomføring Alle tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 1. april Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som har sluttet i bedriften før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg mv. for arbeid utført før vedtakelsen. 34 Vedtakelse er 14. april 2011

35 Sluttvederlag og OU-fondet  Sluttvederlagsordningen  Fra 1. januar 2011 ikke lenger AFP-tillegg (kr /år) fra ordningen  Sterk økonomi fordret endring  Satsene for utbetaling er kraftig oppjustert  Premieinnbetalingen fra arbeidsgiver halvert  Skatte- og avgiftsfritaket er videreført  Opplysnings- og Utviklingsfondet  Satsene for alle tre kategorier er oppjustert med kr 24 per år 35 Arbeidstid pr. uke4 – 19 timer20 – 29 timer30 timer + Kroner per måned Nye sluttvederlagssatser

36 Ny profil på sluttvederlag Nye satser fra 3. kvartal 2011 Reduserte premiesatser

37 Trepartssamarbeidets betydning for kompetanse og verdiskaping  NHO og LO understreker trepartssamarbeidets betydning for kompetanse og verdiskaping i brevet til Regjeringen. NHO og LO har gjensidig nytte av den brede enigheten som eksisterer mellom organisasjonene på de aller fleste kompetansepolitiske områdene. Organisasjonene ønsker å vedlikeholde og styrke denne alliansen.  NHO og LO vil ta initiativ overfor Regjeringen for å utvikle strategi og tiltak for å oppnå nye resultater gjennom trepartsamarbeidet. Dette kan blant annet gjelde tiltak for å bekjempe frafall i videregående opplæring og for å sikre nok læreplasser til kandidater som ønsker yrkesfaglig utdanning. Partene har sendt brev til Statsministeren :

38 Likestilling – nytt bilag til overenskomstene fra 2012 Arbeidsgruppe nedsatt ifm revisjon av Hovedavtalen høsten Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: – Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter – Arbeidsliv – familiepolitikk – Likelønn – Heltid/deltid – Arbeidsflytting mellom sektorene – Opplæring og rekruttering – det kjønnsdelte studie- og yrkesvalget – Felles informasjon

39 LOKALE FORHANDLINGER Lokale forhandlinger kan begynne 15. april 2011

40 Forhandlingstema lokalt Reelle forhandlinger, dog ikke streikerett ! – Tariffavtalt rett til ”gå sakte” i Verkstedsoverenskomsten Basert på de 4 kriterier, som er bedriftens – Økonomi – Produktivitet – Framtidsutsikter – Konkurranseevne Ikke hva andre gir ! – Nabobedriften – Offentlig sektor Målet må være å skape en felles virkelighetsforståelse for bedriftens utfordringer

41 De 4 kriterier - økonomi Hvilke forhold beskriver bedriftens økonomiske situasjon? – Regnskapsforståelse Troverdighet – dokumentasjon, kontinuerlig prosess gjennom året – Konsernproblematikk – Ekstraordinær situasjon – engangsutbetaling et supplement DM

42 De 4 kriterier - produktivitet Kostnadsbildet Kvalitet – oftest et resultat av kompetanse Arbeidsprosesser Investering i produksjonsmidler Vedlikeholdskostnader vs kortsiktig resultatforbedring

43 De 4 kriterier - konkurranseevne  Rammebetingelser  For eksempel kronekurs og rentenivå  Konkurranseevne i forhold til de tjenester eller produkter virksomheten tilbyr  Kvalitet/innhold i produkt/tjeneste  Salg/marketing  Pris  Leveringsevne  Kompetanse  Herunder evne til å ta i bruk teknologi/nye løsninger  Produktutvikling  Konkurranseevne i arbeidsmarkedet

44 De 4 kriterier - framtidsutsikter  Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i framtidsperspektiv  Kan fremtidsutsiktene være gode før lønnsoppgjøret?  Hvor langt frem er fremtiden?  Graden av usikkerhet i dagens situasjon

45 DM Det skal føres reelle forhandlinger  Arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre en reell lokal forhandlingsprosess og forsøke å komme til enighet med klubben  De skal legge fram og motta dokumentasjon, og lytte til de tillitsvalgtes argumenter – og begrunne sine egne standpunkter  Kriteriene er ikke et målesystem eller en fasit for hvor mye en bedrift kan tillate seg å gi i lønnstillegg  Partene lokalt har i fellesskap ansvar for å forberede og gjennomføre forhandlingene i tråd med de fire kriteriene

46 DM  Forhandlingstema  Ramme, evt. profil, men ikke enkeltpersoner  Tvist/Uenighet i lokale forhandlinger  Spilleregler i overenskomstene  Hovedregel:  Bedriften avgjør nivået – ingen konfliktrett på lønn (Unntak VO +)  Bedriften gjennomfører oppgjøret selv om det er lokal uenighet  Det skal skrives protokoll fra forhandlingene Hvis det ikke oppnås enighet

47 DM  Hvordan skal lønnstilleggene fordeles?  Sjekk overenskomstenes regler  Hva er bedriftens lønnspolitikk?  Hvis ikke alle medarbeidere skal motta et likt lønnstillegg – hva skal være begrunnelsen for eventuelle forskjeller?  Medarbeiderne må kjenne til hva som vurderes – og lederne hva de skal se etter/vurdere  Synliggjør bedriftene sin totalkompensasjon? Lokal lønnsdannelse - lokal lønnspolitikk

48 DM Hva innebærer et fornuftig lønnsoppgjør… Et oppgjør som bidrar til  reallønnsvekst for ansatte?  å opprettholde konkurranseevnen til bedriften?  å opprettholde sysselsetting i bedriften?

49 Adresser til nyttige verktøy  Sjekkliste for forberedelse til lokale lønnsforhandlinger  Tariffoppgjøret og bedriften  Grunnlaget for inntektsoppgjørene elding-fra-det-tekniske-beregning.html?id=  NHO DM


Laste ned ppt "Mellomoppgjøret 2011. Foto: Jo Michael Norsk økonomi og tariffoppgjøret 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google