Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? What Works og ny kontrollkultur 20. og 27. oktober 2006 Thomas Ugelvik

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? What Works og ny kontrollkultur 20. og 27. oktober 2006 Thomas Ugelvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? What Works og ny kontrollkultur 20. og 27. oktober 2006 Thomas Ugelvik

2 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Todelt forelesning 1: What Works og ny kontrollkultur – teoretiske perspektiver 2: What Works og ny kontrollkultur – konsekvenser for hverdagen i fengsel

3 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Utgangspunktet for forelesningen: Litt om meg selv… Kom i sommer til instituttet fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS, Relevante publikasjoner: Hammerlin, Y., C. Mathiassen og T. W. Strand (2006): Velferdsstatens velsignelser og farer: Kriminalitet og samfunn Oslo: KRUS. Strand, T. W. (2006): ”Mot en senmoderne kriminalomsorg?” I: Materialisten 34 (1), s Strand, T. W. (2007 in prep.): Vend om i: En evaluering av SNU-prosjektene i Trondheim og Bergen. Oslo: KRUS.

4 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Litteraturliste for forelesningene Basberg, C. (1999): Omsorg i fengsel? Oslo : Pax. Fridhov, I. M. (2006): ”Fanger og fengsel”. I: Straff og rett. L. Finstad og C. Høigård (red.). Oslo: Pax. Feeley M. M. og J. Simon (1992): ”The new penology: notes on the emerging strategy of corrections and its implications.” I : Criminology : an interdisciplinary journal, nr. 4, s Garland, D. (2001): The culture of control: crime and social order in contemporary society. Chicago : University of Chicago Press. Goffman, Erving (1967): Anstalt og menneske. [København]: Paludan. Lauesen, Torkel (1999): ”Vridsløselille statsfængsel set i fangeperspektiv”. I: Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, nr. 1, 1999, s Om kriminalomsorgen. St.meld. nr. 27 ( ). Justisdepartementet.

5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 1: What Works og ny kontrollkultur – teoretiske perspektiver Tar utgangspunkt i ”Mot en senmoderne kriminalomsorg?” (Strand 2006). Kommer også grundig inn på Garland (2001) I tillegg til perspektiver fra Feeley og Simon (1992) Fridhov (2006) Om kriminalomsorgen

6 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 2: What Works og ny kontrollkultur – konsekvenser for hverdagen i fengsel Tar utgangspunkt i ”Mot en senmoderne kriminalomsorg?” (Strand 2006). Kommer også inn på perspektiver som kan finnes i blant annet Basberg (1999) Goffman (1967) Fridhov (2006) Lauesen (1999)

7 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 1: What Works og ny kontrollkultur – teoretiske perspektiver

8 Institutt for kriminologi og rettssosiologi What Works og ny kontrollkultur – teoretiske perspektiver – tre delmål 1.Gjennomgå av de sentrale What Works-prinsippene, med spesielt fokus på bruken i Norge. 2.Presentere en drøfting av disse prinsippene i forhold til tanker om det moderne og det senmoderne. 3.Relatere dette spesielt til Garlands (2001) tanker om en ny bredere kriminalitetskontrollkultur i vestlige senmoderne samfunn. Sagt på en annen måte: Å sette en bestemt teoretisk retning (What Works?), slik den har spilt og spiller en rolle i norsk kriminalomsorg, i sammenheng med bredere sosiale tendenser i dagens vestlige samfunn, slik (feks.) Garland beskriver dem.

9 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Del 1 kan igjen deles i to: A: Gjennomgang av What Works-prinsippene og tanken om en evidensbasert kriminalomsorg. B: Koplingen mellom disse prinsippene og Garlands forståelse av ny kontrollkultur i senmoderne samfunn.

10 Institutt for kriminologi og rettssosiologi A: Gjennomgang av What Works- prinsippene og tanken om en evidensbasert kriminalomsorg.

11 Institutt for kriminologi og rettssosiologi What Works? (=WW) En ny, vitenskapelig basert rehabiliterings- og risikohåndteringsteknologi for effektiv og rasjonell kriminalomsorg. Vitenskapelig basert – ikke profesjonelt skjønn eller ”synsing”, men vitenskapelige undersøkelser Rehabilitering – en teknikk for forbedring av enkeltpersoner… Risikohåndtering – …men også en administrering av risiko på samfunnsnivå

12 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Historisk bakgrunn Dårlige forskningsresultater for behandlingen av de kriminelle. Det mest kjente eksempelet: Robert Martinson (1974): Nothing Works. Metaundersøkelse – en sammenligning av forskningsresultater fra en rekke ulike behandlingstiltak på tvers av tid, rom og sammenheng. Resultat – behandlingstiltak spiller ikke inn på residiv. = ”Behandlingstankens død”

13 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Men behandlingstanken var ikke død… Fagmiljøer i Canada, USA og Storbritannia har dreid fokuset fra at ingenting virker over til å finne ut hva som virker overfor hvem, i hvilke sammenhenger – spørsmålet har blitt What Works? Denne retningen har tiltatt i styrke, og er i dag sentral i kriminalomsorgen i de skandinaviske landene. Det er altså ny tillit til fengselets evne til å forandre de kriminelle til de bedre – det handler om å finne de riktige tiltakene for ulike typer mennesker gjennom forskning.

14 Institutt for kriminologi og rettssosiologi WW-tanken, skjematisk fremstilt – evidensbasert praksis Vitenskapelig evaluering av dette arbeidet Videreutvikling av tiltakene på bakgrunn av vitenskapelig kunnskap om beste praksis Systematisk og vitenskapelig basert rehabiliterings- og påvirkningsarbeid

15 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mulige tiltak: Kognitive påvirkningsprogrammer Skolegang Arbeidstrening Miljøarbeid Fysisk fostring Etc.

16 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Evaluering av tiltaket Det foretrukne målet: nedgang i residiv (for eksempel over fem år). Men også pre- og posttester av kunnskap og holdninger brukes. Felles metode = sammenliknbare resultater Idealet: eksperimentelle eller kvasieksperimentelle studier inspirert av naturvitenskapene.

17 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tilbakeføring av kunnskap – forbedring av tiltaket Forskningsresultater skal settes i bruk for å forbedre tiltaket. Alle resultater bør samles i en database, enkelt tilgjengelig for praktikere, både nasjonalt og internasjonalt. ”Lokale” undersøkelser skal altså kunne få ”global” nytte. Metaundersøkelser Se og Universitetsfengsel?

18 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Overordnet mål – identifisere risikofaktorer for å få ned kriminaliteten Risikofaktorer er faktorer som statistisk/empirisk har vist seg å henge sammen med kriminalitet på tvers av enkeltindivider. Å avdekke risikofaktorer forstås som et globalt samarbeid. Individer vil inneha risikofaktorer i varierende grad, og vil derfor utgjøre ulike grader av risiko for ny kriminalitet

19 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Statiske og dynamiske risikofaktorer – å identifisere de kriminogene behov Teorien skiller mellom statiske og dynamiske faktorer – begge kan være risikofaktorer Statiske = faste, kan ikke endres (eks. vanskelig oppvekst, tidligere kriminalitet) Dynamiske = kan endres gjennom målrettet arbeid (eks. kognitive tankefeil). Den undergruppen som har vist seg å være direkte knyttet til tilbakefall til ny kriminalitet kalles kriminogene behov. Tanken er at hvis man fjerner individuelle kriminogene behov, minskes risikoen for residiv.

20 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Ulike kriminogene behov Folk er forskjellige – ulike fanger har ulike kriminogene behov. Det er viktig å kople riktig fange med riktig tiltak, som er rettet mot akkurat hans/hennes kriminogene behov. Dermed er kriminalomsorgen avhengig av et verktøy som kan finne ut hvilke behov en person har, og hvilken risiko han/hun utgjør. Risk – Need – Responsivity OASys = Offender Assestmen and management System.

21 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Resultatet… Skal være et stadig bedre påvirknings- og rehabiliteringsarbeid til beste for hele samfunnet. Denne tanken kan gjenfinnes i Om kriminalomsorgen, men er enda tydeligere i kriminalomsorgens strategiplan Strategi for faglig virksomhet (www.kriminalomsorgen.no), og i Leiksett, K. (2005): Lovlydighet: Et steg mot autonomi og sosialt ansvar. Oslo: KRUS. (Kan lastes ned på

22 Institutt for kriminologi og rettssosiologi B: Koplingen mellom WW-prinsippene og Garlands forståelse av ny kontrollkultur i senmoderne samfunn.

23 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva betyr moderne i denne sammenhengen? Senmoderne? Prometevs: et førmoderne sidespor Titan som skapte de første menneskene Kulturbringeren i gresk mytologi Kom til slutt også med ilden Brukte magi og list og lempe for å skape menneskene

24 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Frankenstein: den moderne Prometevs

25 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Frankenstein: den moderne Prometevs

26 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Frankenstein: den moderne Prometevs

27 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Frankenstein: den moderne Prometevs Ikke magi, ikke lureri, men VITENSKAP. Skulle gjøre mennesket udødelig og uavhengig av Gud - den ultimate moderne ønskedrøm. Ved hjelp av vitenskapelige metoder og moderne teknologi blir verden bedre.

28 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Moderne kriminalomsorg Ved hjelp av vitenskapelige metoder og ny teknologi skulle man endre (de kriminelle) menneskene til det bedre. Lik dr. Frankenstein skulle kriminalomsorgen lage et nytt og bedre menneske ved hjelp av moderne vitenskap. (I denne sammenheng er) Det typiske moderne siktemålet: å forstå et problem ved hjelp av vitenskap på en måte som gjør det mulig å gripe inn, kontrollere og/eller utslette det. Men: det virker jo ikke! Nothing Works! Straffemodernismens krise (jfr. Garland 2001). Hvordan tilpasser kriminalomsorgen seg til et senmoderne samfunn?

29 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det senmoderne samfunn OBS! Når samfunnsvitere sier at noe er moderne, betyr det at det er gammeldags! Det moderne samfunn: industriell revolusjon, byråkratisering, rasjonalisering, fremtidstro, teknologisk optimisme, oppfatning av forholdet mellom språk og virkelighet, etc. etc. I dag går debatten om vi lever i et senmoderne/høymoderne (videreføring) eller postmoderne (brudd) samfunn. Vi (vesten) har uansett fjernet oss fra moderniteten. Når man/Garland henviser til senmoderne tid, henviser man til en historisk og geografisk spesifikk situasjon.

30 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det senmoderne samfunn – en ny samfunnsform U. Beck: Risikosamfunnet – globaliserte, altomfattende farer og risiko A. Giddens: Spesialisering og ekspertsystemer – å stole på eksperter (abstrakte, ikke konkrete) K. F. Aas: fokus på det abstrakte, systemorienterte, objektive og forskningsbaserte D. Garland: En ny kollektiv kriminalitetserfaring – mye kriminalitet = normalt.

31 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Risikosamfunnet U. Bech: senmoderne samfunn er besatt av alt som er farlig – av risiko – i en slik grad at det gir mening å si at vi lever i et globalisert risikosamfunn. Alt er farlig, og du kan ikke gjøre noe med det. Risiki har blitt globale. Videre: vi forholdet oss til farer og risiki på måter som er annerledes enn tidligere. Garland forsøker å beskrive mønstre i hvordan senmoderne samfunn forholder seg til og tenker om en bestemt form for risiko: risikoen for kriminalitet. Sagt på annen måte: hvordan sosiale og kulturelle faktorer spesifikke for det vestlige senmoderne samfunn skaper en bestemt forståelse av og kontrollinnsats overfor kriminalitet.

32 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Senmoderne samfunn ”…the distinctive pattern of social, economic and cultural relations that emerged in America, Britain and elsewhere in the developed world in the last third of the twentieth century (…) [that] brings with it a cluster of risks, insecurity and control problems that have played a crucial role in shaping our [vestlige samfunns] response to crime” (Garland 2001: viii, min uth.).

33 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Senmoderne tilpasninger i kriminalomsorgen De moderne siktemålene lever igjen – behandlingstanken var ikke død – What Works? Men det finnes endringer i fokus: –Vitenskapelige løsninger og evidens – objektivitet, ikke skjønn –Administrere risiko på samfunnsnivå, parallelt med rehabilitering av enkeltindivider –Fokusskifte: ikke kriminalitetens årsaker, men praktiske løsninger – aktuarisk kriminologi

34 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? Vitenskapelige løsninger og evidens De nye vitenskapelige verktøyene skal gjøre det mulig å skille mellom –De som kan endres –De som ikke trenger hjelp/de det ikke er kostnadseffektivt å bruke penger på å endre –De som er så håpløse at det ikke nytter å forsøke (”psykopatene” utgjør for eksempel iflg. Kriminalomsorgen omkring 10 %) Så skal man sette inn riktige ressurs og innsats der vitenskapelige undersøkelser viser at det er mest kostnadseffektivt.

35 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? Administrere risiko på samfunnsnivå Garlands prosjekt kan beskrives som et forsøk på å beskrive en spesifikk historisk situasjon i vestlige ”senmoderne” samfunn: Mye og stadig mer kriminalitet har blitt et ”normalt sosialt faktum”. Dette betyr at det er bred enighet om at det er mye kriminalitet, at det blir stadig mer. Dette har blitt en ”vedtatt sannhet” – kriminaliteten øker – selv når det ikke ser ut til å stemme. Det er lite myndighetene kan gjøre (The limits of the sovereign state) – samtidig må politikere/praktikere fremstå som aktive.

36 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Den vanskelige kriminalpolitikken Dermed ser staten behovet for å tone ned egen rolle som trygghetsleverandør. Samtidig er politikerne redde for kostnadene ved å fremstå som ”soft on crime” = enighet i kriminalpolitikken. Hvordan dempe forventningene, samtidig som man fremstår som ”ansvarlig og handlingsrettet”?

37 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? Administrere risiko på samfunnsnivå Målet endres: Ikke endring av hver enkelt lovbryter – men: Å samlet sett senke residivprosenten. Hvordan kan ressurser settes inn mot fangebefolkningens samlete risk-need- responsivity-profil, slik at det gir mest mulig effekt? = fokus på mer moderate og ”sannsynlige” mål (”mer kriminalomsorg per krone”) enn en endelig seier (et samfunn uten kriminalitet). I dag: forventningene til offentlig kriminalitetskontroll er tonet kraftig ned. Kontroll av enkeltmenneskers handlinger forstås som noe staten bare har begrenset mulighet til.

38 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? Aktuarisk kriminologi Fokus flyttes fra kriminalitetens årsaker til dens skadevirkninger. Ikke dr. Frankenstein, men forsikringsagenten (aktuaren, jfr. Simon og Feeley) som kontrollerer og administrerer ulike grader av risiko.

39 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Dermed: en omdefinering av suksess og fiasko En vanlig strategi i møte med kritikk: omdefinere kriteriene for suksess og fiasko. Det skjer en overføring av ansvar fra omgivelsene/samfunnet til enkeltindividet: det er enkeltmennesket som velger å forbryte seg, dermed er det (det velgende) enkeltindividet som må forbedres. Eksempel: Kriminalomsorgen fokuserer på sikkerhet som ansvarsområde – dermed blir få rømninger suksess for kriminalomsorgem. Derimot forstås rehabilitering av den enkelte kriminelle som noe som i stor grad er den enkeltes eget ansvar (”å sko den enkelte for et liv uten kriminalitet”). Dermed blir det store tilbakefallet til ny kriminalitet ikke fiasko for kriminalomsorgen. Justissektorens virksomhet må forstås og formuleres slik at arbeidet virker suksessfylt.

40 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Denne tendensen er politisert og populistisk Folkets mening, ikke ekspertenes. En mediestyrt og slagordbasert kriminalpolitikk. Offerets rolle er viktigere enn tidligere. Og da selvsagt det verdige offeret – kvinner, barn, gamle, osv. Dette er statistisk sett utypiske ofre. Å være for ofrene har av en eller annen grunn blitt det samme som å være mot gjerningsmennene. Kriminalitet iscenesettes som en konflikt mellom to enkeltpersoner. Den som snakker på vegne av ofrene snakker på vegne av oss alle i en konflikt der ”vi” må stå sammen mot ”dem”. Dette kunne ha skjedd hvem som helst av ”oss”. Det skapes forestilte fellesskap der ”de kriminelle” plasseres utenfor.

41 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Samlet resultat – et tryggere samfunn? Ansvaret, både for kriminalitet og fremtidig ikke- kriminalitet legges på det rasjonelle individets skuldre. Underliggende: en grunnleggende forskjell mellom Oss og Dem som forutsetter at Vi både har evne til og moralsk grunnlag for å kartlegge og endre De andre. (Jfr. Garlands Criminology of the Other). Et tryggere samfunn for hvem?

42 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Garland (2001): To ulike forståelser av de kriminelle ”avvikerne” Criminology of the Self – kvantitativt avvik: den kriminelle er ”som oss andre”, men avviker i grad. Criminology of the Other – et kvalitativt avvik: den kriminelle er fundamentalt annerledes, et avvik i kvalitet.

43 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Altså ulike forståelser av ”målgruppene” De kriminelle I: oss alle sammen. Leilighetsforbryteren som ikke må få muligheten. De kriminelle II: avvikerne, de syke, freaks. Farlige ikke-mennesker samfunnet må beskytte seg mot.

44 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva mangler? Det tredje alternativet Det som ekskluderer i og med dette tosporede løpet er den tidligere så sentrale rollen i midten – den kriminelle som har det vanskelig og som det er statens ansvar å hjelpe. Dette er en figur som er på vei ut i det senmoderne samfunn. ”Enhver er sin egen lykkes smed” er en menneskeforståelse som har gode vekstforhold i kriminalpolitikken.

45 Institutt for kriminologi og rettssosiologi 2: What Works og ny kontrollkultur – konsekvenser for hverdagen i fengsel

46 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Todelt forelesning 1: What Works og ny kontrollkultur – teoretiske perspektiver 2: What Works og ny kontrollkultur – konsekvenser for hverdagen i fengsel

47 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hvorfor straffer vi i Norge i dag? Offisielle grunner: Ny behandlingstanke – rehabiliterende straff. What works? Fokusskifte: risiko på samfunnsnivå, ikke rehabilitering av hvert enkelt individ Fokuserer igjen på individuelle forklaringer på kriminalitet, og på individuelle løsninger på kriminalitetsproblemet – behandlingstanken var ikke død.

48 Institutt for kriminologi og rettssosiologi WW-tanken, skjematisk fremstilt – evidensbasert praksis Vitenskapelig evaluering av dette arbeidet Videreutvikling av tiltakene på bakgrunn av vitenskapelig kunnskap om beste praksis Systematisk og vitenskapelig basert rehabiliterings- og påvirkningsarbeid

49 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mulige tiltak: Kognitive påvirkningsprogrammer Skolegang Arbeidstrening Miljøarbeid Fysisk fostring Etc.

50 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Evaluering av tiltaket Det foretrukne målet: nedgang i residiv (for eksempel over fem år). Men også pre- og posttester av kunnskap og holdninger brukes. Felles metode = sammenliknbare resultater Idealet: eksperimentelle eller kvasieksperimentelle studier inspirert av naturvitenskapene.

51 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tilbakeføring av kunnskap – forbedring av tiltaket Forskningsresultater skal settes i bruk for å forbedre tiltaket. Alle resultater bør samles i en database, enkelt tilgjengelig for praktikere, både nasjonalt og internasjonalt. ”Lokale” undersøkelser skal altså kunne få ”global” nytte. Metaundersøkelser Se og Universitetsfengsel?

52 Institutt for kriminologi og rettssosiologi

53 Konsekvenser For fangene For betjentene For relasjonen mellom dem

54 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Konsekvenser for fangene Endring: Måling og veiing Kognitive påvirkningsprogrammer

55 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Konsekvenser for betjentene Ny, mer sammensatt yrkesrolle Vitenskapelig legitimitet for avgjørelser Mindre rom for skjønn Kontinuerlig evaluering og målstyring

56 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Konsekvenser for relasjoner mellom fange og betjent ”Skriftlighet”: Dokumentasjon og registrering av informasjon. Instrumentalistisk forhold – relasjonen lider? ”Alt” er miljøarbeid Men også mulig interessefelleskap?

57 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Endring: Måling og veiing Folk er forskjellige – ulike fanger har ulike kriminogene behov. Det er viktig å kople riktig fange med riktig tiltak, som er rettet mot akkurat hans/hennes kriminogene behov. Dermed er kriminalomsorgen avhengig av et verktøy som kan finne ut hvilke behov en person har, og hvilken risiko han/hun utgjør. Risk – Need – Responsivity

58 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Måling og veiing OASys: Offender Assestment and management System. Skal innføres i løpet av 2007 (2008? 2009? 2010?) Omfattende – men hvor omfattende? Alt fra 8-10 til 2-3 timer, avhengig av hvem man spør. Komplekst: består av flere deler, blant annet: –Spørreskjema –Skjema for selvvurdering –Opplysninger om andre relevante dokumenter –Fremtidsplan

59 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Måling og veiing, forts. Spørreskjemaet innhenter en rekke informasjon som registreres i mange sammenhenger, som –Demografiske data: alder, kjønn, statsborgerskap, osv –”Sosiale data”: bolig, utdannelse, jobb –Kriminalhistoriske data: tidligere ”kriminell aktivitet”, ”analyse av lovbrudd”, ofre, ”motivasjonsfaktorer”, ”lovbruddsmønster”, osv.

60 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Måling og veiing, forts. –Men OASys spør også etter typer informasjon som vanligvis ikke registreres i slike registre: ”relasjoner”, herunder om evt. overgrep i oppveksten, om nåværende partner har kriminelt rulleblad, erfaringer med vold i hjemmet, osv ”livsstil og omgangskrets” ”stoffbruk” ”følelsesmessig tilstand” ”tenkning og atferd” osv.

61 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kvantifisering Opplysningene oversettes til et tall – som regel 0, 1 eller 2. Hvert tema summeres opp til et totalt skår. Skårene vektes og summeres opp – det totale skåret blir fra 0 til 168. Lav risiko: 0-40 Middels risiko: Høy risiko:

62 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Måle endring Nye målinger på ulike tidspunkter – kan vi se endring? Virker det vi gjør? Hva må man gjøre for å vise endring/hva slags endring ”ser” OASys? Hva kan man gjøre for å ikke endres?

63 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Konsekvenser av OASys? Risikoskåret blir så styrende for den enkeltes tilbud, muligheter og begrensninger under soningsløpet. OASys skal gi kriminalomsorgen mulighet til å gjennomføre et individuelt tilpasset og tilrettelagt soningsløp. Hva betyr det å få høyt risikoskår? I relasjonen med medfanger? I relasjonen med betjenter/ansatte? Hvor inngripende oppleves OASys-intervjuet? Er en med høy risikoskår farlig? Hva betyr det å ha lavt risikoskår? Lettere soningforhold? Dårligere tilbud? Hvor nøyaktig er OASys? Hva skjer når OASys tar feil?

64 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kognitive påvirkningsprogrammer ”behandlingsprogrammer” basert på kognitiv atferdspsykologi. Tanker, følelser og handling henger sammen. Ved å endre en persons tanker kan man påvirke personens følelser, og derigjennom personens handlinger. Målet er å endre enkeltpersonen slik at han/hun handler annerledes. Kriminell atferd skal endres til ikke-kriminell atferd gjennom å gi individet nye måter å tenke om og oppfatte seg selv og verden rundt seg.

65 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kognitive påvirkningsprogrammer En viktig retning: The psychology of criminal conduct (PCC), som skal beskrive trekk ved den kriminelle personligheten, en personlighet som er felles for alle kriminelle, uansett andre variabler som kjønn, klasse, kultur, osv. Denne er preget av kognitive mangler og tankefeil – målet med påvirkningsprogrammene er å tenke riktig.

66 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kognitive påvirkningsprogrammer – hvordan? Eks: Ny Start, RiF/Mitt valg, Én-til-én, Brotts-brytet, Sinnemestring, ART… Mål: Alle som er kriminalomsorgens ansvar skal tilbys et program – i praksis bare noen få prosent gjennomfører. Strukturerte gruppesamtaler 6-10 fanger, 1-2 instruktører (fengselsbetjenter, ofte i uniform) For å bevare programintegriteten må programmene gjennomføres likt hver gang – derfor: Manualen Manualen beskriver (mer eller mindre detaljert) hvordan hvert enkelt møte skal foregå

67 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kognitive påvirkningsprogrammer – hvordan? Eksempel: ART (Agression replacement training) Man trenger: 1-2 ”trenere” 6-8 ”deltakere” eller ”elever” Et rom med bord og stoler Flipover og tusj Synlig klokke Tidligere plansjer (10 uker) Tre samlinger per uke X 45 minutter

68 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Eksempelet ART ART er et såkalt multimodalt kognitivt-handlingsrettet påvirkningsprogram med amerikansk opprinnelse. Med kognitivt-handlingsrettet menes at ART dels tar for seg deltakernes evne til konstruktiv tenkning, erkjennelse og empati, og dels mellommenneskelig interaksjon og mestring av ulike sosiale situasjoner. Med multimodal menes at programmet retter fokus på deltakernes problemer fra flere ulike vinkler samtidig, med det formål at den samlete effekten skal bli størst mulig.

69 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Eksempelet ART ART består således av –(1) sosial ferdighetstrening, –(2) sinnemestring/impulskontroll og –(3) trening i moralsk resonnering. Utgangspunktet for programmet er at aggressiv atferd stort sett er lært (altså ikke medfødt), gjerne fra barnsben av, noe som gjør den vanskelig å forandre. Denne atferden gir også som regel resultater, og den korrigeres sjelden. Fra utøvernes ståsted kan altså aggressiv atferd fungere på en konstruktiv måte. ART er utviklet for å gi aggressive barn og ungdom (sosialt sett) bedre alternativer for tanke og handling.

70 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Praktisk gjennomføring –Sosial ferdighetstrening – å øve på sentrale sosiale/mellommenneskelige ferdigheter i et ”trygt miljø” – eks: Å presentere seg Å gi et kompliment Å be om hjelp Å ta initiativ Å be om unnskyldning Etc. –Mye bruk av rollespill

71 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Praktisk gjennomføring Sinnemestring/impulskontroll: å kjenne igjen kroppslige tegn på sinne, å lære seg teknikker for hvordan man kan unngå å lytte til impulser. Eks: Snill – sint leken

72 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Praktisk gjennomføring Trening i moralsk resonnering: diskusjon av moralske dilemmaer i gruppa. Produksjon av egne dilemmaer. Gjennom diskusjon skal gruppen (helst) komme frem til det ”rette” svaret. Eks: ”Georges problem”

73 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Problematisering av ART En ensidig individfokusering i forståelsen av aggresjonens, voldens og kriminalitetens årsaker. Situasjonelle og sosiale dimensjoner ved ”aggressiv atferd” underkommuniseres og/eller neglisjeres. Alvorlig aggressiv atferd ”kommer av” at tidligere aggressive vaner av mindre alvorlig grad ikke ble stoppet. Eksempler fra boka er å komme for sent på skolen, å henge omkring i korridorer og å male graffiti på vegger. En brist i oppmerksomheten hva angår aggresjon på et lavt nivå, fører til at man eskalerer over til aggresjon på et høyt nivå. På denne måten fremstilles alle normbrudd som eksempel på den samme interne og individuelle aggressiviteten. En slik forståelsesmåte underkjenner påvirkningsfaktorer på gruppe- og samfunnsnivå, og kan i ytterste konsekvens fremstå som deterministisk. Teorien tegner er bilde av en kriminell karriere der det ene fører til det andre og det tredje – hele tiden pga. en aggresjon som ligger i individets indre.

74 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Problematisering av ART Så lenge man ikke gjennomfører studier på skandinaviske forhold forutsetter ART i Sverige og Norge at det er uproblematisk å overføre resultater og metodikk fra USA til Skandinavia. Et utgangspunkt for metodikken er for eksempel en kontekst hvor volden i skolen oppleves som mye verre enn før. Hva sier volden i amerikanske skoler om tilstanden i svenske og norske skoler? ART tar for eksempel utgangspunkt i og er tenkt å virke i en virkelighet der metalldetektorer er nødvendige i skolen fordi barna tar med skytevåpen. ART skal representerer et brudd med den gammeldagse og virkningsløse straffen. Hvordan ART tenkes som del av det straffende systemet kriminalomsorgen utgjør, er uklart.

75 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hvordan oppleves et kognitivt program? ”Jeg har vært med på RIF-kurs, og det var faktisk ganske interessant. Man kjenner seg selv mye bedre etterpå. Målet er å kartlegge rusproblemet, og da ble jeg litt skremt. Vi satt sammen i gruppa og hadde til sammen over 90 års ruserfaring, og jeg hadde minst av alle. Likevel var det jeg som hadde størst sjanse til å sprekke, ifølge manualen. Da ble jeg redd, og jeg begynte å tenke. Det var nyttig.”

76 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hvordan oppleves et kognitivt program? Ja, jeg har deltatt på RIF, det var kjedelig. Det blir bare for teit… det er greit å komme seg bort fra avdelinga, men det kurset er barnslig. Jeg lo jo en del, det var ikke så mye nytt, nei. Vi vet jo hva det er vi driver med. (…) Det er ikke noe problem å være rusfri her på Modulen, det er ute det er vanskelig, når kompisene gjør det. Når jeg var ute på perm så jeg at jeg hadde ødelagt de gode soningsforholdene hvis jeg sprakk. Det var det som gjorde at jeg ikke sprakk, ikke RIF-kurset. Jeg vil si det sånn: de som får noe igjen for det RIF-kurset er virkelig dumme!”

77 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Ny mer sammensatt betjentrolle Hjelper? Behandler? Vokter? Straffer? Hvordan løser man at ulike roller skal fylles av samme person?

78 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Vitenskapelige avgjørelser, men mindre rom for skjønn OASys avgjør – ”det er ikke et perfekt verktøy, men det er det beste vi har” – et bra svar når media kommer på døra. Men avgjørelser må tas på nytt grunnlag – OASys- bordet fanger. Ikke lenger: fordi han er en god gutt på bunnen, nå er det: fordi han har et lavt risikoskår. Hva skjer ved konflikt mellom OASys og det profesjonelle skjønnet?

79 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kontinuerlig evaluering og målstyring Endringer i risikoskår kan bli et mål på hvor effektiv en fengselsavdeling er, et mål på hvor flinke betjentene er. Skriver seg inn i en større trend – kontinuerlig målstyring av offentlige virksomheter etter mal fra privat bedriftsledelse.


Laste ned ppt "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mot en senmoderne kriminalomsorg? What Works og ny kontrollkultur 20. og 27. oktober 2006 Thomas Ugelvik"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google