Landbrukspolitikk - et dominerende politikkområde i EU UiO 03.03.05.

Presentasjon om: "Landbrukspolitikk - et dominerende politikkområde i EU UiO 03.03.05."— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbrukspolitikk - et dominerende politikkområde i EU UiO 03.03.05

2 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Disposisjon 1. Hva er ”jordbruksproblemet” i industriland? 2. EUs landbrukspolitikk – utvikling 3. Agenda 2000 (+) 4. Nye medlemsland 5. Litt om forholdet til u-land 6. EU, WTO og Norge

3 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement Hva er ”jordbruksproblemet” i industriland? Mat er et basisgode, alle har et forhold til mat – hver dag! Etterspørselen er lite elastisk (”du kan ikke spise deg mer enn mett”) Stort antall små, uavhengige produsenter Med stor vilje til å ta i bruk ny teknologi Lite mobil kapital (”ikke enkelt å flytte jord og fjøs”) Til dels sterke kulturelle bånd (bl.a. Norge) Gir til sammen (mulig) produksjonsøkning, tilbudsoverskudd (”overproduksjon”), prisfall og dårlig økonomi for produsentene På den andre siden, stor risiko for meget sterk prisøkning ved underskudd… (jf energi)

4 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement 1960-årene, EU-6 etablerer CAP Den første ”motor” i integrasjonsarbeidet Utgangspunkt: - Knapphet/underskudd Mål: Økt produktivitet, rettferdig levestandard for bønder, stabile markeder og fornuftige priser (RT 57) Mest en prispolitikk og med to hovedmekanismer: a) Beskyttelse av indre marked med importavgifter og toll, målpriser b) Garanti for oppkjøp av overskuddsvarer ved bestemte prisfall (”sikkerhetsnett”), intervensjonspriser Fellesskaplig finansiering av utgifter (lagring/eksport) Gjennomført 1968 og EUs første store suksess…

5 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement 1970-årene Overskuddsproblemer, store - og overraskende! – budsjettutgifter, jf ”jordbruksproblemet” Mansholt-planen: - Strukturrasjonalisering ved ”sluttpakker”, førtidspensjonering, brakklegging av jord, tilplanting med skog. I liten grad gjennomført. 1973: - EU-9: Storbritannia, Irland og Danmark medlemmer. Etablering av eksportkvoter for Australia og New Zealand - og for tidligere kolonier av medlemslandene, jf LOME-avtalene (ACP)

6 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement 1980-årene EUs ”hvitbok” av 1985, plan for videre utvikling av det indre markedet fram mot 1992 Omfanget av reguleringer og markedsordninger for landbruket i EU kulminerer, om lag 1500 forordninger og direktiver på dette området alene (reguleringer knyttet til dyr, planter, matvarer kommer i tillegg) og 40 faste komitéer Kvoteregulering av produksjonen, bl.a. melk Jordbruksordningene tok i overkant av 70%!! (i dag ca. 45%) av EUs felles budsjett (som dog ikke er spesielt stort, om lag som kommunebudsjettet for Paris…)

7 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement 1990-årene (Sverige: - ”1990-års beslut”. Avvikler prisforhandlinger og – reguleringer. Avvikler melkekvoter, som må innføres igjen…) EU – MacSharry, 1993 – første store reform - Reduserer målpriser med 15-30%. - Gir redusert bruk av eksportsubsidier - Delvis inntektskompensasjon til bøndene med støtte i forhold til areal og per dyr. Fra prispolitikk i retning ”støttepolitikk” + Mer satsing på ”bygdeutvikling” (eks. turisme)

8 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement 2000 -- Agenda 2000/Reform 2003 Tidligere ordninger som areal- og tilskudd per dyr omformes til ny ordning - STØTTE PER BRUK –Tilskuddet blir som hovedregel basert på det hver enkelt bonde/gårdsbruk fikk i de tidligere ordningene i perioden 2000 – 2002 –Dvs. en historisk betinget støtterettighet som frikoples fra produksjon av mat…, –Men, med formelle krav knyttet til jord, miljø, dyrevelferd osv. og som skal kontrolleres… –+ Mer ”bygdeutvikling” –Uendrede målformuleringer siden 1957 (!)

9 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement Interne og eksterne drivkrefter Internt (”repetisjon”) Jordbrukets evne til produksjonsøkning Matvarenes andel av totalt forbruk faller med økende velferdsnivå Inntektsnivået kan ikke opprettholdes, uten ved (for) rask avgang av gårdsbruk, dvs. sosialt og politisk uakseptabelt + Endringen av maktforholdene i verdikjeden… Eksternt WTO 10 nye medlemsland Politikkendringer er svar på alle disse utfordringene

10 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement Et kostnadsproblem…, en utfordring Lønn og indirekte personalkostnader pr time, 2003. Indeks Norge=100.

11 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement Endringer i de nye EU-landenes jordbruk Omfattende reformer fra ca. 1990 Pris- og markedsliberalisering (eliminering av prissubsidier både til produsenter og forbrukere), landreform, privatisering av industri, institusjonelle reformer Kraftig fall i jordbruksproduksjonen fram til midten av 1990-årene, reduksjon på 25-50% for flertallet av produksjoner i de fleste land Bortfall av tidl. USSR som eksportmarked Redusert konsum av matvarer, dreining av konsum mot billigere matvarer

12 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement Noen andre viktige forhold - utgangspunkt Andel sysselsetting i jordbruket er langt høyere (for eks. Polen 18%, EU-15 4,7%) Produktivitetsnivået i de nye medlemslandenes jordbruk er vesentlig lavere enn i EU-15 Kvalitetsnivået (på ferdigvarer) er (ofte) for lavt Prisene for jordbruksvarer er gjennomgående lavere enn i EU-15, og det samme gjelder støttenivået

13 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement Forhandlingsresultat for de nye EU-landene (landbruks- og regionalpolitikk) Felles marked, sannsynligvis økte priser til produsenter og for forbrukere Gradvis innfasing av EUs direkte støtte fra 25% i 2004 til 100% i 2013 Regionalpolitikk 2004-2006 (inkl. ”Cohesion”) Ca. 57 milliarder kroner/år Jf imidlertid at EU-15 bruker ca. 240 milliarder kr/år til tilsvarende formål…, Spania m.fl. prioriteres fortsatt Samlet, netto budsjettstøtte fra EU til kandidatlandene per år (04-06), gjennomsnitt 460 kroner per innb., Tsjekkia - 225, Polen - 475, Latvia, Estland, Litauen, 930 – 985 kroner

14 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement Melkekvoter som eks., (mill. kg - 2004/05) Kvote til meieri Produksjon 1988/89 Endring % Polen850015700- 43 Tsjekkia2613Sum T-S Slovakia9917000- 47 Ungarn17832850- 32 Kandidat- landene 16806% av kvote12,5 EU-25134365% av folketall17,0

15 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement Så resultatet blir anderledes… Kandidatlandene har et unikt ressursgrunnlag Men, produktivitetsnivået er lavt Man har også kvalitetsproblemer Produksjonen falt kraftig tilbake fra ca. 1990 Forhandlingsresultatet med EU ”sementerer” i betydelig grad det nye og lavere produksjonsnivået gjennom kvoter (unntatt korn til fôr og frukt/grønnsaker) Dermed blir den antatte utfordringen, bl.a. den budsjettmessige, for tidligere EU-15 mer begrenset Og det åpner seg ekspansjonsmuligheter for vestlige medlemsland i EU-25…

16 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement Nyliberalisme og globalisering ”Staten ut av jordbruket” – også… Tidsskille ca. 1985 Sammenfall med liberalisering for øvrig USA satser på å løse overproduksjonsproblemer ved eksport og –subsidier Omfanget av EUs subsidierte eksport (til langt høyere interne priser enn i USA) er uakseptabelt høyt, og framtvinger reformer fra 1993 Uruguay-runden i GATT starter opp 1986 og avsluttes i desember 1993 (WTO etableres) WTO/Doha-runden pågår nå og avsluttes… Her bringes også u-landenes interesser inn i langt større grad

17 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement De mest typiske u-landsproduktene (andel av verdensproduksjonen - 2001) Kakao, 99,8% Kaffe, 99,7% Te, 96% Ris, 95% Tobakk, 82% Sukker, 81% Røtter & knoller (poteter, cassava mv.), 74% Tropiske frukter (bananer – 69%) Vegetabilsk fett og oljer, 67% Svinekjøtt, 59% (Kina alene – 47%) Soyabønner, 52% Storfekjøtt, 48% Mais, 45%

18 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement Handel med ”norske” jordbruksvarer (Kilde: Landbruks- og matdepartementet)

19 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement Konkurranseflate Konkurranseflaten for norsk matvaresektor ved liberalisering er i hovedsak mot: EU-landene (”alle” varer) Andre industriland (korn, storfekjøtt, sau/lam) Konkurransedyktige u-land som Brasil, Argentina og Uruguay (korn, storfekjøtt) Mulige unntak: Storfekjøtt, honning (jf MUL)

20 20 Det kongelige landbruks- og matdepartement EU og Norge – likheter og ulikheter Selve ”jordbruksproblemet”- og dermed utfordringene - er likeartet, men klart større i Norge Også landbrukspolitikken har prinsipielle likhetstrekk Men, priser og støttenivå er klart høyere i Norge Norge produserer for hjemmemarkedet og på et vesentlig mer begrenset produktspekter Landbrukspolitikk harmoniseres, liberaliseres og ”normaliseres” gjennom WTO Priser og støtte vil gå ned, men markedene kan bli mer ustabile… Norge og EU har likeartede interesser i å forsvare ”den europeiske jordbruksmodellen” og ”det multifunksjonelle jordbruket”