ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Trondheim

Presentasjon om: "ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Trondheim"— Utskrift av presentasjonen:

1 ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Trondheim
Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og sør

2 Bakgrunn ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en fremtredende fransk barnepsykiater. Guedeney så en sammenheng mellom tidlige tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle vansker (”failure to thrive”) hos spedbarn. Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i spedbarnsalderen og kan ha alvorlige utviklingsmessige konsekvenser.

3 Bakgrunn Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk for en relasjonsvanske ADBB (Alarm Distress Baby Scale) er klinisk instrument utviklet for å måle sosial atferd og tegn på tilbaketrekking. Beregnet for barn i alderen 2–24 måneder

4 Bakgrunn: Det finnes i dag få instrumenter som kan anvendes for å oppdage alvorlige psykiske reaksjoner hos små barn. Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter som legger vekt på betydelige unnvikelsesreaksjoner (”social withdrawal”) hos spedbarn.

5 Vi vet at Et nyfødt barn er et sosialt vesen som responderer på sosial interaksjon, selv om graden av sosial aktivitet varierer mellom forskjellige barn.

6 Spedbarnet er født som et sosialt vesen - som kan …
…ta initiativ til- og holde på blikkontakten …lage lyder …bruke ansiktsuttrykk …imitere …bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon dersom det ikke hender noe interessant (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989; Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003) 6

7 Noen er lettere å få med i sosiale leker mens andre er mer motvillige
Temperamentet er en av faktorene som har betydning for slike individuelle forskjeller Mødrenes sensitivitet Foreldrenes måte å samhandle med barnet på er to andre mulige årsaker

8 Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning
Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets naturlige atferd for å regulere inntak av stimuli og kontakt Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldre-barn samspill Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake tilbaketrekningsreaksjoner Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke. Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951), 8

9 Vedvarende tilbaketrekning
ADBB identifiserer vedvarende tilbaketrekking Uheldig for barnet da det reduserer spedbarnets muligheter til samspill og kontakt med andre Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom: Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere gjensidig tilfredshet i relasjonen Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951), 9

10 Vedvarende tilbaketrekning
kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til mindre optimale utviklingsbaner Forhold ved barnet Biomedisinske faktorer hos barnet F.eks sansedefekter Store smerter Forhold ved omsorgsutøvelsen Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre (e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

11 Klinisk anvendbar metode
Det tar cirka 10–15 minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB. Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon. Merarbeidet ligger i å skåre skalaen. Kan brukes av helsesøstre, barneleger, psykologer og andre spesialister innenfor området barns mentale helse

12 De åtte områdene til ADBB
Ansiktsuttrykk Blikkontakt Generelt aktivitetsnivå Selvstimulerende bevegelser Vokalisering/lydproduksjon Responshurtighet til stimulering Relasjon Attraktivitet (e.g. Guedeney and Fermanian, 2001)

13 Bedømmingsskalaen 0: Ingen tegn på atypisk atferd
1. Tvilsomt om atferden er atypisk 2. Lett atypisk atferd 3. Klart atypisk atferd 4. Betydelig atypisk atferd Max skåre = 32 Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5

14 ADBB – noen foreløpige psykometriske mål
Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land (f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil) Sensitivtet og spesifisitet rundt .80 Test-retest stabilitet ( ) Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs alpha = ,83). (e.g.: Guedeney & Feranian, 2001)

15 “Trondheimsstudien” “Vil dere bli med”, ADBB 2008-2011
Hensikten var : Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det første leveåret Stabilitet og forandringer Utviklingslinjer Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle utvikling Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer

16 Design: Et longitudinelt design
Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder Mulig å undersøke både stabilitet over tid og innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på på forskjellige utviklingsmessige områder” observert sosial tilbaketrekning kan relateres til viktige familiekarakteristikker To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238), premature (n = 61)

17 Overordnet design og instrumenter anvendt i begge kohorter:
Observation at time (T): T1 3m T2 6m T3 8-9m T4 12m Setting helsest Helsest/hjbes undersøker Cohort 1 Cohort 2 helses Lege/helses Nettverkshelses/psykol Instrumenter: ADBB EPDS ADBB ITSEA ASQ-SE DIP-Q DeGangi Observasioner: Video Video JE Setting and personell: WBC = Well Baby Clinic HN = Health Nurse RN = Research Nurse CP = Clinical psychologist MD = Pediatrician Instruments and observations: 1. EPDS = Depression scale 2. JE = Joint Engagement in mother-infant play 2. DIP-Q = Personality Questionnaire 3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional Assessment 4. MR = Medical Records 5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist

18 Prosjektstatus Sterk satsing fra Trondheim kommune:
Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltatt 10 helsesøstre , 1 helsestasjonslege Opplæring startet høsten 2007 Prosjektet startet mars 2008 (slutt : Des. 2010) Reliabilitetstrening og kontinuerlige vedlikeholdsøvelser integrert i prosjektet

19 Så langt Kohort 1:Fullbårne
238 familier har takket ja, alle undersøkt ferdig Data-analyser pågår

20 Inkluderingskriterier:
barn født i uke Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire undersøkelsestidspunktene Foreldre snakker og forstår godt norsk

21 Kohort 2:Premature 64 familier har takket ja, 61 fullført
barn født uke 30 tom 36

22 Inkluderingskriterier:
Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire undersøkelsestidspunktene Foreldre snakker og forstår godt norsk

23 OPPLÆRING: I Trondheim:
En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av franske barn I Trondheim: To introduksjonsdager med Guedeney 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer) Selvstudier med filmer ” Vedlikehold” Erfaringssamlinger med filmer

24 Oppsummering: Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og fagpersoner Responsen har vært veldig positiv. Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet og resultatene.

25 Medarbeidere: Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney
Fagpersoner ved NKS & S: Prosjektleder: Professor Mikael Heimann Professor Lars Smith Dr. psychol Vibeke Moe Dr. psychol Kari Slinning Dr. psychol Hanne Cecilie Braarud Helsesøster Unni Tranaas Vannebo

26 Forskningsgrunnlag Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal, 2001). En validerings- og reliabilitetsstudie. Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath Journal, 2006). En sammenligning av tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikke-henviste barn. Lopes, Ricas & Mancini (2008). En sammenligning av pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere (”gullstandard”?).

27 Takk for oppmerksomheten
27