Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bevaringsbiologi - oversikt To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bevaringsbiologi - oversikt To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bevaringsbiologi - oversikt To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom Paradigmet om ”små populasjoner” Paradigmet om ”minskende populasjoner” Overbeskatning Ødeleggelse av habitat Effekter av fragmentering Innførte arter Reservatdesign: hvilke arealer skal velges? Eksempler Furbish’s lousewort (myrklegg) Northern spotted owl

2 To paradigmer i bevaringsbiologi? Graeme Caughley (1994): ”Små populasjoner”-paradigmet Fokuserer på overlevelsessjansene for små populasjoner Basert på teori (populasjonsgenetikk og –dynamikk) Behandler (ifølge Caughley) ”småheten” som årsak ”Minskende populasjoner”-paradigmet Fokuserer på hvorfor populasjoner er små (og blir mindre) Basert på empiri og felterfaring (fordi årsakene til nedgangen varierer fra tilfelle til tilfelle) Caughley argumenterte for å slå sammen disse paradigmene (og for mer prestisje til ”minskende populasjoner”-skolen) Mye kritisert for påstanden om at økologisk teori har hatt liten betydning for å verne om arter, og for å gjøre det lettere for motstandere av bevaring å avvise biologer

3 Små populasjoner Minimal levedyktig populasjonsstørrelse (Minimum Viable Populations, MVA) Tre typer variasjon gjør det ”farlig å være få”: Demografisk stokastisitet (under ca. 50 individer) Tilfeldig variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio Genetisk stokastisitet (under ca. 500 individer) Genetisk variasjon ”eroderes bort” i små populasjoner (genetisk drift); innavlsdepresjon Miljømessig stokastisitet / naturlige katastrofer - Lite avhengig av populasjonsstørrelse Ond sirkel kan oppstå i små populasjoner: Genetisk drift Innavl Liten populasjon Høy dødelighet Lav reproduksjon

4 Minkende populasjoner Mer opptatt av deterministiske prosesser enn av stokastiske Lite teori/generaliseringer – årsaken til nedgang varierer fra art til art Hovedfokus: årsaken til at dødelighet > reproduksjon ”De fire onder”: Overbeskatning Habitatødeleggelse Predasjon/konkurranse fra introduserte arter Dominoeffekter

5 Overbeskatning Eksempler Geirfugl – meget tallrik i vest-Atlanteren - kunne høste egg på én dag - utryddet 3. juni 1844 Mange store arter i Australia og Amerika antagelig utryddet av jakt i prehistorisk tid - Den pleistocene megafauna i Nord-Amerika - Australia: kjempekenguruer, kjempewombat, etc. - New Zealand: ca. 15 arter Moa-fugler Diprotodon Dinornis ullhåret mammut

6 Habitatødeleggelse Effekter: Lavere populasjonsstørrelse  mer innavl og drift  mer utsatt for endringer i klima og habitat  mer utsatt for demografisk stokastisitet  lokale utdøelser Større avstand mellom habitatfragmenter  mindre spredning  mindre genetisk utveksling, mindre sjanse for å rekolonisere utdødde lokale populasjoner Mer av habitatet nær habitatkanten (kanteffekt)  mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i nabohabitat  mer påvirket av menneskelig virksomhet Mer av habitatet nær habitatkanten  mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i

7 Korridorer Ønskede effekter: Bedre”genetisk helse” ved å øke effektiv populasjonsstørrelse (minske innavl og drift) Øke rekolonisering av lokalt utdødde habitatfragmenter Uønskede effekter: Øke smitte av sykdommer Ødelegge genetisk tilpasning til lokale forhold Lokke dyr ut i et dårlig habitat

8 Finkornet og grovkornet habitatødeleggelse - i forhold til artens ”rutinemessige” bevegelser) - avgjør hvordan populasjonen responderer på habitatødeleggelse GrovkornetFinkornet habitatødeleggelse N N Kollaps når arten ikke greier å kompensere for avstand mellom habitat Gradvis tilbakegang

9 Introduserte arter Australia: spesielt mange dyr mellom 30 gram og 4 kg utryddet Samme eller noe mindre som mange introduserte arter (katt, kanin, hund, etc.)  Tapte konkurransen – eller ble spist Spesielt sterk effekt av katter, rotter og slanger på øyer Victoriasjøen En art – Nilabbor – forårsaket utdøelse for 200 endemiske arter Norge Almesyke-sopp – trolig innført med tømmertransport Mink – effektiv eggtyv (spesielt på øyer) Platanlønn – innført på 1700-tallet – rask spredning på 1900-tallet – fortrenger andre edelløvtrær – en potensielt stor trussel Tromsøpalme – aggressiv på engarealer (har giftstoffer)

10 Dominoeffekter En utryddet art kan føre til utryddelse av andre arter Enkleste tilfelle: arter som er hovedføde for andre arter Dominoeffekter kan være kompliserte og ”diffuse”

11 Fjellrev Tidligere: Meget utbredt, gikk helt til kysten 2000 fjellrev fanget/år før 1930, fredet 1930 Liten framgang i bestanden siden 1930, tilbakegang fra 1980-tallet. Nå: individer i Norge, 3-15 kull per år Hvorfor ingen oppgang etter freding? Roar Solheim

12 Hypotese 1: rødrev Eksplosiv økning av rødrev i Saandinavia Et globalt fenomen – også i Sibir/Canada Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder Direkte konkurranse om mat Fjellrev unngår å yngle mindre enn 8 km fra rødrevhi Men hvorfor framgang for rødrev? - varmere - mer menneskepåvirkning (søppel etc.) - mer markmus pga. flatehogst

13 Hypotese 2: Varmere klima Tilpasset kaldt klima Rødrev: dårligere tilpasset kulde og lavproduktive områder Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder Markant tilbakegang for fjellrev ca – pga. oppvarmingen ? Roar Solheim Tilbakegang for fjellrev / framgang for rødrev også i Canada og Sibir

14 Hypotese 3: Mindre utpregede smågnagerår Tilpasset ustabil fødetilgang; Yngling sterkt knyttet til smågnagerår; generasjonstid omtrent lik tid mellom disse Smågnagerårene blitt mindre utpreget siden ca Lavere topper, mindre regionalt synkronisert (klimaendring? færre spesialist- og flere generalistpredatorer? økt beitetrykk?) Roar Solheim Også andre smågnagerspesialister har gått tilbake (f. eks. snøugle) Mer stabil mattilgang  bra for rødreven

15 Hypotese 4: Mindre kadaver Påstand: Knyttet til jerv (og ulv) – tilgang på villreinkadaver % av diett vinterstid. Mindre jerv og ulv  matmangel vinterstid Men: Sammenlignet med ca. år 1900: - Mer villreinjakt (villrein fredet ) - Dobbelt så mye tamrein % mer sau Mer stabil mattilgang  bra for generalister, bl.a. rødrev

16 Hypotese 5: Habitatfragmentering Mer veier – mer forstyrrelser fra folk Ekstrem isolering av enkeltbestander Ekstremt små bestander – med unntak av Børgefjell Bestandene i Sør-Norge greide ikke å respondere på lemenåret 2001 (med høy yngling) – kommet under kritisk grense? Innavlsdepresjon? - Mindre kullstørrelse i Sverige/Finland siste 20 år - Sjeldne fargevarianter dukker opp - Deformerte indre organer hos døde hvalper

17 Sammenfatning Varmere klima Høyere og mer stabil mattilgang Mer kadaver Mer folk og søppel Mer stabil smågnagerbestand Fragmentering av fjellet Mer rødrev Mindre fjellrev Innavl Demografisk usikkerhet Bestandsskogbruk Høyere og mer stabil markmusbestand

18

19 Begge paradigmer trengs antall av truet art tid ca. 500 ca. 50 Deterministiske prosesser - overhøsting, habitatødeleggelse etc. Miljømessig stokastisitet Genetisk stokastisitet Demografisk stokastisitet


Laste ned ppt "Bevaringsbiologi - oversikt To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google