1 Opprinnelig ide og nye realiteter? En institusjon forblir funksjonsdyktig så lenge dens iboende ånd holdes levende Funksjonene universitetet fyller må.

Presentasjon om: "1 Opprinnelig ide og nye realiteter? En institusjon forblir funksjonsdyktig så lenge dens iboende ånd holdes levende Funksjonene universitetet fyller må."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Opprinnelig ide og nye realiteter? En institusjon forblir funksjonsdyktig så lenge dens iboende ånd holdes levende Funksjonene universitetet fyller må forbli innvendig forbundet Universitet skal virkeliggjøre en ideell livsform Et høyt differensiert samfunn nedfeller seg i funksjonelt spesifiserte delsystemer Organisasjoner representerer ikke lenger ideer Henvisningen til samlende ideer er moderniserings- fientlig og defensivt Humboldt: Universitetets ide Weber: Det gjennomrasjonaliserte samfunn Habermas

2 2 Funksjonalistisk fortolkning av universitetet Lovmessighetene for den samfunnsmessige modernisering bestemmer også universitetene og høgskolenes utvikling Behovet for normativ integrasjon fra professorenes og studentenes avtar. Universiteter tilpasses økonomiens og forvaltningens omverdener gjennom produksjon av teknisk anvendbar informasjon og profesjons- kvalifikasjoner Denne prosessen kamufleres ved at en ved høytidelige anledninger løfter fram idealene om autonomi. De tradisjonelle normene forsvares rituelt og retorisk Habermas

3 3 Universitetene er fortsatt innenfor en livsverdenshorisont Den tradisjonelle forening av ulike funksjoner under samme tak (universitetet) er knyttet til allmenndannelse, kulturell overlevering og fornuftig meningsdannelse i den politiske offentlighet Vil sporene til vitenskapelige læreprosesser til slutt forsvinne hvis disse utelukkende var tilpasset forskningsfunksjonen? Universitet og høgskoler er fortsatt rotfestet i livsverdenen gjennom et bemerkelsesverdig knippe av funksjoner som bidrar til å sikre en kulturell overlevering Normer og verdiorienteringer er alltid innleiret i en livsverdenssammenheng Habermas

4 4 En overmodig ide Vitenskap og erkjennelse er ett: Fagmannens esoteriske interesse for vitenskapen kan tilfrestilles samtidig med lekmannens eksoteriske interesse av selvforståelse og opplysning Det skal bare undervises og studeres i det som er nødvendig for det vitenskapelige fremskritts nyskapingsprosess – professorene utdanner sine etterfølgere Filosofien avanserer til (almen) grunnvitenskap Universitetet som et mikrokosmos kan foregripe et samfunn av frie og like innenfor sine murer Habermas

5 5 En ide mister sin troverdighet Den samarbeidsbaserte og komplementære ide at både lærere og studenter er til for vitenskapen kolliderer med de hierarkisk organiserte instituttene Hvordan kunne oppdraget om å fremme opplysning og frigjøring forenes med politisk avholdenhet? Hvordan kunne en opprettholde den filosofiske helhetsorienteringen når den konfronteres med erfaringsvitenskapenes prosedyremessige rasjonalitet? Disse spenningsfylte utviklingstrekkene bidro til at universitetets ide forfalt til ideologi for en yrkesgruppe med høy sosial prestisje Habermas

6 6 Hvordan holdes noe som truer med å falle fra hverandre sammen? Læreprosessene på universitetet står ikke bare i et gjensidig utvekslingsforhold til økonomi og forvaltning, men også i en indre relasjon til reproduksjonen av en livsverden Læreprosessene begrenses ikke til det som kreves for den akademiske yrkesforberedelse, men bidrar til almen sosialisering ved å oppøve i vitenskaplig tenkemåte Ved å ikke begrenses til ekspertviten bidrar de til faglig informerte fortolkninger og saklig politisk stillingtagen Ved å ikke begrenses til metode- og grunnlagsrefleksjon bidrar til videreutvikling av tradisjoner og bevare vitenskapens selvforståelse innenfor kulturen som helhet Habermas

7 7 Erkjennelsesdrift og argumentasjon Fagdifferensieringen medfører en utvanning av institusjonskulturen. Den reduseres til en intersubjektiv forståelse av at forskere/ akademikere fyller et knippe av funksjoner ved at de bedriver vitenskap på den ene eller den andre måten Ideer kommer og går – universitetets gamle ide var at det skulle funderes i noe som var mer stabilt – i selve den varig differensierte vitenskapelige prosess. Erkjennelsesdriften og de former for meddelelse og virksomhetsfellesskap som omgir denne binder institusjonen (universitetet) sammen Det er de kommunikative formene for vitenskaplig argumentasjon som til syvende og sist holder universitetets læreprosesser med deres ulike funksjoner sammen Habermas

8 8 Samtalen er limet Det er ikke en bestemt ide som bærer universitetet (ideene kommer og går) Vitenskapelige læreprosesser næres av den diskursive strids stimulerende og produktive kraft I denne strid kan det oppstå noe nytt i form av de overraskende argumenters løfter blir innfridd – et nytt synspunkt dukker opp, en nye uventet tanke melder seg Det er med andre ord en bestemt sosial praksis i en bestemt kontekst (diskurs i et argumentasjons- fellesskap) som gir fortsatt vitalitet Habermas

9 9 Hovedtrekk ved universitetet i samfunnet Det har skjedd en utdanningsrevolusjon (på linje med den industrielle revolusjon) (Det amerikanske) utdanningssystemet er preget av en systematisk funksjonell differensiering Som ”knippeorganisasjoner” skiller universiteter seg fra øvrige strukturer i moderne samfunn der en har en tendens til å maksimere spesialisering Universitetets hovedanliggende er intellektuelle spørsmål og som en følge av det preges de av en underliggende kognitiv rasjonalitet Universitet er eksempler på en mer omfattende prosess av ”assosiasjons-dannelse” Parsons

10 10 Det særegne ved universitetet som organisasjon Universitet er konkurranseorienterte og stratifiserte systemer (de sorterer hardt) Universitet skiller seg fra byråkratier ved å være basert på ”kollegiale forbund” Universitetet skiller seg fra markedsrelasjoner – studenter er ikke kunder, de blir medlemmer gjennom opptak og inngår i et solidarisk forbund Universiteter skiller seg fra demokratiske organisasjoner gjennom legitim (velbegrunnet) stratifisering og ikke-egalitære verdier Parsons

11 11 To hovedtyper av komplekse organisasjoner De spesialiserte Eks.: Restauranten Prinsipp: Produksjonen foregår ved at en kjeder sammen funksjoner og spesialister som yter sitt bidrag til et vellykket resultat Sårbarheten ligger i de sosiale kontaktflatene (Foot Whyte) Knippeorganisasjonene Eks.: Universitetet Prinsipp: Flere funksjoner som hver for seg er krevende utføres og balanseres mot hverandre av en og samme person Sårbarheten ligger i prioriteringene (Fuller) Kalleberg

12 12 Hva er det egentlig som foregår i universiteter? Vitenskap Offentlig samtale Formidling Studier Selv- forvaltning Fem typer av undersøkelsesprosesser (”inquiring”) som svarer til fem typer oppgaver for ”operatørene” i universitetsorganisasjonen Kalleberg

13 13 Institusjonelle programmer, slutt-produkt og roller Forsknings- programmer Publikasjoner og vitenskaplig kunnskap Forskeren UndervisningStudenter utdannet på ulike nivå Læreren Formidling og akt. på offentlige arenaer Utbredelse av vit. innsikter og off. diskurs Formidleren Profesjonelle programmer Rådgivning eller utviklingsarbeid Eksperten SelvforvaltningVelfungerende institusjoner Medlem i akademia Kalleberg

14 14 Det tre-delte perspektiv på sosiale fenomen Individualiserende aktører på sosiale felt Totaliserende (strukturer og institusjoner) Historiserende Aktører og strukturer forankret i prosesser Kalleberg, ref til C.W.Mills

15 15 Hvordan ”lenkes” hovedaktørene sammen? Forskere Studenter Publikum/ brukere Undervisningsbasert forskning Forskningsbasert undervisning Forskningsformidling Aksjonsforskning Clark: Det mest kritiske (sentrale) spørsmålet som kan reises om moderne systemer for høyere utdannelse er hvordan de forbinder produksjon og formidling av kunnskap Kalleberg

16 16 Hvorfor en knippeorganisasjon? Habermas knytter knippet av oppgaver til den grunnleggende reproduksjon av livsverden i moderne samfunn –System: Markedsøkonomi, statsbyråkrati, interesseorganisasjoner –Livsverden: Vårt felles hverdagsliv, det offentlige liv, det sivile samfunn Kultur: Kulturell reproduksjon Samfunn: Sosial integrasjon Person: Sosialisering De spesialiserte læreprosessene innen universiteter bidrar til –Generelle sosialiseringsprosesser –Intellektuell opplysning og sosial integrasjon –Vedlikehold av tradisjoner Det er avgjørende at de ulike aspektene ved læreprosessene er forbundet innbyrdes gjennom kommunikativ handling Kalleberg

17 17 Universitetet og opplysningsprosjektet Det er en indre sammenheng mellom vitenskaplig produksjon og ”alminnelig språk” i liberale demokratier Livsverden står i fare for å bli kolonisert av systemverden En hovedutfordring for moderne samfunn er å gjennomføre samfunnsendringer som forbedrer den kognitiv-moralske og institusjonelle balansen mellom system, livsverden og natur (”det gyldne snitt”) En viktig utfordring er å stimulere til mer (og bedre) kommunikasjon mellom ulike fag, også på tvers av hovedskillene mellom samfunnsfag og naturvitenskap Et hovedkrav for å innfri dette er at en opprttholder og forbedrer et felles språk for opplyst offentlig erkjennelse og ordskifte Kalleberg

18 18 Det produktive ”gode” miljø Visjon, felles verdier Formål Skapende frihet OmgivelseneStrukturenProdusenterMål Samhold, solidaritet Trygghet Løchen, 1985, s.50

19 19 Den negative forvitringen Tap av troFormålsløshetUfrihet OmgivelseneStrukturen Uproduktive produsenter ”Dårlig” produktivitet DesintegrasjonUtrygghet Løchen 1985, s.51

20 20 Interesser i universitetsutdannelsenes mål Samfunnsmessige interesser Utdannelse til samfunnsborger Akademisk sosialisering Utdannelse til medlemskap Arbeidsmarkedsinteresse Utdannelse som investering Selvrealisering og selvutvikling Utdannelse som identitetsarbeid Simonsen og Ulriksen 1998