Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ENDOKRINE ORGANER Endokrine organer:Har som hovedfunksjon å produsere hormoner. Funksjon: Langtidsregulering av kroppsfunksjonene. Endokrint sekret - Hormon:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ENDOKRINE ORGANER Endokrine organer:Har som hovedfunksjon å produsere hormoner. Funksjon: Langtidsregulering av kroppsfunksjonene. Endokrint sekret - Hormon:"— Utskrift av presentasjonen:

1 ENDOKRINE ORGANER Endokrine organer:Har som hovedfunksjon å produsere hormoner. Funksjon: Langtidsregulering av kroppsfunksjonene. Endokrint sekret - Hormon: Kjemisk substans som skilles ut fra en endokrin kjertel til blodbanen for å utøve sin funksjon et annet sted i kroppen. De eksokrine kjertlene skiller ut sitt sekret til kroppsoverflaten eller tarmsystemet.

2 Definisjoner - endokrinologi Lokale hormoner: Virker på nærliggende celler (parakrin sekresjon) eller cellen selv (autokrin sekresjon) via vevsvæsken. Eksempelvis histamin og eikosanoider. Endokrinologien: Omfatter de medisinske sykdommene i de endokrine kjertlene.

3 Hormonenes kjemiske struktur I Ut fra kjemisk struktur deles hormonene i 3 HOVEDGRUPPER. PEPTIDENE er den største gruppen, med størrelse varierende fra 3 til ca 200 aminosyrer. Inkluderer alle hormonene fra hypothalamus, hypofysen, insulin, glucagon og calcitonin

4 Hormonenes kjemiske struktur II Steroidene syntetiseres fra kolesterol. Dette er kjønnshormonene (testosteron, østrogen, progesteron), binyrebarkhormonene (aldosteron, cortisol) og vitamin D-hormon. Er fettløselige, går gjennom cellemembranen, bindes til intracellulære receptorer og modulerer gen- ekspresjonen

5 Hormonenes kjemiske struktur III Aminosyrederivatene inkluderer katekolaminene (adrenalin, noradrenalin) og tyroideahormonene (T 3 /T 4 ). De første er dannet fra aminosyren tyrosin. De andre ved at tyrosin binder til seg Iod (I), og 2 tyrosinmolekyler bindes sammen. Katekolaminene binder seg til receptorer på celleoverflaten. Tyroxin bindes til intracellulære receptorer.

6 Virkningsmekanisme peptidhormoner 1)Endokrin kjertel 2)Hormon til blodbanen (”1. messanger”) 3)Hormonet bindes til receptor (mottaker) på celleoverflaten. Aktiverer G-protein på innsiden av cellemembranen Enzymer aktiveres som igjen danner ”2. messangers” (cAMP, cGMP, IP 3, Ca 2+ ). 4)Endring av cellens enzymaktivitet og metabolisme. 5)Biologisk respons

7 Regulering av hormonsekresjonen – negativt feedback Hypothalamus (autonome sentre) ÷ Frigjørende (releasing) hormoner Hypofysen ÷ Kjertel-stimulerende hormoner Endokrin kjertel Negativt feedback Hormon Receptor i celle

8 Ulike endokrine kjertler og deres hormoner Hypothalamus: Frigjørende hormoner (RH) Hypofysen: Adeno: GH, TSH, ACTH, Prolactin, FSH, LH. Neuro: ADH, Oxytocin Thyroidea: T 3, T 4, Calcitonin Parathyroidea: PTH Pancreas: Insulin, Glucagon Binyrene: Barken: Cortisol, Aldosteron Margen: Adrenalin, Noradrenalin Ovariene: Østrogen, Progesteron Testiklene: Testosteron

9 Neurohypofysen Oxytocin: Stimulerer til kontraksjon av musklene i uterus ved fødsel og melkegangene ved amming. ADH = Anti Diuretisk Hormon. En sensor i hypothalamus måler osmolaliteten (partikkelkonsentrasjonen) i blodet. Ved væskemangel skilles ADH ut. Virker på samlerørene i nyrene og øker reabsorbsjonen av vann, dvs. reduserer urindannelsen.

10 Adenohypofysen I ACTH=Adreno Cortico Tropt Hormon. Stimulerer til dannelse av cortisol i binyrebarken. TSH=Thyreoidea Stimulerende Hormon stimulerer til dannelse av tyroxin i skjoldbrukskjertelen. FSH=Folikkel Stimulerende Hormon stimulerer til eggmodning hos kvinnen og spermiemodning hos mannen. LH=Luteiniserende Hormon gir eggløsning hos kvinnen, stimulerer til testosterondannelse hos mannen. Prolactin fremmer brystvekst og melkeproduksjon

11 Adenohypofysen II GH = Veksthormon Stimulerer de fleste vev i kroppen. Virkning:  Stimulerer bruskcellene i epifyseskivene til å dele seg og stimulerer derved lengdeveksten.  Stimulerer proteinsyntesen  Stimulerer fettnedbrytning og omdanning til glukose. Øker derved glukosekonsentrasjonen i blodet (anti-insulin). Redusert mengde GH hos barn gir dvergvekst. Økt mengde hos barn gir kjempevekst (gigantisme), hos voksne akromegali

12 Tyroidea - Skjoldbruskkjertelen Skjoldbruskkjertelen veier ca 30 g, består av to lapper bindet sammen med en bro (istmus). Bygget opp av et stort antall follikler med seigt, proteinholdig kolloid. Her produseres tyroxin (T 4 ) og Triiodthyronin (T 3 ) fra aminosyren tyrosin og grunnstoffet Iod. T 4 omdannes til T 3 i målcellene. Funksjonen er derfor identisk.

13 Tyroxin - funksjon Tyroideahormonenes funksjon: Stimulerer varmeproduksjonen i de fleste celler Regulerer energiomsetningen Nødvendig for normal lengdevekst Nødvendig for normal utvikling av CNS hos fosteret og spedbarn Øker det sympatiske nervesystemets virkning Stimulerer impulsledningshastigheten i nervesystemet.

14 Tyroxin - patofysiologi Vanlig med økt eller redusert tyreoideahormonproduksjon. Hypertyreose (tyreotoksikose): Rastløshet og hyperaktivitet. Tremor Økt stoffskifte, vekttap Rask puls Eventuelt struma og eller exophtalmus Hypothyreose Hos barn dvergvekst og mental retardasjon Treg, dorsk, depressiv Dyp stemme Tørr, tykk porete hud Overvekt

15 Glandula paratyroidea - biskjoldbruskkjertlene 4 små kjertler som delvis ligger inne i thyroidea vevet. PTH = Para Thyroidea Hormon = Parathormon er med på å regulere blodets Ca 2+ nivå. PTH øker s-Ca 2+ ved å: Sammen med Vitamin D-hormon øke absorbsjonen fra tarm Stimulerer osteoclastene til frigjøring av kalsium fra beinvev Reduserer utskillelsen av kalsium i nyrene.

16 Regulering av blodets kalsiuminnhold I

17 Regulering av blodets kalsiuminnhold II Lever og nyre må begge være med for å aktivere vitamin D til Vitamin D-hormon. Parathyreoideahormon (PTH) dannes ved  s-Ca 2+. PTH aktiverer vitamin D i nyrene, og vil sammen med vit.D-hormon [1,25(OH) 2 D 3 ] frigjøre Ca 2+ fra skjelettet. Vit.D-hormon øker opptak av Ca 2+ fra duodenum. Calcitonin (CT) dannes ved  s-Ca 2+. Øker avleiring av Ca 2+ i skjelettet (stimulerer osteoblastene).

18 De Langerhanske øyer i pancreas Ligger spredt i vevet i bukspyttkjertelen, veier 1-2 g.  - cellene produserer glucagon,  - cellene produserer insulin. Hormonene frigjøres ved henholdsvis senkning av s-glukose (glucagon) og økning av s-glukose (insulin). Insulin og glucagon har motsatt effekt. I tillegg til glucagon vil også adrenalin og i en del tilfeller veksthormon og cortisol øke s- glukose.

19 Insulin Halveringstid i plasma 5-8 minutter Brytes ned i lever og nyre ved bryting av disulfidbindingene. C-peptid (Connecting peptide) brytes ikke ned i lever – har lengre halveringstid. Frigjøring ved s-glukose  og s- aminosyrer , og visa versa. Initialt (5-15 minutter) frigjøring via endocytotiske vesikler, senere styrt nydannelse av insulin stimulert av kolecystokinin, sekretin, GIP og parasympaticus.

20 Insulin Insulin vil virke som nøkkel i en lås og er nødvendig for å slippe glukose inn i mange celletyper (spesielt muskel og leverceller) slik at mengden glukose i blodet reduseres. Stimulerer glukosetransportmolekylet Glut-4. Nervecellene, tarm og nyreepitelcellene trenger ikke insulin for å ta opp glukose. Er et anabolt - oppbyggende - hormon. Glukose, fettsyrer og aminosyrer fjernes fra blodbanen og omdannes til glykogen, triglyserider og proteiner i cellene. Insulinmangel vil derfor påvirke stoffskiftet til alle de energigivende næringsstoffene.

21 Glukagon Peptidhormon – 29 aminosyrer Utskillelse stimuleres av s-glukose  Utskillelese stimuleres av s-aminosyrer  Alle glucagonets virkninger er motsatt av insulin. Hovedfunksjonene er å  konsentrasjonen av glukose og fettsyrer i blodet (katabol effekt). Stimulerer glykolyse og gluconeognese i lever.  Fettsyrer i blod.

22 Diabetes Ved diabetes er det enten for liten insulinproduksjon (Type I) eller insulinreceptorene har redusert funksjon (Type II). Glukosemengden stiger i blodet, glukose skilles ut i nyrene og trekker med seg vann og salter ved osmose. Pasienten blir uttørret og tørst (drikker mye). For å dekke cellenes energibehov mobiliseres fettstoffer som av leveren omdannes til ketonlegemer. Disse er syrer og fører til lav pH i blodet (metabolsk acidose). I verste fall vil dehydrering og acidose ta livet av en ubehandlet diabetiker

23 Binyrebarken Binyrebarken produserer CORTICOSTEROIDER. Binyrebarken er delt i tre lag som produserer ulike hormoner: Mineralocorticoider: Aldosteron Glucocorticosteroider: Cortisol Kjønnshormoner: Østrogen Testosteron

24 Aldosteron Aldosteron virker på distale tubulus i nyrene. Virkningen er å øke reabsorbsjonen av Na + og øke utskillelsen av K +. Resultatet er økt blodvolum og derved økt blodtrykk. Høyt innhold av K + i serum og angiotensin II stimulerer til utskillelse av aldosteron fra binyrebarken.

25 Cortisol Cortisol er et katabolt hormon. Stimulerer nedbrytning av proteiner og fett slik at konsentrasjonen av fettsyrer, aminosyrer og glukose i blodet øker. Har antiinsulin effekt. Stresshormon - øker ved belastning av kroppen Veksthemming. I høye konsentrasjoner hemmes betennelsesreaksjonen og immunsystemet. Dette utnyttes i medisinsk behandling. Men bivirkningene er betydelige

26 Binyremargen Viktigste hormonet er adrenalin Øker kroppens yteevne ved belastning (stress) Frigjør glukose fra glykogenlagerene Frigjør fettsyrer fra fettlagerene Forsterker det sympatiske nervesystemet og øker derved hjertets minuttvolum. Adrenalin påvirker blodkarene slik at blodstrømmen omdirigeres til de arbeidene musklene. Blodtrykket øker Retikulærsubstansen i hjernen stimuleres slik at våkenheten skjerpes.

27 Hormoner som regulerer energiomsettningen De viktigste hormonene som regulerer karbohydrat-, protein- og fettomsetningen: Insulin Glukagon Adrenalin Andre hormoner som påvirker karbohydrat-, protein- og fettomsetningen: Tyreoideahormonene Kjønnshormonene Veksthormon Cortisol

28 Kjønnshormonene - Testosteron Testosteron dannes i testiklene (i Leydig-cellene) stimulert av LH fra hypofysen. Er det viktigste av androgenene. Viktigste funksjoner: Utvikle primære kjønnskarakterer Stimulere maskulin adferd Utvikle sekundære kjønnskarakterer Stimulere proteinsyntesen Stimulere spermieproduksjonen

29 Kjønnshormonene – Østrogen/progesteron Østrogen produseres i den modnende follikel i eggstokken under påvirkning av FSH fra hypofysen Progesteron produseres i eggstokken i det gule legemet (etter eggløsningen) Viktigste funksjoner til østrogen: Utvikle primære kjønnskarakterer, og senere stimulere endometriets vekst og produksjon av tynt sekret i livmorhalsen Påvirker seksuell adferd Utvikle sekundære kjønnskarakterer Stimulere ben og muskelvekst Regulerer utskillelse av LH og FSH

30 Menstruasjonssyklusen I

31 Menstruasjonssyklusen II 1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag. Prolifasjonsfasen: FSH (Folikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de begynner å skille ut østrogen. Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmor- slimhinnen. Høyt østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon). LH får follikelen til å briste og egget slynges ut. Follikelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron.

32 Menstruasjonssyklusen III Sekresjonsfasen: Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet. Dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes

33 Menstruasjonssyklusen IV Menstruasjonsfasen: Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning ( ml). Eggløsningen er Dag i syklus. Befruktningen skjer i tuba uterina.


Laste ned ppt "ENDOKRINE ORGANER Endokrine organer:Har som hovedfunksjon å produsere hormoner. Funksjon: Langtidsregulering av kroppsfunksjonene. Endokrint sekret - Hormon:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google