Materials and Chemistry Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene? Litteraturhuset i Oslo 25 april 2012 Bruk av sjø – SINTEF.

Presentasjon om: "Materials and Chemistry Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene? Litteraturhuset i Oslo 25 april 2012 Bruk av sjø – SINTEF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Materials and Chemistry Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene? Litteraturhuset i Oslo 25 april 2012 Bruk av sjø – SINTEF sitt bidrag Henrik Rye, seniorforsker, SINTEF 1

2 Materials and Chemistry 2 Innhold: Problemstillinger mineralutvinning Deponering til sjø mest i fokus Hva skyldes debatten rundt sjødeponi Manglende verktøy (modeller) for å beskrive eller prediktere miljøkonsekvenser Utilstrekkelig karakterisering av kjemikalier Slamskyer (flokkulering)

3 Materials and Chemistry 3 Offshore erfaringer Også oljeaktivitet er en form for ”gruve” virksomhet (utslipp fra boring av oljebrønner) Kan verktøy utviklet for offshore næringen anvendes også innen bergverks industrien ?? ---- er tilnærmingen til problemer knyttet til utslipp til sjø forskjellige innen offshore næringen og bergverks industrien ?? (Bruk av modeller)

4 Materials and Chemistry 4 Offshore: Utstrakt bruk av matematiske/numeriske simulerings modeller for å kunne forutsi potensialet for miljø påvirkninger:

5 Materials and Chemistry 5 DREAM modellen (utslipp ved boring) Simulerer forløpet av et utslipp som inneholder vann, partikler og kjemikalier Regner 3-dimensjonalt og variasjoner over tid Regner deponering på sjøbunn og konsentrasjoner i vann

6 Materials and Chemistry 6 DREAM nærsonemodell: … kan brukes til å vurdere dannelse av slamskyer ?? Nærsone modellen beskriver utslippets forløp nær utslipps stedet (plume dannelse, synkende plume) Forhold inkludert i plume modellen: Effekter av lagdeling i resipienten (dybdeavhengig) Effekter av strøm (dybdeavhengig) Utslippets hastighet og orientering Utslippets innhold: Innhold av partikulært materiale (partikkel størrelsesfordeling inkludert) Innhold av ferskvann/sjøvann Innhold av vannløselige kjemikalier Innhold av oljeholdige kjemikalier som binder seg til partikler

7 Materials and Chemistry 7 Miljøkarakterisering av kjemikalier (bedring av kjemikalie karakteriseringen?) OSPAR: Tetthet Biodegraderbarhet (BOD) Bioakkumulerbarhet (log Pow) Giftighet (testing på 3 arter, EC50 og/eller LC50) OSPAR = Oslo Paris convention/commission

8 Materials and Chemistry 8 Klif’s fargekode for offshore kjemikalier: Utfasting av sorte og røde kjemikalier er gjennomført

9 Materials and Chemistry 9

10 10 Anvendelser av DREAM verktøyet mot andre bransjer: Utviklingskostnad frem til i dag for DREAM: 30 - 50 mill NOK, SINTEF har eierskapet Utstrakt bruk på norsk sokkel (og andre steder) i dag Brukes i dag også innen miljø problemstillinger knyttet til mudring/deponering/tildekking (Utløpet av Glomma, tildekking av bunnsediment i Nedre Telemark, mot vei-etaten) Modellen er laget ganske generell slik at tilpasning til nye problemstillinger trenger ikke koste så mye